Hun gikk tur med hunden på gravlunden. Da angrep den psykotiske mannen med en hjemmelaget øks.

De etterlatte etter Bjørg Marie Skeisvoll Hereid tar et oppgjør med nytt lovforslag som skal gjøre det vanskeligere å tvangsinnlegge farlige psykisk syke. I løpet av 15 år er minst 125 drept av mennesker med psykiske lidelser.

Publisert Publisert

Bjørg Marie Skeisvoll Hereid ble drept på kirkegården av en psykotisk mann med øks. Nå tar sønnen Lars Johan Skeisvoll Hereid og faren Lars Johan Hereid tar et oppgjør med en ny lov som skal gjøre det vanskeligere å bruke tvang i behandlingen av alvorlig psykisk syke. Foto: Paal Audestad

  • Per Anders Johansen

19. februar 2019 gikk Bjørg Marie Skeisvoll Hereid tur med hunden på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Den 67 år gamle pensjonisten fra Bærum var på familiebesøk i byen. Nå ville hun stelle familiegraven og legge ned blomster.

Det hverken hun eller familien visste, var at denne dagen løp en psykotisk og meget voldelig mann rundt i Haugesund med en hjemmelaget øks. Hvem som helst kunne blitt hans offer.

Helt tilfeldig og uten forvarsel angriper den amfetaminrusede mannen pensjonisten mellom gravsteinene.

– Min mor ble myrdet med 8–10 slag mot bakhodet. Mannen som drepte henne var tidligere vurdert til å være alvorlig psykisk syk, meget voldelig og med stor fare for gjentagelse. Likevel gikk han fritt rundt, sier sønnen Lars Johan Skeisvoll Hereid.

– Det er helt åpenbart at dette vil skje igjen, sier Lars Johan Hereid. Hans kone Bjørg Marie Skeisvoll Hereid. Foto: Paal Audestad

– Det er helt åpenbart at dette vil skje igjen. Nesten hver uke kommer meldinger som psykisk syke som gjør noe, sier ektemannen Lars Johan Hereid.

Nå tar faren og sønnen et oppgjør med et forslag til tvangsbegrensninglov, som skal gjøre det vanskeligere å bruke tvang i Norge.

– Slik vi kjente Bjørg Marie, ville hun ønsket at vi sa klart ifra og engasjerte oss i samfunnsdebatten. Med den nye loven blir det enda vanskeligere å bruke tvang i Norge. Men hvem skal ivareta samfunnsvernet, spør familien.

Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67) ble drept da hun gikk tur med hunden på vei til Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Gjerningsmannen ble i november dømt til tvungent psykisk helsevern. Foto: Privat

125 drept av psykisk syke

Bjørg Marie Skeisvoll Hereid er en av mer enn 125 mennesker i Norge som er blitt drept av personer med alvorlige psykiske lidelser i løpet av de siste 15 årene.

Mange av dem var på forhånd vurdert som farlige både seg selv og sine omgivelser.

I retten sa mannen at han ikke husket selve hendelsen, men at han dro til kirkegården for å grave opp sin avdøde bror. Med seg hadde han en hjemmelaget, tohodet øks laget etter modell av en middelaldersk hellebard.

– Pappa har mistet sin kone og jeg har mistet min mor. Men tenk på den frykten for vold som flere tusen mennesker lever med i årevis for at mange alvorlige, voldelige psykisk syke går fritt rundt i samfunnet, sier sønnen Lars Johan Skeisvoll Hereid.

Familien har samlet statistikk fra politiet, som viser at 1300 personer fikk henlagt sine straffesaker i 2018 fordi de var utilregnelige.

Krimteknikere jobber ved Vår Frelsers gravlund i Haugesund der hvor Bjørg Marie Skeisvoll Hereid ble drept 19. februar 2019. Drapsmannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern fordi han var psykotisk. Foto: Bua, Kjell / NTB scanpix

– Hva har skjedd med disse menneskene? Hvor mange av dem går fri? Får de noen behandling, spør Lars Johan Hereid.

Han oppfatter også at det er et økonomisk spørsmål, siden psykiatriske sykehus har begrenset med plass.

– De må forholde seg til budsjettet. For å rydde plass til nye, så må de slippe folk ut igjen raskest mulig, sier ektemannen.

Lars Johan Hereid og sønnen Lars Johan Skeisvoll Hereid. Foto: Paal Audestad

– En kollektiv feighet

Lovforslaget familien reagerer på, ble sendt ut på høring av helse- og sosialminister Bent Høie (H) i sommer. Forslaget innebærer at det skal bli vanskeligere å bruke tvang.

Bakgrunnen er at det brukes for mye tvangsmetoder og tvangsmedisinering i Norge. I fremtiden skal derfor all tvang godkjennes av «tvangsbegrensingsnemnder».

Familien reagerer på at «samfunnsvern» bare er nevnt 11 ganger i lovforslaget på 813 sider.

– De har laget en lovtekst som skal begrense bruken av tvang uten å ta hensyn til de mest voldelige og farligste. Hvem skal ivareta samfunnsvernet, spør sønnen Lars Johan Skeisvoll Hereid.

– Det er en kollektiv feighet innen dette fagområdet. Du sender en avviksmelding, og tenker at du har gjort jobben. Så følges ikke farlige psykisk syke opp. Da må det gå veldig galt av og til, sier faren.

Lars Johan Skeisvoll Hereid og faren Lars Johan Hereid tar et oppgjør med et nytt lovforslag om å begrense bruken av tvang i samfunnet. Foto: Paal Audestad

Høy risiko for vold, men slapp likevel fri

Et år og tre måneder før drapet på kirkegården, ble den uføretrygdede 49-åringen siktet for voldtekt og ran. Gjennom oppveksten var han dømt 22 ganger. I perioder rykket væpnet politiet i Haugesund ut to ganger i uken for å passe på mannen.

Mannen ble oppfattet som så psykisk syk at han ble lagt på psykiatrisk avdeling ved Valen sykehus/ Helse Fonna som erstatning for varetektsfengsling.

Politiet i Sørvest ba om en psykiatrisk undersøkelse, som konkluderte i november 2017 med at det var «høy risiko for voldshandlinger» og at faren for gjentagelse var stor. Den sakkyndige mente mannen burde underlegges tvungent psykisk helsevern. Statsadvokaten kom til at det ikke var grunnlag for å reise straffesak.

Valen sykehus/Helse Fonna fikk ikke vite om denne psykiatriske vurderingen. Rett før julen 2017 ble 49-åringen skrevet ut av sykehuset, som mente det ikke var hjemmel for tvangsinnleggelse psykisk helsevernlov.

– Listen er lang over personer som kunne ha gjort mer i denne saken, sier sønnen til Bjørg Marie Skeisvoll Hereid som ble drept på kirkegården i Haugesund, Lars Johan Skeisvoll Hereid. Foto: Paal Audestad

Fikk beklagelse av politiet

– Listen er lang over personer som kunne ha gjort mer i denne saken, sier sønnen Lars Johan Skeisvoll Hereid, og nevner sykehuset, psykiatrisk sakkyndig, statsadvokat og politi.

Politiet har tidligere gitt familien en beklagelse.

Helse Fonna leverte i sommer en rapport til Fylkeslegen som konkluderte med at det ikke var behov for reise tilsynssak etter drapet.

– Vi hadde ingen kjennskap til rapportene i den saken, sa direktør for psykisk helsevern i Helse Fonna Kenneth Eikeset til Haugesunds Avis.

Familien mener drapsmannen selv også er et offer.

– Det er godt mulig at han er dømt uskyldig mange ganger tidligere fordi han egentlig har vært utilregnelig og burde vært innlagt til psykisk helsevern. Vi snakker om mennesker som er for syke til å kunne bli straffet, men friske nok til å få lov til å bestemme sin egen behandling, sier sønnen Lars Johan.

– De må gjøre et eller annet veldig alvorlig, før de blir dømt til behandling. Det er for sent for Bjørg Marie, sier ektemannen Lars Johan Hereid.

Forsvareren: – Helt enig med familien

Forsvareren til drapsmannen sier at han er helt enig i kritikken fra de etterlatte.

– Problemet er at de ulike etatene ikke kommuniserer. Dette var en person som burde vært fanget opp, sier advokat Erik Lea.

– Påtalemyndigheten kunne gjort noe og sykehuset kunne gjort noe. Min klient virret rundt for seg selv i ett år. Nå man han leve med resten av livet at han har drept et menneske på en bestialsk måte. Derfor deler jeg fullt ut synet til de etterlatte. Dette er dessverre noe som kommer til å skje igjen. Dette er et system som ikke fungerer, sier Lea.

Krimteknikere jobber ved Vår Frelsers gravlund i Haugesund der hvor Bjørg Marie Skeisvoll Hereid ble drept 19. februar 2019. Drapsmannen ble dømt til tvungent psykisk helsevern fordi han var psykotisk. Foto: Bua, Kjell / NTB scanpix

Flere dømmes til psykisk helsevern

Antallet personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern har økt med 52 prosent de siste fem årene.

215 mennesker er dømt til tvungent psykisk helsevern for drap, drapsforsøk, vold og annen alvorlig kriminalitet, viser undersøkelser Aftenposten tidligere har gjort.

Tall fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern viser at bare 45 prosent var innlagt på de lokale og regionale sikkerhetsavdelingene i 2018.

Resten var overført til allmennpsykiatrien, hvor de fleste pasienter i praksis bor i åpne boenheter.

Mange som dømmes til tvungent psykisk helsevern vil etter legenes vurdering ofte fungere så godt at de kan slippes ut i samfunnet i løpet av noen få år.

Familien ber folk engasjere seg

– Vi kan ikke gardere oss hundre prosent mot at noe slikt som dette kan skje, sier sønnen Lars Johan.

– Men når helsevesen, politi og myndighetene ikke klarte å beskytte samfunnet mot en person hvor så mange varsellamper blinket, er det grunn til å spørre hvor beskyttet samfunnet er.

Familien oppfordrer nå flest mulig til å engasjere seg ved å påvirke den nye «tvangsbegrensningsloven».

I et innlegg på innlegg på Facebook ber familien folk om å sende brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie digitalt gjennom i form av høringsuttalelser til forslaget.

– Vi har et krav om at samfunnet beskytter oss mot personer man vet er farlig. Vi har sendt vårt høringssvar, og håper flere vil gjøre det samme.

Helseminister Bent Høie: – Vi skal gå gjennom alle innspillene

– Jeg har stor forståelse for deres fortvilelse og at de ønsker at dette ikke skal ramme andre, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en kommentar til Aftenposten.

– Nå skal vi gå nøye gjennom alle innspillene som er kommet i høringsrunden. Men det er viktig for meg å understreke at mennesker med psykiske helseutfordringer sjelden er en fare for andre enn seg selv. Det er særlig kombinasjonen med rusmidler som øker risikoen for vold mot andre. Derfor er det viktig å se på lovverket slik at det tar høyde for at mennesker ikke har bare én diagnose, men kan både være rusavhengige og ha psykiske helseutfordringer.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. 60-åring bosatt på Frekhaug omkom i ulykke

  2. – Heller ti år i fengsel enn å peke på vennene mine

  3. Barmen sier han er klar for å bli Brann-kaptein

  4. «Hyttebygging bør avgrensast, men ikkje ved å nekte vatn og do»

  5. Polaris Media blir hovedeier av Sunnhordland

  6. Her setter Koomson Branns første mål

  1. Psykisk helsevern
  2. Drap
  3. Vold
  4. Rus
  5. Politiet