Forskere har for første gang kartlagt støtten til 22. juli-terroristen. To miljøer skiller seg ut.

Aviser, blogger, chattefora og ytre høyre-publikasjoner er saumfart.

En fersk kartlegging viser omfanget av støtten til 22. juli-terroristen. Bildet er fra Utøya.
  • Jakob Semb Aasmundsen
Publisert Publisert

Siden terrorangrepene 22. juli 2011 har et av de store spørsmålene vært: Hvor bred støtte fikk terroristen?

For første gang er det gjort en vitenskapelig kartlegging av omfanget av støtten til Anders Behring Breivik blant ytre høyre, skriver Aftenposten.

Lars Erik Berntzen fra Universitetet i Bergen og Jacob Aasland Ravndal fra Universitetet i Oslo har gått gjennom alle støtteerklæringer fra tiden etter terrorangrepet og helt frem til i dag.

De har blant annet saumfart aviser, blogger, chattefora og ytre høyre-publikasjoner.

Ifølge forskerne overrasker funnene.

Likesinnede tok avstand

– Fraværet av støtte blant ytre høyre var slående, sier Berntzen.

Basert på gjennomgangen av responsen rett etter 22. juli var fordømmelsen mer eller mindre unison i Vest-Europa, forteller han.

– Fra etablerte partier på ytre høyrefløy til ekstreme grupperinger. De tok ikke bare avstand fra Breivik, men fordømte handlingene som bestialske. Han ble stemplet som et monster. Dette begynte å endre seg litt etter hvert, men i starten var det en ganske samlet fordømmelse.

Berntzen sier at det er interessant fordi ideologien til mange av disse gruppene ifølge ham selv er svært lik Breiviks.

– Breivik klippet og limte fra mange etablerte ytre høyre-grupper i sitt manifest. Blant annet når det gjaldt konspirasjonsteoriene om muslimer.

Lars Erik Berntzen er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Støtte fra uventet hold

Bildet er likevel mer nyansert: Breivik fikk støtte fra i hovedsak to hold etter angrepet.

Bare noen måneder etter 22. juli sang russiske nasjonalister «Ære være Anders Breivik» i gatene i Russland.

– Slik idolisering kom til uttrykk i sosiale medier og iblant også via tradisjonelle medier, sier Berntzen.

Ifølge karleggingen kom støtten av en beundring for regimekritikken Breivik utøvde gjennom vold. At han symboliserte hvor mye én person kan gjøre for å kjempe mot «systemet».

Berntzen sier det er én ting som kan bidra til å forklare hvorfor ytre høyre i Vest-Europa skiller seg fra sine likesinnede i Russland: vårt forhold til vold.

– I Vest-Europa er vold et stort tabu, som stikker dypt. Nesten uansett hvor du står ideologisk, så koster det mye om du vil bryte dette tabuet. I Russland er det annerledes. Det påvirker folkets holdninger.

  • En rekke høyreekstreme terrorangrep er gjennomført de siste 10 årene:

Utviklingen av ekstreme nettkulturer

Den andre type støtten Breivik fikk, oppsto i små, vestlige subkulturer på nett, i ulike fora og på blogger. Denne kom i to bølger.

– Opprinnelig handlet det om voldsforherligelse. Noen av dem hyllet skoleskytere. Det var også kvinner som idylliserte ham. De tegnet og postet bilder av ham som en ridder og en helt, forteller Berntzen.

For noen handlet det også om ideologi. Det dukket opp flere blogger og nettsteder i årene etter 22. juli som spredte Breiviks tankegods.

Denne type innhold har fått nytt liv i andre høyreekstreme, nynazistiske subkulturer de siste årene. Blant annet i Chan-subkulturene, som vokste frem gjennom nettfora som 4chan og 8chan.

– Skal bare én terrorist til

Disse miljøene består for det meste av unge menn. De deler en høyreekstrem, antisemittisk ideologi gjennom referanser fra videospill, populærkultur og humor.

Miljøene knyttes til flere høyreekstreme angrep gjennomført av enkeltindivider de siste årene.

I sin trusselvurdering for 2021 vurderer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at slike radikaliserte høyreekstreme enkeltpersoner utgjør en «mulig» terrortrussel.

– Vi er ikke uenig i denne vurderingen, men våre funn viser at det er en veldig liten gruppe som støtter slik vold. Men selvsagt skal det bare én terrorist til for å gjøre stor skade, sier Berntzen.

Publisert
  1. Høyreekstremisme
  2. 22. juli
  3. Anders Behring Breivik
  4. Universitetet i Bergen
  5. Universitetet i Oslo
BT anbefaler

De har kjempet om Bergen i snart to år. Nå er det bestemt hvem som får bli.

Kommunen har nå bestemt hvilke tre selskaper som får dele byen mellom seg de neste to årene.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Mistenker hærverk på togstasjon

  2. Tunneler ved Nesttun stengt etter melding om brann

  3. Erik var i elendig form før han møtte Benedicte. Her er de på vei til bryllupet sitt.

  4. Utenfra likner den en hurtig­båt. Bli med inn i superfartøyet.

  5. Meklingen i oppgjørene for stat og kommune fortsetter på overtid

  6. Ny kurs i narko­politikken. – Dette er fantastiske nyheter.