Spiller seg gjennom pensum

16-åringene Tidemann og Brage har nettopp fått ansvaret for å oppdra et tysk-norsk krigsbarn.

Publisert: Publisert:

ENGASJERT: I klasserommet på Nordahl Grieg videregående skole brukes dataspill som en viktig del av undervisningen. Her er Brage Solheim og Tidemann Sperrevik. I bakgrunnen står lektor Aleksander Husøy. Foto: Rune Sævig

Året er 1951. I en fattigslig stue står den lille jenten. Hun er sulten og trenger nye klær. Som barn av en tysk soldat og en norsk mor er jenten blitt adoptert. Nå er hun ansvaret til Brage Solheim og Tidemann Sperrevik. Sammen skal de sørge for å bruke tiden sin riktig for å gi barnet en best mulig oppvekst.

– Dette er kult. Mye gøyere enn vanlig undervisning, sier Brage.

De to elevene sitter i klasserommet på Nordahl Grieg videregående skole med en iPad foran seg. Gjennom spillet «My child lebensborn» får de et innblikk i hverdagen til tyskerbarna etter krigen. Opplevelsene til barna er historisk dokumentert.

– Spillet gir elevene en mye nærere tilknytning til 50-tallet enn det de ville fått gjennom å lese en bok, sier lektor Aleksander Husøy.

Les også

Med gaming på timeplanen

50-TALLET: Spillet «Lebensborn» tar skoleelevene tilbake til et samfunn og en tid som er svært ulik Foto: Rune Sævig

Vokste opp med spill

De siste årene har han og kollega Tobias Staaby bidratt til en omfattende satsing på dataspill i undervisningen på Nordahl Grieg videregående skole. Skolen har også fått et eget rom med kraftige spillmaskiner.

Tobias Staaby leder nå en doktorgradsstudie på dataspill som undervisningsverktøy. Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd og gjøres på skolen.

– Det er diskusjonen rundt det som skjer på skjermen og oppgavene elevene må løse som betyr mest. Spillingen i seg selv gir ikke det største faglige utbyttet, sier Aleksander Husøy.

De to lektorene har selv vokst opp med spill og brenner for å bruke dette konstruktivt i klasserommet. I motsetning til mange andre lærere er de opptatt av å bruke kommersielle spill, altså spill som ikke er laget spesielt for pedagogisk bruk.

Et modent medium

Førsteklassingene som spiller «My child lebensborn» jobber med forholdet mellom individ, samfunn og kultur. Hva former oss som mennesker? Hva har endret seg i samfunnet vårt fra 1951 og frem til i dag?

– Elevene husker opplevelsene fra spillet bedre enn vanlig klasseromsundervisning, sier Husøy.

Han understreker at det er viktig at elevene lærer om dataspill på skolen uavhengig av om de selv er interesserte i å spille eller ikke.

– Spill er etter hvert blitt et modent medium og kulturuttrykk. Elevene kan ikke velge bort for eksempel edda-dikt fra norskundervisningen. Slik bør det også være med spill, sier Husøy.

Les også

– Spiller opp til ti timer daglig

I KLASSEROMMET: Lektor Aleksander Husøy har en rekke dataspill å velge mellom når han underviser elevene i samfunnsfag. Foto: Rune Sævig

Bruker krigsspill

Kollega Tobias Staaby mener skolen er forpliktet til å snakke om spill med elevene.

– Ofte blir spill presentert på en veldig snever måte. I mediene handler det som regel om vold eller avhengighet. Litteratur diskuteres på helt andre premisser. Slik bør det også være med dataspill, sier Staaby.

Lærerne bruker gjerne volds- og krigsspill så lenge elevene er over den gitte aldersgrensen på spillet. Aleksander Husøy har for eksempel brukt overlevelsesspillet «This war of mine». Slike spill brukes blant annet til å lære om internasjonale konflikter og hvordan dette påvirker både enkeltpersoner og samfunnet rundt dem.

– Det finnes mange ulike perspektiver på krig. Et av spørsmålene kan være om det er respektfullt å spille om opplevelsene til soldatene i 1. verdenskrig. Jeg sier ikke at det er galt, men det kan være et godt utgangspunkt for diskusjon, sier Staaby.

Men populære Fortnite kommer ikke inn i klasserommet hans.

– Nei, det har jeg ingen planer om. Jeg liker ikke det spillet. Kanskje jeg er for gammel. Hehe.

Foto: Rune Sævig

– Liten pedagogisk effekt

Spillprofessor Kristine Jørgensen ved Universitetet i Bergen mener arbeidet som gjøres på Nordahl Grieg videregående skole er forbilledlig og spennende. Hun har likevel liten tro på at bruken av dataspill i skolen vil ta av de nærmeste årene.

– Å bruke dataspill i skolen krever store ressurser. Det handler både om lærernes interesse, kompetanse og om økonomi. Veldig mange skoler har ikke det som kreves for å få det til, sier hun.

Jørgensen understreker også at det er vanskelig å se den direkte pedagogiske effekten av å spille dataspill. I likhet med Staaby og Husøy mener hun at diskusjonen rundt det som skjer på skjermen er helt avgjørende for læringen.

– Her kommer lærernes kompetanse inn. Å tro at andre skoler uten videre skal kopiere det de gjør på Nordahl Grieg videregående skole er nok litt utopisk, sier Jørgensen.

Publisert: