- Hvor har du fått retten til å forsvare det norske folk fra?

Aktor har begynt utspørringen av Anders Behring Breivik.

Publisert Publisert

SPØRRES UT: Statsadvokat Inga Bejer Engh og terrortiltalte Anders Behring Breivik. Foto: SCANPIX

  • Erlend Langeland Haugen
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Etter rettens lunsjpause begynte statsadvokat Inga Bejer Engh aktoratets utspørring av terrortiltalte Anders Behring Breivik.

Engh sa i sin innledning at de ønsker å vite hvordan Breivik er blitt den han er i dag, og hvordan han planla og utførte terrorangrepene 22. juli.

syb722ba.jpg Foto: SCANPIX

Plikten

Men først begynte hun å spørre om det Breivik omtaler som en «ulevelig urettferdighet», som han svarte bekreftende på at er årsaken til at han sitter på tiltalebenken i dag.

Om og om igjen spurte Engh hvor Breivik har fått retten til å handle slik han gjorde.

— Hvor kommer din plikt til å forsvare det norske folk fra? spurte Engh.

— Det er resultatet av mange tilfeldigheter, som startet muligens da jeg var 15 år, kanskje tidligere, svarte Breivik.

- Men hvor har du fått denne retten fra? fortsatte hun.

— Alle unike folk og kulturer har rett til å kjempe mot sin egen utslettelse. Det er universelle menneskerettigheter.

- Så det er fra menneskerettighetene du tar denne retten?

— Setter man det på spissen høres det kanskje litt absurd ut, men i utgangspunktet er det det, ja, svarte Breivik.

«Militante nasjonalister»

Etter litt frem og tilbake, der aktor gjentok at hun spurte om Breiviks egen situasjon mens han svarte ved å vise til hva andre «militante nasjonalister» hadde gjort, svarte han til slutt at han ikke har fått «sitt mandat» fra noen suveren stat.

Les også

- Dette er helt på jordet

— Du har selv bestemt at det å bruke vold er en rettighet du har? spurte Engh.

— I hovedsak er det jeg selv som har gitt meg det mandatet, svarte Breivik.

- I det mandadet, ligger det der noen rett til å drepe?

— Folk som velger å bli militante nasjonalitser, de støtter væpnet kamp. I det mandadet vi har gitt oss selv, så ligger det en rett til å drepe. Ikke fordi vi ønsker det. Men hvis man ønsker å fjerne terror må man fjerne den ulevelige urettferdigheten i samfunnet.

- Jeg var for pompøs

Breivik sa også at han i ettertid ser at han valgte feilstrategi i sine forklaringer etter at han ble pågrepet.

— Da jeg snakket med de to første sakkyndige, måtte jeg velge en linje forhvordan jeg skulle presentere meg. Det viste seg å være en tabbe.

- Hvorfor det? spurte Engh.

— Fordi jeg er blitt fremstiltsom sinnssyk. Jeg skulle ikke valgt en så pompøs fremstilling. Jeg trodde athvis jeg formulerte meg på den måten, ville det fjerne all tvil om at jeg varutilregnelig. I stedet skjedde det motsatte, sa Breivik.

Han sa at de to førstesakkyndige - Torgeir Husby og Synne Sørheim - misbrukte det han sa, og atrapporten de skrev er full av løgner.

— Det var lett å utnytte det jeg sa, og det gjorde de. Etter at medieforbudet ble opphevet, tonet jeg pompøsheten ganske ned, saBreivik.

Vil fremprovosere konflikt

Breivik sier at han ikke tror angrepene hans vil forandre den urettferdigheten han opplever i samfunnet, men at dét heller ikke var målet. Målet var å fremprovosere en heksejakt på hans mer moderate meningsfeller.

Les også

Meddommer må gå

Les også

- Jeg krever å bli frifunnet

Breivik sa i sin innledningstale at han tror en slik heksejakt vil gjøre andre høyreekstreme mer radikale, og slik fremskynde en borgerkrig mot det flerkulturelle samfunnet.

— Vil dine handlinger 22. juli på sikt endre den urettferdigheten du snakker om? spurte Engh.

— Absolutt. Det vil bidra til heksejakt og sensur, til polarisering og radikalisering. Jo flere som mister håpet på fredelig kamp, på demokratiet, jo flere vil bli revolusjonære, sa Breivik, og forklarte at hans mål er en konflikt før etniske europeere kommer i mindretall.

— Når vi er i mindretall, vil det være for sent, sa Breivik.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…

Sakene flest leser nå

  1. Busstreiken er over

  2. Gutten fortalte at han ikke hadde venner. I hallen møtte han dommeren.

  3. Nye koronatester: De er lynraske, billige, enkle og effektive

  4. Storbritannia: – Viruset er ute av kontroll

  5. Hjemmekontor? Fem ting du aldri bør gjøre på jobbens PC.

  6. Derfor lyste mange bygg i Bergen rødt

  1. 22. juli