- Altfor mange familier er for ytre styrt, styrt av trender og tendenser

Syv tips til hvordan familien kan skape de viktige fristundene i hverdagen.

- Timeplanfeste ettermiddager eller helger og sørg for at ingen i familien skal noe da, råder veileder Anne Sælebakke. Hun mener det er viktig å være oppmerksomt tilstede og tilgjengelige for barna.
  • Kristine Grue Langset
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

— Hvor blir det av de individuelle variantene og behovene? Blir dagens familier med på denne karusellen og livsførselen nærmest automatisk uten å bevisst stoppe opp og tenke: Hva slags hverdag er det vi vil ha?

Spørsmålene og frustrasjonen kommer fra forfatter og veileder Anne Sælebakke. Hun har bakgrunn som lærer, fysioterapeut og psykoterapi, og har i mange år engasjert seg i arbeid med oppmerksomt nærvær for barn og unge.

Vi skrev i går om familiers fritidsaktiviteter, er det stress eller er det status?

Les også: Aktive barn gjør det best på skolen

Familien Vivaldi/Huuse i Oslo driver med ti ulike fritidsaktiviteter. Det går i cheerleading, kor, fiolin, fekting, studiotrening, svømming, sykling, fotball , løping og langrenn.

Hverdagslivet er plottet inn i et stort excelark, med hver sin fargekode.

Leser: Man kan jo slappe av i helgene

Temaet har også fått lesere til å reagere.

«Bedre å være aktiv enn å ligge på sofaen! Man kan jo slappe av i helgene . Får man aktivitet inn tidlig som et mønster har man investert i mye godt for fremtiden, både individuelt og for samfunnet. Men det passer ikke alle. Man må ha lyst og føle det gir glede og overskudd», skriver «Tone».

«Lasse» reagerer på selve premisset ved saken: «Stress eller Status» synes det er utrolig dårlig og negativt ladet overskrift. Kunne heller kalt det idrettsglede / prioritering. Hvorfor må alt og alle settes opp mot hverandre, hadde håper at janteloven sto litt svakere i 2015. «Christine» på sin side synes det er viktig at foreldre også kan sette en grense for hvor mye barna får delta på.

«Det er sunt å lære seg å kunne være hjemme uten å måtte gjøre på noe», sier hun.

Styrt av trender og tendenser

Sælebakke synes artikkelen tar opp et viktig tema. Med sin bakgrunn mener hun det i dag er for lite rom til å bare være sammen i familien, kjede seg litt, ha lange måltider og for barn å kunne komme til de voksne med smått og stort som de lurer på.

- Når skal vi ha disse frisonene våre når det ikke er slakk i timeplanen for de t, spør hun og legger til:

— Altfor mange familier er for ytre styrt, styrt av trender og tendenser. Det går ut over verditenkningen. Det er stort potensial for livskvalitet i familien, men da må man finne den indre styringen og roe ned aktivitetsnivået.

Veileder Anne Sælebakke.

Hun vil ikke sette seg til doms over familien Vivaldi/Huuses valg. For som hun sier, for noen familier passer det regelstyrte, mens i en annen blir det helt kræsj. Det finnes ingen absolutt sannhet her. — Det er likevel viktig å være klar over at det kan bli for mye struktur, for lite rom for impulser og påfunn . På den annen side kan det bli for lite struktur også, da vil det skape stress på en annen måte. Her gjelder det å finne en balansegang. Uansett er jeg opptatt av at barn må få lov til å være en del av et univers hvor det er de voksne som bærer ansvaret for strukturen og tidsrammene. Får de det ansvaret for tidlig går det ut over barnas kreativitet og kan føre til stress, sier hun.

- Uheldig når selvfølelsen knyttes til prestasjoner

Hun er enig med NOVA-forsker Ingrid Smette som sier at enkelte som ikke deltar i organiserte aktiviteter kan oppleve å bli sosialt isolerte.

- Da mine barn var små, for 30-40 år siden, var det alltids noen barn hjemme på ettermiddagene som de kunne stikke bort til og leke med. Det er ikke en realitet lenger. Oppmuntrer en familie til nabolagslek i stedet for mange organiserte fritidsaktiviteter, vil man trolig oppleve at de ikke finner noen hjemme, alle er på en aktivitet, sier Sælebakke.

— Det er noe viktig som blir borte på veien nå som vi i mindre grad har løkkeaktivitetene. Den motoriske gullalderen er mellom 7 og 12 år. I dette aldersvinduet er det gunstig å gjøre så mye variert aktivitet som mulig, det du lærer da sitter for resten av livet. Spesialisering kan komme senere, legger hun til.

Sælebakke er klar på at stress og dårlig psykisk helse hos barn i mange tilfeller kan ha med overorganiserte hverdager og forventninger om prestasjoner.

— Disse barna får ikke nok tid til å være i de trygge rommene som virker oppbyggelig på psyken. Hvem er jeg hvis jeg ikke er god i idrett, kan barnet tenke. Det er veldig uheldig når selvfølelsen knyttes til prestasjoner. Et barn som er overorganisert kan miste litt kontakten med seg selv og tid til refleksjon rundt hva hun eller han selv har lyst til å gjøre, sier hun.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppeog Twitterprofilfor Familie og oppvekst.

Les også:

- Må vi akseptere en så høy pris bare fordi det er snakk om Bærum?

- Organisert vanvidd tar over for fri lek

Publisert
  1. Ungdom
  2. Barn og unge
BT anbefaler

– Dette er de feilslåtte valgene som har sendt Brann til bunns

Det er en serie av svake valg fra nøkkelpersoner som har sendt Brann til bunns.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Da de skulle selge, oppdaget de at boligen aldri var godkjent. Nå kan de verken selge eller leie ut.

  2. Barn lekte «Squid Game» i skole­gården: – Noe er veldig galt

  3. Han ga noen velmente råd til voksne kvinner som sliter med å finne partner. Da ble det bråk.

  4. Rykka ut til slagsmål på utestad

  5. Sykehusene i Bergen satte korona­rekord. Men én gruppe er ikke blant pasientene.

  6. Labsjefen om omikron-viruset: – Kan vere i Bergen allereie