Kunnskapsministeren varsler ekstraordinære tiltak for å gi skoletilbud til asylbarna

Norsk skole sliter allerede med integrering. Nå skal over 6000 asylbarn inn i norske klasserom.

Publisert Publisert

MANGE: Over 6000 asylbarn i skolepliktig alder har så langt kommet til Norge i 2015. Ahmed kom til Norge med sin far, Munir, i høst. Foto: Stein Bjørge

  • Steffen Pedersen Øberg
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

— I Syria kan ikke barn forfølge en karriere etter egne interesser. Det hele kommer an på omstendighetene deres familier er i, sier Munir (35) som har reist alene fra Syria med sine tre sønner Ahmed, Mohammed og Mahmood.

For tiden bor han på akuttmottaket på Hornsjø, skriver Aftenposten. Han håper at hans barn kan få en mulighet til å få den karrieren de ønsker selv, i Norge.

— På akuttmottakene skal jo asylsøkerne i utgangspunktet være i bare noen dager. Men vi innså etterhvert at dette kommer til å vare. Derfor har vi blant annet satt inn norskundervisning, sier Øyvind Wistrøm, styreleder i stiftelsen som driver akuttmottaket på Hornsjø høyfjellshotell, Stiftelsen Den Reisende Høgskole.

  • Følg asylstrømmen her, så får du alltid de nyeste oppdateringene.
    For å gi sine beboere et undervisningstilbud har de ansatt en lærer som gir norskopplæring tre dager i uka. De har også ansatt en aktivitetsleder og Wistrøm forteller at frivillige i tillegg kommer på besøk for å bidra.

Det har vært en enorm interesse for undervisningen, forteller han, både blant voksne og barn.

Tror 2000 enslige asylsøkere under 15 kommer:

Les også

Sjokkregning for barneflyktningene

Kunnskapsministeren: — Barn er i særtilfelle

Novembertallene for asylsøkere til Norge er som følger: 6676 barn i skolepliktig alder har kommet så langt i år. Disse barna har lovfestet rett til undervisning.

— Er du i opplæringspliktig alder har du rett på skolegang i Norge. Det er regelen. Og det er en regel som er der fordi barn er i særtilfelle. Uavhengig av om barnet kommer til å få opphold eller ikke – vi skal ikke avbryte barns skolegang.

Det sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten. Normalt sett får barn på asylmottak undervisningstilbud. Men på grunn av det store antallet asylsøkere som har kommet i høst, sliter systemet med å håndtere det som skjer. Også når det gjelder skolegang.

Staten punger ut:

Les også

Slik virker asylutgiftene på AS Norge

— Barnas skolegang viktigst

HÅP: Munir (35) fra Syria håper barna hans får mulighet til å følge sine ambisjoner i Norge. Dette bildet er fra da Aftenposten møtte ham og hans tre sønner på Hornsjø høyfjellshotell i oktober. Foto: Stein Bjørge

Tirsdag demonstrerte asylsøkerne på Teisen akuttmottak i Oslo for å få barna sine på skolen, skriverDagsavisen.

— At man som forelder er opptatt av barna skal få utdannelse tror jeg alle kan kjenne seg igjen i, sier Røe Isaksen.

Han mener innstrammingene som nå blir gjort for å unngå at Norge blir for attraktivt også for migranter uten beskyttelsesbehov er viktig, men at barn bør holdes utenfor dette regnestykket.

— Det at barna får skolegang er viktig uavhengig av en streng innvandringspolitikk, sier han.

1000 flyktningebarn er kommet:

Les også

Mangler verger for flyktningbarna

Ekstraordinære tiltak

Det store antallet barn i skolepliktig alder som nå bor i asylmottak, som ikke er rigget for å kunne gi mange barn et skoletilbud, gjør at Kunnskapsministeren varsler ekstraordinære tiltak.

— Først og fremst må kommunene gjøre det de er pålagt ved lov, men så jobber vi også med ekstraordinære tiltak, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Dette er noen av tiltakene Kunnskapsdepartementet arbeider med:

  • Lærerpool: Lærere som ikke er i skolen, eller lærere som er pensjonister kan i kortere periode bistå med undervisning for barna.
  • Digitale løsninger: Ved hjelp av digitale løsninger kan flere barn undervises samtidig, også i kommuner hvor man ikke har tilgang til lærere som snakker både arabisk og norsk.
  • Hjelp fra frivillige organisasjoner: Det er kommet forslag om blant annet ettermiddagsåpne barnehager og å bruke folkehøyskoler til innkvartering av enslige mindreårige asylsøkere.
  • Asylsøkere som lærere: Se mot Sverige som bruker asylsøkere med lærerkompetanse for å undervise, for å kunne gi et tilbud. Røe Isaksen understreker at dette fortsatt er under vurdering som en nødløsning.

VIKTIG: - Svikter vi på dette så svikter vi samfunnsoppdraget vårt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Rolf Øhman

Sliter allerede med integrering i skolen

Allerede før den store økningen i asylsøkere i høst kom minoritetsspråklige elever dårligere ut enn etnisk norske.

På nasjonale prøver ligger 55 prosent av elever som har innvandret til Norge på de to nederste nivåene for lesing. 42 prosent av norskfødte barn av innvandrerforeldre ligger på samme nivå. Blant etnisk norske barn er tallet 24 prosent.

Bare halvparten av innvandrerelever fullfører videregående i løpet av fem år. Mot 71 prosent av etnisk norske.

— Helt systematisk så ser vi at skolen ikke klarer å løfte opp de barna som har en minoritetsbakgrunn, sier Røe Isaksen.

Sa ja til å bosette 821 flyktninger:

Les også

Behovet er dobbelt så stort

— Svikter vi på dette svikter vi samfunnsoppdraget vårt

— Hvis vi mener alvor med at skolen er det aller viktigste integreringsverktøyet, det viktigste for å gi like muligheter til neste generasjon og mener alvor med å gi disse barna en utdanning slik at de ikke faller utenfor, så er det en kjempeutfordring.

Kunnskapsministeren peker på at når flere tusen barn med annen språkbakgrunn enn norsk nå skal inn i den norske skolen, blir disse problemstillingene enda tydeligere.

— Svikter vi på dette så svikter vi samfunnsoppdraget vårt, og vi gjør integreringen vanskeligere i generasjoner fremover.

BTs Frøy Gudbrandsen advarer:

Les også

Unngå denne fellen, byråd

Må starte allerede i barnehagen

Han mener det første steget Norge må ta er å starte allerede i barnehagen, med systematisk språkopplæring til barn med minoritetsbakgrunn og et klart mål om at alle som begynner i norsk skole skal ha nytte av undervisningen der.

For barn som kommer til Norge i en eldre alder, mener han det er viktig å ha både forsterket språkopplæring og bedre systemer for å følge opp de elevene som tidlig i skoleløpet ikke har lært seg helt grunnleggende ferdigheter.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Weronica (19) ble kvalm og svimmel hvis hun skulle snakke foran klassen. Slik ble hun kvitt frykten.

Tre råd for å bli kvitt sceneskrekken.

Sakene flest leser nå

  1. Huseklepp om Hauge-overgangen: – Motspillerne liker ikke den typen

  2. Venner av drapssiktet student: Han endret seg, ble mer isolert og fikk en mørk form for humor

  3. – Jeg gleder meg til å bli Brann-spiller

  4. – Vestlandet kan få noe av det beste været i hele Europa

  5. To nye smittet i Øygarden

  6. Ulykke i Austevoll