- Rettssaken kommer til å handle om psykiatri

Det er trolig første gang man har så sprikende sakkyndig-rapporter før en norsk rettssak. Eksperter spår at rettssaken i hovedsak nå vil dreie seg om psykiatri.

PÅ FENGSELSBESØK: Forsvareren til Anders Behring Breivik, Geir Lippestad, på vei inn til møte med sin klient på Ila fengsel. Foto: SCANPIX

  • Jørgen Svarstad
  • Kaja Korsvold
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

De tidligere rettsoppnevnte psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte før jul med at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren. Nå har de to psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen kommet til motsatt konklusjon.

Les også

Dette skjedde i Regjeringskvartalet

— Man kunne slått opp i leksikon og funnet ut at Behring Breiviks uttalelser ikke er bisarre, sier professor i klinisk psykologi Svenn Torgersen .

Roser norske medier

Svenn Torgersen fikk tilgang til den forrige psykiatriske rapporten gjennom Aftenposten. Han mener norske medier har bidratt til at Norge har klart å komme med en ny konklusjon i saken.

— Mange utenlandske eksperter har reagert på den forrige rapporten og spurt meg om dette. Det var svært viktig at mediene skaffet tilgang til rapporten, så vi kunne påvise alle feilene som var i den.

— Hva betyr den nye konklusjonen for rettssaken?

— Det betyr at den blir en diskusjon om psykiatri.

— Blir konklusjonen nå at Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig og kan straffes med fengsel?

— Det er åpent. Jeg tror han blir det. Men det ville være dumt å spå.

— Er det pinlig for norsk psykatri at de to rapportene er så sprikende?

— Jeg vil ikke uten videre si det. Mange i norsk psykiatri tok avstand fra den første rapporten. Dette er et godt eksempel på at media tar fatt i noe de syns er urimelig. Det er et kompliment til Norge, og ville ikke uten videre skjedd i andre land der mediene er mer servile.

- Grundigere rapport

Den erfarne rettspsykiateren Arne Thorvik har tidligere hevdet at den første rapporten, som konkluderte med utilregnelighet, er for dårlig begrunnet.

- Hvorfor tror du de har kommet til forskjellige konklusjoner?

— Den første rapporten vurderte ikke andre forklaringsformer. Den rapporten som overleveres i dag virker metodisk grundigere, ikke minst fordi de hadde døgnobservasjon, sier han.

Thorvik sier at dette er en unik situasjon i norsk rettspleie, og etter det han kjenner til har det aldri før skjedd at to sakkyndigrapporter konkluderer forskjellig før en hovedforhandling. I USA er det derimot vanlig at aktoratet og forsvaret støtter seg på ulike og motstridende rapporter. Da den amerikanske presidenten Ronald Reagan ble skutt, støttet aktoratet seg på en rapport som sa at gjerningsmannen var tilregnelig, mens forsvaret brukte en rapport som sa det motsatte, sier Thorvik.

- Hva vil dette bety for rettsaken?

Les også

Enige om tilregnelighet siden midten av mars

— Det blir jo at man får litt amerikanske tilstander. Men det er viktig å presisere, som mange har gjort, at det er retten som skal falle ned på en konklusjon. De sakkyndige er bare rådgivere for retten, sier han. - Hva sier det om norsk psykiatri at man kan falle ned på to helt forskjellig konklusjoner?

— Det sier noe om hvor vanskelige slike rettspsykologiske vurderinger er. Dette er ikke objektive tester, det er ikke blodprøver og røntgenundersøkelser. Dette vil nok føre til en debatt man hvordan man i fremtiden skal organisere observasjoner, sier han.

- Tungt ansvar

Rettspsykolog og forsker ved Oslo universitetssykehus Pål Grøndahl sier den nye rapporten legger et tungt ansvar på Oslo tingrett.

— Retten må nå selv vurdere hvordan de vurderer Anders Behring Breivik, om han har de symptomer som den første rapporten sier han har, eller om de skal legge vekt på den andre rapporten.

Grøndahl er ikke enig med Svenn Torgersen, som avviser den første rapportens konklusjoner, men sier han var "mindre overrasket" over den nye rapporten.

— Vi får nå en åpen rettspsykatri hvor det blir lagt åpent til skue. Retten må gjøre det den skal, nemlig vurdere på selvstendig grunnlag. Rent faglig kommer dette til å bli svært interessant, sier Grøndahl.

Denne rapporten veier tyngst

Psykiater Sven Haugsgjerd er sier han ikke er overrasket over den nye konklusjonen. Han tror tror den siste rapporten vil veie tyngst.

— Jeg tror den nye rapporten trolig blir stående. Jeg tror den første antakelig ble laget i for stor hast og at de hadde for lite kritisk drøftelse til konklusjonene etter hvert som de laget rapporten, sier han.

Godkjennelsen kan ta tid

Den rettsmedisinske kommisjon skal nå saksbehandle den nye sakkyndige rapporten, og godkjenne eller underkjenne om rapporten kan tas i bruk i retten.

— Vi vil prioritere å saksbehandle denne erklæringen. Saksbehandlingen vil starte med det samme erklæringen er fordelt, sier leder av psykiatriske gruppe, Karl Heinrik Melle til Aftenposten.

Til NTB erkjenner han at dette arbeidet vil ta tid – og at de ikke vil bli ferdig før rettsaken mot Anders Behring Breivik starter 16. april.

Eks-justisminister ble erklært sinnsyk

I norsk rettshistorie er det få eksempler på at to sakkyndig-rapporter har konkludert ulikt. Men det skjedde for Sverre Riisnæs, som var justisminister for Vidkun Quisling.

— Da Riisnæs ble stilt for retten høsten 1945 var det en erklæring som sa at han var tilregnelig. Men han hadde en påfallende adferd i retten og dommeren tok initiativ til en ny undersøkelse som konkluderte med det motsatte. Nils Johan Ringdal har skrevet en bok om dette. Han går langt i å antyde at Riisnæs spilte gal, forteller Arne Thorvik.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Bøhler: - Fordel med diskusjon om tilregnelighet

  2. Ønsker debatt om straff for psykisk syke

  3. Vil ikke endre tiltalen

  4. - Åpner for sjelden situasjon i retten

  5. - Det var det jeg trodde

  6. - Ikke funnet noen tegn på psykose

EKSPERTENE: Vra venstre, Svenn Torgersen, Arne Thorvik og Pål Grøndahl.

BT anbefaler

De ruser seg, rømmer, deler naken­bilder, tar overdoser. Alt deles direkte på Snapchat. Og titusenvis følger med.

Norske ungdommer deler selvmordstanker, rus og overdoser direkte på Snapchat. De har tusenvis av unge følgere.

LES SAKEN