Helseminister Bent Høie forsvarer at helseforetakene holder prisene på medisiner hemmelig:

– Konsekvensen av at Norge stiller ensidige krav om åpenhet og rabatter, er at vi hadde fått mindre tilgang på legemidler og vi hadde måttet betale mer for de legemidlene vi kjøper. Da hadde vi brukt pengene feil, sier Høie.

Frykter hemmelighold øker prisene

Samtidig står det i en ny rapport at prisene kan øke som en følge av hemmeligholdet. Arbeidsgruppen bak rapporten ber myndighetene om å følge med, og om nødvendig sette inn «mottiltak om dette viser seg riktig.»

De viser til at det er legemiddelindustrien, som gjennom hemmelighold, har fått styrket sin posisjon.

Rapporten er bestilt av de regionale helseforetakene. Den dreier seg om hvordan helseforetakene i praksis skal holde dosepriser for medisiner verdt inntil ni milliarder kroner hemmelig. Dette er legemidler som kjøpes inn til sykehusene etter anbudsrunder. Rapporten er nå ute på høring.

Den avdekker at fullt hemmelighold er innført, uten at noen har hatt oversikt over konsekvensene. Alt av innkjøp som har vært på anbud, hemmeligholdes automatisk. Legemiddelfirmaene trenger ikke engang å kreve hemmelighold.

Bergens Tidende har tidligere dokumentert at private advokatfirmaer, delvis på oppdrag fra legemiddelindustrien, har gitt sentrale innspill før hemmeligholdet ble innført.

Det er to år siden beslutningen om å hemmeligholde hva sykehusene betaler for pakninger med medisiner ble tatt. Selv om hemmeligholdet er innført, har de regionale helseforetakene først nå utredet hvordan det skal gjennomføres.

Dette er noe av det som kommer frem i rapporten:

  • Det viser seg at titusenvis av helsearbeidere, kanskje så mange som 100.000, blir pålagt taushetsplikt om legemiddelpriser innkjøpt på anbud til sykehusene.
  • Legemiddelindustrien krever hemmelige priser for å hindre at det de tar seg betalt i ett land skal bli kjent i andre land.
  • Norge innfører hemmelighold, trass i at det er åpenhet om tilsvarende priser i både Sverige og Danmark. Hva det betyr for nordisk innkjøpssamarbeid, er uklart.
  • Det er mulig at legemiddelprisene vil øke som en følge av hemmeligholdet, og rapporten anbefaler myndighetene å følge utviklingen.

Hemmelighold betyr først og fremst at pasienter og offentligheten ikke får vite hva medisinene koster og at leger og andre ikke har lov til å informere om det.

Alle innkjøp, som er eller har vært ute på anbud, er automatisk betraktet som forretningshemmeligheter og omfattet av lovbestemt taushetsplikt.

Taushetsplikt for «hele» Helse-Norge

Nå viser det seg at altså svært mange personer, med ulike roller tilknyttet helsevesenet, vil få detaljert kunnskap om hva legemidlene koster. Innen spesialisthelsetjenesten dreier det seg om leger, psykologer, sykepleiere og administrativt ansatte.

Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber 90.000 personer i disse yrkesgruppene i spesialisthelsetjenesten. I tillegg kommer rundt 10.000 apotekansatte og grossister, samt en stor mengde byråkrater.

TAUSHET: Det er betraktet som en forretningshemmelighet – og omfattet av taushetsplikt – hva sykehusene betaler for en pakke medisiner.
Scanpix

Rapporten slår fast at alle med jobbmessig behov skal ha tilgang, og at det ikke er aktuelt å dele yrkesgrupper opp i de som har og de som ikke har tilgang.

Direktør forretningsutvikling i Sykehusinnkjøp HF, Lars Johan Frøyland, ledet arbeidet med rapporten. Han ønsker ikke å kommentere den så lenge den er på høring.

Helsedirektoratet skriver i sitt høringsinnspill til rapporten at det er et interessant spørsmål «hva som reelt er igjen av hemmeligholdet når så vidt mange skal ha tilgang.»

Advarer mot korrupsjon og mislighet

Direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Oddbjørn Tysnes, sier det er svært mange som vil ha behov for å vite hva legemidler faktisk koster.

– Det er snakk om titusenvis, sier han.

I rapporten understrekes det at åpenhet om priser er risikoreduserende, og at det «kan bli behov for tiltak for å forebygge mislighet når prisene ikke lenger er åpne».

Tidligere har Apotekforeningen advart mot at hemmelige priser kan gi et økt grunnlag for inhabilitet og mistanker om korrupsjon.

Arbeidsgruppen har også sett på praktisering av hemmelighold i våre naboland.

Åpenhet i Sverige og Danmark

Mens Bent Høie advarer mot ensidig norsk åpenhet, avdekker rapporten at Sverige og Danmark har tilnærmet full åpenhet om prisen på legemidler som sykehusene kjøper inn.

I Danmark står det offentlig eide og politiske styrte Amgros for felles innkjøp av legemidler til sykehusene. Der er avtalepriser tilgjengelig på et eget nettsted hvor legemiddelbedriftene kan studere hvilke priser konkurrentene har oppnådd. Også journalister og andre kan få tilgang til prisene.

Amgros har også leid inn konsulentselskapet KPMG for å vurdere hemmelighold. De mener at det på kort sikt kan være lønnsomt for et land å operere med hemmelige priser, men etter hvert vil hemmelighold styrke leverandørene og ikke kjøperne.

Sverige avholder anbud for rundt 70 prosent av alle legemidler som brukes på sykehusene.

Avtalte priser er ikke taushetspliktige. Etter at anbudet er gjennomført er informasjon om valgt leverandør og avtalt pris offentlig tilgjengelig.

De superdyre medisinene

Når det gjelder de nye, superdyre medisinene kan det gjøres unntak, i enkelte tilfeller, når leverandørene har krevd fortrolige priser.

For denne type legemidler er det fullt hemmelighold i Norge, også om fremtidige budsjettkonsekvenser.

I rapporten vises det til at Norge, Sverige og Danmark alle er omfattet av EUs anskaffelsesreglementet. Likevel praktiseres åpenhet om priser i våre naboland, men ikke i Norge. Det forklares med ulik nasjonal lovgivning og ulik praktisering av hva som anses som forretningshemmeligheter.