Regjeringen: Flere bistandsmilliarder til klimaofre, mindre til utslippskutt

Regjeringen med ny strategi for bruken av norske klimamilliarder i utviklingsland.

En kvinne vader gjennom en flomherjet landsby i Bangladesh. Befolkningen i de lavtliggende områdene av det sørasiatiske landet er svært sårbar for flommer og andre naturhendelser som er knyttet til klimaendringer. Nå vil regjeringen bruke en større del av bistandspotten til klimatilpasning.
  • Atle Andersson
Publisert Publisert

– Folk mister livet, blir drevet på flukt og livsgrunnlaget forsvinner. Klimakrisen har enorme konsekvenser, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til BT.

Mange av de fattigste landene er mest utsatt for naturkatastrofer som knyttes til klimaendringer. Ifølge Ulstein skal mer av den norske bistanden rettes mot klimakrisens ofre.

Mandag la Ulstein frem den nye strategien som får konsekvenser for hvordan Norge skal bruke bistandsmilliarder i årene som kommer.

Klimatilpasning handler å sette i verk tiltak som kan hindre eller redusere skade, og utnytte mulighetene som endringene i beste fall kan gi.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein under et besøk hos småbrukere i Etiopia som opplever endringer i nedbørsmengden og som arbeider for å tilpasse jordbruket til klimaendringene.

Skal dobles

Norge har i likhet med de fleste andre land lagt mest vekt på utslippskutt i klimabistanden. I 2020 gikk rundt 1,5 milliarder til klimatilpasning, det utgjør om lag 24–25 prosent av den totale klimapotten i bistandsbudsjettet.

Nå skal denne andelen trappes opp de neste årene, varsler Ulstein.

Omleggingen av klimabistanden er en direkte følge av Parisavtalen. Den sier at det skal være balanse mellom finansiering av utslippskutt og penger til klimatilpasning.

– Samtidig er endringen en erkjennelse av at mange sårbare land allerede i dag opplever de dramatiske konsekvensene av klimaendringer, sier Ulstein.

Denne lagunen i Suesca i Colombia har tørket helt ut. Både menneskeskapte naturinngrep og klimaendringer har bidratt til svekket tilførsel av vann, ifølge lokale rapporter.

Hver femte krone

Ifølge FN går bare hver femte av verdens klimabistandskrone til å gjøre land mer motstandsdyktige mot ekstremvær.

– Dette viser at vi har en lang vei igjen, sier Ulstein.

Han mener det er mulig å gjennomføre omleggingen uten å senke ambisjonene for utslippsreduksjoner i utviklingsland.

Store penger i fornybar

– Vi kan ikke ensidig lene oss på bistand når vi skal finne løsninger som kutter klimagassutslippene. Vi ser at det er mye store penger og kommersielle interesser som finner det interessant å investere i klimasmarte løsninger som sol og vind. Store banker, fond og investorer går i den retningen, det siste eksemplet er jo Oljefondet som investerer i havvind, sier Ulstein. Han trekker også frem statlige garantiordninger og Norfund som bidrar til å fremme grønne investeringer.

Vindkraftverk på uttørket sletteland i Gansu-provinsen i Kina. Regjeringen vil dreie mer av bistanden mot klimatilpasning. Satsingen på fornybar energi vil i økende skje i regi av kommersielle aktører, tror regjeringen.

Pengene til forebygging skal bidra til å håndtere og forebygge klimarelaterte naturkatastrofer, naturfarer, sult og underernæring.

– Verden må produsere mye mer mat i fremtiden, og det må skje med mindre klimaavtrykk enn i dag. Derfor må vi jobbe med klimatilpasset jordbruk og naturbaserte og bærekraftige løsninger, sier Ulstein.

Tørke og flom

«Tørke truer livsgrunnlaget i Vest-Afrika, orkaner raserer små øysamfunn i Karibia og sykloner som Idai har rasert deler av Afrikas østkyst. I Sør-Asia rammer sykloner og flom millioner av mennesker hvert år», skriver regjeringen i den nye strategien som fem statsråder står bak.

– Ekstremvær, flom og tørke gjør at om lag 24 millioner mennesker årlig må forlate hjemmene sine på grunn av klimaendringer. Det blir vanskeligere å produsere mat og flere mennesker sulter. Vi må styrke innsatsen for klimatilpasning. Det skal regjeringens nye strategi for klima, sult og sårbarhet bidra, sier utviklingsminister Ulstein.

Pandemiens konsekvenser

Utviklingsministeren viser til at 2020 var et av de tre varmeste årene som noensinne er målt.

– Covid-19-pandemien har forsterket mange av utfordringene knyttet til fattigdom og sult som ekstremvær, flom og tørke fører til, sier Ulstein, som også er førstekandidat for KrF i Hordaland valgkrets ved høstens stortingsvalg.

Ulstein uttaler i forbindelse med lanseringen at de svakeste og mest sårbare rammes hardest, selv om de i liten grad har bidratt til å skape krisen.

– Flom, tørke og ekstremvær er grunnleggende årsaker til at mer enn 60 millioner flere mennesker lever i sult i dag sammenliknet med for bare fem år siden, sier utviklingsministeren.

En ny værstasjon blir gjort klar i Uganda. Fra værstasjonene sendes det ut varsler via mobiltelefoner til lokale brukere, deriblant bønder. følge den nye klimastrategien skal det satses på systemer for varsling.

Tap av arter

– Klimakrisen henger sammen med naturkrisen hvor vi mister dyre- og plantearter i et skremmende tempo. Naturen er en del av løsningen. Bevaring og bærekraftig bruk av landbruksjord, skog og våtmarker bidrar til klimatilpasning. Sunne økosystemer vil redusere klimaendringens innvirkning ved å absorbere overflødig vann og bidra til storm- og flomdemping i sårbare kyst- og øysamfunn, sier Ulstein i en pressemelding.

Kirkens Nødhjelp: – Må øke bevilgningene

Kirkens Nødhjelp er fornøyd med at det nå kommer en strategi for klimatilpasning, men forventer konkrete resultater i form av markant økning i bevilgningene.

– Samtidig må regjeringen sikre at disse bevilgningene ikke går på bekostning av andre satsinger på bistandsbudsjettet, men kommer i tillegg, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten.

Den tidligere KrF-lederen påpeker at det i all hovedsak er verdens rike land som har skapt klimakrisen, mens det er verdens fattige land som blir hardest rammet. Høybråten mener også at Norge ligger bakpå når det gjelder Parisavtalens forpliktelser til rike land om å øke støtten til klimatilpasning.

– Det må utviklingsministeren nå ta tak i, og prioritere langt høyere i budsjettene framover, sier generalsekretær Høybråten.

Publisert
  1. Klima
BT anbefaler

– En dyktig og godt likt medarbeider

Mandag mistet kvinnen i 50-årene livet. Kollegaene omtaler henne med varme ord.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Fløy 15-20 meter før den landet hos naboen

  2. Anbefaler vinterdekk hvis du skal til fjells

  3. – Når dere parkerer her, får ikke vi besøkt våre kjære

  4. Dette er vinneren av Raftoprisen

  5. Advarer mot mye vind og regn i dag: – Blir ruskete

  6. Disse to suser inn på dyrlegetoppen. Sikret kjempegevinst i fjor.