Prisen for å handle med Kina: Ingen provokasjoner

Kina er blitt Norges tredje største eksportmarked, etter EU og USA. Lakseeksporten økte med 78 prosent bare i de første månedene i år sammenliknet med året før.

GUL PROTEST: Petter Eide (SV) og Guri Melby (V) tok på seg gule T-skjorter med «frihet» i kinesiske bokstaver på brystet da de fikk vite at Stortingets administrasjon hadde gitt Eidsvolls plass til et ukjent norsk-kinesisk handelskammer som ville hylle Folkekongressens leder, Li Zhanshu. Ryan Kelly, NTB Scanpix

Ingeborg Eliassen

For EU er situasjonen parallell, ifølge Sjømatrådet. Og kineserne blir stadig gladere i laks.

– Har en politisk pris

17. mai overvar Li Zhanshu fóring av laks på Grieg Seafoods oppdrettsanlegg i Nedstrandfjorden. Like etter signerte Norge og Kina en ny avtale om eksport av mer laks, fiskemel og fiskeolje.

– Vi kan helt sikkert tjene masse penger, men det er ikke sikkert at det som gavner norsk lakseindustri, automatisk gavner Norge. Særlig hvis Kina forblir en totalitær stat som ikke tåler å bli motsagt. Det er en politisk pris vi må diskutere, mener Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-kritiker.

Norge skrev under på at vi aldri skal provosere Kina igjen, og to stortingsrepresentanter fikk oppleve hva det kan bety.

I gule T-skjorter

– Den kinesiske ambassaden manipulerte Stortingets administrasjon. En totalitær stat klarte å ta kontroll over forholdene i et offentlig rom i Norge.

Slik beskriver Petter Eide det som skjedde to dager før 17. mai, da Stortinget tok imot Kinas tredje mektigste mann, Li Zhanshu. Episoden utenfor nasjonalforsamlingen har satt seg både i stortingsrepresentanten fra SV og hans Venstre-kollega Guri Melby.

De to stilte seg opp ved den røde løperen i gule T-skjorter med det kinesiske tegnet for «frihet» på brystet. De ville bli sett av TV-kameraer og av Li Zhanshu, leder for Kinas folkekongress, i det han gikk inn på Stortinget.

Henvist lenger bak

Eide og Melby aksjonerte etter at de fikk høre at Stortinget hadde gitt den beste demonstrasjonsplassen foran Stortinget til Norway-Wenzhou Chamber of Commerce, en til da ukjent organisasjon som ikke var registrert i Brønnøysund og heller ikke er det i dag.

Amnesty International og en gruppe fra den kinesiske uigur-minoriteten var dermed blitt henvist til et område lenger bak for å markere sin protest mot kinesiske menneskerettsovergrep.

FYR PÅ SOME: Vi må prøve ut handlingsrommet, mener Guri Melby. Hun nominerte befolkningen i Hongkong til Nobels fredspris 2020. Da tok det fyr på sosiale medier. Terje Pedersen, NTB Scanpix

Først til mølla-prinsippet

Stortingsdirektøren avviser at kinesiske eller norske aktører prøvde å påvirke tildelingen av demonstrasjonsplass på forhånd. «På ingen måte. Det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder, alltid», skriver stortingsdirektør Marianne Andreassen i en e-post.

Først-til-mølla-prinsippet gir mening hvis alle vet at mølla er åpen. Stortinget offentliggjorde besøket i en pressemelding 8. mai og hadde ikke informert noen andre før dette, ifølge direktøren. Amnesty la inn søknad 10. mai. Men handelskammeret hadde søkt alt 23. april.

– Jeg ble provosert av dette, sier Eide, som er tidligere leder for Amnesty International i Norge.

Avviser manipulasjon

Eide og Melby sto ved løperen, midt imot TV-kameraene. Men da Li Zhanshus kortesje kom, var de omringet av kinesiske sikkerhetsfolk.

– Jeg lurte på om jeg skulle trenge meg fram, men turte ikke, sier Petter Eide. Rett nedenfor dem veivet kinesiske demonstranter med svære kinesiske flagg og fargerike drager til støtte for gjesten fra Beijing. De slo på trommer og blåste i fløyter. Lenger bak sto Amnesty med ropert.

Dette bør være en vekker, mener Guri Melby.

– Vi må ha et regelverk som er et hakk mer avansert og som tar høyde for manipulering.

Stortingsdirektøren avviser at administrasjonen ble manipulert. Denne søknaden ble håndtert på samme måte som alle andre, på grunnlag av ytringsfrihets-prinsippet.

– Det er ikke rom for at Stortingets administrasjon skal vurdere hvem som søker eller hva de ønsker å markere, skriver Andreassen.

«Fryseboks» etter fredsprisen

Tilbake til 2010. Da ble det trasig å være norsk politiker; ingen i det offisielle Kina hadde tid til å møte dem. Forholdet mellom Norge og Kina skar seg da Nobelkomiteen utropte den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo til vinner av Nobels fredspris.

Kina så på ham som en kriminell og skjøv det politiske Norge rett ut i kulden.

Lakseeksporten falt kraftig.

Derimot økte den totale norske eksporten mens politikerne lå i fryseboksen, og i 2015 nådde handelen nye høyder.

– Norge ga og ga

Først etter seks år ordnet forholdet seg.

En felles erklæring slo blant annet fast at Norge lover ikke å støtte handlinger som undergraver Kinas kjerneinteresser, og dessuten vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade på forholdet.

I forhandlinger er det normalt å gi og ta, sier Kina-kritikeren Torbjørn Færøvik.

– Men her ga, ga og ga Norge. Kina ga ingenting. Erklæringen er som et gult kort som Kina kan trekke frem hvis vi ypper oss. Siden har norske politikere snakket som om de har en melbolle i munnen når de blir spurt om Kina, mener han.

Vil ha Europa med seg

Norsk offentlighet har for lite kjennskap til hvordan avtalen blir praktisert, mener Guri Melby. Men hun tror ikke på norske soloutspill med kritikk av kinesisk politikk.

– Det er for enkelt for Kina å isolere Norge. Men Kina kan ikke fryse ut hele Europa. Derfor må vi jobbe for felles europeiske initiativer, mener hun.

Selv prøver Melby ut handlingsrommet.

Etter et besøk i Hongkong nylig, kunngjorde hun at hun hadde nominert befolkningen i Hongkong til Nobels fredspris for 2020, fordi de kjemper for «grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, demokrati og rettssikkerhet». Da tok det fyr på Facebook.

Hun har passert 165.000 reaksjoner – mange positive, men også mange i «klassisk kommentarfelt-språk».

TOPPMØTE: Dalai Lama gikk inn og ut av kontorene til statsledere og regjeringssjefer. Her viser statsminister Kjell Magne Bondevik fram utsikten fra Statsministerens kontor i 2005. Men siden 2015 har ingen europeiske toppolitikere villet møte Tibet-buddhistenes åndelige leder. Bjørn Sigurdsøn, NTB Scanpix

Ble kalt heks på nettet

– Noe er greit, fra folk som mener jeg ikke vet hva jeg snakker om. Andre kaller meg heks, eller håper familien min får aids og dør. Det er også meldinger med kinesiske tegn som jeg ikke forstår, sier Melby.

– Hvorfor gjør du dette når du vet hva det kan utløse?

– Fordi jeg så hvor maktesløse både 20 år gamle studenter og folkevalgte politikere i Hongkong var – og frykten deres for overstyring fra Beijing. Mange snakket til meg om hvor viktig fredsprisen til Liu Xiaobo var for dem, sier Melby.

Dalai Lama-effekten

Boikotten av Norge viser at Kina ville avskrekke andre land fra å blande seg inn, mener forskere.

Dalai Lama er et eksempel på at verden har tatt inn over seg den iskalde lærdommen.

Tibet-buddhistenes åndelige leder var en velkommen gjest hos statsministre og presidenter. De overhørte kinesiske protester. Men i dag er alle dører inn til makten stengt for Dalai Lama.

Ikke velkommen

Statsledere tar ikke imot Hans hellighet lenger. Det er et faktum, sier Tenzin Kunga, informasjonsmedarbeider ved Office of Tibet i London.

Dalai Lamas siste møte med en fremstående europeisk politiker, var i 2015, ifølge listen.

Det skyldes selvsensur, mener Tenzin Kunga.

– De er bekymret for at Kina kan bli fornærmet. Dette gir mening for hvert land. Men ikke for tibetanere og alle andre mennesker som lider under mangel på rettigheter.

«Lurt av Dalai Lama»

Forklaringen er snarere at stadig flere som før ble «lurt av den religiøse forkledningen til Dalai Lama-klikken», i dag «innser at tibetanske separatister prøver å splitte Kina og undergrave Kinas etniske enhet», skriver Yi Xianliang, Kinas ambassadør i Norge, i et e-post-intervju.

Ikke mange kan fortelle hva ordet «selvsensur» betyr, mener ambassadøren.

«Det er helt normalt for regjeringen i et land å ta uavhengige beslutninger i samsvar med nasjonale interesser. Det er bra at mange tidligere fordommer og misforståelser mot Kina har forsvunnet, skriver Yi Xianliang.

Dalai Lama brøt med målet om et uavhengig Tibet i en tale i 1987. Siden har målet vært et friere Tibet innenfor rammene av Folkerepublikken Kina, påpeker Færøvik.

– Det er ikke separatisme, sier han. Men Færøvik mener sjansen er liten for at Dalai Lama overhodet skal få adgang til Norge igjen.