Politiet taper kamp om tolker

Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) sløser tid og krefter på å konkurrere med hverandre om tolker. Bestillingssystemene snakker ikke sammen.

Publisert Publisert

PRØVEN UNNAGJORT: Tolkene Mekkati Habte (fra v.), Eden Hagos Kiflay og Yafet Eyob etter endt skriftlig autorisasjonsprøve i tigrinja i Oslo. Utlendingsenheten (UDI) krysser nå fingrene for flere statsautoriserte tigrinja-tolker. Foto: Ingar Storfjell

  • Geir Søndeland
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Politiet er taperen i kampen om tolker mot Utlendingsdirektoratet (UDI), domstoler og helsevesen.

— Jeg er helt utmattet, sier frilanstolk Mekkati Habte fra Bærum.

Han og Eden Hagos Kiflay gikk 26. oktober opp til skriftlig autorisasjonsprøve i tigrinja. Språket som tales i Eritrea og Etiopia, er Norges tredje mest etterspurte tolkespråk, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Lena Grønland, leder for språkenheten i Utlendingsdirektoratet (UDI), håper en eller flere av de 27 eksamenskandidatene består skriftlig eksamen i høst og muntlig eksamen på nyåret.

Strykprosenten var 95 i 2010.

Trangt nåløye

— En kvinne fra Eritrea som er utsatt for seksualisert vold, vil normalt ønske en erfaren, kvinnelig, statsautorisert tigrinja-tolk. I Norge er det bare én statsautorisert tigrinja-tolk. Han er mann. For kvinnen fra Eritrea vil det erfaringsmessig være det beste å få en kvinnelig tolk, forklarer Grønland.

— Slike vurderinger gjør UDI når vi booker tolker til hver eneste asylsøker, sier hun.

Habte og Kiflay har utført tolkeoppdrag i hele asylsakskjeden fra registrering hos Politiets utlendingsenhet (PU), via domstoler til bosetting og tjenesteyting fra kommuner og Nav. Habte har tolkeutdanning og jobber fulltid som tolk.

— Flere statsautoriserte tolker vil gi flere kvalifiserte tolker på markedet. De fleste av disse kapres av UDI og domstolene. Dessverre benytter useriøse aktører seg av ukvalifiserte tolker, sier han.

Flyktningkrisen utløser­ et prekært behov.

Les også

Mangel på tolker blir en propp i systemet.

UDI roser PU

Christian Johan Havstad, teamleder på registeringsavdelingen i Politiets utlendingsenhet (PU), bekrefter at PU taper kampen om tolker mot UDI, domstoler, helsevesen og andre grunnet forhold PU ikke er herre over.

— Ja, det er korrekt. Det skyldes den spesielle situasjonen som har vedvart i tre måneder nå. Vi er i en helt annen situasjon enn UDI som kan planlegge gjerne tre til fem dager i forveien, mens vi bestiller tolker fra dag til dag. Vi kan ikke forutse på forhånd hvem og hvor mange asylsøkere som kommer neste dag, sier han.

— Jeg tar av meg hatten for PUs jobb. De sliter mye mer enn oss. De har ikke tid til å puste og er utrolig presset på ressurser, sier Grønland i UDI.

Hun oppgir en rekke årsaker til at UDI er i en gunstigere situasjon: UDI bestiller tolker ofte fire dager før oppdrag, mens PU gjerne booker kvelden eller noen timer før. UDI betaler bedre, kan plukke fra øverste hylle, informerer tolker kontinuerlig og har et omfattende skoleringsprogram. UDI aksepterer ikke at tolker gjør noe annet enn å tolke.

— Ting skjer veldig fort i PU, og det er klart at tolkene som kommer fra PU har andre erfaringer på arbeidsform enn i UDI, sier Grønland.

Mens PUs tilgang til UDI-systemet er sperret med brannmur, sparer Utlendingsnemnda (UNE) tid på å bruke UDIs database.

— Dessverre har ikke PU og UDI IKT-systemer som gir mulighet til å samordne tolkebruk, sier Grønland.

Alle snakker om syrerne.

Les også

Men nå er det afghanerne som strømmer inn.

Ønsker felles system

Hun skulle ønsket et tettere samarbeid med PU om tolker.

— Min drøm er et felles system for UDI, UNE, politi, helsevesen og domstolene. All fornuft tilsier at det er smart. Tolkene melder selv om ledig kapasitet, men bestillingen er ikke samordnet. I stedet for å finne en mer hensiktsmessig måte å utnytte de knappe tolkeressursene på, sitter vi og konkurrerer med hverandre. Det bør vi ikke gjøre i den nåværende situasjonen. Vi kan bruke en og samme tolk på forskjellige steder hvis vi samordner bestillingen, sier hun.

Ifølge Grønland «slåss» UDI og domstolene om de beste tolkene.

— For UDI er domstolene den største konkurrenten, sier hun.

— Tolking er utrolig komplekst puslespill, men oppfattes ofte som et nødvendig onde. Samtidig er tolking det vanskeligste produktet å kontrollere, sier Grønland.

PU er på linje med UDI i ønsket om et felles system:

— Vi ønsker oss et felles data- og bookingsystem med løpende og oppdaterte oversikter over tolker for politi, UDI, UNE og gjerne andre instanser. Dette har vi snakket om siden 2011, men dette har vært stoppet av IT- og sikkerhetshensyn, sier Havstad.

— Vi skal være forsiktig med forhåndsbooking av tolker. Hvis alle skulle gjort det, ville det vært stor sløsing av ressurser. Jeg opplever ikke at det står på penger akkurat nå, sier teamlederen i PU.

— For en del tolker er det veldig travel nå. I Kosovo-krigen tjente tolkene over én million årlig over tre år. Året etter kan de stå uten jobb, påpeker han.

Fjellforviste flyktninger:

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Der ingen skulle tru at asylsøkere kunne bu

  2. Mangler tolker, asylkøen vokser

  3. Disse fem utfordringene gir Norge flyktningtrøbbel

  4. Alle snakker om syrerne. Men nå er det afghanerne som strømmer inn i Europa.

  5. UDI vil bygge brakkebyer for å ta imot asylsøkere

BT anbefaler

Hun sier gjentatte ganger: «Du må ikke se ned. Du må ikke se ned, Morten» ... Men jeg har allerede sett det.

Morten Furre (49) havnet i en alvorlig ulykke sensommeren 2018. Dette er historien fortalt av ham selv og de som reddet…