PST med ny trusselvurdering: Dette er de største sikkerhetstruslene mot Norge

Trusselen fra høyreekstreme er nå like stor som trusselen fra ekstreme islamister, ifølge PST. Stadig mer av trusselaktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale interesser foregår i det digitale rom.

Publisert Publisert

PRESENTERTE VURDERING: PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Foto: Berit Roald

  • Per Anders Johansen
  • Hans O. Torgeren

Ekstreme islamistiske grupper utgjorde den største terrortrusselen mot Norge da PST la frem sin nasjonale trusselvurdering for ett år siden.

Nå oppsummerer PST «de mest alvorlige truslene» slik:

  • Spionasje mot regjeringen, Stortinget og Forsvaret.
  • Digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur.
  • Terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideolog

– Trusselbildet fra voldelig ekstremisme er mer uklart enn på lenge. Innen de ekstreme islamistiske miljøene har aktiviteten vært redusert de siste to-tre årene. Samtidig er ingen av årsakene til ekstremismen løst. Usikkerheten rundt utviklingen er stor, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

Les også

Les intervjuet med Nils Christian Nordhus: Syriaforsvareren

Forventer at angrep blir utført av én eller to personer

Om høyreekstremisme påpeker Sjøvold at den transnasjonale nettaktiviteten har økt de siste årene. Han nevner angrepet mot moskeen i Bærum som eksempel på dette, skriver Aftenposten.

I desember vurderte PST at sannsynligheten for terrorhandling fra høyreekstreme er like stor som fra ekstreme islamister.

«Trusselen fra høyreekstremisme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019, og har foreløpig resultert i ett
terrorangrep», skriver PST i trusselvurdering for 2020.

– På bakgrunnen av utviklingen vurderer vi det som mulig at både høyreekstreme og ekstreme islamister, sier Arne Christian Haugstøyl, sjef for kontraterror i PST.

Han sier at PST og politiet er helt avhengig av tips fra publikum for å forebygge og hindre terrorangrep.

Dersom et ekstremt islamistisk terrorangrep forsøkes gjennomført i Norge i 2020, forventes det å bli utført av én til to personer. Både ISIL og AQ oppfordrer sine sympatisører til å angripe alene for å unngå å bli oppdaget, skriver PST i trusselvurderingen.

PST mener at både symbolmål og generelle mål er utsatte ved et eventuelt angrep.

Slik man har sett flere eksempler av i Storbritannia, mener PST at de mest aktuelle angrepsmidlene er hugg- og stikkvåpen, kjøretøy, skytevåpen, samt enkle improviserte eksplosiver.

«De førstnevnte angrepsmidlene er særlig egnet, fordi det er vanskelig å avdekke om de skal brukes til terror», skriver PST.

Peker på Russland, Kina og Iran

PST advarer mot at utenlandsk etterretning fortsetter sin spionasje mot både norske politikere, offentlige tjenestemenn, næringsliv og forskere.

Den største trusselen kommer fra russisk, kinesisk og iransk etterretning, ifølge PST.

– De vil forsøke å stjele informasjon og påvirke norske beslutninger i en retning som tjener dem selv. De representerer en alvorlig og langsiktig trussel mot Norge, sa kontraetterretningssjef i PST Hanne Blomberg under tirsdagens pressekonferanse.

– Vi møter etterretningstjenester med større ressurser og klarere intensjoner. Det er dårlig nytt for et lite land som Norge.

Digitale rom

Utvikling med at stadig mer av trusselaktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale interesser foregår i det digitale rom påvirker trusselbildet på alle PSTs ansvarsområder, skriver PST.

Et digitalisert samfunn og dets avhengighet av elektronisk kommunikasjon (ekom) fører også til økt sårbarhet og gir muligheter for spionasje, manipulasjon og sabotasje. Datanettverksoperasjoner kan påføre staten og samfunnet svært stor skade, så vel økonomisk og sikkerhetsmessig som politisk, heter det i vurderingen.

Økt trussel fra høyreekstremister

Etter moskeangrepet i Bærum i 10. august, advarte PST i september 2019 om økt fare for at norske høyreekstremister kan forsøke å gjennomføre terrorangrep i løpet av 2020.

Opprinnelig oppjusterte PST trusselnivået allerede i mai etter angrepene i New Zealand, men det skjedde bare internt i politiet.

Moskeen i Bærum ble angrepet 10. august. Foto: Hans O. Torgersen

Krevende år for PST

Fjoråret begynte med et kraftig oppgjør mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten om ny lov om etterretningstjeneste, som PST advarte kraftig mot.

I mars 2019 kritiserte Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) PST for å ha registrert opplysninger om politisk engasjement og utlevert dette i forbindelse med sikkerhetsklarering.

Moskeangrepet i Bærum utløste diskusjon om PSTs innsats mot høyreekstreme miljøer, etter at det ble kjent at PST fikk tips om gjerningsmannen ett år før angrepet.

I desember avdekket EOS-utvalget at PST hadde innhentet store mengder informasjon om flypassasjerer på Norwegian som Justisdepartementet ikke hadde sørget for å gi dem hjemmelsgrunnlag for.

I tillegg har PST hatt ansvaret for etterforskningen av samboeren til tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, Laila Anita Bertheussen, som i januar 2020 ble tiltalt for å komme med trusler mot justisministeren, samfunnssikkerhetsministeren og en stortingsrepresentant.

Økt innsats for nett-overvåking

Før jul vedtok Stortinget en kraftig vekst i PST-budsjettet for å styrke sikkerhetstjenesten arbeid med overvåking og «informasjonsinnhenting i det digitale rom».

Siden 2014 har budsjettet til Politiets sikkerhetstjeneste økt med 60 prosent til 982 millioner kroner.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Det finnes unge og sårbare som lar seg hjernevaske. Ofte da over nettet.

  2. Riksadvokatens avgjørelse i Bertheussen-saken er klar

  3. To NTNU-forskere siktet av PST

  4. Terrorsiktet kvinne tok av nikaben så fort hun var ute av Syria

  1. PST
  2. Etterretning
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Spionasje
  5. Beredskap