16 tips til hvordan få barn til å lese

— Det er bedre med fem gode minutter enn 20 tvangsminutter.

Publisert Publisert

STORT UTVALG: Selv om foreldregenerasjonen elsket Astrid Lindgren, er det ikke sikkert det er klassikerne som vekker lesegleden hos barn og unge. La barna få tilgang til ny litteratur så de kan velge ut fra interesse og lyst, mener fagpersoner. Foto: Collage, forlagene

  • Emma Therese Hansen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Du har gjort alt riktig. Lest Lille Larven Aldrimett for toåringen, ledd av muldvarpen med bæsj på hodet sammen med treåringen, mens fire-femåringen er blitt bestevenner med Karsten og Petra.

I førsteklasse lokker kanskje Rampete Robin latteren frem, men så mister mange interessen. Spesielt guttene.

Det er også et av temaene som diskuteres under Barnebokfestivalen i Oslo som starter torsdag.

Er bokormen tapt for alltid eller kan leselysten vekkes på nytt?

Lese høyt og lavt

Heidi Linde debuterte som forfatter i 1998 og har siden skrevet flere barnebøker, blant annet om antiheltinnen Pym Petterson. Linde vokste selv opp i en tid da det ikke var lånekort på barnas mest populære krimhelter.

— I min barndom fantes ikke Frøken Detektiv-bøkene på biblioteket. De var ikke bra nok, og det sier noe om en holdning, sier Linde, som også pløyde gjennom historiene om Hardyguttene da hun var i slukeladeren.

Hun synes først og fremst foreldre skal fokusere på gleden ved å lese, ikke bare nytteverdien, når de vil jobbe for å få økt leselyst hos barna.

— Det viktigste er å kunne sitte og kose seg med en bok.

Forfatter Tore Renberg engasjerer seg i ungdoms leselyst:

Les også

- Ingen som blir fans av Tarjei Vesaas når de er seksten kommer til å stille opp i Paradise Hotel

Les også

Skriver barnet ditt speilvendt?

Les også

Bør både barna og foreldrene få begrenset skjermtid?

Les også

Her er våre beste boktips

Sønnene, som går i 3. klasse, er på skolebiblioteket en gang i uken. De låner alt fra Rampete Robin, Kaptein Supertruse, Pingla, Timmy Tabbe til faktabøker som Guinness rekordbok , Alt om -serien og bøker om vikingtiden.

— Jeg synes det er fint at de venner seg til å låne en bok, uansett sjanger og innhold.

VIL VEKKE LESELYST: Forfatter Heidi Linde er ofte på skolebesøk der hun leser høyt for barn og unge Foto: Nina Ruud

Som forfatter er Heidi Linde opptatt av formidling og er ofte rundt på skoler og leser høyt fra bøkene sine. Hun opplever at selv de som sier de ikke er så interessert i bøker, kan bli fanget av en historie, og at det å lese høyt for litt eldre barn er undervurdert.— Jeg leser høyt for 6. – 7.-klassinger og de er ikke vant til å bli lest for lenger, men jeg ser at de koser seg med det. Jeg har til og med opplevd elever på videregående si: «Å, det er så lenge siden noen har lest for meg!»

Hun synes ikke det gjør noe om man noen ganger velger bøker som er ment for yngre.

— Det er ikke nødvendigvis feil med for barnslige bøker. Prøv billedbøker hvis man sliter med leselysten. Det er ofte litt bedre å gå ned i alder innimellom i stedet for å strekke seg. Da Sofies verden ble utgitt, så tipper jeg at det var mange foreldre til tiåringer som kjøpte den boken og at det var noen barn som mistet motet.

Lindes egne sønner vender stadig tilbake til serien Klassen min! av Helena Bros.

Det er bedre med fem gode minutter enn 20 tvangsminutter. Det er også viktig å huske på hva som er praktisk gjennomførbart i hverdagen. Heidi Linde

En kilde til dårlig samvittighet

Foreldre vet at det er viktig å lese bøker. Forskning viser gang på gang at språk og sosiale ferdigheter utvikles gjennom lesing. Derfor testes leseferdigheten hyppig og skolene tar i bruk stoppeklokken.

— I ukeplanen står det at man skal lese 20 minutter om dagen. Men det får vi ikke alltid til og man går med konstant dårlig samvittighet, innrømmer Heidi Linde.

Hun mener boklesing fort kan bli noe man bare må «få unna».

— Har man fått med seg det man har lest? Hvis ikke blir det ingen god opplevelse. Det er bedre med fem gode minutter enn 20 tvangsminutter. Det er også viktig å huske på hva som er praktisk gjennomførbart i hverdagen. Barn lider jo under vårt tidspress også.

Les også

Barn skriver raskere på nettbrett enn for hånd

Les også

«Vi er ferdige med å gå på skolen, nå er det du som skal lære», sa vi til datteren vår

Linde råder foreldre til å bruke litt tid på å finne de riktige bokseriene.

— Har man først funnet en bokserie som man liker godt, så er et helt univers etablert og det er lettere å bli hekta.

Foreldre må ikke bare tenke: «Den boken likte jeg da jeg var liten». Finn ut hva barnet ditt liker nå. Forlagsredaktør Pia Larsen

Valgmuligheter

— Alle bøker er ikke riktig for alle, sier forlagsredaktør Pia Larsen i Cappelen Damm.

Som 12-åring besøkte hun den store bokhandelen på Harrods i London og oppdaget fantasyserien Narnia . Siden har hun lest, vurdert og redigert hundretalls barne- og ungdomsbøker. Som redaktør ser hun etter den gode historien, skrevet på en fengende måte og som griper leseren fra første side. Innslag av humor er også fint. Hun mener at bøkene hverken trenger å være tykke eller spesielt høylitterære.

— Det er interessen og engasjementet som er viktigst. Foreldre må orientere seg mot nye barne- og ungdomsbøker og ikke bare tenke: «Den boken likte jeg da jeg var liten». Finn ut hva barnet ditt liker nå. Fotball? Finn fotballbøker. Faktabøker kan også være god lesning. Hvis man ikke liker fantasy, prøv krim, hverdagshistorier, detektivhistorier, skrekk og gru.

Hun råder foreldre til å gi barna valgmuligheter.

— Lån en hel haug med bøker på biblioteket! Med mange bøker å velge mellom så kan man lese en ny dersom man begynner på en bok man ikke liker. Og er man på ferie i utlandet, gå innom de store bokhandlerne, gjør turen til en opplevelse og la dem velge en bok. Barn er gode i engelsk i dag.

Det er blitt legitimt å si at gutter ikke leser, og det er ikke utenkelig at det for mange gutter blir en selvoppfyllende profeti. Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les

Gutter og lesing

Pia Larsen opplever at jenter leser bredere og anbefaler oftere til hverandre enn gutter.

— Gutter leser kanskje mindre, men det paradoksale er jo at det er flere gutteplott, flere gutter i hovedrollen og flere mannlige forfattere enn før. Hvorfor mister guttene interessen? spør Larsen, som på hjemmebane forsøker å pushe bøker på sønnen på 13 som har vært en bokleser, men som nå foretrekker Netflix og YouTube.

Det har nærmest blitt et mantra at gutter ikke leser. Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les nyanserer det hele litt.

GUTTER OG JENTER: Ole Ivar Burås Storø i Foreningen !les mener vi må slutte å omtale gutter som en gjeng lesesvake. - Litteraturlesing er, slik jeg ser det, en verdi som ikke er så lett å måle ut fra spørreskjemaer og tabeller. Det handler om engasjement og opplevelser, sier han.

— Vurderer man lesing, leselyst og litteraturinteresse ut fra grafer og tabeller, leser jenter mer og bedre enn gutter. Men det betyr jo ikke at gutter ikke kan ha like sterke leseopplevelser. Er lesing blitt en konkurranse mellom kjønnene? Er det om å gjøre å lese mest og best? Litteraturlesing er, slik jeg ser det, en verdi som ikke er så lett å måle ut fra spørreskjemaer og tabeller. Det handler om engasjement og opplevelser. Det er blitt legitimt å si at gutter ikke leser, og det er ikke utenkelig at det for mange gutter blir en selvoppfyllende profeti. Burås Storø mener vi må slutte å omtale gutter som en gjeng lesesvake. Han viser til den engelske undersøkelsen «Boys Reading Commission» fra 2010 som skisserte flere årsaker til hvorfor gutter ikke presterer like godt som jenter i lesing.

– Her handlet det ikke om trær, testosteron og bevegelsestrang, men om at jenter i større grad blir oppmuntret til å lese av foreldre og lærere, får oftere bøker i gave, blir oftere tatt med på biblioteket og har tydeligere lesende rollemodeller, først og fremst i mamma. Videre hevdet undersøkelsen at lærere mangler kunnskap om nyere og spennende tekster for gutter, noe som fører til at gutter ikke gis samme muligheten til å utvikle sin leseidentitet gjennom å erfare lesing som en glede i seg selv. Og dernest at den maskuline identiteten ikke verdsetter læring og lesing som et trekk ved suksess, sier Burås Storø.

Ikke fortapt

Du har kanskje forsøkt det meste og allerede begravd tanken på å vekke bokormen til live igjen? Det er ingen grunn til å fortvile, mener Pia Larsen.

— De som har lest mye før, kommer tilbake. Jeg tror det var en amerikansk undersøkelse som konkluderte med følgende: «De faller ut når de er 13, for så å komme tilbake når de er 20».

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Publisert
  1. Oppvekst
  2. Barneoppdragelse
  3. Sosiale medier
  4. Barn og unge