Siste nytt om klima og miljø

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om BTs klimajournalistikk? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av NTB
    DEL
    Kina sto for 27 prosent av utslippene

    Kinas utslipp av drivhusgasser var i 2019 høyere enn hva verdens utviklede land samlet sett slapp ut, viser en ny rapport.

    Det er første gang at Kinas utslipp overgår de samlede utslippene fra USA, EU, Norge og andre land i Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD).

    Studien fra den amerikanske tenketanken Rhodium Group anslår at Kina alene sto for 27 prosent av utslippene av drivhusgasser i 2019.

  • av NTB og Atle Andersson
    DEL
    Nekter å male vindturbiner
    Undersøkelse fra Smøla viser at fugledødeligheten reduseres hvis rotorblader males svarte.
    Undersøkelse fra Smøla viser at fugledødeligheten reduseres hvis rotorblader males svarte. Foto: Jan Kåre Ness, NTB (arkiv)

    Det svenske vindkraftselskapet Eolus mener det er uaktuelt å male rotorblader for å redusere fugledød. Det reagerer motstandsgruppen Motvind Øyfjellet på.

    Selskapet har fått lov til å bygge det omstridte vindkraftverket på Øyfjellet i Nordland.

    – Selvfølgelig er fugler som kolliderer med turbinene en relevant problemstilling for Øyfjellet, sier Lena Mellingen i Motvind Øyfjellet til NRK.

    Lokalpolitiker Torbjørn Os (Rødt) ønsker å male ett av de tre rotorbladene på hver turbin svart, for å redusere antall fugler som blir drept. Årsaken er forskning fra Smøla som viser at ved å male ett av rotorbladene, reduseres fugledødeligheten med 70 prosent.

    Likevel sier kommunikasjonssjef Johan Hammarqvist i det svenske selskapet Eolus at det ikke er aktuelt å male noen av rotorbladene svarte.

    – Vi har en konsesjon som sier at turbinene skal være i gråhvite, sier Hammarqvist.

    Selskapet Eolus sonderer også mulighetene for å bygge flere vindkraftverk i Nordhordland og Høyanger.

    teaser
    19. juni 2020
    Her er vindkraftprosjektene i Vestland
  • av NTB
    DEL
    Ti fartøy på Vestlandet fikk batteristøtte

    Tre fartøy i Møre og Romsdal, fem i Rogaland og to i Vestland fikk denne uken til sammen 76 millioner kroner utbetalt i støtte fra Enova til batteri.

    Det er prosjekter i Aure, Ulstein, Haugesund, Stavanger, Karmøy og i Bømlo kommune som får støtte til batteri i fartøy.

    På Bømlo var det to av Eidesvik sine skip som fikk 16,9 millioner i støtte, «Viking Prince» og «Viking Lady».

    Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier i en uttalelse til NTB at god klimapolitikk er god næringspolitikk. Han trekker videre fram Enova som et av de viktigste verktøyene for å sørge for at Norge er i front av den grønne utviklingen.

    – At Norge satser på batteriteknologi, landstrøm og maritim grønn innovasjon er bra fordi det både er med på å utvikle norske arbeidsplasser og er med på å kutte utslipp, sier han.

  • av Atle Andersson
    DEL
    Steinmasser fra Arna-Trengereid havner på Gaupås
    Slik vil krysset på Trengereid se ut når ny vei og bane er ferdig. Steinmasser fra første byggetrinn havner i steinknuseverket på Gaupås. (Illustrasjon: Statens vegvesen).
    Slik vil krysset på Trengereid se ut når ny vei og bane er ferdig. Steinmasser fra første byggetrinn havner i steinknuseverket på Gaupås. (Illustrasjon: Statens vegvesen).

    Steinmasser fra tunnelstrekningen Arna-Trengereid skal gjenvinnes på steinknuseverket på Gaupås.

    Statens vegvesen har signert intensjonsavtale med NCC Arna Steinknuseverk AS. Avtalen gjelder inntil 1,6 millioner kubikkmeter stein fra vei- og jernbaneprosjektet K5.

    BT har tidligere omtalt planer for omstridte sjødeponier for steinmasser langs Sørfjorden.

    Steinmengden som NCC skal ta imot på Gaupås tilsvarer rundt 15 prosent av overskuddsmassene i det planlagte samferdselsprosjektet med Vossebanen og ny E16 Arna- Stanghelle.

    Prosjektleder Gunnar Søderholm opplyser at Statens vegvesen vil fortsette forhandlingene med andre potensielle mottakere. Han mener imidlertid det er urealistisk å finne lignende løsninger for større deler av steinmassene.

    – Vegvesenet og Bane Nor meiner derfor at sjødeponi samlet sett kan være den beste løsningen, sier Søderholm i en pressemelding.

    teaser
    11. januar
    Denne fjorden ved E16 kan bli Norges største dumpingplass for stein
  • av Erik Fossen
    DEL
    Økt salg av bærekraftig biodrivstoff
    Salget av avansert biodiesel øker.
    Salget av avansert biodiesel øker. Foto: Scanpix / NTB (arkiv)

    To tredeler av biodrivstoff som selges i Norge er nå basert på avfall og rester, melder Miljødirektoratet.

    Fra 2019 til 2020 økte bruken av såkalt avansert biodrivstoff fra 233 til 330 millioner liter. Dette regnes som mer bærekraftig enn annet biodrivstoff.

    Samtidig stupte bruken av palmeolje-basert biodrivstoff til to millioner liter.

    Den totale omsetningen av biodrivstoff var 500 millioner liter, 19 prosent mindre enn året før.

    Nedgangen forklares med at avansert biodrivstoff teller dobbelt i forhold til forhandlernes omsetningskrav.

  • av NTB
    DEL
    Tyskland vil bli klimanøytralt innen 2045
    Finansminister Olaf Scholz sier Tyskland vil fremskynde fristen for når landet skal oppnå klimanøytralitet.
    Finansminister Olaf Scholz sier Tyskland vil fremskynde fristen for når landet skal oppnå klimanøytralitet. Foto: Bernd von Jutrczenka / DPA / AP / NTB

    – Regjeringen venter nå å kutte utslippene med 65 prosent fra 1990-nivå innen 2030 og med 88 prosent innen 2040. Målet er å bli klimanøytralt innen 2045, fem år raskere enn vi forventet tidligere, sier Tysklands finansminister Olaf Scholz.

    Det skjer kort tid etter at landets øverste domstol nylig sa at den tyske klimaloven ikke var «tilstrekkelig».

    – Vi må gjøre mer for å bekjempe klimaendringene og redusere belastningen på kommende generasjoner, sier statsminister Angela Merkel.

    Nå legger Tyskland seg foran EU i løypen. Unionens mål er klimanøytralitet innen 2050.

  • av Erik Fossen
    DEL
    Stål kan erstatte betong over Bjørnafjorden
    For å spare penger, utslipp og gi bedre oppdrift, vurderer man å bruke stål i pongtongene til flytebroen.
    For å spare penger, utslipp og gi bedre oppdrift, vurderer man å bruke stål i pongtongene til flytebroen. Foto: Statens Vegvesen (illustrasjon)

    Den 5,5 kilometer lange flytebroen over Bjørnafjorden kan få pongtonger av stål i stedet for betong.

    Det vil redusere både kostnadene og CO2-utslipp knyttet til Hordfast, ifølge Statens Vegvesen.

    Det åpnes også for å bruke sement fra fabrikker med karbonfangst, når dette kommer i bruk.

    Lenger sør, over Langenuen, vurderer man å bygge verdens første hengebro i aluminium.

    teaser
    3. desember 2020
    Gigantbroen vil gi en stor klimagevinst, mener tilhengerne. Nå er et nytt regnestykke klart.
Publisert
BT anbefaler

Tertnes trekker tiåringer fra kamp. Mener motstanderen er «et rent satsingslag».

De mener Marikollen fotballklubb er «et rent satsingslag». – Det bør være plass til klubber som oss også, svarer Morten…

LES SAKEN
  1. Klima
  2. Klima
  3. Webview
  4. Liveblogg