Gratismedisinen kan ikke deles ut til noen få utvalgte pasienter, men må gis til alle, ifølge nye retningslinjer fra de regionale helseforetakene.

– Kynisk industri

Muskelsyke Siri Fransson fra Bergen mener det er på høy tid at myndighetene blir tøffere mot legemiddelindustrien.

– Det må brukes harde midler for at prisene ikke skal løpe løpsk. Legemiddelindustrien må roe seg ned og nøye seg med å tjene penger som vanlige folk, sier Fransson, som lider av spinal muskelatrofi (SMA).

Legemiddelfirmaet Biogen har gitt ti SMA-pasienter tidsbegrenset, gratis behandling med den svært kostbare medisinen Spinraza. Selskapet opplyser at de samlet ga pasientene 40 gratis doser. Fransson er blant dem som ikke har fått medisinen.

– Industrien gir ikke bort gratis legemidler for å være snille, men fordi de vil legge press på myndighetene. Hvis pasienter blir mye bedre av en ny medisin vil det være helt forferdelig å nekte dem å fortsette med den. Det er en kynisk strategi fra bransjen, sier Fransson.

PROTESTERER: Pasienter med muskelsykdommen spinal muskelatrofi protesterer mot at de ikke får legemiddelet Spinraza fordi de er over 18 år. Nylig overleverte blant andre styreleder Gunn Aas Shaw (til v.) i SMA Norge og filmregissør Mari Storstein et protestskriv til helseminister Bent Høie.
Tore Meek / NTB scanpix

– Vi synes det var både rimelig og rettferdig ikke å ta betalt for Spinraza før det ble fullt vurdert av myndighetene, skriver Biogen Norges administrerende direktør, Kristin Nyberg i en e-post til BT.

Hun legger til at det var Rikshospitalet som tok initiativet til behandlingen.

– Vanskeligere å stoppe behandling

Legemiddelfirmaene har mulighet til å gi ut gratis medisin før Legemiddelverket har gitt markedsføringstillatelse. Det finnes ingen oversikt over hvor utbredt praksisen er.

Gratis medisiner i en tidlig fase fører til at pasienter får tilgang til ny behandling. Men en utredning peker også på at leger blir vant til å bruke medisinen, at det blir vanskeligere både å stoppe behandling av pasienter og å si nei til et legemiddel som allerede er i bruk.

Beslutningsforum for nye metoder vedtok tidligere i år nye retningslinjer for bruk av legemidler. Beslutningsforum består av de fire direktørene i de regionale helseforetakene. Det er de som avgjør om nye legemidler skal tas i bruk på sykehusene.

Nye krav

Retningslinjene trådte i kraft 1. mai, og stiller detaljerte krav til legemiddelindustrien:

  • Alle utgifter, også for grossister, apotek og eventuelle avgifter, skal dekkes av legemiddelfirmaet.
  • Medisinen kan ikke tilbys utvalgte pasienter, men skal tilbys alle pasienter som oppfyller kriteriene.
  • Dersom legemiddelet ikke tas i bruk på sykehusene, er selskapet forpliktet til fortsatt å levere legemiddelet gratis til pasientene, inntil behandlingen avsluttes av medisinske grunner.

Målet er todelt: Å hindre at sykehusenes utgifter til legemidler løper løpsk, og å sikre at alle pasienter i Norge behandles likt.

BESLUTTERNE: De fire administrerende direktørene i landets regionale helseforetak har innført de nye retningslinjene. Beslutningsforum består av (fra v.) Lars Vorland, Cathrine M. Løfshus, Stig A. Slørdahl (leder) og Herlof Nilssen.
Marita Aarekol

– Uakseptabelt med gratismedisin

Leder av Beslutningsforum, Stig A. Slørdahl, mener det «ikke er akseptabelt» at legemiddelfirmaene tilbyr gratis legemidler til enkelte pasienter kort tid før legemiddelet får markedsføringstillatelse.

Det betyr nemlig at helseforetakene må betale maksimalpris i perioden fra markedsføringstillatelse er gitt til Beslutningsforum avgjør om sykehusene skal ta legemiddelet i bruk. Det kan ta flere måneder, og noen ganger år.

– Hvis legemiddelet ikke innføres, betyr det at helseforetakene må betale en altfor høy pris for pasienter som har startet behandlingen før markedsføringstillatelse, skriver Slørdahl i en epost til BT.

Årsaken er at det som regel blir gitt rabatter på medisiner som får grønt lys av Beslutningsforum.

Slørdahl understreker at retningslinjene primært handler om å gi et likeverdig tilbud til alle pasienter, og ikke om besparelser.

– Alle eller ingen

Legemiddelindustrien (LMI), som organiserer legemiddelselskapene i Norge, er svært kritiske til de nye reglene.

De mener mange pasienter ikke kan vente til et legemiddel er godkjent, og påpeker at flere har fått livreddende behandling ved hjelp av gratis medisin.

Kravet om at alle eller ingen må få legemiddelet, vil trolig føre til at «ingen norske pasienter kan få et slikt tilbud», mener LMI.

Seniorrådgiver Inge Johansen tror det i mange tilfeller ikke vil være mulig å tilby hele pasientgruppen behandling.

– De kan jo ikke gå med på avtaler som tar livet av selskapene. Hvis det dreier seg om større pasientgrupper, og de skal bruke medisinen livet ut, vil det mest sannsynlig føre til at nye legemidler ikke tilbys gjennom det offentlige.

DÅRLIGERE: – Jeg blir svakere hele tiden. For meg haster det å få medisin for å bevare de musklene jeg har igjen. Jeg ber Høie om at han må prøve å fikse dette så fort som mulig, sier SMA-syke Tonje Larsen (19) fra Stavanger, som var med på å overrekke protestbrevet til Bent Høie.
Tore Meek / NTB scanpix

Tar selvkritikk

Verken pasient- eller spesialistorganisasjoner fikk uttale seg før vedtaket i Beslutningsforum ble gjort. Det tar Slørdahl selvkritikk for.

– Vi ser at brukerrepresentanter burde ha vært koblet på arbeidet for kvalitetssikring, skriver han.

Legemiddelet Spinraza ble opprinnelig priset til én million kroner per dose, noe som ble kalt «uetisk» av helseminister Bent Høie og «helt uakseptabelt» av helseforetakene.

Tidligere i år ble det besluttet at kun pasienter under 18 år skal få Spinraza.

Fikk rundt 40 prosent rabatt

Hvilke rabatter helseforetakene forhandlet seg frem til, er hemmelig. Men etter det BT erfarer, ble det inngått en avtale som gir rundt 40 prosent rabatt på maksimalprisen.

Det betyr at en dose Spinraza nå koster rundt 600.000 kroner. Til sammen vil behandling av 40 pasienter under 18 år trolig koste rundt 120 millioner kroner.

Spinraza-saken var en medvirkende årsak til at toppsjefene i de regionale helseforetakene ønsket kontroll over bruken av de superdyre, nye medisinene.

50 år gamle Siri Fransson er for gammel til at hun får Spinraza, men har ikke gitt opp håpet om at det vil endre seg. Foreningen SMA Norge mener ny forskning dokumenterer at voksne også vil ha effekt av medisinen, og krever at Beslutningsforum snur.

– For meg finnes det ikke noe alternativ. Spinraza er eneste håp, sier Fransson.