Forsvarsministeren: Dette er manglene i Forsvaret

Strikken mellom ambisjonsnivået og hva Forsvaret faktisk kan gjøre, er strukket til bristepunktet, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Publisert Publisert

PROBLEMENE: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide trekker frem at Forsvaret i dag har for lang responstid. Her fra et arrangement 9. april, på markeringen for 75-årsdagen for krigsutbruddet i Norge 1940. Foto: NTB Scanpix

  • Øyvind Lefdal Eidsvik
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Deler av Forsvaret står i fare for å miste sin relevans, advarer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

— Norske styrker får mye ros for profesjonalitet og sin evne til å løse oppdrag. Men vi har også vesentlige mangler. Og manglene er ikke nye, sier Søreide.

Dette er hovedproblemene Forsvaret har i dag, ifølge henne:

Les også

Rapport: Forsvaret sløser bort skattepengene våre

Les også

80 norske soldater klare for IS-oppdrag

  • For få deler av Forsvaret har kort reaksjonstid.
  • Og når de er ute, mangler logistikken for å holde mannskapene i gang, med nedbygde beredskapslagre.
  • Mannskaper står for kort tid i spesialiserte oppgaver, noe som tapper Forsvaret for ressurser. Et eksempel er grenader i hæren, som bytter jobb nesten årlig. Samtidig koster det 1,7 millioner kroner å utdanne en grenader — og det bare i ammunisjon.
  • Krise- og krigsberedskapen lider som en følge av dette.

Søreide besøkte i dag Bergen og Universitetet i Bergen, der hun snakket til et småfullt auditorium på Studentsenteret.

De lange varslingstidene

Forsvaret har de siste to tiårene gått fra å være et mobiliserings- til et innsatsforsvar, der Norge i langt større grad har deltatt aktivt i internasjonale operasjoner.

— Strikkenmellom ambisjonsnivået og hva vi kan gjøre, er strekt tilbristepunktet, sier Søreide.

Nå, etter den massive omstillingen, må Forsvaret på nytt endre seg. Flere styrker og mannskaper skal over på kortere responstid, ifølge henne.

— Den store utfordringen vår handler om kombinasjonen av reaksjonstid og utholdenhet. Tidligere la vi til grunn at det ville være lange varslingstider. Situasjonen i Ukraina har vist oss at det kan vi ikke lenger, sier Søreide.

Minuttene

Hun vil derimot ikke konkretisere hvilke styrker eller avdelinger det gjelder. I oktober skal forsvarssjefen legge frem sitt fagmilitære råd.

— Det vil jeg være forsiktig med. Men vi har kapasiteter i dag som står på minutters beredskap. På den andre siden ser vi at vi må kunne stille større deler av strukturen klar på kortere tid. Vi ser at det nye sikkerhetspolitiske bildet krever en litt annen sammensetning.

StåleUlriksen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, trekker frem hvordan vårefremste NATO-allierte trekker seg ut av nordområdene til fordel for andreområder. USA har i flere år orientert seg mot Asia på bekostning av nordområdene. Britene bygger ned.Franskmennene er mer interessert i Det indiske hav.

— Det erstore deployeringer i Midtøsten. Ingen kan gi oss hjelp raskt. Samtidig har vien hær som ikke har luftvern. Vi har ett luftvernbatteri i hele Norge. Det ertilstanden, sa Ulriksen fra talerstolen på UiB.

Nye ubåter

Forsvaret skal gjennom store investeringer de neste årene. F-35-flyene, som fra 2017 skal avløse de aldrende og slitte F-16-flyene, vil alene koste nærmere 70 milliarder kroner.

I tillegg kommer nye stridsvogner - og, i fremtiden, nye ubåter. Rundt 20 prosent av forsvarsbudsjettet går til investeringer.

— Det vi håndterer godt i dag, er løsningen av oppgavene våre i fredstid, som suverenitetshevdelse og de internasjonale operasjonene. Det er i krigs- og kriseberedskapen at vi har de største utfordringene, sier Søreide.

Publisert