Siste nytt om Ukraina-krigen

  • Bergens Tidende
Siste innlegg
Lurer du på noe om krigen i Ukraina? Send inn dine spørsmål her.
Send inn
  • av NTB
    DEL
    Russisk NHL-keeper sendt til militærleir
    Ivan Fedotov (25) blir sendt til militærleir i Murmansk for ikke å ha avtjent verneplikten. Foto: AP

    NHL-keeperen Ivan Fedotov (25) er blitt sendt til en militærleir i Murmansk etter at han ble pågrepet for ikke å ha gjennomført verneplikten, ifølge Meduza.

    Det russiske uavhengige nettstedet , som er basert i Latvia, skriver at Fedotovs advokat Alexej Ponomarev bekrefter at klienten er sendt til Murmansk. Det er nær norgesgrensen til Kirkenes.

    Fedotov ble for noen dager siden arrestert i hjemlandet Russland med mistanke om å ha unnlatt å gjennomføre verneplikten. Like etter arrestasjonen ble han syk og måtte legges inn på sykehus. Ponomarev opplyser at han ikke vet noe om den nåværende helsetilstanden til Fedotov.

    Ifølge medier risikerer 25-åringen to års fengsel. Keeperen signerte i mai en kontrakt med NHL-klubben Philadelphia Flyers. Da hadde han spilt en sesong i CSKA Moskva, noe påtalemyndigheten bruker som en begrunnelse for arrestasjonen.

    De mener at han med spill for hovedstadsklubben er «medlem» av militæret, etter som at klubben historisk sett har hatt tette bindinger til hæren.

    Fedotov har ifølge Meduza hevdet at han ikke har gjennomført verneplikten som følge av rygg- og fotproblemer.

  • av NTB
    DEL
    Russland sier Luhansk-provinsen er falt

    Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sier at russiske styrker har tatt kontroll over Lysytsjansk og dermed hele Luhansk-provinsen.

    Sjojgu har underrettet president Vladimir Putin om at de russiske styrkene sammen med medlemmer av en lokal separatistmilits har tatt full kontroll over byen, melder russiske nyhetsbyråer.

    Ukrainske styrker har i ukevis utkjempet harde kamper for å hindre russerne i å okkupere byen, slik de gjorde med nabobyen Sievjerodonetsk for en uke siden.

  • av NTB
    DEL
    Kraftige eksplosjoner i Melitopol

    Den russisk-okkuperte ukrainske byen Melitopol ble natt til søndag rystet av en serie kraftige eksplosjoner, trolig et ukrainsk angrep mot baser i byen.

    Melitopols ukrainske ordfører Ivan Fedorov sier minst 30 raketter ble avfyrt mot en av de fire militærbasene i byen, og at basen er satt ut av drift. Opplysningene kunne ikke verifiseres av uavhengige kilder.

    Han sier at militært utstyr og flere oljedepoter ble truffet, noe som førte til en rekke eksplosjoner i timene etterpå, og at et russisk tog med forsyninger til okkupasjonsstyrkene sporet av.

    Video viser skyer med røyk som stiger opp over byen, og veier inn og ut meldes å være stengt.

    Melitopol ligger i Zaporizjzja-provinsen og ble okkupert av russiske styrker kort etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar.

  • av NTB
    DEL
    Dette skjedde i natt
    Lukasjenko besøkte Vladimir Putin i St. Petersburg forrige helg. Foto: Maxim Blinov/ Sputnik/ AP/ NTB (arkiv)

    Dette er noen av de viktigste nyhetene knyttet til krigen i Ukraina natt til søndag 3. juli.

    • Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber verdenssamfunnet om hjelp til gjenoppbygging av landet når krigen er over. Det vil dreie seg om enorme investeringer, sier han i sin daglige videotale. I morgen skal rundt 40 potensielle donorland møtes i Lugano i Sveits. Der vil den ukrainske regjeringen presentere sine prioriteringer for gjenoppbygging av det krigsherjede landet for første gang.
    • Myndighetene i den russiske byen Belgorod, nær grensen til Ukraina, hevder at tre personer er drept og fire såret i et angivelig angrep fra Ukraina i natt.
    • Belarus' president Aleksandr Lukasjenko truer med militær gjengjeldelse mot hovedsteder i Vesten dersom Belarus blir angrepet. – Ikke rør oss, og vi skal ikke røre dere, sa Lukasjenko i en tale lørdag i anledning Belarus' uavhengighetsdag.
  • av NTB
    DEL
    Belarus anklager Ukraina for rakettangrep

    President Aleksandr Lukasjenko i Belarus hevder at hans militære styrker har skutt ned raketter avfyrt fra Ukraina inn i belarusisk territorium.

    – Vi blir utsatt for provokasjoner, sier Lukasjenko ifølge det statlige hviterussiske nyhetsbyrået Belta.

    – Jeg må fortelle dere at for rundt tre dager siden, kanskje mer, så forsøkte de å ramme militære mål i Belarus fra Ukraina.

    – Gudskjelov fanget våre luftvernsystemer Pantsir opp alle rakettene som ble avfyrt av ukrainske styrker, sa Lukasjenko lørdag.

    Lukasjenko er en nær alliert av Russlands president Vladimir Putin, som 24. februar invaderte deres felles naboland Ukraina.

  • av Ådne Lunde
    DEL
    Dette skjedde i Ukraina i natt
    Storbritannias statsminister Boris Johnson er utnevnt til æresborger av Odesa. Foto: Reuters
    • Dette er noen av de viktigste nyhetene knyttet til krigen i Ukraina natt til lørdag 2. juli.
    • Rakettangrepet mot en boligblokk og et fritidssenter i havnebyen Serhiivka i Odesa-regionen i går var «målbevisst russisk terror», sa Ukrainas president i sin daglige tale i natt. Minst 21 personer ble drept og rundt 40 såret, ifølge ukrainske myndigheter.
    • Det ble i natt hørt flere kraftige eksplosjoner i Mykolajiv sør i Ukraina, og byens ordfører ba innbyggerne søke dekning. Det var tidlig lørdag morgen ikke kommet meldinger om ødeleggelser, og det er ukjent hva eksplosjonene skyldtes. I forkant ble luftvernsirenene utløst.
    • Ukrainas atomenergimyndighet har gjenopprettet overvåkingssystemene ved det russiskokkuperte kjernekraftverket i Zaporizjzja.
    • Den ukrainske havnebyen Odesas ordfører har utnevnt Storbritannias statsminister til æresborger av byen.
  • av NTB
    DEL
    Støre er i Kyiv – lover 10 milliarder kroner i bistand
    Statsminister Jonas Gahr Støre under pressekonferansen sammen med president Volodymyr Zelenskyj. Støre besøkte fredag Ukraina og fikk se konsekvensene av den russiske invasjonen. Foto: Javad Parsa / NTB

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte fredag Ukraina og så hvordan krigen har herjet i landet. Med seg har han løfter om 10 milliarder kroner i støtte.

    Pengene, 1 milliard euro og altså over 10 milliarder norske kroner, skal dekke tre hovedformål – humanitær hjelp, gjenoppbygging og støtte til driften av sentrale funksjoner, og skoler og sykehus. Den siste delen er militær bistand.

    – Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for vår felles sikkerhet i Europa og våre demokratiske verdier, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap)

    Pengene skal utbetales i resten av 2022 og neste år. Statsministeren tar sikte på å fremme forslaget for Stortinget i august.

    Hjelpepakken kommer i tillegg til de andre bidragene, humanitært og militært, som Norge allerede har gitt etter at Russland invaderte Ukraina i februar.

  • av NTB
    DEL
    Von der Leyen ber Ukraina få opp tempoet i kampen mot korrupsjon
    Under fredagens tale berømmet EU-sjef Ursula von der Leyen Ukraina for blant annet å være den eneste EU-partneren i Øst-Europa til å ha vedtatt en lov for å bryte oligarkenes grep om økonomien og politikken. Foto: Brendan Smialowski / AP / NTB

    EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener et EU-medlemskap er innen rekkevidde for Ukraina, men ber landet fortsette kampen mot korrupsjon.

    – Dere har skapt et imponerende rammeverk. Men nå trenger disse institusjonene tenner og de rette personene i ledende stillinger, sa hun på videolink til den ukrainske nasjonalforsamlingen fredag.

    I talen skrøt von der Leyen av nasjonalforsamlingen og president Volodymyr Zelenskyjs regjerings raske og vellykkede fremstøt til å bli kandidat for EU-medlemskap.

    Samtidig understreket hun behovet for å bygge videre på reformer fra tiden etter omveltningen som startet med demonstrasjoner i landet i 2014. Hun ber Ukraina vedta lover i tråd med normer fremmet av Europarådet for å sikre uavhengige domstoler samt svekke oligarkenes grep om økonomien.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina: 18 drept i rakettangrep mot Odesa
    Brannmannskaper forsøker å slukke en brann i boligblokka som ble rammet av et rakettangrep. Foto: Ukrainas redningstjenester / AP / NTB

    18 mennesker er drept i russiske rakettangrep mot en boligblokk og et fritidssenter i Odesa-regionen sør i Ukraina, ifølge landets myndigheter.

    Ukrainske redningstjenester opplyser at 14 ble drept i angrepet på boligblokka, mens tre mennesker, blant dem et barn, ble drept i angrepet på fritidssenteret. Senere er det samlede dødstallet oppjustert til 18, skriver president Volodymyr Zelenskyjs rådgiver Oleksij Arestovytsj på Twitter.

    – Dere kan bare vente på svaret. Dere trenger ikke vente lenge, skriver han i et budskap til Russland.

    I tillegg er minst 30 såret, ifølge en melding fra ukrainske nødetater.

    Redningsarbeidere jobber i boligblokka som ble rammet av rakettangrepet. Foto: Ukrainske redningstjenester / AP / NTB
  • av NTB
    DEL
    Russland hevder de har over 6.000 ukrainske krigsfanger

    Det russiske forsvarsdepartementet hevdet torsdag, dagen etter en stor fangeutveksling med Ukraina, at de har over 6.000 ukrainske krigsfanger.

    – Det totale antallet ukrainske soldater som er tatt til fange eller som har overgitt seg, er mer enn 6.000, sa talsmann for det russiske forsvarsdepartementet, Igor Konasjenkov, i en uttalelse torsdag.

    Onsdag gjennomførte Ukraina og Russland sin største fangeutveksling siden krigen begynte, hvor hver side fikk løslatt 144 krigsfanger.

  • av NTB
    DEL
    93 nye asylsøknader fra ukrainske borgere

    Det ble registrert 93 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge onsdag. Totalt er det registrert 551 nye asylsøkere den siste uken.

    Tirsdag og mandag ble det registrert henholdsvis 104 og 92 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

    UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 19.333 søknader. I tillegg er det kommet i underkant av 1.500 asylsøkere fra andre land.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina hyller frigjøringen av Slangeøya

    Russiske styrker har forlatt den symboltunge Slangeøya i Svartehavet, ifølge russiske myndigheter. Ukrainas hær jubler.

    – Jeg vil takke forsvarsstyrkene i Odessa-regionen som har gjort alt de kan for å befri en strategisk viktig del av vårt territorium, sier Ukrainas forsvarssjef, Valerij Zaluzjnij.

    Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at russerne har forlatt øya i et tegn på godvilje. Det skal vise at Russland ikke ønsker å blokkere for eksport av korn fra Ukraina, skriver det statlige nyhetsbyrået Ria Novosti.

    FN arbeider med å få på plass en trygg korridor for eksport av korn sjøveien.

    Storbritannias statsminister Boris Johnson sier frigjøringen av Slangeøya viser at det er umulig for Putin å holde nede et land som ikke godtar hans styre.

    – Hvis du ønsket beviser på ukrainernes fantastiske evne til å kjempe tilbake, til å overkomme motstand og tvinge russerne på retrett, så se bare på hva som har skjedd på Slangeøya i dag, der Russland igjen er blitt tvunget til å avstå grunn, sier Johnson.

    Lederen for den sørlige kommandosentralen i Ukrainas forsvar opplyser på Twitter at det ble hørt skudd og eksplosjoner fra øya i forbindelse med at de russiske styrkene forlot den i to hurtigbåter.

    Slangeøya falt til russiske styrker tidlig i krigen. Den ble mye omtalt etter at de ukrainske soldatene som forsvarte øya, ga krigsskipet som angrep dem, krysseren Moskva, beskjed om å «dra til helvete». Krysseren ble senere ødelagt i det som skal ha vært et ukrainsk rakettangrep.

    Øya er også strategisk viktig ettersom den ligger utenfor Odesa vest i Ukraina.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina: 40 tonn korn ødelagt i russisk angrep

    Ukrainske myndigheter sier at et stort kornlager gikk tapt i et russisk angrep på Zelenodolsk øst i landet.

    Guvernør i Dnipro, Valentyn Reznitsjenko, skriver på Telegram at det brøt ut brann i et lagerbygg etter angrepet og at 40 tonn korn gikk tapt.

    Det er ikke verifisert fra uavhengige kilder at et russisk angrep førte til brannen.

    Både Russland og Ukraina er store kornprodusenter og Russlands krigføring har skapt en global matkrise.

  • av NTB
    DEL
    Sverige sender flere våpen til Ukraina

    Sverige vil sende en ny våpenpakke verdt 500 millioner svenske kroner til Ukraina. Det sendes blant annet panservernvåpen.

    I tillegg sender Sverige mineryddingsutstyr og maskingevær til Ukraina. Det er den femte støttepakken Sverige har vedtatt.

    – Denne gangen handler det om materiell som spesifikt er blitt etterspurt av Ukraina, sier forsvarsminister Peter Hultqvist.

    Sverige ga forrige våpenpakke til Ukraina 2. juni, da ble det blant annet gitt sjømålsraketter.

    – Det er viktig at støtten til Ukraina fra de demokratiske landene i Europa er kontinuerlig og langsiktig, sier Hultqvist.

  • av NTB-AFP
    DEL
    Putin: Ingen problem for Russland om Sverige og Finland blir med i Nato
    Russlands president, Vladimir Putin. Foto: Mikhail Metzel / AP (arkiv)

    Det er ikke noe problem for Russland dersom Finland og Sverige blir med i Nato, hevder Russlands president Vladimir Putin.

    Den russiske presidenten fyrer samtidig løs mot Nato, og fordømmer det han kaller «imperialistiske ambisjoner».

    Han benekter også at Russland har ansvar for angrepet på kjøpesenteret i Krementsjuk, ifølge AFP.

  • av NTB
    DEL
    Russlands ambassade om hackerangrepet: Ingen forbindelse til russiske myndigheter
    Russlands ambassade i Oslo. Foto: Heiko Junge/NTB (arkiv)

    Den russiske ambassaden i Oslo avviser at russiske myndigheter er involvert i dataangrepet mot Norge.

    Ambassaden skriver i en melding på Facebook at den egentlig synes det er upassende å kommentere handlinger begått av uidentifiserte personer som ikke har noen forbindelse til russiske myndigheter.

    Ambassaden påpeker at Russland siden 2018 har hatt et nasjonalt koordineringssenter for datahendelser, som har ansvar for internasjonalt samarbeid om slike angrep.

    – Informasjonen om samhandlingsprosedyrene med de ansvarlige russiske etatene ble flere ganger formidlet til den norske siden, men Norges myndigheter nektet å etablere faglige kontakter, skriver ambassaden.

  • av Kaspar Knudsen
    DEL
    Justisministeren om angivelig russisk hackerangrep: – Uakseptabelt
    Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Foto: Javad Parsa / NTB (arkiv)

    Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) kaller dataangrepet mot flere offentlige norske nettsteder for uakseptabelt.

    Angrepet har delvis lyktes i å ta ut viktige tjenester i kortere perioder.

    – Alt tyder på at angrepet kom fra et russisk og, jeg vil si, kriminelt miljø, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) under en pressekonferanse onsdag kveld.

    – Et sånt angrep er helt uakseptabelt. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har vi befunnet oss i et annet trusselbilde og en annen sikkerhetspolitisk situasjonen i verden rundt oss, sier hun videre.

    Flere offentlige norske nettsteder sliter eller er nede etter å ha blitt utsatt for massive dataangrep. Den russiske hackergruppa Killnet antas å stå bak angrepet.

    Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har over tid registrert en kraftig økning i slike hackerangrep, sier Mehl. Hun peker på de ekstra bevilgningen på 200 millioner kroner regjeringen satte inn i høst for å bekjempe cyberkriminalitet.

    – Disse midlene skal styrke Norges nasjonale sikkerhet og bedre evnen ti å oppdage angrep. Sikkerhetsmyndighetene opplyser at de er i stand til å håndtere angrepet, sier Mehl.

  • av NTB
    DEL
    Nato har vedtatt å invitere inn Sverige og Finland

    Natos ledere ble onsdag enige om å invitere Sverige og Finland inn i alliansen.

    – I dag har vi besluttet å invitere Finland og Sverige til å bli medlemmer av Nato, og blitt enige om å signere tiltredelsesprotokollene, skriver Nato i en deklarasjon fra toppmøtet i Madrid onsdag.

    Den historiske beslutningen om å invitere Sverige og Finland inn i Nato ble tatt dagen etter at Tyrkia gikk med på å heve sitt veto mot søknadene deres i bytte mot en rekke politiske innrømmelser fra de to.

  • av NTB
    DEL
    Zelenskyj etterlyser mer velvilje fra Nato
    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etterlyste mer velvilje fra Nato da han talte til alliansens toppmøte onsdag. Foto: AP / NTB

    President Volodymyr Zelenskyj beklager i en tale til Nato-toppmøtet alliansens manglende vilje til å ta opp Ukraina som medlem.

    Ifølge Zelenskyj må Nato-landene hjelpe Ukraina med å nedkjempe den russiske invasjonsstyrken eller forvente «en langvarig krig» mellom Russland og seg selv.

    De ukrainske presidenten gjentok under talen sin bønn om moderne våpen, blant annet artillerisystemer.

    Zelenskyj beklaget videre at Ukrainas krigsinnsats ikke er belønnet med et nærmere samarbeid med Nato.

    – Har ikke vårt bidrag til å forsvare Europe og hele sivilisasjonen vært tilstrekkelig? Hva mer trengs, spurte han.

  • av NTB
    DEL
    Moskva: Nato-toppmøtet bevis på at alliansen forsøker å tøyle Russland på aggressivt vis

    Finsk og svensk Nato-medlemskap er destabiliserende, og Nato-toppmøtet er et bevis på at alliansen forsøker å tøyle Russland på aggressivt vis, hevder Moskva.

    – Toppmøtet i Madrid bekrefter og konsoliderer blokkens politikk som dreier seg om aggressiv oppdemming av Russland, sier viseutenriksminister Sergej Rjabkov ifølge russiske nyhetsbyråer.

    – Vi anser utvidelsen av Nato for å være en helt og holdent destabiliserende faktor i internasjonale affærer, sier utenriksministeren.

Publisert
BT anbefaler

Han ville skrive om strøm. Så sa hans tre år gamle datter noe som skremte ham.

Forfatter Runar K. Dahle har skrevet det som er blitt omtalt som en «cybergrøsser».

LES SAKEN
  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland