Generaladvokaten i EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig

Mener Datalagringsdirektivet bryter med grunnleggende rettigheter som ligger til grunn for EU-samarbeidet.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

En helt fersk anbefaling fra generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen konkluderer med dette, skriverAftenposten.no.

Dommerne i domstolen skal bestemme om direktivet er ulovlig i vår, men nå er altså anbefalingen kommet.

Det kommer frem i en pressemelding fra EU-domstolen der det heter at «Datalagringsdirektivet er i sin helhet ikke kompatibelt med kravene som ligger i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter» og «Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i den grunnleggende rettigheten personvern som borgerne har»

Generaladvokaten mener at det i utgangspunktet ikke er ulovlig at det skal samles inn informasjon til bruk i etterforskning. Men mener at direktivet slik det ble vedtatt i EU er ulovlig. Fordi det åpner for lagring i to år, mener han at det er i strid med prinsippet om proporsjonalitet.Dommerne står helt fritt til enten å følge anbefalingen eller å være helt uenig. EU-domstolen har ikke noen offisiell statistikk på hvor ofte generaladvokatens anbefaling blir fulgt, men vi får fra pressetalskvinne Gitte Stadler bekreftet at det er «ofte».

Seks måneders lagring

Det norske stortingsvedtaket innebærer at alle norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det.

I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder. EU tillater lagring opp til to år. Politiet i Norge har vært en kraftig forkjemper for direktivet, fordi de mener det er viktig i etterforskning av alvorlig kriminalitet.

Vel å merke har generaladvokaten vurdert EUs minimumskrav, og ikke den norske implementeringen som er strengere. Så det er ikke umulig at generaladvokaten ville sett annerledes på den norske versjonen av DLD.

Men den blå regjeringen har blant annet utsatt direktivet i påvente av dommen i EU-domstolen i vår. Og selv om Høyre og Ap (som stemte for direktivet) fortsatt har stort flertall i Stortinget, kan det være at en dom i denne saken kan føre til en endring for Norge.

— Kan kartlegge atferd

Generaladvokaten skriver at slik datalagringsdirektivet er utformet så er det mulig å kartlegge en stor del av en persons atferd og i ytterste fall «et komplett og nøyaktig bilde av personens private identitet».

Han slår også fast at det er mulig at dataene kan bli brukt på en ulovlig måte, og kritiserer også at dataene ikke behøver å bli lagret i samme land som der innbyggerne bor. Han peker også på at det er teleselskapene som lagrer dataene, og ikke staten selv.

«De kan derfor bli samlet opp i ubestemmelige steder i cyberspace».Generaladvokaten peker også på at direktivet kan føre til endringer i hvordan borgerne «utøver deres ytrings— og informasjonsfrihet». Noe som også kalles chilling effect.

Dersom dommen blir som generaladvokatens anbefaling, vil ikke Datalagringsdirektivet bli suspendert umiddelbart. Men endringer i EU-lovgivningen må gjøres innen relativt kort tid.

- Veldig glade

TJ McIntyre er advokat og styreleder for Digital Rights Ireland som er en av partene i saken.

— Vi er veldig glade og håper at domstolen vil følge opp anbefalingen. Dette er en viktig anerkjennelse av viktigheten av personvern og moderne teknologi. Og dette er viktig fordi det ikke har vært mange lignende saker som domstolen har vurdert, sier McIntyre til Aftenposten.

Men 100 prosent fornøyd er ikke McIntyre.

— Om jeg hadde skrevet anbefalingen ville jeg skrevet at datalagring er uakseptabelt i prinsippet.

Men om de vinner saken så har han troen på at Snowden-saken skal føre til at det ikke vil være politisk vilje til å innføre et nytt datalagringsdirektiv. Dersom de taper, gir heller ikke iren opp.

— Det er ikke langt å dra fra Luxembourg til Strasbourg.

I Luxembourg ligger EU-domstolen, mens menneskerettighetsdomstolen ligger i Strasbourg i Frankrike.

- Ikke gått helt til bunns

Advokat Jon Wessel-Aas har vært en av de mest profilerte motstanderne mot EUs datalagringsdirektiv i Norge. Etter å ha lest anbefalingen sier han dette:

— Han har ikke gått helt til bunns i saken, men tatt i betraktning av hva de kan mene noe om, er jeg veldig fornøyd.

Wessel-Aas mener at om dette blir dommen vil ikke den norske implementeringen av direktivet være i samsvar med EU-retten.

— Blant annet at det er teleselskapene og ikke staten selv som lagrer dataene.

Han mener en dom som er lik anbefalingen også kan få konsekvenser for Norges innføring av datalagringsdirektivet.— Man har ikke tatt endelig stilling om et nytt direktiv vil være gyldig. Men at dette direktivet er ugyldig. Og at EU-organene selv må lage hele lovgivningen, og ikke overlate det til medlemsstatene.

Trine Skei Grande fra Venstre er også veldig fornøyd.

— Dette styrker meg i troen på at hensynet til personvernet vinner frem og at Datalagringsdirektivet ikke blir innført.

Fakta:

EUs datalagringsdirektiv krever lagring av trafikk-, lokaliserings- og identifiseringsdata fra bruk av telefon, internett og e-post i minst seks måneder.

  • Hensikten er å forebygge og oppklare grov kriminalitet og terrorisme.
  • Motstanderne mener direktivet vil uthule personvernet.
  • Ble vedtatt i Norge i april 2011, og planen er at det skal innføres her til lands i 2015.
Publisert
BT anbefaler

«Jeg kan knapt huske et band som har skapt større stemning»

Jeg kan knapt huske et band som har skapt større stemning på Bergens største konsertarena enn hva Imagine Dragons klarte…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Brann er allerede et godt eliteserielag

  2. – Dessverre ser det ut til at det blir ein del nedbør

  3. – Jeg har en viktig melding til dere som river andre ned

  4. – Jeg kan aldri gå noe sted uten å få blikk eller bli hvisket om

  5. – Det er helt sykt at han skal spille her

  6. Hordviktunnelen åpen igjen