Tusenvis av eldre nordmenn lider av den alvorlige øyesykdommen våt AMD.

Uten behandling blir pasientene i praksis blinde. Men de siste 13 årene har ny behandling og nye legemidler berget synet til disse.

Pasientene trenger behandlingen mange ganger i året – livet ut.

Seks ganger så mye

En av dem er den fortsatt yrkesaktive Gunnar Fæhn. Han skal denne dagen behandles på begge øynene, beslutter overlege Anne Kjersti Erichsen på Ullevål universitetssykehus.

FORKLARER: Overlege Anne Kjersti Erichsen på Ullevål universitetssykehus drøfter behandlingen med pasienten, Gunnar Fæhn.
Bård Bøe

Hun overvåker blodårene i det indre av Fæhns øyne og diskuterer bildene som forteller hvilket behandlingsbehov han har. Om fire uker må Fæhn tilbake for å få enda en injeksjon.

Mens det koster 3700 kroner for Erichsen og hennes kolleger på Ullevål universitetssykehus å gi pasientene én injeksjon, har Aleris fått seks ganger så mye.

Mye billigere i det offentlige

Prisene i avtalene har fra første stund vært strengt hemmelige.

Etter først å ha blitt nektet innsyn, har Bergens Tidende nå fått dokumentene som viser hva slags summer som er blitt betalt for behandling av våt AMD.

Tallene viser at det private sykehuset siden 2010 har fått 200 millioner offentlige kroner for å sette 8908 sprøyter mot øyesykdommen på vegne av landets største regionale helseforetak.

Ifølge regnestykker fra både Ullevål universitetssykehus og Sykehuset Innlandet kunne denne jobben vært gjort for rundt 33 millioner kroner.

– Feil bruk av skattepenger

Overlege Anne Kjersti Erichsen er en av øyelegene som jobber overtid for å få unna den stadige voksende pasientgruppen. Hun er rystet over summene Aleris har fått for å sette injeksjoner.

– Det er bra at dette kommer frem. Det er feil å bruke våre skattepenger på denne måten. Dette er pasienter med kroniske lidelser som trenger jevnlig behandling livet ut. Slike pasienter egner seg ikke for å settes ut til private. Det er en jobb det offentlige bør gjøre, sier Erichsen.

Det er Helse Sør-Øst RHF, landets største regionale helseforetak, som har kjøpt bistand til denne behandlingen fra det private sykehuset Aleris.

Aleris Helse er landets største private helseaktør, med 1000 ansatte og milliardomsetning.

PRIVAT: Hovedanlegget til Aleris sykehus ligger på Frogner i Oslo.
Terje Pedersen, NTB scanpix

72 millioner i utbytte

For Aleris begynte eventyret da de etablerte en egen øyeklinikk og selskapet Makula AS i 2004, sammen med et par øyeleger.

Snart kunne de starte behandlingen av pasienter med våt AMD.

Fra 2004 til 2015 tok eierne ut 72 millioner kroner i utbytte – av en samlet omsetning på 230 millioner kroner.

Hva øyebehandlingen har generert av overskudd de siste to årene, fremgår ikke av regnskapene til Aleris Helse AS.

En billig medisin ga eldre synet tilbake. Det ville legemiddelselskapene stoppe.

Men hovedinntektskilden har hele tiden vært pasienter med våt AMD.

I 2010 fikk Aleris en fireårig avtale med Helse Sør-Øst om å sette 600 injeksjoner mot våt AMD i året. Seinere sikret de seg en ny avtale for årene 2014–2018.

Også avtale med Helfo

Bergens Tidende har, etter gjentatte krav om innsyn, fått tilgang til de økonomiske sidene ved avtalene:

Helse Sør-Øst betalte de første fire årene 23.800 kroner for hver injeksjon, deretter var prisen 21.900 kroner.

I tillegg fikk de en nasjonal avtale med Helfo som sikrer behandling av våt AMD-pasienter det offentlige ikke klarer å behandle innen lovpålagte frister.

I den nasjonale fristbruddavtalen var satsen enda høyere: 26.000 kroner for hver sprøyte som ble satt.

Misfornøyd avdelingsleder

«Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står ...». Alf Prøysen smyger seg ut av høyttaleren i den sterile operasjonsstuen på Elverum sykehus.

Ivar Håheim legger seg til rette og klargjøres for nok en injeksjon i øyet.

Håheim har fått folkesykdommen våt AMD, men 76-åringen har fått reddet synet. Han er fornøyd.

BETALER: Avdelingsleder Lena Rømmen Ovli på Sykehuset Innlandet mener det er offentlige sykehus som finansierer driften av en privat aktør.
Bård Bøe

Det er ikke lederen av øyeavdelingen på Sykehuset Innlandet.

Lena Rømmen Ovli ser oppgitt på den siste regningen fra Aleris. Den er på 25.700 kroner og er betaling for én injeksjon i øyet til en AMD-pasient.

– Det er galskap og henger ikke på greip, sier Ovli.

Bare i fjor ble pasienten behandlet åtte ganger. Det kostet Sykehuset Innlandet over 200.000 kroner.

REGNINGEN: Regningen Aleris har sendt til Sykehuset Innlandet for én behandling av en fristbruddpasient.
Bård Bøe

Går ut over andre pasienter

Ovli har regnet ut hvor mye den samme behandlingen – som de utfører rutinemessig – koster ved hennes egen avdeling.

Mens Aleris får 25.700 kroner for én injeksjon ved fristbrudd, gjør Ovli og hennes kolleger den samme jobben for 3693 kroner, ifølge hennes regnestykke. Da er både lønn og bruk av identiske legemidler inkludert.

– Da vi meldte fristbrudd, ante vi ikke hva kostnaden ville være for oss. Det oppdaget vi først da regningene begynte å komme. Nå passer vi svært nøye på å behandle alle våt AMD-pasienter selv, sier Ovli.

Avdelingsoverlege Anders Sandbu Strand sier at dette er en prioritering som går ut over andre pasienter:

– Det betyr at andre pasientgrupper må skyves på og nedprioriteres, sier han.

Pasienter med grønn stær blir eksempelvis kalt inn til kontroll seinere enn de ideelt sett burde.

Urimelig god betaling til Aleris

Ovli mener at Aleris får urimelig godt betalt for arbeidet, og at avtalen direkte rammer det lokale behandlingstilbudet.

– Private sykehus blir finansiert av de lokale, offentlige sykehusene. Vi ønsker et finansieringssystem som tilgodeser lokal behandling i stedet for dyr privat behandling, sier Ovli.

Mens fristbrudd-avtalen nå brukes av Sykehuset Innlandet til én enkelt pasient, har rammeavtalen mellom Aleris og Helse Sør-Øst gitt øyelegene hos Aleris store mengder oppdrag.

Bare i fjor satte det private sykehuset over 2000 injeksjoner mot våt AMD for det offentlige, til en stykkpris på 21.900 kroner.

KONSEKVENSER: Sykehus må prioritere behandlingen av våt AMD. Det går ut over andre pasientgrupper, medgir Sykehuset Innlandet.
Bård Bøe

– Sløsing med offentlige midler

Avdelingsleder Ketil Eriksen på øyeavdelingen ved Ullevål universitetssykehus har visst at Helse Sør-Øst har betalt store summer for behandlingen. Men tallene har han først fått se nå, gjennom BTs innsynsarbeid. Han er sjokkert.

– Det er uforståelig at de som har ansvaret for å forvalte offentlige midler har kunnet velge en slik løsning, sier Eriksen.

– Vi har flere ganger påpekt at dette er sløseri med offentlige midler, sier avdelingslederen.

Hemmelighold hindret debatt

– Frem til i dag er prisen holdt hemmelig. Det har hindret en åpen debatt, påpeker Ketil Eriksen.

Han sier at regningen fra Aleris blir dekket av midler avsatt til det offentlige helsevesenet. Jo mer penger Aleris får, desto mindre til de offentlige sykehusene.

– Det blir fremstilt som en slags naturlov at det private helsevesenet er mer effektivt enn det offentlige. I dette tilfellet er det Aleris som er gitt en mulighet til å høste en helt unødvendig stor gevinst. Sykehus med trange budsjetter har betalt regningen, sier Eriksen.

Trengte å kjøpe kapasitet

Ingen i Helse Sør-Øst har ønsket å la seg intervjue om Aleris-avtalen.

Direktør for medisin og helsefag, Jan Frich, skriver i en e-post at de offentlige øyeavdelingene ikke hadde nok kapasitet da den nye behandlingsmetoden mot våt AMD først kom.

– Selv om behandlingen var dyr, var det viktig raskt å sørge for tilstrekkelig kapasitet til å behandle dem som kunne hjelpes før synet ble borte, skriver Frich.

Aleris var eneste tilbyder da den siste avtalen fra 2014 ble inngått.

– Avtalen gjenspeilet prisnivået for den aktuelle tjenesten. De siste årene har praksis utviklet seg, og det er kommet dokumentasjon på nytten av et alternativt og rimeligere legemiddel. Det er helt andre priser i avtalene som nå inngås, skriver Frich.

HJELPETRENGENDE: Direktør for medisin og helsefag, Jan Frich, i Helse Sør-Øst RHF forklarer at avtalen om privat øyebehandling var nødvendig fordi de offentlige sykehusene ikke hadde nok kapasitet.
Helse Sør-Øst RHF

Aleris peker på Helse Sør-Øst

Aleris mener påstandene om at behandlingen kan gjøres for en sjettedel av prisen, ikke er riktig og viser til at det private sykehuset også må kalkulere inn en rekke faste og variable kostnader ved pasientbehandling og sykehusdrift.

Det gjelder eksempelvis investeringer i medisinsk utstyr og lokaler.

I en e-post poengterer administrerende direktør Mia Grundstrøm i Aleris at Helse Sør-Øst ikke har forpliktet seg til å la Aleris behandle en eneste pasient, men at helseforetakene har stått fritt til å stå for behandlingen selv.

– HSØ og helseforetakene må selv svare på hvorfor de valgte å sende disse pasientene til oss heller enn å behandle dem selv, dersom de hadde ledig kapasitet og i tillegg mener de kunne behandlet dem billigere, skriver Grundstrøm.