Siste nytt om klima og miljø

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om BTs klimajournalistikk? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av NTB
    DEL
    De unge er mest opptatt av klimaet
    Klimabrølet på Eidsvolls plass tidligere i år. Foto: Ali Zare / NTB
    Klimabrølet på Eidsvolls plass tidligere i år. Foto: Ali Zare / NTB

    Folk under 30 år er mest opptatt av klima, ifølge en ny undersøkelse. Over halvparten i denne gruppa mener dette er blant de viktigste sakene for Norge.

    Klimabarometeret er en årlig undersøkelse uført av analysefirmaet Kantar siden 2009, melder NRK.

    52 prosent av de spurte under 30 år mener at klimaendringer er blant de tre viktigste sakene for Norge.

    – Det er de som er mest opptatt av klimaendringer. De bekymrer seg i større grad enn resten av befolkning for mulige konsekvenser. Det gjør nok at de er mer betenkt på hvor de velge å vil bo, sier Eva Fosby Livgard i Kantar.

  • av NTB
    DEL
    Biden mangler én stemme for å sikre amerikansk klimaplan
    Visepresident Kamala Harris deltok under møtet hvor presidentens stab strever med å gjøre tilpasninger i den amerikanske klimaplanen for å kutte i landets utslipp. Foto: Susan Walsh/ AP/ NTB
    Visepresident Kamala Harris deltok under møtet hvor presidentens stab strever med å gjøre tilpasninger i den amerikanske klimaplanen for å kutte i landets utslipp. Foto: Susan Walsh/ AP/ NTB

    USAs president Joe Biden vil ha med en klimaplan til toppmøtet i Skottland, men strever med å få med seg én siste demokratisk senator for å vinne flertall.

    Den demokratiske senatoren Joe Manchin fra kullstaten West Virginia har hittil satt en stopper for at Biden kan ta klimaplanen til Senatet. Han motsatte seg det første utkastet fra Det hvite hus, som innebar at bruk av klimavennlig energi skulle belønnes og bruk av forurensende energi pålegges avgifter.

    Han mente også at hele pakken for sosiale reformer og klima, som var anslått å koste 3500 milliarder dollar, var for dyr.

    President Biden ønsker imidlertid å ha en plan med i kofferten når han senere i uka skal reise til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.

    Nå arbeider presidentens stab med tilpasninger i klimaplanen, slik at også Manchin skal stemme med resten av demokratene og dermed sikre flertall.

  • av NTB
    DEL
    Slår alarm før klimatoppmøtet: Pengene mangler

    Målet om at rike land skal stille med 100 milliarder dollar i året i klimafinansiering, ligger an til å bli tre år forsinket.

    Det går fram av en fremdriftsplan som ble lagt frem mandag, en snau uke før klimatoppmøtet COP26 i den skotske byen Glasgow. Løftet er at rike land skal stille med minst 100 milliarder dollar i året i klimafinansiering til fattige land fra 2020 til 2025.

    Nå viser beregninger fra OECD at målet ikke ligger an til å bli oppfylt før i 2023.

    teaser
    25. oktober
    Slår alarm før klimatoppmøtet: Pengene mangler
  • av Erik Fossen
    DEL
    Klimaendringer truer global sikkerhet, ifølge USA
    Tørke og ekstreme hetebølger vil inntreffe hyppigere i fremtiden, lyder langtidsvarselet fra FNs klimapanel. Denne sommeren har tørken også rammet områdene rundt Lake Powell i det vestlige USA.
    Tørke og ekstreme hetebølger vil inntreffe hyppigere i fremtiden, lyder langtidsvarselet fra FNs klimapanel. Denne sommeren har tørken også rammet områdene rundt Lake Powell i det vestlige USA. Foto: RICK BOWMER, NTB/ AP

    De neste tiårene vil sannsynligvis preges av økte spenninger mellom verdens land, etterhvert som klimaendringene gir større utslag.

    Det er konklusjonen i en felles rapport fra Det hvite hus, Pentagon og amerikanske etterretningstjenester.

    Anstrengelsene med å håndtere klimakrisen politisk kan også svekke sikkerheten, ifølge Washington Post.

    Rapporten peker på 11 land hvor kombinasjonen av ekstreme klimahendelser og svake myndigheter gjør sikkerhetsrisikoen akutt. Disse er Afghanistan, Colombia, Guatemala, Haiti, Honduras, India, Iraq, Myanmar, North Korea, Nicaragua og Pakistan.

    Med klimatoppmøtet i Glasgow på trappene, understreker rapporten at verken lovnadene eller politikken som verdens land hittil har besluttet vil være nok til å møte Parisavtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1,5-2 grader.

    teaser
    9. august
    Klimaforskerne har aldri vært sikrere: Det blir stadig mer ekstremt
  • av Erik Fossen
    DEL
    Flere land ber FN-forskere moderere klimarapport
    Utslipp fra BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen.
    Utslipp fra BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen. Foto: Arkiv

    Norge er blant landene som prøver å påvirke en ny FN-rapport om begrensing av klimaendringene.

    Det kommer frem i en artikkel fra BBC. De har fått tilgang til 32.000 høringsinnspill som er sendt inn til forskerne som jobber med siste del av klimapanelets sjette hovedrapport, som forventes ferdig i mars 2022.

    BBC beskriver de fleste innspillene som konstruktive, men trekker også frem hvordan representanter for flere land prøver å vanne ut forskernes utkast:

    • En representant for Australias regjering avviser konklusjonen om at kullkraftverk må stenges.
    • En forsker med bånd til Indias regjering advarer om at kull nok vil være en sentral energikilde i flere tiår.
    • En saudiarabisk rådgiver krever at fraser om «behovet for hastig og økende skadebegrensning på alle nivåer» må fjernes. Saudi Arabia ber også om at forskerne dropper konklusjonen om at «avkarbonisering av energisektoren må fokusere på å raskt skifte til karbonfrie energikilder og aktivt fase ut fossilt drivstoff».
    • Norge er blant flere land som mener forskerne bør åpne for at karbonfangst kan være et mulig verktøy for å redusere utslipp fra fossile energikilder. Ifølge BBC sier utkastet at karbonfangst kan spille en rolle, men at det er usikkerhet rundt gjennomførbarheten ved dette.
    • Brasil og Argentina argumenterer mot at kjøttkonsumet må redusere for å kutte klimautslipp.
    • India og flere østeuropeiske land mener rapporten burde være mer positiv til bruk av kjernekraft for å nå klimamålene.

    I artikkelen understreker FNs klimapanel at slike høringsrunder er en viktig del av arbeidet med rapporten, men at forfatterne ikke er forpliktet til å ta hensyn til innspillene.

    – Våre prosesser er laget for å vokte mot lobbyvirksomhet fra alle kanter, heter det i en uttalelse.

  • av NTB
    DEL
    Rapporter: Helseproblemer knyttet til global oppvarming øker

    Dødsfall, sykdom og andre helseproblemer knyttet til global oppvarming øker i omfang, ifølge to forskningsrapporter.

    De årlige rapportene til det medisinske tidsskriftet Lancets prosjekt «Countdown» ser på 44 helseindikatorer som kan knyttes til klimaendringene, blant dem sult, smittsomme sykdommer og dødsfall under hetebølger.

    – Økende temperaturer har konsekvenser, sier en av medforfatterne, professor Kristie Ebi ved Washington-universitetet, til AP.

    De to rapportene – en om USA og en med et globalt perspektiv – trekker frem flere bekymringsfulle utviklingstrekk. Blant dem er at sårbare personer kan bli mer utsatt for farlig hete, og flere sykdommer kan blomstre opp ved kystlinjen som følge av høyere temperaturer.

  • av NTB
    DEL
    Rapport: Rike bør betale for større klimaavtrykk
    Klimaaktivister protesterer i Pennsylvania forrige fredag. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB
    Klimaaktivister protesterer i Pennsylvania forrige fredag. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB

    Ettersom rike mennesker etterlater seg større klimaavtrykk enn fattige, bør de betale mer skatt, konkluderer en ny studie fra World Inequality Lab (WIL).

    Rapporten er publisert i forkant av klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, som starter om halvannen uke.

    CO2-utslippene er i ferd med å ta seg opp igjen til nivået før koronapandemien. Data viser at den rikeste prosenten av verdens befolkning slapp ut 110 tonn CO2 per hode i 2019, noe som betyr at de står for 17 prosent av verdens utslipp, ifølge studiens leder Lucas Chancel.

    Han er professor ved Paris School of Economics og en av WILs direktører.

Publisert
  1. Klima
  2. Klima
  3. Webview