Rapport kritisk til datalagringsdirektivet

En fersk ekspertutredning fastslår at det norske datalagringsdirektivet, som ikke er trådt i kraft, er i strid med menneskerettighetene.

En gjeng fra Anonymous demonstrerte ulovlig i Karl Johans gate i Oslo mot datalagringsdirektivet i 2013. De ble stoppet av politiet og Guy Fawkes maskene ble beslaglagt.
  • NTB
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Regjeringen besluttet i april å stanse arbeidet med datalagringsdirektivet (DL) etter at EU-domstolen i Luxembourg hadde felt en knusende dom over det. EU-domstolen erklærte direktivet for ugyldig og fastslo at det bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

Torsdag fikk samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og justis— og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) overlevert en ekspertutredning signert professor og dekan Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo og advokat Henning Harborg. Utredningen slår fast at den norske datalagringsloven fra 2011, som er vedtatt, men ikke trådt i kraft, ikke lar seg forene med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Kan ikke innføres

«På bakgrunn av de særlige prinsipielle spørsmål som datalagring reiser sammenlignet med annen kommunikasjonskontroll, de særlige kravene til dokumentasjon av nødvendigheten av et slikt tiltak og behovet for å finne ordninger som på en betryggende måte kan skjerme privilegert informasjon, mener vi at det mest sannsynlige er at regler om datalagring ikke kan innføres uten å komme i konflikt med menneskerettighetene,» fastslår Graver og Harborg i den drøyt hundre sider lange rapporten.

Direktivet ble vedtatt innført i Norge med støtte fra Høyre og Arbeiderpartiet. Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne krevde i april full stans i iverksettelsen som følge av EU-domstolens avgjørelse.

— Frp mener at datalagringsdirektivet innebærer en for stor inngripen i folks privatliv. Derfor har vi hele veien arbeidet mot at dette skal bli implementert i norsk lov. Med dette er det ikke lenger aktuelt at direktivet og lagringsloven fra 2011 vil bli implementert slik den er utformet, slår Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik fast.

Personvern

Det som skal lagres er opplysninger om hvor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender epost eller søker på nettet. Innholdet i samtalene skal ikke lagres. Lagringstiden ble i Norge satt til seks måneder.

Samtidig ble det i direktivet fastslått at utlevering av trafikkdata må avgjøres av domstolene og skal kun skje i forbindelse med etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på minimum fire års fengsel. Telekomselskaper som skal lagre data, ville bli nødt til å ha konsesjon, og i visse situasjoner ble kryptering pålagt.

— Frp mener personvernet må gå foran. Selvsagt må politiet kunne samle og lagre informasjonfor å avdekke grov kriminalitet. Men det er milevis fra det og til å lagre alt av eposter, SMS-er og telefonsamtaler. Vi kommer til å kjempe for personvernet når et eventuelt nytt lovverk skal på plass, sier Nesvik.

Publisert
BT anbefaler

Superstjernen kjøpte kunst for 600.000 kroner i Bergen

Post Malone tok seg god tid til kunstutstilling i Grieghallen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Gravemaskin raste 10–15 meter ned – nå får Vegvesenet bot etter ulykken

  2. Når andre får barn, gir det Andrea en følelse hun aldri snakker om

  3. Over fleire år skal den sjukehustilsette ulovleg ha slått opp i pasientjournalar

  4. – Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og andre ansvarlige må se seg selv i speilet

  5. – Veien har på rekordtid blitt den største campingplassen i Bergen

  6. Kariann har ein beskjed til alle som treff ungdom på sommarjobb