Bruk av sovemedisin blant barn doblet på ti år

Stadig flere barn og unge sliter med å sove, og stadig flere foreldre gir ungene sovemedisin. På ti år har antall barn som fikk minst én resept på sovemidler doblet seg i aldersgruppen null til 19 år.

Publisert Publisert

SLITER MED SØVNEN: Flere barn sliter med nattesøvnen. Dobbelt så mange barn og unge bruker sovemedisin. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Hilde Heian
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Mobilbruk, TV-spill, høyt press og stressede foreldre kan være mye av årsaken til søvnproblemene, ifølge eksperter på området.

– Dette er bekymringsfullt. Å gi medikamenter til barn for å få dem til å sove, bør ikke være det første man gjør. Det må være unntaket, sier Mari Hysing.

Hun er psykolog hos Uni Research Helse og forsker på søvnvaner blant barn og unge. Hysing har også lang erfaring med å hjelpe barn som sliter med nattesøvnen. Dette er et problem som bare blir mer og mer utbredt.

Doblet

Tall fra Reseptregisteret viser nemlig den samme klare tendensen for samtlige aldersgrupper under nitten år. Bruken av sovemidler er doblet.

Det er resultatet når vi sammenligner antall brukere per 1000 innbyggere i 2015 med ti år tidligere.

– Når det gjelder barn mellom null og fire år, brukes midazolam, som et krampeløsende preparat for å behandle epilepsi, men det er klassifisert som sovemiddel. Mange barn og unge blir også behandlet med melatonin for søvnplager, spesielt i forbindelse med ADHD, sier seniorrådgiver Christian Berg ved Folkehelseinstituttet i Oslo.

I tillegg til sovemedisin, blir fremdeles allergimedisinen Vallergan brukt for å få unger til å sove, på tross av at denne praksisen er omdiskutert på grunn av bivirkningene. I 2015 fikk 5800 barn og unge minst én resept på Vallergan.

BEKYMRINGSFULLT: - Å gi medikamenter til barn for å få dem til å sove, bør ikke være det første man gjør, sier psykolog Mari Hysing ved Uni Research Helse. Foto: Uni Research/Marit Hommedal

Høyere risiko– Vi har mye kunnskap, men jeg tror ikke det er lett for barn og unge å få hjelp. Vi har ikke nok tilgjengelige alternativer i helsetjenesten til medikamenter. Unger som sliter med søvn på barneskolen har også mye høyere risiko for at disse problemene fortsetter i ungdomsårene. Det viser en nylig publisert studie, presiserer Mari Hysing.

– Hva tenker du om at det stadig blir flere små barn som får sovemedisiner?

– Det er litt underlig, men kanskje foreldre er blitt mer tolerante i forhold til å bruke medikamenter til barn. Samtidig må jeg ta forbehold når det gjelder barn med store utviklingsforstyrrelser, for denne gruppen kan sovemidler være helt nødvendig, slår Hysing fast.

Møtes du ofte av et «ikke no'» eller «husker ikke»?

Les også

Slik får du barnet til å fortelle om dagen sin

Overrasket over dobling

Det er først og fremst bruken av melatoninpreparater som har hatt en sterk økning blant barn og unge. Det mener leder Bjørn Bjorvatn for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer er positivt.

Samtidig er professoren i medisin overrasket over at det i løpet av de siste årene har skjedd en dobling i bruken av gammeldagse sovemidler som benzodiazepin-hypnotika, som er vanedannende og derfor ikke anbefales. At det har vært en dobling av sovemidler til barn og unge hadde legen ved Bergen søvnsenter heller ikke ventet.

Likevel mener søvneksperten at behandling og medisiner i enkelte tilfeller redder livet og fremtiden til barn og unge som får hjelp til å fullføre skolegang og få seg en utdannelse. Mellom fem og ti prosent av befolkningen har så store problemer med dårlig døgnrytme at det bør behandles.

En studie blant elever i videregående skoler i Hordaland som ble publisert i 2012, konkluderte med at 8,4 prosent av ungdommene hadde minst tre netter i løpet av en skoleuke da de ikke sovnet før klokken to om natten, og derfor hadde store problemer med å komme seg opp tidsnok om morgenen.

Synes du det er vanskelig å si nei uten å ha en forklaring? Får du dårlig samvittighet etterpå?

Les også

Slik kan du trene bort uvanen

Angst og depresjon

– Resultatene fra denne undersøkelsen viste at de som sliter med søvn, har vesentlig dårligere karakterer, mer angst og depresjon enn sine jevnaldrende. Hele 55 prosent av ungdommene som ikke fikk sove hadde et skadelig alkoholforbruk og mange av dem røykte, forteller professor Bjorvatn.

Selv behandler han unge med å bruke lysterapi og/eller søvnmiddelet melatonin.

Les også

Dette er ADHD, og dette er mytene

Ståle Pallesen er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og forsker på søvnproblemer. Internasjonale studier viser at det er et voksende problem i den vestlige verden.

Undersøkelser blant norske barn har vist at vansker med innsovningen økte fra 12,5 prosent til 20,5 prosent fra 1983 til 2005. – Vi har tilsvarende undersøkelser som viser at det i løpet av de siste ti årene også har vært en økning i søvnproblemer blant voksne her i landet. Noen mener det handler om at arbeidslivet har endret seg. Grensene mellom jobb og fritid er mindre klare. Vi har fått døgnåpne butikker og har nå nesten et 24 timers samfunn, sier Ståle Pallesen.

SOVER FOR LITE: - Ideelt sett anbefaler vi ikke sovemidler til barn og unge, sier psykologiprofessor Ståle Pallesen som forsker på søvnvansker. Foto: Roar Christiansen

Stressede foreldre – Hva tror du er grunnen til at foreldre gir barna sovemedisiner?

– Det kan være at foreldrene er mer stresset enn før og at de har mindre toleranse for at ungene ikke sover. At foreldrene har lavere terskel for å bruke sovepiller som en rask løsning.

– Så foreldre doper barna fordi de er selv så stresset at det ikke er rom for søvnproblemer?

– Jeg vil ikke spekulere for mye i dette, men det kan være en forklaring. En tenåring vil ikke i samme grad holde foreldrene våkne hvis ungdommen ikke får sove. Dette er derfor en mer aktuell forklaring for de yngste barna, understreker Pallesen.

Ifølge psykologiprofessoren har sovetiden til et barn blitt redusert med vel en times tid i løpet av de siste hundre årene. Voksne har derimot ikke hatt den samme utviklingen.

– Bruk av elektronikk kan forårsake søvnløshet fordi lyset fra skjermen kan virke inn på døgnrytmen og innholdet aktivere hjernen. Men selv om vi vet noe om mekanismene som virker inn, er det vanskelig å si noe sikkert om hva som er årsakene til de voksende søvnproblemene i befolkningen, sier Pallesen.

I forhold til behovet,

Les også

sover norsk ungdom altfor lite

. I snitt sover elever i videregående skoler 6,5 timer per natt, mens de egentlig trenger åtte til ni timers søvn.

Publisert
  1. Ungdom
  2. Barn og unge