Slik skifter du hjul

Bytte hjul selv? Det sparer deg for tid og penger. Her er tipsene som gjør hjulskift til en lek.

IKKE VANSKELIG - Det er ikke vanskelig å bytte hjul selv, men pass på at du strammer hjulboltene med rett moment, sier kommunikasjonsrådgiver Jan-Ivar Engebretsen i NAF.
IKKE FOR HARDT: Hjulboltene skal strammes med et spesielt moment. En momentstav, som disse, er billige og sørger for at du ikke strammer bolten for mye.
JEKK: Bilens jekk fungerer utmerket, men pass på at du plasserer den riktig. Hvor det er, står i instruksjonsboken.
SJEKK: Når hjulet er av, kan det lønne seg å ta en titt på belgene ved drivakslene og på bremseklossene. Er de slitt, bør du bytte dem.
LAGRING: Dekk skal lagres hengende eller liggende. Pass også på at de ligger mørkt, tørt og kjølig.
  • Jan Harry Svendsen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Det er ikke vanskelig å bytte hjul. Men du må ha de rette verktøyene og gjøre det riktig. Bilens jekk holder lenge, og hjulvinnen som følger bilen, er mer enn bra nok. En momentstav eller nøkkel, for å stramme boltene med riktig moment, er en god investering.

Jevnt underlag

— Det er viktig at man ikke glemmer sikkerheten, sier Jan-Ivar Engebretsen i NAF.

JEKK: Bilens jekk fungerer utmerket, men pass på at du plasserer den riktig. Hvor det er, står i instruksjonsboken.

Han anbefaler at man setter bilen på et jevnt underlag før man jekker den opp, samtidig som man trekker i håndbrekket og setter bilen i gir.— Det er dessuten lurt å løsne boltene før du jekker opp bilen. Sitter de for hardt, er det fordi de ble strammet for hardt forrige gang hjulene ble skiftet. Når boltene er løsnet, og bilen jekket opp, kan man skru boltene helt ut før man tar av hjulet. Pass også på at du plasserer jekken riktig. Alle biler har jekkpunkter. Hvor de er, står i instruksjonsboken.

Ikke krabb under bilen

Med hjulet av bilen kan det være smart å ta en titt på bremseslager og – rør, samt sjekke at det ikke er sprekker eller skader i belgene rundt drivakslene og styrestaget.

SJEKK: Når hjulet er av, kan det lønne seg å ta en titt på belgene ved drivakslene og på bremseklossene. Er de slitt, bør du bytte dem.

Dette er også en utmerket anledning for å sjekke om bremseklossene er slitt. Ser du gjennom fronten av kaliberen (klypen som klemmer rundt bremseskiven), ser du klossene. Er det mindre enn tre millimeter igjen, bør de byttes. Pass også på å vaske den nedre skålen på fjærbenet. Her samler det seg mye skitt. Blir det liggende, kommer også rusten. — En hageslange holder lenge. Bruker man høytrykksspyler, må man passe på at man holder litt avstand til stedet som spyles, sier Engebretsen.

Han advarer mot å bevege seg under bilen når den er jekket opp.

— Det er livsfarlig å krype under en bil som er jekket opp. Faller den ned, kan du bli alvorlig skadet eller omkomme. Det samme gjelder om du stikker hodet inn i hjulhuset.

Begynn nederst

Når du skal montere sommerhjulene, er det lurt å begynne med den nederste hjulbolten. Da hindrer du at hjulet «faller utover» når du skal skru de andre boltene på plass. Har du muttertrekker, for trykkluft eller elektrisk, er rådet å la dette verktøyet ligge til du skal stramme mutterne – og da i tillegg bruke en momentstang.

- Skru alltid hjulboltene inn for hånd, og ha en liten dråpe olje på gjengene. Bruker du verktøy, enten trykkluft eller elektrisk «hjulvinde», risikerer du at bolten går skjevt inn. Da kan skadene bli store.

Stram riktig

IKKE FOR HARDT: Hjulboltene skal strammes med et spesielt moment. En momentstav, som disse, er billige og sørger for at du ikke strammer bolten for mye.

Skrekkscenarioet til de fleste bileiere er å se sitt eget hjul rulle av gårde på egen hånd når man er ute og kjører. Derfor tar mange i litt ekstra for å være sikker på at boltene sitter skikkelig. Men å stramme boltene for hardt, kan være farlig.— Mange strammer til man hører en form for knirkelyd. Jeg sier at det er bolten som jamrer seg fordi den er strammet for hardt. Faren ved å stramme boltene for hardt er at de kan ryke når man treffer et hull i veien.

Engebretsen anbefaler alle å skaffe seg en momentstang eller – nøkkel.

— Hjulbolter er strekkbolter. Det betyr at det er «elastisiteten» i boltens metall som holder hjulet på plass. Derfor er det ikke bare å skru til det man makter, man må stramme boltene med rett moment. Hvor mye man skal stramme, står i instruksjonsboken. Husk også på at du strammer boltene i kryss.

Ikke glem å etterstramme

Med hjulene på plass må man sjekke lufttrykket. Etter et par mil på landeveien bør boltene etterstrammes. Igjen må man bruke momentverktøy for ikke å stramme boltene for mye.

Og så må man huske å gi vinterdekkene litt omsorg før man setter dem bort.

— Du må vaske vinterdekkene, sjekke dem for skader og fjerne småstein som sitter i mønsteret. Hjul skal lagres liggende eller hengende – og dessuten tørt, mørkt og kjølig. Om vinterdekkene er slitt, bør du kjøpe nye nå. Alle forhandlerne skal tømme lagrene for å få plass til sommerdekkene. Derfor er det lett å gjøre gode kjøp. Husk på at dekkene er den eneste kontakten bilen har med veien. Velg gode dekk, og ikke nødvendigvis de billigste, anbefaler Engebretsen.

Dramatiske forskjeller

LAGRING: Dekk skal lagres hengende eller liggende. Pass også på at de ligger mørkt, tørt og kjølig.

Mange «sparer» sommerhjulene og lar de piggfrie vinterhjulene sitte på utover sommeren. Det er ingen god idé.Vinterdekk er laget for kulde, snø og is. På sommerføre mister de egenskapene de har når det er kaldt. Resultatet er dårlig drenering av vann, lange bremselengder og dårlig sidestabilitet.

Vinterdekk er konstruert helt annerledes enn sommerdekk. De har myk gummiblanding, mange seipinger (= små, finskårne riller) i lamellene og et helt annet mønster enn sommerdekk. Samtidig blir egenskapene dårligere og dårligere jo varmere det blir.

Nesten 15 meter lengre fra 50 km/t

En test utført av NAF viser at det er dramatiske forskjeller på å kjøre på sommer— og vinterdekk på sommerføre: Med en mønsterdybde på 4,5 mm på vinterdekkene og 3,5 mm på sommerdekkene, var bremselengden 12,5 meter lengre på våt vei. Dette gjaldt nedbremsing fra 80 km/t, og temperaturen var seks varmegrader.

På våt asfalt ved 20 varmegrader, og nedbremsing fra 50 km/t, var bremstrekningen 14,5 meter lengre med de piggfrie vinterdekkene enn med sommerdekkene.

— Ved bruk av piggfrie vinterdekk som sommerdekk, vil dette gi lengre bremsestrekning og dårligere sidestabilitet, spesielt på våt asfalt, og jo varmere vær, desto verre blir det. Det blir nesten like galt å kjøre på vinterdekk om sommeren, som det er å kjøre med sommerdekk om vinteren, sier Engebretsen.

LES OGSÅ:

Publisert
  1. Bilnyheter

Les mer om dette temaet

  1. Årets beste Audi-kjøp

  2. Slik vasker du bobilen

  3. Dette skiller Tesla-eierne fra andre bileiere

BT anbefaler

«Et historisk dypt fall»

Beyers avgang sjokkerer. Nå må Festspillene også pleie omdømmet sitt.

LES SAKEN