Politikken direkte

Det kan ta sju år å få på plass et beredskapslager med 165.000 tonn matkorn, nok for et halvt års forbruk, viser en rapport.

Landbruksdirektoratet har anbefalt at det bygges opp et slikt beredskapslager, skriver Nationen. En kartlegging direktoratet har gjennomført, viser at det ikke er nok ledig lagerkapasitet for korn i Norge i dag.

Nord-Europas største kornlag – Stavanger havnesilo – kan lagre 190.000 tonn korn, men er i kommersiell bruk. Felleskjøpet Agri anslår at siloen har omtrent 50.000 tonn i ledig kapasitet som kan brukes til beredskapslager. Samtidig er siloen i ferd med på bli regulert til boliger.

– Vi tør ikke å kalkulere med at siloen er tilgjengelig etter 2026, sier seniorrådgiver og prosjektleder for rapporten, Mari Vengnes.

Uten siloen i Stavanger er det vanskelig å oppdrive ledig lagerkapasitet til mer en to måneders forbruk eller rundt 55.000 tonn, ifølge rapporten. Å bygge et nytt lager for ytterligere 110.000 tonn korn anslås å ta sju år fra en beslutning om utbygging er tatt.

Et tomånederslager basert på ledig kapasitet kan etableres i løpet av 2023 eller 2024, sier Vengnes.

22. juni vedtok bystyret i Bergen å dele opp kommunedelplanen mellom Arna og Vågsbotn. Dette innebærer at deler av strekningen mellom Arna og Vågsbotn ikke er vedtatt. I forkant av bystyremøtet varslet Statens vegvesen at de ville be departementet om å overkjøre bystyret hvis ikke anbefalingene deres ble tatt til følge.

Det hele skulle vise seg å være tomme trusler. På et styringsmøte mandag denne uken besluttet Statens vegvesen at de likevel ikke vil be departementet om å bruke statlige planvirkemidler på strekningen.

– Beslutningen vår er tatt med bakgrunn i prioritert utbyggingsrekkefølge for Ringveg øst, og at bygging av delstrekningen Arna-Vågsbotn kan ligge lengre frem i tid enn det vi så for oss ved oppstart av planarbeidet, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.

Han opplyser at strekningene Vågsbotn-Klauvaneset og Fjøsanger-Arna vil bli prioritert før Arna-Vågsbotn. I en handlingsplan fra Vegvesenet fremgår det at verken Fjøsanger-Arna eller Arna-Vågsbotn er planlagt ferdigstilt innen 2040.

Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for datainnbrudd, hvor personopplysninger fra 13 e-postkontoer kunne være på avveie. Etterforskningen fra PST pekte mot at Russland kunne stå bak angrepet.

Datatilsynet varslet i januar et gebyr på to millioner kroner for manglende sikkerhetsnivå.

– Vår konklusjon er at stortingsadministrasjonen ikke gjennomførte egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå, sier konstituert direktør Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

Stortingets direktør, Marianne Andreassen, vedtar gebyret. Hun sier også opp sin egen stilling.

– Jeg har kommet til at jeg ønsker å ta ansvar ved å si opp min stilling. Angrepet avdekket at det ikke var tilstrekkelig IT-sikkerhet på Stortinget i 2020. Det er gjennomført store forbedringer i IT-sikkerheten på Stortinget siden den gangen. Likevel har jeg kommet til at Stortinget som institusjon er best tjent med å få en ny direktør som kan videreføre forbedringsarbeidet på bred front uten et så alvorlig vedtak heftende ved seg, sier Andreassen i en pressemelding.

Hun sier videre at hun har vært motivert til å ta sin del av ansvaret for ryddejobben Stortinget står i når det gjelder representantenes ordninger.

– Men høy arbeidsbelastning og svært krevende saker over lang tid setter spor. Jeg har også av den grunn kommet til at en annen nå må ta dette videre.

Området ved Slettebakken ble brukt som kommunalt deponi for avfall mellom 1940 til 1961.

Det har fått konsekvenser for grøntarealene rundt Slettebakken, da vann fra deponiet har siget ned i Tveitevannet.

Tidligere prøver har vist høye konsentrasjoner av både tungmetaller og miljøgiften PCB i vannet, som ligger i et populært turområde.

Det er Veidekke som melder om at de, i samarbeid med det belgiske selskapet DEME Environmental, har fått i oppdrag fra kommunen å sanere deponiet.

- Veidekke har solid kompetanse og erfaring fra denne type jobber, og det har også vår belgiske samarbeidspartner skriver Veidekkes, Ingmar Austevoll, i en pressemelding.

Arbeidet er planlagt ferdigstilt våren 2024.

Byrådet fikk i onsdagens bystyremøte kraftig kritikk for ikke å ha informert dem om tilgjengelige kostnadstall for Bybanen i Åsane. Nå har plan- og bygningsetaten i Bergen kommune innkalt til pressekonferanse. Klokken 11 i dag presenteres de nye kostnadstallene.

Etter det BT forstår er kostnadsøkningen betydelig. Forrige tilgjengelige kostnadstall stammer fra november 2020. Den gang lød totalsummen på 12,6 milliarder kroner.

I staden vedtok bystyret å tildele dei tomta merka med A i kartet over. Kvartalet der dei to skal halde til har blitt kalla «Havkvartalet». Grunnen til at dei i utgangspunktet ikkje vil ha A-tomta, er fordi den ligg nærare ein potensiell framtidig bybanetrasé.

På grunn av laboratorieutstyr som er sårbart for vibrasjonar og elektromagnetisk stråling, kan ei bybane forbi bygget vere uheldig, meiner dei.

Byrådet på si side peika på at C-tomta ikkje er ein del av containerhamna som etter planen skal flyttast til Ågotnes, og at å gå vidare med denne tomta kan føre til krav om erstatning av infrastruktur og skape trøbbel med Bergen havn.

Det lytta til bystyret til. Vedtaket var einstemmig.

Onsdag sa både bergens- og fylkespolitikarane ja til bompengar for å delfinansiere ny E16 mellom Arna og Stanghelle.

Forslaget kan bety tre nye bomstasjonar på dagens E16, og tre nye på hovudvegen som skal byggast mellom Arna og Stanghelle, om Vegvesenet følgjer planen dei har lagt fram.

Strekket frå Arna til Trengereid skal etter planen opne i 2031. Då skal bompengeinnkrevjinga starte. Neste strekk, Trengereid–Stanghelle, kan opne i 2034.

Bompengeinnkrevjinga skal truleg vare i 15 år. Det betyr at bomstasjonane først skal forsvinne i 2049.

I denne perioden skal det krevjast inn 3,1 milliardar kroner.

– Ordet bompengefinansiering gjer meg litt uvel. Trygge vegar er eit samfunnsansvar, sa gruppeleiar i Folkets parti, Cesilie Tveit, som meiner staten burde betalt alt.

Fylkestinget har godkjent byggeplaner og vedtatt byggestart for en ny videregående skole på Stord.

Skolen skal ligge på Vabakkjen sørvest for Leirvik sentrum, og skal stå ferdig i 2025.

Prisen er 510 millioner kroner.

Fylkesordfører Jon Askeland sier i en pressemelding at det blir en fremtidsrettet skole.

– Skolen blir veldig kompakt med atrium og godt med dagslys, og vi får synliggjort yrkesfagene på en svært godt måte, sier han.

Skolen skal huse 475 elever fordelt på 33 klasser. Bygget blir på to etasjer og til sammen 11.000 kvadratmeter.

Byggestart er planlagt til januar neste år.