Hvor mange er blitt friske? Og hva skjer etterpå?

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som har kommet seg gjennom sykdommen.

Publisert Publisert

Mange har blitt testet for korona i Norge. Her testes ansatte på Haukeland universitetssjukehus. Foto: Bård Bøe

  1. Leserne mener

Totalt er nærmere 3000 mennesker bekreftet smittet av koronaviruset i Norge.

Folkehelseinstituttet mener imidlertid at mørketallene er store, og at det derfor kan være mellom 7120 og 23.140 som faktisk er smittet. Onsdag var 230 av dem innlagt ved norske sykehus. 14 hadde dødd av sykdommen.

Men hva skjer med dem som blir friske igjen? Her er fire spørsmål og svar om friskmeldte koronasyke:

1. Vet vi hvor mange som er blitt friske?

Forrige uke stengte kinesiske myndigheter de midlertidige sykehusene der koronasyke hadde blitt samlet under epidemien. Kina ligger et par måneder foran oss, og har flest friskmeldte koronasyke i verden. Foto: Xiao Yijiu / Xinhua

Nei, selv om det finnes noen internasjonale tall på hvor mange som er kategorisert som friskmeldt («recovered») etter først å ha blitt bekreftet smittet av covid-19.

Johns Hopkins University oppdaterer disse tallene daglig, og onsdag ettermiddag var det registrert rundt 112.000 friskmeldte. Det er rundt hvert fjerde bekreftede tilfelle av covid-19 på verdensbasis.

Man ser det er store nasjonale forskjeller, noe som delvis skyldes tidsforløp og delvis ulike rutiner i ulike land. Flertallet av de friskmeldte er fra Kina. Det skyldes trolig at det var der sykdommen slo til først, og at det nå har gått såpass lang tid at de smittede kan kategoriseres.

Blant de smittede i Kina er over 90 prosent friskmeldte nå, mens rundt 4 prosent er døde. Men det er verdt å merke seg at dette er offisielle tall, og vi vet ikke om sykdommen har vært mer utbredt enn de viser.

I Norge var det onsdag bare registrert seks friskmeldte, av 2800 bekreftede tilfeller. En av dem er den norske Italia-studenten Brede Melinder Stokland, som var den første, kjente norske korona-pasienten. Han ble syk 19. februar, og meldt helt frisk 15. mars.

Det italienske kravet for å bli meldt frisk, er at man har hatt to negative tester på covid-19. Onsdag formiddag var det over 8000 italienere som hadde det, litt flere enn antall døde av sykdommen. De fleste er fortsatt regnet som syke.

Under ser du et klikkbart verdenskart fra Johns Hopkins University, som viser alle registrerte covid-19-tilfeller i verden. Klikker du på landet, får du opp status for hvert land:

2. Hvorfor vet vi ikke mer om norske friskmeldte?

Her ved akuttmottaket på Haukeland sykehus er det satt opp et telt der mistenkte koronasyke skal tas imot. Hvor mange som skrives ut ved norske sykehus etter å ha fått diagnosen, er usikkert. Foto: Bård Bøe

NRK har prøvd å finne ut hvor mange som er utskrevet fra sykehus og registrert som friskmeldt etter å ha fått påvist covid-19. Det viste seg ikke å være enkelt.

Enkelte norske sykehus gir fra seg statistikk over antallet som er friskmeldte og utskrevet – men ikke alle. Ved Stavanger universitetssykehus var det for eksempel tirsdag 16 pasienter som hadde blitt utskrevet fra sykehuset etter å ha blitt innlagt med covid-19-diagnose. Også ved Haukeland universitetssykehus vet vi at minst én pasient er utskrevet. Men nasjonale tall på dette finnes ikke.

Når det gjelder registrerte koronasmittede som er blitt friske uten å trenge behandling, finnes det heller ikke noen tall for det. Årsaken er at man trenger minst én, helst to, negative tester for å være helt friskmeldt. Foreløpig har det ikke vært prioritert å bruke testkapasiteten på dem.

Den siste kategorien er den vanskeligste å anslå: De som har hatt viruset i kroppen, men ikke er testet. Når man ikke vet om de har hatt sykdommen, kan man heller ikke vite om de er blitt friske av den.

FHI anslår at mørketallene på antall smittede er mellom 3,5 og 11 ganger høyere enn det reelle tallet, blant annet basert på en studie fra Imperial College.

Men en annen studie fra Oxford University kan tyde på mørketallene kan være mye større. Den anslår at nær halve befolkningen allerede har fått viruset.

3. Blir man immun?

Forskere har ennå ikke funnet et entydig svar på om man blir immun mot koronaviruset. Foto: Marita Aarekol (arkiv)

Det vet man ikke sikkert. Den siste tiden har flere eksperter uttalt at det er uvisst om man blir immun mot koronaviruset etter at man har hatt sykdommen.

Blant annet har Rebecca Cox, som er leder av influensasenteret ved Universitet i Bergen, sagt til BT at hun tror man bare blir smittet én gang. Hun påpekte imidlertid at dette er et nytt virus, og at man derfor må vente på vitenskapelige data for å få det bekreftet.

I tillegg har Gunnveig Grødeland, som er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO, uttalt til NTB at man normalt blir immun hvis man har hatt en virusinfeksjon.

Men det er mulig å bli smittet flere ganger av enkelte virus.

Forklaringen ligger i at man normalt får dannet antistoffer mot virus som man har hatt. Problemet er hvis viruset muterer og endrer seg så mye at immunforsvaret ikke klarer å kjenne det igjen, ifølge Grødeland.

I folkehelseinstituttets beregning av scenarioer for hvordan viruset kan utvikle seg, er det tatt utgangspunkt i at flere vil opparbeide seg immunitet.

4. Hva om man har hatt viruset uten å vite det?

Foto: Bård Bøe

I dag er det begrenset hvem som blir testet. Derfor er det langt ifra alle med symptomer som får sikkert påvist at de har hatt sykdommen.

Det jobbes imidlertid med å utvikle en hurtigtest, som kan bedre kapasiteten.

Men disse testene fanger ikke opp selve viruset, slik dagens tester gjør. Hurtigtestene fungerer nemlig slik at de fanger opp immunresponsen i kroppen. Derfor kan de si noe om en person har vært smittet eller ikke.

Det er ennå ikke sikkert om testene er gode nok. I første omgang skal de testes på legevaktene i Bergen og Kristiansand, og på Oslo universitetssykehus.

Fordi det ikke er mulig å teste alle, oppfordrer helsemyndighetene alle med symptomer til å holde seg hjemme.

Publisert