Seks av ti foreldre opplever kjøpepress

Norske foreldre, særlig de med lavere inntekt, føler seg presset til å kjøpe mobiltelefon, klær, skolesekk, sportsutstyr og sko til barna. En av fire foreldre gir etter og blar opp.

POPULÆR: Mange barn tror de vil bli populære om de bare har de samme tingene og utstyret som de populære barna i skolegården.
  • Ntb
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Kjøpepress varierer for ulike aldersgrupper og oppleves i størst grad av foreldrene til ungdomsskoleelever. Her føler sju av ti et visst kjøpepress, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB.

— Jeg synes det er trist at så mange foreldre føler det slik. Dette betyr jo at mange barn nok føler på det samme, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Fra alle kanter

Kjøpepress er tilbud av varer man kanskje kan tenke seg å ha, men som man ikke egentlig trenger eller har råd til. Jo flere steder varene tilbys eller nevnes, og jo flere toneangivende personer som fronter varene, dess større kan kjøpepresset føles.

— I dag er det svært mange arenaer for kjøpepress.For mange handler dette om hvem man ønsker å identifisere seg med. Det avhenger igjen av hvor man bor og hvem man omgir seg med. Mange ønsker å vise at de er like bemidlet som naboen, særlig hvis de egentlig har mindre, sier Rysst, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer ogogså tilknyttet SIFO.

- Det er viktigere at skoene matcher antrekket enn at de er varme .

Les også

Sintef-forsker er bekymret for klestrend blant ungdom

Absurd

Blant foreldre med husstandsinntekt på under 600.000 kroner i året er det hele åtte av ti som opplever kjøpepress. I gruppen med inntekt mellom 400.000 og 600.000 kroner er det klart flest som gir etter for kjøpepresset, 44 prosent.

I gruppen med inntekt over 600.000 svarer 20 til 25 prosent at de gir etter.

— Dette samsvarer med forskning: De fattigste har ikke råd, men de med litt mulighet til å prioritere strekker seg veldig langt for at barna deres skal ha det samme som alle andre. Noen slutter å kjøpe klær til seg selv, noen slutter å gå til tannlegen. Det kan bli ganske absurd hvis det går utover tennene til foreldrene at barna skal ha dyre merkevarer, sier Rysst.

Forbrukerøkonom: Foreldre må tørre å være tøffere med lommepengene:

Les også

Foreldre: Ja, vi er uenige om lommepengepraksis

KOSTBAR SKOLESTART: Det kan bli store utgifter ved skolestart om klær, sko, sekk, hjelm, skolesekk og utstyr til fritidsaktiviteter skal oppgraderes og være helt nytt og nyeste modell.

UtenforskapVed skolestart er det mye som trengs, fra skolesekk til klær og sko som passer en kropp som har vokst over sommeren. Mye kan kjøpes rimelig eller brukt, men de mest populære merkene er dyre og skal helst være nyeste modell.

Hva trenger barnet egentlig?

Les også

Dette trenger barnet til barnehagestart

Mange barn og unge tror at å ha de samme tingene som toneangivende, populære personer vil gi dem samme status:

— Minforskningviser at dette​til en viss grad stemmer. Å ha populære merkevarer er ingen garanti for å bli inkludert, men det kan gjøre det lettere å få innpass, sier Rysst.

— Ingen foreldre ønsker at barna deres skal bli utestengt. Det er nok denne redselen som gjør at så mange av oss velger å gi etter for kjøpepresset, sier Sandmæl.

Bør barna få «ja» til dyre merkeklær eller eksklusive veske?

Les også

- Forferdelig for ungene å få veske til 15.000 kr

Rollemodeller

Økonomen minner om at hver gang man kjøper dyrt eller over evne, skaper man nytt kjøpepress for andre — pluss en oppfatning hos barna om at dette er normen:

— Hvis vi ikke snakker med barna om fornuftig pengebruk, får de seg nok en ubehagelig overraskelse den dagen de skal klare seg på egenhånd. Det er i hovedsak vår oppgave som foreldre å snakke med barna om privatøkonomi slik at de har alle verktøyene de trenger for å kunne leve et verdig liv som voksne, sier Sandmæl.

Fagfolk advarer:

Les også

Foreldre bidrar til at barn får høye forventninger til hvor bekvemt livet blir

Hun anbefaler å snakke med barna om hva ting koster, og hva som kreves for å tjene pengene som skal til for å dekke utgiftene. Hun slår også et slag for å lære barna å prioritere og å spare:

— Det er ikke alt vi kan bestemme, men vi kan fortsatt påvirke barna i riktig retning. (©NTB)

Få flere saker fra familie og oppvekst:

Veske til 100 kroner var grunn til å mobbe

«Er jeg bortskjemt bare fordi jeg har merkeveske?»

Publisert
  1. Skole
  2. Barn og unge
  3. Økonomi

Les mer om dette temaet

  1. Hei, foreldre – dere er tidenes beste!

  2. Studie: Mange barn er ikke godt nok forberedt på overgangen til skole

  3. Jenter kler seg ut som prinsesser og gutter som superhelter – nå dropper barnehagen karnevalet

  4. Drømmen om å bli ballets dronning kan fort koste over 7000 kroner

BT anbefaler

Sykehusene i Bergen satte korona­rekord. Men én gruppe er ikke blant pasientene.

– Vi har ennå ikke hatt innlagte som har fått dose tre, sier seksjonsoverlege Trond Bruun.

LES SAKEN