Kontrollen gjelder ferger som kommer til Norge fra Danmark, Sverige og Tyskland.

– Norge er i likhet med Tyskland, Frankrike, Østerrike og Danmark bekymret for terrortrusselen i Europa og den fortsatte tilstedeværelsen av mange migranter med uavklart identitet i Schengen-området. Vi vil derfor fortsatt ha personkontroll på indre Schengen-grense også etter 11. november, sier Amundsen.

Kontrollen skal i utgangspunktet fortsette som i dag, men kan utvides til flyplasser og landegrenser hvis situasjonen tilsier det.

Ny begrunnelse

Norge innførte grensekontrollen i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015, med hjemmel i artikkel 29 i grenseforordningen for Schengen-området. Den offisielle begrunnelsen har vært manglende kontroll på EUs yttergrense i Hellas.

I mai kunngjorde EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos at han ikke ville tillate flere forlengelser av denne formen for grensekontroll.

Norge går derfor over til artikkel 25 og 27 i grenseforordningen som hjemmel. Disse paragrafene åpner for midlertidig grensekontroll når det oppstår alvorlige sikkerhetstrusler.

Den juridiske ommøbleringen er nødvendig for å kunne fortsette med kontrollen når dagens regime utløper den 11. november.

Trosser Brussel

Også Danmark, Frankrike og Tyskland har varslet at de vil fortsette med sine kontroller.

Det skjer til tross for press fra EU-kommisjonen for å få avviklet kontrollene. Avramopoulos har advart Schengen-landene på det sterkeste mot å misbruke regelverket slik at grensekontrollen i praksis blir permanent. Normalen skal nemlig være fri ferdsel mellom landene i Schengen-området.

– Schengen må bevares. Vi har alle et ansvar for dette, sa Avramopoulos i september.

– Hvis Schengen dør, er jeg redd det vil være begynnelsen på slutten for Europa, advarte han.

Ministermøte i Luxembourg

Beslutningen om forlengelse kommer dagen før et ministermøte i Luxembourg der Schengen-landene skal diskutere forslag til endringer i reglene. Norge sender statssekretær Thor Sættem (H) til møtet.

Norge, Danmark, Frankrike, Tyskland og Østerrike har sammen tatt initiativ til en oppmyking av regelverket. De fem landene ønsker mer fleksibilitet til selv å vurdere behovet for grensekontroll.

Amundsen mener forslaget balanserer behovet for fri ferdsel innad i Schengen mot behovet for å gi hvert enkelt land bedre mulighet til å utøve grensekontroll i den nye sikkerhetssituasjonen som har oppstått i Europa.

Han sier trusselbildet er annerledes i dag, og at det derfor er nødvendig å tilpasse grenseforordningen til dette.

Åpner for mer langvarig kontroll

Også EU-kommisjonen har vedgått at terrortrusselen er en annen nå enn den var da reglene ble vedtatt.

Kommisjonen har derfor kommet de fem landene delvis i møte og åpnet for å fortsette med kontroll på indre grenser i lengre perioder enn det som er tillatt i dag. Men Brussel ønsker samtidig å innføre et vesentlig strengere regime for å etterprøve at grensekontrollen faktisk er nødvendig.

I praksis er det svært få som stoppes i grensekontrollen i Norge.