Regjeringen trapper opp kampen mot antisemittisme

Politiet skal registrere hatkriminalitet som rammer jøder. Det er et av flere tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  • NTB
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

– Det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittismen. Det er et felles ansvar vi bærer som storsamfunn. Nå tar vi det ansvaret – sammen, sa Sanner da han presenterte handlingsplanen mot antisemittisme i Oslo søndag. Også barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) var til stede.

Sanner setter av 10 millioner kroner over fire år til et forskningsprogram om antisemittisme. Det startes også et prosjekt for å følge med på antisemittisme på internett og i mediene, og prosjektet der jødiske ungdommer reiser rundt for å fortelle om jøder i Norge får mer støtte. Til sammen omfatter planen elleve tiltak.

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo er glad for planen.

– Norge er et av de første landene som lager en slik plan. Det viser at norske myndigheter tar dette på alvor, sier han til NTB:

Les også

Jødisk lærer angrepet av 15-åring med machete i Frankrike

– Kan aldri vinne kampen

Han sammenligner antisemittismen med et virus – et virus som ikke-jøder lider av, men som jøder dør av. Samtidig påpeker han det nedslående faktum at ikke engang holocaust fikk bukt med antisemittismen og at negative holdninger til jøder også florerer i godt opplyste samfunn. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom økt kunnskap og bedre holdninger, påpeker Kohn.

– Kampen mot antisemittismen er en pågående kamp, som vi ikke kan regne med å vinne, sier han.

Sanner er enig i at det er vanskelig å jobbe med å bedre holdningene, men holder fast på at økt kunnskap er grunnleggende.

– For mange negative holdninger er basert på det man ikke vet og ikke forstår, sier statsråden.

Men negative holdninger må også bekjempes i skolegården – der ordet «jøde» altfor ofte blir brukt som et skjellsord, ved middagsbordet hjemme og på internett.

– Jeg tror det er viktig at vi svarer når noen sprer negative holdninger.

– Særegent

Handlingsplanen er et resultat av at Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen foreslo dette i Stortinget. Han mener det ikke holder med en mer generell plan mot rasisme.

– Antisemittismen har noen særegne kjennetegn som krever egen oppmerksomhet, sier han.

Han påpeker at da forslaget ble fremmet første gang, var antisemittismen nevnt i et vedlegg til handlingsplanen mot diskriminering. Siden har vi sett angrep mot jøder og synagoger i Frankrike og Danmark. Synagogen i Oslo ble beskutt i 2006.

Undersøkelser de siste årene viser at 12,5 prosent av befolkningen har negative holdninger til jøder, og en tredel av jødiske elever i Oslo-skolen har opplevd negative hendelser. 60 prosent av elevene i Oslo hadde hørt ordet «jøde» bli brukt som skjellsord.

Les også

Jødeparagrafen - Norges pinlige skamplett

Veivisere

Et av tiltakene som framheves av både Sanner og Syversen, er de såkalte jødiske veiviserne. Det er jødiske ungdommer som reiser rundt på videregående skoler og forteller om både norsk-jødisk historie og hverdagsliv. Spørsmål som «Er det sant at jødene styrer Coca-Cola?» og «Er du mest jøde eller mest norsk?», er noe av det Natalie Preminger og Yuval Regev må svare på. De to deltok på lanseringen søndag.

Regev sier at jobben de gjør er helt avhengig av oppfølging av lærerne. Det er begrenset hva man kan få til med et besøk på 90 minutter.

– Dette handler ikke om kunnskapen de får om norsk-jødisk historie og antisemittisme. Det handler mye mer om hvilke holdninger vi har og om vi klarer å ha en dialog med hverandre på en respektabel måte. Spørsmålet er om lærerne klarer å videreføre besøket vårt og bruke det i hverdagen i timene.

Publisert
  1. Rasisme
  2. Antisemittisme
  3. Politiet
  4. Diskriminering
  5. Videregående skole

Les mer om dette temaet

  1. Jødiske museer stengt etter terrortrussel

  2. Slik minnes de jødene som ble tatt på Møhlenpris

BT anbefaler

Fikk tre og en halv times varsel

Frem med stoler, bord og QR-koder. Nå er det ikke mulig å bestille en øl i baren lenger.

LES SAKEN