Av alle fotoboksene i region vest var det fotoboksen på E39 i Fløyfjellstunnelen i retning mot Bergen sentrum som tok flest råkjørere i 2018.

Til sammen samlet den inn over fire og en halv million kroner i bøter i fjor. Denne fotoboksen har flest anmeldelser og forenklede forelegg i region vest, og på landsbasis er den på fjerdeplass for totalsum på fartsbøtene.

Når det gjelder antall førerkortbeslag, er det fotoboksen på riksvei 5 i Lærdal ved Fodnes sør, i sørgående retning, som topper listen i regionen. Her mistet 11 bilførere førerkortet i 2018.

Her kan du se oversikten over alle fotoboksene i region vest.

De fem fotoboksene øverst på tabellen er også blant de 20 som ga flest forenklede forelegg i hele landet i fjor.

Registrerer kun høy fart

Totalt er det 448 fotobokser i Norge, ifølge Statens vegvesens veikart. Både målt i antall anmeldelser, forenklede forelegg og kontroller var det fotoboksen i Rælingstunnelen ved Lillestrøm på riksvei 159 som i 2018 tok flest aggressive trafikanter. Denne fotoboksen sanket inn hele 11,6 millioner kroner.

– Det viser at dette er strekninger med mye trafikk der trafikantene holder høy fart. Det er bare de som kjører for fort, som blir registrert, sier Vivi-Ann Haukås, som leder Utrykningspolitiets senter for automatisk trafikkontroll (ATK), til NTB.

REGISTRERER: De siste fem årene har hele 930 millioner kjøretøy passert landets fotobokser. I fjor mistet 737 personer lappen etter å ha blitt tatt i fotoboks.
Paul S. Amundsen (ARKIV)

Virker ofte ikke

Mange fotobokser er imidlertid ute av drift i lange perioder. Blant de 25 fotoboksene der flest bilister ble tatt i 2018, strekker driftstiden seg fra rundt 7500 til under 1000 timer.

– På generelt grunnlag vil det være noe vedlikehold av fotobokser. Men det kan også være bevisst at fotobokser flere steder ikke er i bruk, sier Haukås.

– Hva er bakgrunnen for at de ikke er i bruk?

– Det vil jeg ikke si noe om, sier hun.

200 MILL. I BØTER: I fjor betalte norske råkjørere over 200 millioner i bøter etter å ha blitt tatt av fotoboks. Rælingstunnelen i Lillestrøm er den mest innbringende.
Geir Olsen / NTB scanpix

Mange henleggelser

Det ble innbetalt over 196 millioner kroner i bøter fra fotobokser i 2018, noe som er en nedgang fra 246 millioner i 2017.

Statens vegvesen oppgir at de i 2018 knipset 143.700 bilder av sjåfører som holdt for høy fart. Tall fra politiet viser at 64.000 av sakene endte med henleggelse i fjor. Haukås forklarer at det er flere årsaker til henleggelsene.

– Én årsak kan være utrykningskjøretøy som blir registrert i en fotoboks, men seinere etterkontrollert og henlagt som lovlig eller ikke straffbart forhold. Det kan også skyldes at kriteriene for å bøtelegge ikke er til stede, for eksempel på grunn av teknisk feil ved måling eller at vi ikke klarer å identifisere føreren. Henleggelser kan også i marginale tilfeller skyldes utenlandske kjøretøy, sier hun.

Satt opp på ulykkesstrekninger

Statens vegvesen har ansvaret for fotoboksene. Bildene som blir tatt når en fører kjører for fort, blir oversendt politiet, som har ansvaret for straffeforfølgning.

– Fotoboksene er bare satt opp på de strekningene der det har vært alvorlige ulykker og høy fart. Intensjonen er å senke farten og redusere antall skadde og drepte i trafikken, sier Haukås.

Hun fastslår at når farten blir redusert, blir antall trafikkulykker redusert, og skadenivået på eventuelle ulykker blir også redusert.

Seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk beskriver fotobokser som et veldig effektivt tiltak for trafikksikkerheten.