Dette kan bli forbudt på store deler av Byfjellene

Kommunens nye arealplan kan gjøre det forbudt å sykle på stier i nærheten av drikkevann. Det vil ramme Bergen Mountainbikeklubb hardt.

Publisert: Publisert:

UTFOR: Stisykling har fokus på de tekniske utfordringene ved å ta seg frem i terreng og på stier. – Dette er en bakke for viderekomne, men et sted som Vidden er mer tilgjengelig for alle, sier Magnus Myklebost (foran), her sammen med Stig Wigum. Foto: Eirik Brekke

– Vi oppdaget det nærmest med en tilfeldighet. Dersom dette blir vedtatt. mister vi det mest brukte og tilgjengelige området for stisykling i Bergen, sier Magnus Rogne Myklebost.

Han er styreleder i Bergen Mountainbikeklubb, og driver med det som på godt norsk kalles stisykling: Sykling i naturen på smale stier til skogs eller til fjells, eventuelt på svaberg og steinpartier.

Slik sykling har fokus på de tekniske utfordringene og naturopplevelsene, ikke å komme raskest frem.

– Vi er ute i naturen og nyter det like mye som turgåere. Dette er avkobling, samtidig som det er et veldig inkluderende miljø, sier Preben Nøkleby.

Ett ord, store konsekvenser

BT møter fem sykkelkamerater på en planlagt tur til Løvstakken. Men det er den andre siden av Byfjellene, fra Ulriken til Sandviksfjellet, som kan bli helt avstengt for stisyklerne i fremtiden.

PÅ TUR: Bjarte Nordås, Arild Gravdal, Stig Wigum, Magnus Rogne Myklebost og Preben Nøkleby brukte den fine vårdagen til en sykkeltur på Løvstakken. Foto: Eirik Brekke

Bakgrunnen er byrådets nye forslag til kommuneplanens arealdel (KPA), som ble lagt frem i mars. Dette er en svært omfattende plan som legger føringer på bruk av all areal i Bergen kommune.

Blant hundrevis av sider, har stisykkelentusiastene lagt merke til én ting: For et stort område i Byfjellene er det lagt inn en bestemmelse om at sykling tillates bare på eksisterende veier og turveier.

– Hittil har det vært tillatt på stier, veier og turveier. Nå skal ordet «stier» fjernes. Det får enorme konsekvenser for oss, sier Myklebost.

Nå håper han og sykkelkameratene å få det viktige ordet inn igjen i planens bestemmelser før bystyret vedtar den før sommeren.

– Større fare for erosjon

Planen inneholder en rekke restriksjoner på allmennhetens aktiviteter i tilsigsområdet til Svartediket og Sædalen, der det er drikkevann.

I dette området vil det blant annet bli forbudt å fiske, bruke kano eller båt, telte, bade – og altså også å sykle på stiene. Kun fotgjengere vil få lov å bruke stiene.

Årsaken er at vann- og avløpsetaten mener sykling gir større fare for erosjon og avrenning av materialer som kan gi forurensning av drikkevannskilden.

Forbudsområdet omfatter blant annet Vidden, Rundemanen og Blåmanen.

– VI mener dette innskrenker allemannsretten. Noe av det beste med Bergen er den enkle tilgangen til fjellet og mulighetene til friluftsliv. Nettopp dette området er det som er enklest å komme til på kveldstid etter jobb, sier Myklebost.

STISYKLING FORBUDT: Det foreslåtte forbudet mot sykling på stier vil gjelde i det rødskraverte området på dette kartet.

– Har ikke faglig grunnlag

Etaten viser i sitt innspill til en forskrift fra 2016, der det blant annet heter «det er forbudt å forurense drikkevann. Forbudet omfatter alle aktiviteter, fra vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevannet blir forurenset. Med aktiviteter menes også friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten».

Men stisyklistene bestrider påstanden om at sykling skulle gi fare for erosjon og dermed forurensning.

– Det er gjort grundig forskning som viser at sykling ikke belaster stiene mer enn gåing. Det viser at det oppstår lite erosjon etter at stien først er etablert. Vi etterlyser det faglige grunnlaget for å si nei til sykling. Det kan ikke være basert på ren synsing, sier Myklebost.

Han viser til en forskningsrapport fra Norsk institutt for naturforskning, der det ble slått fast at det var mengden bruk, ikke typen bruk, som avgjorde hvor stor slitasje det var på stier.

OPPTUR: Den som skal ned, må først opp. Ikke alle steder er det mulig å sykle. Foto: Eirik Brekke

Ras hadde ikke betydning

Myklebost viser også til at det tidligere har gått ras ned i Svartediket, men at vann- og avløpsetaten den gang sa at det var uten betydning for drikkevannskvaliteten, fordi inntaket til vannet lå mye lavere i diket.

– Hvis et stort ras ikke har betydning, så virker det helt urimelig at noen sykler på stier langt unna drikkevannet skal ha betydning for drikkevannet, sier han.

– Enkelte turgåere vil kanskje uansett synes det er greit å slippe å ha syklister på de samme stiene som de bruker?

– De aller fleste turgåere vi møter er veldig positive til oss. Vi er opptatt av å ta hensyn, og sakker farten eller stanser når vi møter noen, sier han.

– Vedtatt allerede i 2007

Avdelingsleder Hogne Hjelle i vann- og avløpsetaten sier at de står fast på at sykling bør forbys i tilsigsområdet til drikkevann.

– Vår oppfatning er helt klart at sykling gir veldig mye erosjon. Dette er bynære strøk, og vi er nødt til å ta vare på tilsigsområdet, sier han.

Han sier at bystyret allerede i 2007, etter Giardia-saken, vedtok at regelverket skulle strammes inn i denne retningen. Den gang ble ikke vedtaket fulgt opp av Mattilsynet, som ventet på forskriften som nå er på plass.

– Nå er det naturlig å ta dette inn i arealplanen, slik at regelverket kan håndheves etter plan- og bygningsloven, sier Hjelle.

POPULÆRT: Bergen mountainbikeklubb har felles turer og treninger for medlemmene. Men også turister bruker byfjellene til stisykling. Foto: Eirik Brekke

Vil begrense all aktivitet

Han sier at etaten generelt ønsker å begrense aktiviteten i dette området, for å forebygge forurensning.

– Det er mange andre fjellområder man kan sykle på, der det ikke er drikkevann.

– Men kan ikke fotgjengere være en like stor fare som syklister?

– Du klarer ikke å stoppe folk å gå over Vidden, men vi ønsker heller ikke masseturisme der. Når det gjelder ras, er det en hendelse som vi ikke har kontroll over. Men det kan vi til en viss grad ha med sykling og andre former for aktivitet, sier Hjelle.

Han minner om at Bergen kommune i sin tid kjøpte store deler av dette området for å lage drikkevann der.

– Uten det ville ikke bergenserne hatt dette som friluftsområde. Nå jobber vi for å ta vare på drikkevannet, sier han.

Publisert: