Fredsprisen til Tunisia

  • Svært overraskende prisvinner, sier Afrika-forsker.
  • NTB
  • Jon Vaag Eikeland
  • Adalheidur Oldeide
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Dialogkvartetten får prisen for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av Jasminrevolusjonen i 2011. Nobelkomiteen håper prisen vil bidra til å trygge demokratiet i Tunisia.

Komiteleder Kaci Kullmann Five sier avgjørelsen som alltid har vært vanskelig, med 273 nominerte.

Hun håper prisen vil være til inspirasjon for alle de som jobber med å sikre fred og menneskerettigheter i Nord-Afrika og i resten av verden.

I Nobelkomiteens kunngjøring står det:

«Kvartetten kom i stand sommeren 2013 da demokratiseringsprosessen sto i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro. Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro.»

I slutten av juni ble Tunisia rammet av et terror. Det ble da uttrykt frykt for at terrorangrepet kunne skade demokratiseringsprosessen, i tillegg til turistnæringen i landet.

Disse utgjør kvartetten

Dette skriver Nobelkomiteen om sammensetningen av kvartetten:

«Fire sentrale organisasjoner fra det tunisiske sivile samfunn har utgjort Kvartetten for nasjonal dialog: fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie. De representerte i denne prosessen ulike sektorer og verdier i det tunisiske samfunnet: arbeidsliv og velferd, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter.

Med dette som utgangspunkt utøvde Kvartetten med stor moralsk autoritet sin rolle som mekler og pådriver til fordel for en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia. Det er denne Kvartetten, ikke de fire organisasjonene hver for seg, som tildeles årets fredspris.»

Det var stortingsrepresentantene Heikki Holmås (SV) og Åsmund Aukrust (Ap) som nominerte dialogkvartetten til fredsprisen.

— En ære

NRK har intervjuet en av fredsprisvinnerne, komitéleder Chocri Dhouibi fra Menneskerettigsligaen LTDH. Han er svært takknemlig for tildelingen.

— Jeg synes dette er utrolig. Det er en stor ære. Tunisia har aldri fått den før. Nå får vi verdens støtte, sier Dhouibi til NRK.

Han mener dialogkvartetten har reddet landet fra borgerkrig, og sier prisen vil være en stor støtte i prosessen videre.

Prispengene på åtte millioner svenske kroner kommer også godt med, ettersom Dhouibis organisasjon har økonomiske problemer.

— Vi besøker fengsler og sjekker forholdene der og undersøker at menneskerettigheter respekteres. Nå kan vi fortsette denne viktige jobben, sier han.

Ingen favoritt

Nobelhistoriker Ivar Libæk som sammen med Øivind Stenersen og Asle Sveen står bak nettsiden Nobeliana.com, mener det er en solid pris.

— Dette er en pris som er meget velbegrunnet. Utviklingen har uten tvil vært positiv. Det er et eksempel på en pris som skal inspirere andre land i regionen, i tillegg til å trygge prosessen i Tunisia, sier Libæk.

Han mener det er verdt å legge merke til at den nasjonale dialogen i Tunisia, på tvers av politiske og religiøse skillelinjer, kan sammenlignes med fredskongressene Alfred Nobel går inn for i sitt testamente.

— Vi kan også konstatere at Nobelkomiteen har brutt med et mønster, sier Libæk, og viser til at det siden 1975 har vært vanlig å gi prisen til kampen mot atomvåpen i år som slutter på fem.

— Jeg er ikke overrasket, men vi traff ikke med vår liste og spekulasjoner, konkluderer Libæk.

Øivind Stenersen beskriver Nobelianas forhåndstips som en skivebom, og omtaler prisen som et «hvileskjær» for komiteen.

På spørsmål fra Dagbladet sier han at komiteen nok ønsker å spre de kontroversielle tildelingene.

— Men de kommer nok til å ta fram slegga si igjen, kanskje til neste år, sier Stenersen.

Les også:

Les også

Nobelkomiteen mener Lundestad har brutt taushetsløftet

Les også:

Les også

Fred er ei det beste

— Svært o verrasket

Ragnhild Louise Muriaas, førsteamanuensis ved institutt for sammenlignende politikk ved UIB, sier hun ble overrasket da hun fikk kunngjøringen fredag formiddag.

— Jeg ble svært overrasket. Men det var en positiv overraskelse.

Muriaas mener det var viktig å gi en nasjonal aktør som jobber for demokarati, anerkjennelse.

— Dette var en viktig vei å gå i motsetning til disse store internasjonale aktørene. Det er viktig å hente frem de som jobber ved grasrota.

Hun sier hun hadde mer tro på at prisen skulle gå til enten pave Frans eller Merkel.

— Men dette var en gledelig nyhet. Å gi prisen til enten paven eller Merkel ville vært litt forhastet. Dessuten ville det vært svært svært kontroversielt å gi denne prisen til paven. Han er kanskje mer liberal enn sine forgjengere, men han er likevel konservativ.

Harpviken: – Overraskende men ukontroversielt

Årets fredspris er en pris som hyller den arabiske våren der den arabiske våren lykkes, konstaterer direktør for fredsforskningsinstituttet PRIO, Kristian Berg Harpviken.

Han kaller Nobelkomiteens beslutning om å gi prisen til Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia overraskende, men ukontroversiell.

– Det er på mange måter en nokså trygg pris, for dristig eller grensesprengende er den ikke, sier Harpviken.

– Noe av det mest spennende med denne prisen er at den i stedet for å hylle en tryllekunstner som kommer utenfra for å skape fred, hyller en genuint lokalt basert dialog der folk har ordnet opp selv, sier Harpviken.

Årets fredspris bærer kanskje bud om at Nobelkomiteen, under Kaci Kullman Fives ledelse, legger seg på en mindre kontroversiell linje enn under forgjengeren Thorbjørn Jagland.

– Med denne prisen markerer komiteen at den ønsker å holde seg til idealene, og at den ikke ønsker å utfordre folks forståelse av hva fredsprisen handler om, sier Harpviken.

Dette kan markere et delvis linjeskifte, tror han.

– Det har vært mye kritikk av de siste prisene, og det kan virke som om komiteen nå under Kaci Kullman Fives ledelse ønsker å markere at man har hørt kritikken, sier han.

- Fortjent

Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, uttaler i en pressemelding at det er en fortjent pris.

— Den arabiske våren startet i Tunisia, og er det eneste landet i regionen hvor resultatene av revolusjonen er bevart og videreført. Dette er en pris som forhåpentligvis kan ha positive ringvirkninger i flere land, sier Bondevik.

Dette var favorittene

Tysklands statsminister Angela Merkel ble for mange et symbol på et menneskelig ansikt i Europa da flyktningkrisen eskalerte i sommer. Hun topper Kristian Berg Harpvikens liste.

FAVORITT: Angela Merkel regnes av mange som en favoritt til fredsprisen. Foto: Vincent Kessler / Reuters / NTB scanpix

— Grunnen til det er at jeg ser flyktningspørsmålet som det kanskje aller viktigste spørsmålet akkurat nå. Merkel viste politisk mot, moralsk lederskap og plasserte dette i den humanitære konteksten som det hører hjemme, sier direktøren ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til NTB.

I tillegg har Merkel engasjert seg som fredsmegler i Ukraina. Merkel var også favoritt hos flere oddselskaper til å få årets fredspris, kun få timer før kunngjøringen.

To andre alternativer rundt samme tema er FNs høykommissær for flyktninger og den katolske presten Mussie Zerai, som hjelper båtflyktninger ved Middelhavet.

Pave Frans (77) er høyt oppe på listen over favorittene til å få fredsprisen.

Pave FransEn annen favoritt, pave Frans, har engasjert seg i flyktningkrisen, blant annet ved å be katolske menigheter om å huse flyktninger.

Han ble Den katolske kirkes overhode i 2013, og har siden engasjert seg sterkt for fattige i verden. Mens pavens forgjenger, pave Benedict måtte håndtere overgrepssaker og økonomiske mislighold i kirken, har pave Frans vært mer liberal i spørsmål om prevensjon, abort, ekteskap og homofili.

I tillegg er han fra Argentina i Sør-Amerika, et kontinent som sjelden tilgodeses med fredspriser.

Doktor Denis Mukwege

Kongoleseren er ekspert på gynekologisk kirurgi og grunnlegger av et sykehus for rehabilitering av voldtektsofre i Kongo.

Han er tidligere blitt tildelt Sakharov-prisen, den høyeste utmerkelsen for menneskerettighetsarbeid fra Europaparlamentet. Tidligere vinnere av prisen inkluderer Nelson Mandela og Kofi Annan.

Ifølge The New York Times har Mukwege behandlet tusenvis av kvinner. Han har vært utsatt for attentatforsøk i hjemlandet grunnet sitt engasjement for å få slutt på voldtekt som et virkemiddel i krigshandlinger.

Nobelhistoriker Øivind Stenersen tviler imidlertid på at Mukwege, som har vært nominert en rekke ganger, vil nå opp.

– Jeg tror det kommer for tett opp til den store kvinneprisen for noen år siden, sa han til VG føre utdelingen.

Historiker-favoritt

Nettstedet Nobeliana hadde imidlertid Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) og de japanske aktivistene Sumitero Taniguchi og Setsuko Thurlow øverst på sin liste.

Ifølge Øivind Stenersen i Nobeliana ville ICAN vært et trygt og ukontroversielt valg.

Det er nå 70 år siden atombomber ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, og Nobelianas leder, Nobelhistoriker Øivind Stenersen, mener ICAN ville væretet trygt og ukontroversielt valg til årets pris.

ICAN har 360 partnerorganisasjoner i 93 land, som jobber for å forby kjernefysiske våpen, og har også en norsk avdeling. Taniguchi og Thurlow overlevde begge atombombing i 1945.

— Det vil bety utrolig mye om ICAN får prisen. Det vil sette kampen for et forbud mot atomvåpen på dagsorden, sier Anne Marte Skaland, leder for ICAN Norge i minuttene før prisen ble offentliggjort.

Hun mente det ville være ekstra spesielt om prisen gikk til ICAN og aktivistene 70 år etter bombingen, og minner om at det nærmest har blitt en tradisjon å tildele kampen mot atomvåpen prisen i årstall som slutter på fem.

Klassisk pris?

Én av Nobeliana-medarbeiderne, Asle Sveen, argumenterte overfor NRK i helgen for en pris til Colombias regjering og FARC-geriljaen for innsatsen for å få slutt på 50 år med krig i det søramerikanske landet.

Harpviken har Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Timoleón Jiménez på andreplass. Flere påpeker at en Colombia-pris vil være en «klassisk» tildeling.

Avisen Novaja Gazeta

Også den russiske avisen Novaja Gazeta og redaktør Dmitrij Muratov, rettighetsgruppene Memorial og Agora og aktivister som Svetlana Gannusjkina og Ljudmila Aleksejeva tronet høyt på flere lister.

— Man kan spørre om det ikke har vært en betydelig glipp av Nobelkomiteen at ingen russiske kandidater har fått nobelprisen, gitt den utviklingen Russland har gått gjennom de siste årene, sier Harpviken.

Han legger til at Nobelkomiteen foreløpig ikke har kommet med noen «mediepris» for å anerkjenne innsatsen uavhengige medier gjør.

- Burde ikke deles ut

Noen mener derimot at ingen burde fått prisen.

En av dem er Zach Khadudu, en aktivist og journalist som selv flyktet til Danmark fra Kenya. I lederen i danske Information, hvor hele fredagens utgave er skrevet av flyktninger, forklarer han hvorfor han mener Nobels fredspris i 2015 ikke bør deles ut i det hele tatt.

— Selv om det selvfølgelig er viktig å anerkjenne at det finnes mange helter som arbeider hardt for å skape fred - og som kunne fortjent en fredspris - bør Nobels fredspris i disse ekstraordinære tider ikke utdeles, skriver Khadudu.

— På samme måte som Liu Xiabos tomme stol i 2010 utløste internasjonal oppmerksomhet om de kinesiske menneskerettighetsforkjempernes lidelser, vil en tom stol med skiltet «Ingen nobelpris 2015» kunne skrive historie og skape oppmerksomhet om den enorme menneskelige katastrofen - og kanskje, bare kanskje, vekke verdens politiske ledere, fortsetter han.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Ikke noe å krige om

  2. Feige folk og tomme stoler

  3. Thorvald Stoltenberg med støtte til Lundestad

BT anbefaler

Christine ble utsatt for to hendelser på Haukeland. Den andre kostet henne livet.

– Pasienter som henne blir ikke tatt på alvor, sier Else Falch etter dødsfallet til den utviklingshemmede datteren.

LES SAKEN