Synes du halloweenhysteriet har tatt av?

Forsker mener storstilte og foreldreorganiserte halloweenfeiringer bør forstås i en større sammenheng.

Publisert Publisert

MER OG MER UTBREDT: Man kan virkelig boltre seg i effekter, kostymer, mat, cupcakes og kaker på halloween. - Foreldre skaper tradisjoner med, for og rundt barna, i deres vennekrets, deres nabolag. Foreldre bygger relasjoner med andre foreldre, sier sosiolog Helene Aarseth. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

  • Kristine Grue Langset
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Markeres halloween hos dere i år? Svar i pollen lenger ned i saken.

— For noen legges det veldig mye i å lage tradisjoner rundt barna og i nærmiljøet. Hvis det er om å gjøre å ha det fineste, morsomste halloweenselskapet, de mest spennende kostymene og dekorasjonene, kan man fra én synsvinkel si at det inngår i en kamp om sosial status, sier sosiolog og førsteamanuensis ved senter for kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, Helene Aarseth.

Men så kan man også snu på det , og si at dette nettverks- og sosialiseringsarbeidet som gjøres er viktig og bør anerkjennes som noe positivt.

Aarseth mener storstilte og foreldreorganiserte halloweenfeiringer bør forstås i en større sammenheng, som del av større endringer i familielivet og foreldreskapet. Hun bruker betegnelsen «intensivert foreldreskap», og det kommer særlig til syne i øvre middelklasse.

FEIRINGER I HVERDAGEN: - Det at barn blir gjort stas på, og at man lager feiringer i hverdager, er en viktig verdi. Så er det en annen sak at det for enkelte kanskje tar litt av og en det blir en konkurranse om å gjøre det finest og flottest, sier sosiolog Helene Aarseth. Foto: Privat

— Norske foreldre har ikke akkurat trappet ned når det gjelder oppfølging av barna. Halloweenfeiringer kan være ett av uttrykkene for «det intensiverte foreldreskapet». Som forsker kan jeg se og forstå hva som driver denne typen investeringer. Det kollektive fellesskapet, den sosiale kompetansen er av betydning , det holder ikke lenger bare å være god på idrettsbanen eller smart på skolen.

  • «Norske foreldre har én måte å oppdra barna på, som de mener er den eneste rette»

For og imot

Fenomenet halloween er blitt utbredt blant mange barnefamilier, ungdommer og også voksne i Norge.

Det har også vokst frem initiativ som arrangerer alternative arrangementer rundt den 31. oktober og

Les også

anti-kampanjer.

Forskere ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sier i sin rapport om fenomenet halloween fra 2013 at markeringen i norsk sammenheng strekker seg drøye tyve år tilbake i tid.

I 2013 estimerte Virke at nordmenn brukte 250 millioner på halloween: kostymer, pynt og godterier.

Les også

I år, tre år senere, er beløpet økt med 35 millioner til 285 millioner.

BRER OM SEG: Fenomenet halloween er blitt utbredt blant mange barnefamilier, ungdommer og også voksne i Norge. I år estimerer Virke at nordmenn bruker 285 millioner kroner på kostymer, pynt og godteri. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Aarseth har forsket på foreldre i ulike deler av middelklassen de siste ti årene, blant annet finanseliten.— Jeg ble slått av hvor mye disse foreldrene, og da særlig mødrene, tenkte på hvordan de skulle organisere livet rundt barna og hjelpe dem med det sosiale spillet, sier hun.

Man kan få fortalt så mye, hvis det er det man ønsker. Det å kunne legge ut bilder på Facebook og Instagram som forteller «se så flott fest og så mange venner barnet mitt har». Lene Hval

- Halloweenfester er blitt enda en arena hvor man kan markere seg

Lene Hval er skaperen bakDollhouse, serien om den fraskilte vestkantfruen Nora Helmer hver lørdag i Aftenposten. Hun er i ferd med å lage en halloweenspesial når vi ringer henne for å høre om hva hun tenker om halloweenarrangementer.

Hun tror mange foreldre er gått lei hele halloween, men i de tilfellene derforeldre står bak og organiserer for og medungene, tror hun nok det er mor, ikke far som står i front.

— Jegtenker det erlitt mødrestyrt.Hovedtanken er at festen skal være en hyggelig greie,men for en del inneholder det nok også elementer av å ville vise seg frem. Halloweenfester er blitt enda en arena hvor man kan markere seg, sier hun.

MOR I FRONT: Serieskaperen Lene Hval tror mange foreldre er gått lei hele halloween, men i de tilfellene der foreldre står bak og organiserer for og med ungene, tror hun nok det er mor, ikke far som står i front. Foto: Privat

Man kan virkelig boltre seg i effekter, kostymer, mat, cupcakes og kaker.— Det å kunne legge ut bilder på Facebook og Instagram som forteller «se så flott fest og så mange venner barnet mitt har». Selv får en vist at en har overskudd og ressurser til å organisere, sier Hval.

— Det har kanskje gått litt over styr med alt som selges av masker, ferdigsydde drakter og diverse effekter. Det er blitt mer og mer de siste årene, sier hun.

Les også

Derfor skal du slå deg til ro med å være helt vanlig

Før var det janteloven som kunne undertrykke folk, nå opplever mange at livsperfeksjonismen undertrykker, mener psykolog.

— Det er fremdeles kanskje «verst» på Vestkanten

Hval ser for seg at enkelte er veldig tidlig ute for å sikre seggjesterpå sitt barns halloweenfest.

— Det skal helst gå gjetord om festen, kanskje blir det noe man kan gjøre til en tradisjon. Det er fremdeles kanskje «verst» på Vestkanten, men det er litt urettferdig mot Bærum og Oslo vest å si at det kun gjelder der, det er utbredt en mengde andre steder også, mener hun.

— Regelen man ofte har ved bursdager,som for eksempelat alle i klassen skal bes, er ikke så tydelig her. Noe jeg tror er viktig å tenke på. Det er like sårt å ikke bli bedt på halloweenfest som i bursdag, legger hun til.

Hval synes i utgangspunktetdet er veldig hyggelig at man inviterer barna til halloweenfest, barn liker ofte å kle seg ut, og det er en fest hvor det er lov å boltre seg i det «uperfekte», det litt nifse og skumle. Og det er jo gøy!

- Man kan anta at disse barna vil klare seg godt i livet

Tanker som «det er tøft der ute. Vi vil lage en god verden rundt barna, gi dem en god sosial ballast» var fremtredende blant finanseliten som Aarseth intervjuet til sin studie.

EN HALLOWEENFEST TRENGER IKKE BLIR VELDIG DYR. - Men her, som så mange andre steder, kan det fort bli nok en arena for å også vise frem noe annet, sier Lene Hval. Foto: Illustrasjonsfoto Kiselev Andrey Valerevich NTB/ Scanpix

— Dette er foreldre som ønsker å sette barna i stand til å hamle opp med det konkurransepregede livet de vil møte som voksne. De vil gjøre dem sosialt og psykisk rustet. Foreldre skaper tradisjoner med, for og rundt barna, i deres vennekrets, deres nabolag. Foreldre bygger relasjoner med andre foreldre. Det er trygt og fint å vokse opp i slike tette relasjoner. Det er positive investeringer. Man kan anta at disse barna vil klare seg godt i livet, sier forskeren. - Er tendensen med mer intensivert foreldreskap kommet fra USA?

— Tanker og atferd kommer ikke bare flyvende på en fjøl over Atlanteren, men samfunnene våre har nok endret seg i samme setning. Det er mer konkurranse, enhver får høre at den bø være mer synlig. Det intensiverte foreldreskapet er snarere et svar på livserfaring og en måte å se verden på, sier Aarseth.

Les også

Kreftsyke Jakob ønsket en halloweenfeiring hvor alle kunne føle seg inkludert

Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Publisert
  1. Sosiale medier
  2. Oppvekst
  3. Barn og unge
  4. Halloween