Siste nytt om klima og miljø

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om BTs klimajournalistikk? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av Atle Andersson
    DEL
    Hedret for beskyttelse av elvemusling og vannmiljø

    Klima- og miljøprisen til Vestland fylkeskommune blir i år delt mellom to lag som begge jobber for å bedre vannmiljøet.

    Osvassdragets forvaltningslag har bidratt i arbeidet med å sikre artsmangfoldet og bestandene av de ulike artene i Osvassdraget.

    Mjåtveitelvas foreining i Alver kommune arbeider aktivt og praktisk for å ta vare på elveperlemuslinger og biologisk mangfold i Mjåtveitelva på Holsnøy.

    Utdelingen av prisene ble torsdag gjort av fylkesordfører Jon Askeland på fylkestinget i Rosendal 21. juni. Hver av prisvinnerne får 35 000 kroner.

    – De to organisasjonene viser et engasjement for nærmiljøet sitt ved å ta vare på og drive skjøtsel i lokale vassdrag, sa Marthe Hammer i begrunnelsen for tildelingene. Hun leder innstillingsnemnden for klima- og miljøprisen i Vestland.

  • av Atle Andersson
    DEL
    Støre møtte vindkraftmotstandere: – Ingen vetorett til kommunene
    Statsminister Jonas Gahr Støre hilser på vindkraftmotstander Arnold Matre. Kollega Ståle Hauge fra Folk for Fjella deltok også på møtet. Foto: Eirik Brekke

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte vindkraftmotstandere i Bergen torsdag.

    Gruppen Folk for Fjella kjemper mot vindkraft i fjellene i Nordhordland og Gulen, og fikk fremmet sitt syn til Støre i et møterom i Grieghallen.

    Støre sier til BT at ny vindkraft må bygge på lokal oppslutning i kommunene.

    – Stortinget har på initiativ fra Ap vedtatt at det er plan- og bygningsloven som skal gjelde i vindkraftsaker og at kommunene får et avgjørende ord. Men det betyr ikke vetorett for kommunene, sier Støre.

    På spørsmål om hva det innebærer at kommunene ikke skal ha vetorett, svarer statsministeren dette:

    – Vetorett er en unaturlig løsning i vårt system, sier Støre, før han fortsetter:

    – Norge har muligheter for å produsere mer kraft gjennom vindkraft på land. Vi har territorier som gjør det mulig, og vi trenger kraften. Men jeg har full forståelse for at dette må skje i nært samspill med kommunene og lokalbefolkning, sier han.

    Støre sier han merker en økende interesse for vindkraft i flere kommuner.

    – En viktig lærdom frem til nå har vært at vindkraftprosjektene har hatt for svak lokal tilhørighet og for lite av verdiskapingen har kommet lokalsamfunnene til gode, sier Støre.

    Arnold Matre og Ståle Hauge fra Folk for Fjella var fornøyd etter å ha formidlet sine synspunkter i møtet med statsministeren. Overfor Støre fremhevet de særlig behovet for bedre prosesser og mer legitimitet når vindkraftsaker skal avgjøres.

    teaser
    6. februar
    Her kan det komme vindkraftverk i Vestland
  • av NTB
    DEL
    Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja legger ned

    Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja skal avvikles i august 2023. De mener området nå vil være varig fritt for oljevirksomhet.

    – Det er ikke ofte en organisasjon kan si at den har nådd sitt formål, og det er med mye stolthet vi nå kan gjøre nettopp dette. Etter årevis med kamp har vi snudd både stortingsflertallet og LO-kongressen. Bedre forsikring mot oljeboring i et område kan man nesten ikke oppnå, sier Daniel Weiss, avtroppende leder i organisasjonen i en pressemelding.

    Lørdag avholdt folkeaksjonen landsmøte i Kabelvåg, der det ble flertall for å gå inn for nedleggelse. Bente Lorentzen ble valgt som ny leder.

    5. august 2023 blir det formell nedlegging av organisasjonen, og samme dag skal det holdes en stor folkefest for å avslutte aksjonen.

    – Folkeaksjonens arbeid for å sikre disse verdifulle havområdenes fremtid er ikke bare historisk i norsk sammenheng, men setter også en ny standard for hva som er mulig internasjonalt. Jeg ser frem til å samle alle viktige støttespillere til en siste stormarkering av denne enormt viktige seieren, sier Lorentzen.

  • av NTB
    DEL
    Kun en av fire unge tror verden kommer til å løse klimakrisen
    Illustrasjonsfoto Foto: REUTERS/Guglielmo Mangiapane/ NTB

    Tre av fire barn og unge tror ikke at verden kommer til å løse klima- og miljøproblemene og kun 14 prosent mener politikerne gjør nok, ifølge en undersøkelse.

    Pessimismen øker dessuten med alderen. Fire av fem ungdommer i alderen 16 til 19 år tror ikke verden vil klare å løse klimakrisen, og det er særlig jenter som tviler.

    Det viser en undersøkelse fra Opinionen gjennomført på vegne av Redd Barna og Miljøagentene. 1.039 barn og unge i alderen 8 til 19 år deltok i undersøkelsen.

    – Vi ser at barn og unge er engasjerte og villige til å strekke seg langt for å løse klimautfordringene. Mange mener at både skolen, venner og familie gjør nok for å ta vare på klimaet, men at det er innsatsen fra myndighetene som mangler, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna i en pressemelding.

    Over halvparten sier de er villig til å forandre på ting i livet sitt for å ta hensyn til klima og miljø.

    Undersøkelsen viser også at det er ikke deres egen framtid barn og unge er mest bekymret for: 2 av 3 svarer at de bekymrer seg mest for framtiden til barn og unge i andre land.

  • av Atle Andersson
    DEL
    Ber Vestland si nei til ny vindkraftutbygging
    Vindturbin på Guleslettene i Bremanger og Kinn. Flere miljøorganisasjoner krever at ny regional plan for fornybar energi ikke åpner for nye vindkraftverk i Vestland. Foto: NTB (arkiv)

    Flere miljøorganisasjoner krever at det ikke blir gitt nye konsesjoner for vindkraft på land i Vestland fylke.

    Utspillet kommer i forbindelse med at fylkesutvalget snart skal behandle planprogrammet for fornybar energi i regionen.

    Bak uttalelsen står Norges Miljøvernforbund, Naturvernforbundet i Nordhordland, Motvind Norge og gruppene Nei til vindkraft i Gulen og Folk for Fjella.

    De viser til fylkestingets tidligere vedtak om å si nei til vindkraftutbygging i urørt natur eller på bekostning av viktige verdier knyttet til natur, reiseliv og kulturverdier, og i kommuner der utbygging er uønsket.

    Organisasjonene og gruppene som arbeider mot vindkraft i Vestland ber fylkesutvalget om å følge opp dette vedtaket, og ikke åpne for nye prosjekter gjennom den nye fornybarplanen.

    teaser
    29. mai
    Vind, vann, møkk eller atom? Nå avgjøres det hvilken kraft vi skal lage i Vestland.
  • av NTB
    DEL
    Mongstad-raffineriet står for mer enn 4 prosent av norske CO₂-utslipp
    Oljeraffineriet på Mongstad i Nordhordland. Foto: Marit Hommedal / NTB

    Raffineriet på Mongstad utenfor Bergen er fremdeles landets største utslippspunkt. I fjor økte utslippene, og Mongstad sto for mer enn 4 prosent av norske utslipp.

    I fjor økte utslippene fra Mongstad fra 1,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020 til over 2 millioner tonn i 2021, skriver Teknisk Ukeblad.

    Utslippene av klimagasser i Norge var i fjor på 49,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, en flat utvikling fra året før.

    Mongstad-økningen skyldes at det i fjor var høyere produksjon, forklarer pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor til Teknisk Ukeblad. Driften i 2019 og 2020 var preget av redusert produksjon på grunn av markedssituasjonen og nødvendig vedlikehold, sier han.

    – Dette er de viktigste grunnene til reduserte utslipp i denne perioden. I 2021 har vi hatt høyere produksjon og mindre nedetid, dette har også gitt høyere utslipp, sier han til TU.

    Det jobbes kontinuerlig med å få ned utslippene og øke energieffektiviteten på Mongstad, sier Johannessen.

  • av Erik Fossen
    DEL
    De første Engebø-aksjonistene ferdig i retten
    4. mai ble Anne-Line Thingnes Førsund fjernet av politiet under en aksjon ved Engebøfjellet. Foto: Oddleiv Apneseth (arkiv)

    Torsdag morgen møtte Fridtjov Urdal, Magnar Falkenstein og Anne-Line Thingnes Førsund opp i Sogn og Fjordane tingrett.

    De er tiltalt for å ikke ha etterkommet politiets pålegg under aksjonene mot gruvedrift ved Førdefjorden. 84 aksjonister ble fjernet av politiet og fikk bot på 10.000 kroner.

    18 personer som ikke godtok sine bøter er innkalt til retten torsdag og fredag. De risikerer en forhøyet bot, samt saksomkostninger, eller 22 dagers fengsel.

    I retten erkjente de tre aksjonistene de faktiske forhold, men ikke straffeskyld.

    Ifølge Anne-Line Thingnes Førsund påberoper de seg nødrett i henhold til straffeloven, samt grunnlovens paragraf 112, som skal sikre retten til et bærekraftig miljø.

    – Vi får dom 24. juni, sier Førsund til BT etter behandlingen er ferdig.

    – Vi forventer å bli frikjent og anser oss selv som uskyldige – fordi det står så store natur- og næringsverdier på spill, og fordi vi har arbeidet på alle mulige demokratiske nivå. Nå var det ikke flere muligheter igjen, slik nødrettsparagrafen forutsetter, og handlingen vår var også veldig begrenset og fredelig, sier hun.

    Foruten politiet og de tiltalte, ble det hørt vitneprov fra tre personer: Eiliv Erdal fra Naustdal elveeigarlag, undervannsfotograf Erling Svensen og forsker Terje van der Meeren fra Havforskningsinstituttet.

    teaser
    8. mai
    Hva handler gruvekrangelen egentlig om?
Publisert
  1. Klima
  2. Klima
  3. Direkte