Hvordan kunne Trump vinne? Valgeksperten peker på to årsaker.

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU sier han en stund har trodd det var sannsynlig at Donald Trump vant. Av to grunner.

Publisert Publisert

SEIERHERREN: Donald Trump på valgfesten tirsdag kveld. Hans jakt på Bernie Sanders' velgere trekkes nå frem som en forklaring på den overraskende valgsuksessen. Foto: NTB/SCANPIX

  • Mari K. By Rise
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den første grunnen er at demokratene ikke tok Trumps frieri til arbeiderklassen i det demokratiske partiet på alvor.

– Trump sa tidlig at han kom til å gå etter fløyen i det demokratiske partiet som støttet Bernie Sanders, og Clinton skjønte ikke at hun derfor burde omdisponere ressursene. Hun burde valgt Sanders som visepresidentkandidat, da ville Trumps valgseier blitt forhindret. Man så tydelig da Clinton talte, at hun ga blaffen i arbeiderklassen – som tradisjonelt har vært veldig viktig for det demokratiske partiet. Ofte har partiet valgt en visepresident som har vært deres talerør, men det gjorde de ikke denne gangen, sier Jenssen til Adresseavisen.

Les også

Det er opprør i Amerika. Donald Trump er ikke en vanlig politiker. Nettopp derfor er han USAs neste president.

– Vant med valgvideo

Han er kritisk til hvordan Hillary Clinton snakket om den store gruppen amerikanere som lyttet til Trump.

– Clinton har snakket om denne gruppen mennesker nærmest som de er «white trash». De hun snakker om er historisk sett ryggraden til det demokratiske partiet. Det er Clintons middelklassebakgrunn – og oppvekst – som her feller henne. Det er en stor del av det amerikanske samfunnet hun ikke forstår. Se bare på den siste videoen Trump la ut rett før valget: Her snakker han som en nordisk sosialdemokrat fra de harde 30-årene. Det er store masser i USA som mener den amerikanske sosiale mobiliteten er en bløff. De mener den politiske eliten og rikfolket har sendt arbeidsplasser til utlandet fordi det tjener dem selv. Dette er ting demokratene tradisjonelt har pekt på.

DERFOR TAPTE HILLARY: Valgforsker Anders Todal Jenssen peker på to årsaker. Foto: STEINAR FUGELSØY, ADRESSEAVISEN

Også professor Torbjørn Knutsen ved NTNU trekker frem kandidatenes siste videoer i valgkampen:

– Nøkkelen til det amerikanske valgresultatet ligger i den siste valgvideoen til begge kandidatene. Det var en enorm kontrast mellom måten de to kandidatene presenterte seg. Trumps video var dramatisk med nedlagt fabrikker og låste fabrikkporter og avsluttet med «let's make America great again». Mens Clinton pratet om verdier. Det var kjedelig. Det manglet dramatikk og følelser, mener Knutsen.

Les også

Hva nå, verden?

– Alt snus på hodet

Den andre årsaken til at Anders Todal Jenssen sier han forutså Trumps seier, er svakheten ved meningsmålingene.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å lage meningsmålinger. Det er mange som ikke gidder å svare, og man blir mer avhengig av veieteknikker. Det gjør man mot allerede kjent stemmegivning, men her er det de ukjente stemmene som er mobilisert. Det er de som vanligvis ikke sier noe som nå har reist seg i USA. Dette er det vi kaller et «realignment»-valg. Det vil si at alt snus på hodet: Det republikanske partiet er for øyeblikket arbeiderklassens parti. Det er noe av det samme som skjedde med brexit.

– Men hvorfor har ikke demokratene sett dette?

– De har tenkt at det bare er middelklassestemmene som gjelder. Motstanderen Trump har gitt blaffen i disse og sagt det veldig mange amerikanere ville høre. Mange vil mene han har hatt en nærmest rabiat oppførsel, men disse tilhører den politiske eliten.

Meningsmålingene bommet stygt

USA-ekspert Jennifer Leigh Bailey ved NTNU synes det vanskelig å skjønne at mange av meningsmålingene har tatt så feil.

– Mange mennesker har vært usikre, noen har kanskje ikke villet innrømme at de stemmer på Trump. Kanskje har ikke folk stilt opp nok, eller ombestemt seg og stemt for den andre siden. Trump var noe helt nytt i amerikansk politikk, kanskje var det vanskelig for meningsmålerne å fange opp bevegelsen han hadde satt i gang.

Valgkampen har avslørt at det stor misnøye i USA og Trump har spilt nettopp på dette.

– Det er en sterk opposisjon. En slags revolt. Det kan jeg forstå og respektere. Det er mye som trenger å endres i dagens USA. Oppslutningen om Bernie Sanders var uttrykk for det samme ønsket om endring. Problemet er at Trump skal være den som bringer disse endringene. Han har jo ikke peiling. Demokratene satset på den trygge kandidaten, republikanerne valgte outsideren, påpeker Bailey.

Les også

- Enorm usikkerhet for norsk økonomi

Handler ikke om kjønn

Professor Anders Todal Jenssen tror ikke Trumps seier skyldes at USA ikke var klar for en kvinnelig president.

– Jeg tror ikke det handler om det. Jeg tror amerikanerne var klar for en kvinne, de var klar for Obama for åtte år siden også. Trumps valgseier skyldes et raseri og en desperasjon som demokratene ikke tok på alvor. De siste arbeidsledighetstallene går riktignok ned, men fremdeles er det slik at flere og flere må ha ikke bare én, men to og tre jobber for å få endene til å møtes. De økonomiske forskjellene øker og øker, og mange kan bare glemme å sende barna sine til universitetet. Mange har mistet alt de eide i kjølvannet av finanskrisen og har aldri kommet seg på fote igjen. I USA er det slutt på tiden da man tok for gitt at barna skulle ha bedre levestandard enn foreldrene.

– Kan dempe sinnet

Selv om Trump har appellert til arbeiderklassen, tror ikke Jenssen at Trump nødvendigvis vil sette i gang de nødvendige tiltakene for å bedre deres kår.

– Nei, det er jeg veldig usikker på. Når det er sagt: I talen han holdt onsdag morgen norsk tid, begynte han å snakke om et prosjekt som ligner veldig på Roosevelts «New Deal» (et statlig program president Franklin D. Roosevelt innførte i 1933 for å løse krisen i landet, red.anm.). Han snakket blant annet om en voldsom opprustning av all infrastruktur i landet, og dette er en resept for å motvirke krise. Han antydet at han ville gå den veien, og hvis han gjør det, vil det være som manna fra himmelen for store grupper som har stemt på ham.

– Kan Trumps seier nå bidra til å dempe sinnet og minske gapet i det amerikanske samfunnet?

– Kanskje, særlig hvis han setter i gang et «New Deal»-lignende program. Trump kan da ha utløst en kraft som enten vil bli en varig støtte for ham – og forandre det politiske kartet for lang tid. Hvis ikke vil seieren føre til at enda flere føler seg fremmedgjorte og sinte. Da vil denne store bevegelsen miste kraften og forsvinne igjen.

Les også

– Mediene ville ikke tro at det var mulig for Trump å vinne

Økt valgdeltakelse?

– Ser du noen spesielle positive sider ved valget?

– Jeg håper at valget fører til en permanent økning av valgdeltakelsen, at det føres en politikk som gjelder alle amerikanere – ikke bare middelklassen. Jeg håper også at både demokratene og republikanerne går i seg selv etter denne valgkampen og tenker på hva det er de driver med. Kanskje kan det finnes måter å gjøre det demokratiske systemet bedre på, slik at den demokratiske pulsen blir styrket. Det betyr ikke at demokratiske grunnideer er truet. Man kan mislike eller like at Trump vant, men det betyr at demokratiet virker. Mange høyrepopulister kan være kritiske til hvordan demokratiet fungerer, men de setter ikke spørsmålstegn ved demokratiet som system.

– En intelligent mann

– Hvor mye tror du Trump selv vil ha hendene på rattet?

– Det er veldig usikkert, men det blir spennende å se hvem han knytter til seg som rådgivere. Han har havnet i konflikt med mange i partiet, han har kranglet med flere potensielle statsråder. Jeg håper han vil støtte seg på noen med stor erfaring og kunnskap.

– Vil han lytte til dem?

– Jeg tror ikke det ligger i hans natur å lytte mer enn akkurat nødvendig, men Trump er åpenbart en intelligent fyr, så han skjønner han må få hjelp av andre.

– Ikke overrasket

Professor Øyvind Østerud ved Universitetet i Oslo sier han ikke ble veldig overrasket over Trump-seieren.

– Selv om mange mener at det som skjedde var imot alle odds, fremkom det tydelige tegn på hva som var i ferd med å skje allerede under primærvalgene. Bernie Sanders’ popularitet viste en bred opposisjon internt hos demokratene, og den holdt på å velte nominasjonen til Hillary Clinton. Sanders appellerer til noen av de samme velgergruppene som Trump: Den hvite arbeiderklassen, brede lag som føler seg tilsidesatt og oversett. Dette er mennesker som ikke lenger klarer seg på én jobb, og de føler seg truet av frihandel og globalisering som har ført til en utflytting av arbeidsplasser, sier professor Østerud.

– Hvorfor klarte ikke demokratene å gjøre noe med dette?

– Clinton har ikke så mye å spille på. Hun har vært førstedame, utenriksminister og sentral i Kongressen i mange år. Det ville ikke vært troverdig om hun plutselig begynte å henvende seg til denne velgergruppen. Hun støttes av Wall Street og finansnæringen og er ikke den fattige arbeiderklassens representant, påpeker Østerud.

Han viser også til at meningsmålingene kom til kort.

– Utvalgene har vært skjeve og svarprosenten har vært lav. I tillegg er det mange som kvier seg for å si hva de ønsker å stemme, det er mye lettere å være anonym på valgdagen.

Publisert