Siste nytt om klima og miljø

Festet innlegg
Krever klart svar fra Støre om vernede vassdrag
14. januar 2022 kl 14:21Atle Andersson
DEL
Nestleder Synnøve Kvamme i Naturvernforbundet vil ha slutt på omkamper om utbygging i vernede vassdrag. Foto: Rune Sævig (arkiv)

Naturvernforbundet utfordrer statsminister Jonas Gahr Støre om de vernede vassdragene.

– Vi er glad for at statsrådene Marte Mjøs Persen og Espen Barth Eide nå sier de vil legge ballen død om kraftutbygging i vernede vassdrag, sier nestleder Synnøve Kvamme.

Naturvernforbundet mener sentrale Ap-politikere har kommet med ulike signaler om å åpne vernede vassdrag for kraftutbygging. Stortingsrepresentant Terje Aasland, som også leder energi- og miljøkomiteen, har uttalt at den kommende Energikommisjonen «bør se om det er mulig å bygge ut mer av det som har vært vernet».

I et intervju med BT slår statsrådene Persen og Eide fast at slik utbygging bare kan bli aktuelt i forbindelse med flomsikringstiltak, noe Stortinget tidligere har vedtatt.

– Nå vil vi gjerne høre det samme fra statsminister Støre. Uttalelser fra andre politikere tyder på at de vil sette verneplanene i spill, sier Kvamme.

Naturvernforbundet krever også at de vernede vassdragene ikke blir en del av mandatet til Energikommisjonen som regjeringen snart oppnevner.

– Det må bli slutt på disse omkampene om de vernede vassdragene. De er siste skanse for den norske vassdragsnaturen, sier Kvamme.

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om BTs klimajournalistikk? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • Erik Fossen
    DEL
    Miljøbevegelsen krever stans for gruvedrift til havs
    Denne sulfidprøven fra 3000 meters dyp er ett av flere eksempler på de rike mineralressursene på Norges havbunn. Foto: RUNE SÆVIG

    Tolv norske miljøorganisasjoner har levert et felles høringsinnspill til regjeringens konsekvensutredning for utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel.

    Organisasjonene mener det er for lite kunnskap om klima- og miljøkonsekvensene av det som gjerne kalles gruvedrift på havbunnen. Derfor krever de nå at regjeringen stanser den pågående åpningsprosessen.

    – Det strider mot all fornuft at regjeringen vil ta en beslutning basert på en så mangelfull konsekvensutredning. Gruvedriften vil skje i et miljø vi nesten ikke har kunnskap om, med en teknologi som ikke eksisterer, og som vi derfor ikke aner konsekvensene av, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, i en pressemelding.

    – Ved å sette i gang med gruvedrift i dyphavet uten tilstrekkelig kunnskap risikerer vi å ødelegge unik natur, utrydde sårbare arter og forstyrre verdens viktigste karbonlager, sier hun.

    De andre organisasjonene som står bak høringsinnspillet er Miljøstiftelsen Bellona, Naturvernforbundet, Besteforeldrenes klimaaksjon, Sabima, Greenpeace, Spire, World Saving Hustle, Framtiden i våre hender, ForUM for Utvikling og Miljø, Miljøstiftelsen ZERO og Natur og Ungdom.

    Tidligere denne uken spilte Equinor inn at de ikke vil satse på havbunnsmineraler på norsk sokkel, med henvisning til manglende kunnskapsgrunnlag.

    teaser
    22. mai 2021
    Dette kan bli Norges nye skattkammer. Nå begynner slaget om gruvedrift på dypet.
  • Atle Andersson
    DEL
    La frem nye vindkraftplaner i Årdal

    Selskapet Fred. Olsen Renewables presenterte torsdag planer om et vindkraftverk i fjellområdet ved Sletterust mellom Øvre Årdal og Lærdal. Det opplyser Årdal kommune i en pressemelding.

    Selskapet orienterte om planene til formannskapet. Møtet foregikk bak lukkede dører, men representanter for industrien i Årdal var til stede, ifølge Sogn Avis. Lokalpressen fikk ikke være blant tilhørerne da planene ble presentert.

    – Ingenting er avklart eller avgjort. Møtet i dag var bare en orientering. Det er viktig å vurdere alle alternativer for å sikre industrien nok kraft, opplyser kommunen i pressemeldingen.

    I fjor ble området Bøttejuvet og Mastrehaugenfjellet i Årdal kommune lansert som potensielt vindkraftområde.

    Nå har Fred. Olsen Renewables blinket ut et område sørvest for Sletterust, ifølge kommunens pressemelding.

    – Dette kom brått på oss, så vi må bruke litt tid til å fordøye det vi fikk i dag. Men de virker veldig seriøse, sa ordfører Hilmar Høl (Ap) til Sogn Avis etter møtet.

    Fred. Olsen Renewables har i likhet med Hydro, Eviny og Zephyr også presentert planer om vindkraftverk i Høyangerfjellene.

    – Dette er to konkurrerende prosjekter, opplyste direktør Olav Osvoll i Eviny Fornybar på folkemøte i Høyanger mandag denne uken.

    teaser
    19. desember 2022
    Hydro satser på stor vindkraftutbygging i Høyanger-fjellene
  • Atle Andersson
    DEL
    Lover nytt folkemøte om vindkraft i Sunnfjord
    Vindkraftplanene trakk fullt hus i Høyanger mandag kveld. Her er det Hedda Skaar Indrebø som stiller spørsmål fra salen. Foto: Tor Høvik

    Mandag kveld var det fullsatt kinosal og rundt 300 mennesker til stede på folkemøtet som Høyanger kommune arrangerte om vindkraft i fjellområdet Snøheia.

    Nå lover Sunnfjord-ordfører Jenny Følling (Sp) at det blir et liknende møte også i kommunen hun leder.

    Vindkraftmotstandere appellerte onsdag til Sunnfjord kommune om å arrangere et møte, og Følling kom raskt på banen.

    – Ja, det blir folkemøte om saken også i Sunnfjord, sier hun til BT.

    Rundt 75 prosent av området som er aktuelt for vindkraftutbygging, ligger i Sunnfjord kommune.

    Det er selskapene Hydro, Eviny og Zephyr som står bak planene om å sette opp rundt 50 vindturbiner i Snøheia-området.

    I et brev til ordfører Jenny Følling (Sp) skriver gruppen Motvind Sunnfjord og Ytre Sogn at saken har utløst stort engasjement. De mener det er «rett og rimelig«» at også sunnfjordingene får mulighet til å motta informasjon og diskutere planene.

    Jenny Følling opplyser dessuten at Sunnfjord kommune kommer til å behandle vindkraftsaken etter at nytt regelverk er på plass. Dette regelverket skal gi kommunene økt innflytelse om bygging av vindkraftverk.

    teaser
    23. januar
    Stinn brakke under vindkraftmøte
  • NTB
    DEL
    EU lager redningsplan for bier
    Hver tiende bie- og sommerfuglart er truet av utryddelse. Illustrasjonsfoto: Halvard Alvik / NTB

    Hver tiende bie- og sommerfuglart trues av utryddelse, og EU-kommisjonen lanserer nå en redningsplan.

    Pollinerende insekter som bier er helt avgjørende for matproduksjon og mangfold i naturen, men forurensning, bruk av sprøytemidler, invaderende arter, urbanisering og klimaendringer truer bestanden.

    EU-kommisjonen foreslår nå en sjuårsplan for å snu utviklingen og vil blant annet overvåke insektbestanden nøye i de 27 medlemslandene.

    Kommisjonen vil ha redusert bruk av plantevernmidler og forby enkelte helt. De vil også ha tiltak for å forbedre habitater for pollinatorer både i jordbruksområder og byer.

    Forslaget må godkjennes av EU-parlamentet og EU-rådet som representerer medlemslandenes regjeringer, og målet er å snu utviklingen innen 2030.

    teaser
    11. desember 2022
    Masseutryddelsen på Vestlandet
  • NTB
    DEL
    Frp åpner for kjernekraft
    Frps stortingspolitiker Marius Arion Nilsen. Foto: Javad Parsa / NTB

    Frp vil åpne for kjernekraft i Norge. Partiet vil be regjeringen opprette en egen kjernekraftmyndighet.

    Tirsdag neste uke vil Fremskrittspartiet fremme fem forslag i Stortinget til hvordan regjeringen kan tilrettelegge for norsk kjernekraft, skriver NRK.

    – Vi ønsker at departementene skal rigges for å kunne behandle søknader om kjernekraft, og vi ønsker å vurdere mulighetene for å bygge ut kjernekraft i Norge, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp).

    Frp mener man kan sikre nok strøm, lave strømpriser, og trygg strømforsyning ved kjernekraft og samtidig kutte klimagassutslipp.

    Naturvernforbundet mener derimot at det ikke er behov for bygging av kjernekraftverk i Norge.

    – Det er aldri galt å utforske verken muligheter eller teknologi. Men det er stor fare for at norsk kjernekraft blir et kostbart blindspor og sovepute som forsinker energisparing og fornybar energi, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

    Han sier Frp bør tydeligere erkjenne at radioaktivt avfall må håndteres i tusenvis av år, sier Gulowsen.

  • NTB
    DEL
    Mer lysforurensning i verden enn tidligere antatt
    Natthimmelen er mer og mer forurenset av lyskilder. Ikke mange kan se stjernene like klart som denne personen i Canada. Foto: Fred Thornhill / AP / NTB

    Antall stjerner som er synlige med det blotte øyet, har blitt redusert drastisk de siste tiårene, ifølge en ny studie. Lysforurensning er årsaken.

    Lysforurensningen har økt med 9,6 prosent årlig de siste tiårene på stedene som forskerne har undersøkt. Det tilsvarer at det er 100 stjerner som er synlige nå på et sted der man kunne se 250 stjerner for 18 år siden.

    Mer enn 51.000 mennesker fra hele verden deltok i stjerneobservasjon til studien. De fleste observasjonene ble gjort i USA og Europa.

    Studien dokumenterer mer økning i lysforurensning enn tidligere anslag basert på satellittobservasjonen.

    Studien ble gjennomført samtidig med inntoget av ledpærer, og enkelte forskere har trodd at disse lyskildene gir mindre lysforurensning. Studien indikerer imidlertid at ledpærer har usikker effekt når det kommer til dette.

  • NTB
    DEL
    Medie-gransking: Klimakvoter basert på regnskog har liten effekt
    Et nylig avskoget område i delstaten Acre i Brasil. Illustrasjonsfoto: Eraldo Peres / AP / NTB

    Klimakvoter basert på bevaring av regnskog får kraftig kritikk i en undersøkelse utført av blant andre The Guardian og Die Zeit.

    Kritikken retter seg mot kvoter som vurderes og godkjennes av organisasjonen Verra, som også utarbeider vurderingsmetoden.

    Slike kvoter er blitt solgt til en rekke store selskaper som frivillig ønsker å redusere sitt klima-fotavtrykk. Tanken er at de betaler for bevaring av regnskog som ellers ville blitt hogget – og dermed forhindrer klimautslipp fra avskogingen.

    Men ifølge den nye undersøkelsen bidrar under 10 prosent av Verra-kvotene til en reell reduksjon av avskoging.

    En av årsakene skal være feil i beregningene av hvor mye skog som ville forsvunnet dersom ingen bevarings-prosjekter var igangsatt.

    Granskingen av systemet er gjennomført av The Guardian, Die Zeit og SourceMaterial, en organisasjon for undersøkende journalistikk. De har blant annet basert seg på tidligere forskning på kvotehandel-systemet.

    Verra er sterkt uenig i konklusjonene og mener forskernes metoder ikke fanger opp den reelle effekten av prosjektene i de aktuelle lokalsamfunnene i regnskogen.

Publisert: