Mmm, nydelig hestebiff!

Den galopperende internasjonale hestekjøtt-svindelen har fått mang en lasagne-spiser til å brekke seg. Men skandalen trigger også nysgjerrighet på renskåret Blakken-biff.

Publisert Publisert
  • Odd Pihlstrøm
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Det freser liflig i en steikepanne i produksjonskjøkkenet til Håland Kjøtt i Kleppekrossen i Rogaland. Kjøttstykkene i pannen er noe mørkere enn vanlig biff. Fargen minner mer om hvalbiff. Men dette er fin indrefilet av hest.

GOD MAT: - Mør og smakfull hestebiff, synes daglig leder Idar Håland i Håland Kjøtt. Kjøttet er litt søtere enn storfe. Foto: PÅL CHRISTENSEN

Daglige leder Idar Håland og avdelingsleder Margunn Ueland morer seg en smule over skepsisen til Aftenbladets utsendte reporter. Fotograf-kollega Pål Christensen er betydelig mer sulten på å teste kjøttet.

Litt søtere smak

— Mmm, veldig mørt og godt, forsikrer Håland, som gafler i seg det ene medium stekte kjøttstykket etter det andre. Ueland og Christensen smatter og nikker samtykkende.

Hestekjøtt er litt søtere i smaken enn storfe. Men forskjellen er ikke større enn at man med bind for øynene knapt kjenner forskjell, mener Idar Håland.

VARER NEPPE: - Normalt pleier vi ikke å ha hestebiff i sortimentet, siden det ikke er tradisjon på Jæren for at hest er mat, sier Idar Håland. Selv om interessen nå er trigget vil den neppe vare, tror han. Foto: PÅL CHRISTENSEN

En skulle kanskje tro at hestekjøtt-jukset som fortsatt er under opprulling ikke akkurat stimulerer appetitten på hestekjøtt. Skandalen har forgreininger også til norske butikkdisker gjennom importert lasagnekjøtt.

Travere og hobbyhester

— Men vi har fått en del henvendelser som tyder på det motsatte, etter at denne skandalen kom opp, sier Idar Håland.

— Normalt pleier vi ikke å ha hest i sortimentet vårt. Her på Jæren er det ikke tradisjon at hest er mat, sier Idar Håland. Han tror derfor det blir et kortsiktig blaff.

Onsdag hadde bedriften, som også har butikk i Sandnes, inne 20 kilo hestefilet og fem konkrete bestillinger på hestebiff.

Les også

Norge innfører straks-tiltak mot hestekjøtt

Les også

Findus fjerner pytti panne fra butikk-hyller i Danmark

Kjøttet er i dette tilfellet levert av Prima Gruppens slakteri i Hå. Ifølge Prima-sjef Anbjørn Øglend stammer biffene fra seks hester, fire travere og to hobbyhester. Fire av dyrene har opphav i Hå, de to øvrige i Time og Sandnes.

Gjensmak

De hestekjøtt-pirrede kundene er høyst forskjellige.

— En eldre herremann som hadde smakt hest i ungdommen sa han hadde fått lyst til å prøve det igjen. Noen unge kvinner synes det måtte være veldig spennende å teste hestebiff og har derfor tatt kontakt med oss for å få smake, smiler Idar Håland.

Han tror noe av forklaringen på interessen kan være at det også har kommet opp mye opplysninger om at hestekjøtt som sådan er god mat i forbindelse med kjøttsvindelen på Kontinentet. Det inneholder mer jern, sink og vitamin B12 enn storfebiff.

Norrøn hestekult

I magrere tider enn i dag har hestekjøtt vært vanligere i Norge, men det er svært lenge siden hest var en del av matkulturen.

Anderledes da i førkristen tid. På et møte i Klepp Næringsforening under biskop Erling Pettersens visitas i Klepp tidligere i uka kom Håland i snakk med sokneprest Andreas Haarr. Også om hest.

— Haarr fortalte at hesten var veldig vanlig som mat- og offer-dyr frem til kristningen av Norge rundt år 1000. Men da den eldste Gulatingsloven ble innført på slutten av 1000-tallet måtte den som åt hest til hverdags skrifte og betale bot til biskopen. Gjorde man det i forbindelse med religiøse høytider, kunne man miste gård og grunn og bli forvist fra landet, smiler Idar Håland. Han viser til en uttalelse fra postdoktor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, Kristin Armstrong Oma ga til Vårt Land sist søndag.

Les også

Mattilsynet har aldri sjekkethva kebabkjøttet er laget av

Les også

Kutter ut ferdigmat etter hestekjøttskandalen

Hestesultne islendinger

På Island ble hestespising derimot aldri forbudt og tradisjonen lever i beste velgående.

— Mange islandske bønder oppdretter hester for kjøttproduksjon, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland-gruppen til Aftenbladet.

Ifølge Wester kan det være stor forskjell på hvor mye fett det er på hesten avhengig av hva dyret brukes til. - Generelt er det veldig stor forskjell på ridehester og travere. Travere er stort sett topptrimma og slanke, mens ridehester kan ha mye fett på kroppen. Hestefett er noe av det mest tungsolgte i verden. Det har ingen verdi, knegger Wester.

Publisert

VARER NEPPE: - Normalt pleier vi ikke å ha hestebiff i sortimentet, siden det ikke er tradisjon på Jæren for at hest er mat, sier Idar Håland. Selv om interessen nå er trigget vil den neppe vare, tror han. Foto: PÅL CHRISTENSEN