- Forferdelig for ungene å få veske til 15.000 kr

Bør barna få «ja» til dyre merkeklær eller eksklusive veske?

Publisert Publisert

ØKONOMISK LÆRING: Det kan være ok å la barna få kjøpe en dyr merkevare innimellom, dersom de også er med å spleiser på det, mener disse fire foreldrene. Fra venstre Wenche Henriksen, Toby Tørressen, Susanne Lynne og Siv Hemsett. Foto: Børre Eskedahl

  • Christine Gulbrandsen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

— Når noen snakker om jakker til 7000 kroner, lurer jeg umiddelbart på om jakkene kan gjøre kunster!, sier tobarnsfar Toby Tørressen (50).

Tørressen, som er sosiallærer ved en ungdomsskole i Kristiansand, synes også 3500 kroner er mye å betale for en jakke.

— Men hvis datteren min gjerne vil ha en dyr jakke, må hun ofre noe for at vi skal kunne gjøre noe med det, sier han og legger til at 15-åringen hans er moderat opptatt av merkeklær.

Trebarnsmor Susanne Lynne (44) sier at hennes 15-åring snakker om et opplevd merkepress.

— Hun kom på skolen forleden i en helt enkel t-skjorte, og da spurte noen henne «hvor er hesten»? De lurte altså på hvor Polo-merket var. Jeg tror ikke hun ble lei seg, sier Lynne og fortsetter:

— Hun sier selv hun vil ha klær som ikke så mange andre har, og da gjerne kule og hippe ting. Men vi har ikke kjøpt noen kjempedyre plagg til henne ennå. Hadde hun for eksempel mast om en virkelig dyr jakke, kunne vi kanskje gått med på det dersom det ble et spleiselag. Barna må jobbe litt for å få dyre ting.

Forbrukerøkonom: - Læring i dyre kjøp

Wenche Henriksen (45) har en sønn og en datter på henholdsvis 14 og 15 år.

- Vi kjøpte en dyr vinterjakke til datteren min i fjor. Jeg synes det er ok at den kostet noen tusenlapper, men hun måtte være med å betale for den selv. Det er tydelig at hun har kjent litt på at den kostet mye, for jeg ser at hun er opptatt av å ta vare på den. Hun slenger den ikke rundt. Så jeg tenker at det har vært litt læring i dette kjøpet, sier Henriksen.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen Foto: Sparebank 1

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 sier spleiselag kan være en smart måte å lære barna opp til å få et sunt forhold til penger.— Det gir en økonomisk læring å si at barna selv må spytte inn en del for at de skal få den dyre buksen eller jakken de ønsker seg. Klarer du som forelder å være tøff, og holde på at barnet betaler sin del, vil barna lære av det. Det dummeste du kan gjøre, er å gi etter eller være for snill – og si at du likevel skal betale hele jakken til 7000 kroner, sier Gundersen.

SIFO: Ikke vanlig med jakker til 5000 kroner

Susanne Lynne tror at det er store forskjeller på hvordan barn- og ungdom blir påvirket av merkepress.

— Noen trenger nok mer merkeklær enn andre for å føle at de hører til.

Hun kom på skolen forleden i en helt enkel T-skjorte, og da spurte noen henne «hvor er hesten»? De lurte altså på hvor Polo-merket var. Susanne Lynne

Ifølge Mari Rysst, forskningsleder ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO), er det ikke vanlig at barn- og ungdom får jakker til 5000 kroner.

- For de fleste familier med vanlig økonomi og flere barn, er det utenfor rekkevidde å tenke seg at man skal bruke så mange penger på en jakke.

Men likevel sier hun at merkepresset varierer fra sted til sted og fra skole til skole.

Forskningsleder i SIFO, Mari Rysst Foto: Lorenz Khazaleh/ UiO

— Mitt inntrykk er at presset om å ha dyre merkeklær er høyest i områder der familiene generelt har høy inntekt. Men i områder der inntektene ikke er høye og økonomien er stram, er det ikke særlig stort merkepress, sier Rysst.Samtidig som det noen steder er høyt merkepress, er det andre steder motstridende trender som går på gjenbruk, retro og loppemarked.

— Går barna på en skole der det er populært å fronte gjenbruksstilen, og de kule barna er i bresjen for dette, blir forbrukspresset på dyre ting lavere, sier forskningslederen.

NEI TIL LUKSUSVANER: Susanne Lynne har ikke sansen for at tenåringer får vesker til 15.000 kroner. – For hvordan skal de da klare seg som studenter på et lavt studentbudsjett? spør hun. Foto: Børre Eskedahl

Luksuriøse vesker

Og det er ikke bare dyre jakker og sko barn og ungdom går rundt med.

— Hva med vesker i prisklassene 5000, 10.000 og 15.000 kroner, spør Hemsett, og forteller at hun ba datteren nevne venninner med som hadde så dyre vesker. Hun fikk ikke noe godt svar.

— Likevel er jeg overbevist om at mange ungdommer har så kostbare vesker.

— Det må være forferdelig for ungene dersom de får vesker til 15.000 kroner, utbryter Lynne og forklarer hva hun mener:

— For om noen år er de studenter og skal klare seg på studielån og lavbudsjett. De trenger å kunne klare seg med rimelige ting. Alt skal ikke legges til rette for dem, sier hun.

Det er ikke gitt at de med dyrest klær er de kuleste barna eller ungdommene. Mari Rysst, SIFO

Barn må føle at de blir hørt

Tørressen mener det er foreldres jobb å kunne si tydelig nei til dyre vaner.

— Men det holder ikke å bare si et kort nei. Vi må ta barna med i samtalen, fortelle hvorfor det blir et «nei», og så må vi lytte til deres argumenter. De har lettere for å forstå et nei, dersom de føler de er blitt hørt, sier han.

Sosiallæreren kjenner få eksempler på at unge er blitt mobbet på grunn av klær.

— Noen får kanskje ubehagelige eller ertende kommentarer, men jeg har ikke mange eksempler på unge som er blitt mobbet eller upopulære kun på grunn av manglende merkeklær.

Ifølge Rysst i SIFO er det ingen sammenheng mellom dyre varer og popularitet.

— Det er ikke gitt at de med dyrest klær er de kuleste barna eller ungdommene. Andre ting er med på å definere kulhetsgraden, men disse faktorene varierer selvsagt på hva og hvorfor.

Er vi gode forbilder?

— Vi kan synes mye om at ungene er opptatt av dyre merker, men hva er vi selv opptatt av? spør Tørressen de andre foreldrene.

Lynne er rask til å svare at veldig mange foreldre er selv opptatt av merkeprodukter – og prestisjen med å ha dette.— Vi er jo ekstremt opptatt av dyre klær, kropp og utstyr i vår tid. Det er et utstyrshysteri, sier hun.

— Hva slags signaler sender vi til barna våre når vi er med på dette, spør Tørressen og fortsetter:

— På mange måter tenker jeg at ungdom lever under mye større press enn det vi gjorde da vi var unge. De må leve med merkepress, kjøpepress, kroppsideal-press og så videre. Så på et vis tenker jeg at dagens ungdom er mye sterkere enn vi var – de må takle alle disse formene for press, sier han.

Artikkelen er levert av det nye månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Les også:

Veske til 100 kroner var grunn til å mobbe

«Er jeg bortskjemt bare fordi jeg har merkeveske?»

Les også

Foreldre: Ja, vi er uenige om lommepengepraksis

Les også

Hei, foreldre – dere er tidenes beste!

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Publisert
BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Politiet rykker ut til høylytte studentfester

  2. Onsdag vart kveldsfyll erstatta med tåredrypande auge og sviande nasar i Nygårdsparken

  3. Menyen fantes kun på engelsk – og kelneren snakket ikke norsk

  4. FHI: 17 flyginger med koronasmitte – offentliggjør liste

  5. «Takk Libero, for dei forbaska tigerbleiene»

  6. Kjære Bent. Eg har forstått det no. Kva du liker.

  1. Barneoppdragelse
  2. Barn og unge
  3. Ungdom
  4. Økonomi