Tilbakekalling av statsborgerskap skal fortsatt behandles av forvaltningen

Saker om å frata folk statsborgerskap skal fortsatt behandles av forvaltningen og ikke domstolen, men regjeringen foreslår å styrke rettssikkerheten.

Forslaget går ut på at klager på tilbakekallelse av statsborgerskap skal behandles av Utlendingsnemnda. Personen det gjelder, skal få være til stede og forklare seg og dessuten få gratis advokathjelp.

Dette har vært en betent politisk sak i flere år. Opposisjonen på Stortinget, som den gang inkluderte både Venstre og KrF, påla i 2017 regjeringen å legge fram forslag om at statsborgerskap bare kan tilbakekalles ved dom.

Det gjorde regjeringen. Men høringen viste at domstolene ikke ville ha det ansvaret. Alle berørte instanser i justissektoren har gitt uttrykk for sterk og prinsipiell motstand mot at domstolene skal være førsteinstans i saker om tilbakekall, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, som også har ansvar for integrering.

– Legitimiteten til domstolene vil svekkes hvis domstolene skal utføre saksbehandling. Kontrollen som domstolene utøver, er en rettssikkerhetsgaranti for alle borgere. Ved å overføre forvaltningsoppgaver til domstolene fjernes denne kontrollmyndigheten, og rettssikkerheten svekkes for den enkelte, sier integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Etter Stortingets vedtak i 2017 har alle slike saker blitt satt på vent og UDI anslår at det vil ligge 915 slike saker i køen ved nyttår.

Rimelighetskrav

Regjeringen vil også innføre et krav om at tilbakekalling av statsborgerskap ikke må være et uforholdsmessig stort inngrep overfor personen eller familien.

– Det skal blant annet legges vekt på botid, men botid alene er ikke tilstrekkelig til å forhindre at statsborgerskapet blir tilbakekalt. Hvor lang tid som har gått, graden av integrering, om vedkommende aktivt har benyttet ulike identiteter eller begått alvorlig kriminalitet skal vurderes i hver enkelt sak, sier Sanner.

Barn skal få beholde statsborgerskap

Regjeringen foreslår også at barn ikke skal kunne miste statsborgerskapet på grunn av at foreldre eller besteforeldre har gjort feil. Dette skal også gjelde personer som har blitt myndige, men som var under 18 år da de fikk norsk statsborgerskap, ifølge forslaget til lovendring fra regjeringen. – I forslaget foreslås det imidlertid et begrenset unntak som åpner for tilbakekall av statsborgerskap dersom personen etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til Norge, sier Sanner (H).

Regjeringen foreslår også at barn ikke skal kunne miste statsborgerskapet på grunn av at foreldre eller besteforeldre har gjort feil. Dette skal også gjelde personer som har blitt myndige, men som var under 18 år da de fikk norsk statsborgerskap, ifølge forslaget til lovendring fra regjeringen.

– I forslaget foreslås det imidlertid et begrenset unntak som åpner for tilbakekall av statsborgerskap dersom personen etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til Norge, sier Sanner (H).

Saken til Mahad Abib Mahamud førte til stor debatt. Ifølge han selv kommer han fra Somalia og var 14 år da han kom til Norge. Myndighetene mente imidlertid at opplysningene var feil, og at han egentlig kommer fra Djibouti. Dermed hadde han fått opphold på uriktig grunnlag. Mahamud fikk saken prøvet for retten, men tapte.