Flere elever klager etter mobbing

Flere elever rapporterer om mobbing, og i Hordaland klager langt flere på skolenes oppfølging i mobbesaker.

I 2015 mottok Fylkesmannen i Hordaland 27 klager på mobbesaker. I 2016 kom det inn 43 klager. Det er en økning på over 60 prosent.

Utdanningsdirektør Anne Hjermann advarer mot å tolke det dit hen at mobbingen i fylket har økt vesentlig.

– Mobbetallene i Elevundersøkelsen er relativt stabile. At flere klager, betyr nok først og fremst at flere er oppmerksomme på denne muligheten, sier Hjermann.

Men, understreker hun:

– Så lenge så mange barn rapporterer at de i større eller mindre grad blir utsatt for krenkelser eller mobbing, er det ikke tvil om at skolene ikke klarer å skape det trygge skolemiljøet barna skal ha.

Mobbetall øker

Tirsdag ble tallene fra Elevundersøkelsen i 2016 lagt frem. Disse tyder på at de fleste elevene har det bra i skolen. Men 6,3 prosent rapporterer at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. I 2015 var det nasjonale tallet 3,7 prosent.

De to undersøkelsene kan imidlertid ikke sammenlignes direkte, for i 2015 spurte man også om krenkelser. Dette spørsmålet er nå utelatt fra Elevundersøkelsen. Denne gang er det inkludert egne spørsmål om digital mobbing og voksne som mobber.

6,3 prosent er et samlet tall for elever som i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, voksne på skolen eller digitalt av medelever.
De fleste, 4,6 prosent, blir mobbet av andre elever.

Sier ikke til voksne

I overkant av 40 prosent av dem som mobbes rapporterer at ingen voksne visste om mobbingen. Mens 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

– Det er svært alvorlig at barn blir mobbet uten at det blir fanget opp. De voksne på skolen og i barnehagen må bli flinkere til å oppdage mobbing. I budsjettet for 2017 har regjeringen satt av ekstra penger til kompetansehevingstiltak, slik at voksne i skole og barnehage skal få mulighet til å lære mer om hvordan de kan avdekke mobbing, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

At skolene vet om mobbing, men ikke gjør noe eller ikke gjør nok, går igjen i flere av klagesakene til Fylkesmannen.

– Det koster å innrømme at man blir mobbet. Mange, både barn og foreldre, tenker nok at det går over, at det er en fase. Men det kan ikke skolene tillate seg når noen sier at de blir mobbet. Da må de være resolutte og sette i gang tiltak med en gang, sier Anne Hjermann.

Lovpålagt vedtak

Norske skoler er lovpålagt å fatte enkeltvedtak når noen melder om mobbing. Det betyr at de oppretter en mobbesak, der de skriver hvilke tiltak som settes i verk for å forbedre elevens situasjon.

BT avslørte i 2013 at 29 skoler i Bergen kommune ikke hadde gjort vedtak på tre år. Dette til tross for at flere elever fortalte om regelmessig mobbing ved en rekke av skolene.

Ett år senere, hadde ni av ti bergensskoler skrevet vedtak. I løpet av 2014 fattet bergensskolene flere vedtak enn de gjorde på de tre foregående årene til sammen.

Hjermann merker også at skolene er blitt flinkere både til å opprette enkeltvedtak og til å utforme dem. Med flere enkeltvedtak blir det også flere klager. Blant annet fordi det står nederst i vedtaket at du har klagerett og hvor en kan henvende seg.

Klagene til Fylkesmannen i Hordaland kommer fra hele fylket.

– Ingen kommuner peker seg spesielt ut. Mobbing skjer på de fleste skoler og i mange klasser. Ofte handler uenigheten om hvilke tiltak som skal iverksettes. Hvis ikke saken håndteres med en gang, kan det oppstå konflikt med foreldrene som mister tillit til skolen. Hvor rask skolen er til å ta saken på alvor, betyr mye.