Siste nytt om Ukraina-krigen

  • Bergens Tidende
Siste innlegg
Lurer du på noe om krigen i Ukraina? Send inn dine spørsmål her.
Send inn
  • av NTB
    DEL
    Russland hevder de har over 6.000 ukrainske krigsfanger

    Det russiske forsvarsdepartementet hevdet torsdag, dagen etter en stor fangeutveksling med Ukraina, at de har over 6.000 ukrainske krigsfanger.

    – Det totale antallet ukrainske soldater som er tatt til fange eller som har overgitt seg, er mer enn 6.000, sa talsmann for det russiske forsvarsdepartementet, Igor Konasjenkov, i en uttalelse torsdag.

    Onsdag gjennomførte Ukraina og Russland sin største fangeutveksling siden krigen begynte, hvor hver side fikk løslatt 144 krigsfanger.

  • av NTB
    DEL
    93 nye asylsøknader fra ukrainske borgere

    Det ble registrert 93 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge onsdag. Totalt er det registrert 551 nye asylsøkere den siste uken.

    Tirsdag og mandag ble det registrert henholdsvis 104 og 92 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

    UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 19.333 søknader. I tillegg er det kommet i underkant av 1.500 asylsøkere fra andre land.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina hyller frigjøringen av Slangeøya

    Russiske styrker har forlatt den symboltunge Slangeøya i Svartehavet, ifølge russiske myndigheter. Ukrainas hær jubler.

    – Jeg vil takke forsvarsstyrkene i Odessa-regionen som har gjort alt de kan for å befri en strategisk viktig del av vårt territorium, sier Ukrainas forsvarssjef, Valerij Zaluzjnij.

    Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at russerne har forlatt øya i et tegn på godvilje. Det skal vise at Russland ikke ønsker å blokkere for eksport av korn fra Ukraina, skriver det statlige nyhetsbyrået Ria Novosti.

    FN arbeider med å få på plass en trygg korridor for eksport av korn sjøveien.

    Storbritannias statsminister Boris Johnson sier frigjøringen av Slangeøya viser at det er umulig for Putin å holde nede et land som ikke godtar hans styre.

    – Hvis du ønsket beviser på ukrainernes fantastiske evne til å kjempe tilbake, til å overkomme motstand og tvinge russerne på retrett, så se bare på hva som har skjedd på Slangeøya i dag, der Russland igjen er blitt tvunget til å avstå grunn, sier Johnson.

    Lederen for den sørlige kommandosentralen i Ukrainas forsvar opplyser på Twitter at det ble hørt skudd og eksplosjoner fra øya i forbindelse med at de russiske styrkene forlot den i to hurtigbåter.

    Slangeøya falt til russiske styrker tidlig i krigen. Den ble mye omtalt etter at de ukrainske soldatene som forsvarte øya, ga krigsskipet som angrep dem, krysseren Moskva, beskjed om å «dra til helvete». Krysseren ble senere ødelagt i det som skal ha vært et ukrainsk rakettangrep.

    Øya er også strategisk viktig ettersom den ligger utenfor Odesa vest i Ukraina.

  • av NTB
    DEL
    Ukraina: 40 tonn korn ødelagt i russisk angrep

    Ukrainske myndigheter sier at et stort kornlager gikk tapt i et russisk angrep på Zelenodolsk øst i landet.

    Guvernør i Dnipro, Valentyn Reznitsjenko, skriver på Telegram at det brøt ut brann i et lagerbygg etter angrepet og at 40 tonn korn gikk tapt.

    Det er ikke verifisert fra uavhengige kilder at et russisk angrep førte til brannen.

    Både Russland og Ukraina er store kornprodusenter og Russlands krigføring har skapt en global matkrise.

  • av NTB
    DEL
    Sverige sender flere våpen til Ukraina

    Sverige vil sende en ny våpenpakke verdt 500 millioner svenske kroner til Ukraina. Det sendes blant annet panservernvåpen.

    I tillegg sender Sverige mineryddingsutstyr og maskingevær til Ukraina. Det er den femte støttepakken Sverige har vedtatt.

    – Denne gangen handler det om materiell som spesifikt er blitt etterspurt av Ukraina, sier forsvarsminister Peter Hultqvist.

    Sverige ga forrige våpenpakke til Ukraina 2. juni, da ble det blant annet gitt sjømålsraketter.

    – Det er viktig at støtten til Ukraina fra de demokratiske landene i Europa er kontinuerlig og langsiktig, sier Hultqvist.

  • av NTB-AFP
    DEL
    Putin: Ingen problem for Russland om Sverige og Finland blir med i Nato
    Russlands president, Vladimir Putin. Foto: Mikhail Metzel / AP (arkiv)

    Det er ikke noe problem for Russland dersom Finland og Sverige blir med i Nato, hevder Russlands president Vladimir Putin.

    Den russiske presidenten fyrer samtidig løs mot Nato, og fordømmer det han kaller «imperialistiske ambisjoner».

    Han benekter også at Russland har ansvar for angrepet på kjøpesenteret i Krementsjuk, ifølge AFP.

  • av NTB
    DEL
    Russlands ambassade om hackerangrepet: Ingen forbindelse til russiske myndigheter
    Russlands ambassade i Oslo. Foto: Heiko Junge/NTB (arkiv)

    Den russiske ambassaden i Oslo avviser at russiske myndigheter er involvert i dataangrepet mot Norge.

    Ambassaden skriver i en melding på Facebook at den egentlig synes det er upassende å kommentere handlinger begått av uidentifiserte personer som ikke har noen forbindelse til russiske myndigheter.

    Ambassaden påpeker at Russland siden 2018 har hatt et nasjonalt koordineringssenter for datahendelser, som har ansvar for internasjonalt samarbeid om slike angrep.

    – Informasjonen om samhandlingsprosedyrene med de ansvarlige russiske etatene ble flere ganger formidlet til den norske siden, men Norges myndigheter nektet å etablere faglige kontakter, skriver ambassaden.

  • av Kaspar Knudsen
    DEL
    Justisministeren om angivelig russisk hackerangrep: – Uakseptabelt
    Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Foto: Javad Parsa / NTB (arkiv)

    Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) kaller dataangrepet mot flere offentlige norske nettsteder for uakseptabelt.

    Angrepet har delvis lyktes i å ta ut viktige tjenester i kortere perioder.

    – Alt tyder på at angrepet kom fra et russisk og, jeg vil si, kriminelt miljø, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) under en pressekonferanse onsdag kveld.

    – Et sånt angrep er helt uakseptabelt. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina har vi befunnet oss i et annet trusselbilde og en annen sikkerhetspolitisk situasjonen i verden rundt oss, sier hun videre.

    Flere offentlige norske nettsteder sliter eller er nede etter å ha blitt utsatt for massive dataangrep. Den russiske hackergruppa Killnet antas å stå bak angrepet.

    Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har over tid registrert en kraftig økning i slike hackerangrep, sier Mehl. Hun peker på de ekstra bevilgningen på 200 millioner kroner regjeringen satte inn i høst for å bekjempe cyberkriminalitet.

    – Disse midlene skal styrke Norges nasjonale sikkerhet og bedre evnen ti å oppdage angrep. Sikkerhetsmyndighetene opplyser at de er i stand til å håndtere angrepet, sier Mehl.

  • av NTB
    DEL
    Nato har vedtatt å invitere inn Sverige og Finland

    Natos ledere ble onsdag enige om å invitere Sverige og Finland inn i alliansen.

    – I dag har vi besluttet å invitere Finland og Sverige til å bli medlemmer av Nato, og blitt enige om å signere tiltredelsesprotokollene, skriver Nato i en deklarasjon fra toppmøtet i Madrid onsdag.

    Den historiske beslutningen om å invitere Sverige og Finland inn i Nato ble tatt dagen etter at Tyrkia gikk med på å heve sitt veto mot søknadene deres i bytte mot en rekke politiske innrømmelser fra de to.

  • av NTB
    DEL
    Zelenskyj etterlyser mer velvilje fra Nato
    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etterlyste mer velvilje fra Nato da han talte til alliansens toppmøte onsdag. Foto: AP / NTB

    President Volodymyr Zelenskyj beklager i en tale til Nato-toppmøtet alliansens manglende vilje til å ta opp Ukraina som medlem.

    Ifølge Zelenskyj må Nato-landene hjelpe Ukraina med å nedkjempe den russiske invasjonsstyrken eller forvente «en langvarig krig» mellom Russland og seg selv.

    De ukrainske presidenten gjentok under talen sin bønn om moderne våpen, blant annet artillerisystemer.

    Zelenskyj beklaget videre at Ukrainas krigsinnsats ikke er belønnet med et nærmere samarbeid med Nato.

    – Har ikke vårt bidrag til å forsvare Europe og hele sivilisasjonen vært tilstrekkelig? Hva mer trengs, spurte han.

  • av NTB
    DEL
    Moskva: Nato-toppmøtet bevis på at alliansen forsøker å tøyle Russland på aggressivt vis

    Finsk og svensk Nato-medlemskap er destabiliserende, og Nato-toppmøtet er et bevis på at alliansen forsøker å tøyle Russland på aggressivt vis, hevder Moskva.

    – Toppmøtet i Madrid bekrefter og konsoliderer blokkens politikk som dreier seg om aggressiv oppdemming av Russland, sier viseutenriksminister Sergej Rjabkov ifølge russiske nyhetsbyråer.

    – Vi anser utvidelsen av Nato for å være en helt og holdent destabiliserende faktor i internasjonale affærer, sier utenriksministeren.

  • av NTB
    DEL
    Russland anklager Norge for brudd på Svalbardtraktaten
    Russland anklager Norge for å stanse matforsyninger til de rundt 400 russiske gruvearbeiderne i Barentsburg på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Russland anklager Norge for å bryte Svalbardtraktaten ved å hindre matleveranser til russiske gruvearbeidere i Barentsburg.

    Anklagen kommer fra flere hold, blant dem lederen av utenrikskomiteen i det russiske overhuset, Konstantin Kosatsjev.

    Ifølge Kosatsjev begrunner norske myndigheter blokaden ved å vise til sanksjonene som er innført mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

    Kosatsjev anklager Norge for å bryte internasjonale forpliktelser som er nedfelt i Svalbardtraktaten fra 1920.

    Inn på teppet

    Onsdag ble chargé d'affaires ved den norske ambassaden i Moskva, Solveig Rossebø, kalt inn på teppet i russisk UD der hun mottok en formell protest, opplyser departementet på sin hjemmeside.

    Russland krever at problemet blir løst så raskt som mulig fra norsk side og departementet påpekte overfor Rossebø at «uvennlige handlinger mot Russland uunngåelig vil føre til passende gjengjeldelsestiltak», heter det.

    NTB har bedt Utenriksdepartementet i Oslo om en kommentar til anklagen fra Russland, men har foreløpig ikke fått svar.

    Nødsituasjon

    E24 skrev tidligere i måneden at Norge hadde stanset en forsendelse med 7 tonn matvarer til de russiske gruvearbeiderne på Spitsbergen på Storskog grensestasjon. Derfra skulle matvarene kjøres til Tromsø og lastes om bord i et skip.

    Sysselmester Lars Fauske i Longyearbyen mottok 25. mai en protest på dette fra det russiske gruveselskapet i Barentsburg, som advarte om hvilken «nødsituasjon» det kunne resultere i for de rundt 400 russiske gruvearbeiderne på Svalbard.

    Russlands ambassade i Oslo henvendte seg noen dager senere til Utenriksdepartementet og viste til at unntaksbestemmelsene i sanksjonsregimet blant annet omtaler matprodukter og legemidler.

    Forhandles

    Russlands generalkonsul på Svalbard, Sergej Gusjtsjin, opplyser til RIA Novosti at det nå pågår forhandlinger.

    – Det pågår nå konsultasjoner mellom russisk og norsk side, både i Moskva og Oslo, om inntak av varer til Spitsbergen, sier han.

    – Norge har åpenbart ikke tenkt på at de ved å forby landtransport også forbyr leveranser av varer til Svalbard, noe som faktisk indirekte bryter ånden i traktaten fra 1920 som presiserer prinsippet om ikke-diskriminering i levering av varer, sier han til den russiske TV-kanalen Rossija 24.

    – Jeg vil selvsagt ikke spekulere i mulige gjengjeldelsestiltak fra vår side, men jeg ønsker å si at vi vil gi et adekvat svar på eventuelle brudd på Svalbardtraktaten, sier han.

    Bekreftet unntak

    Traktaten gir Norge full suverenitet på Svalbard, men pålegger samtidig norske myndigheter å likebehandle borgere fra alle land.

    Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) bekreftet i slutten av april at det fra norsk side ville bli gjort unntak for transport av varer som skulle til russiske statsborgere på Svalbard.

    – Vi gjør ett unntak, og det er for Svalbard, for der har vi Svalbardtraktaten. De som har underskrevet den, skal bli likebehandlet, sa hun til NRK.

  • av NTB
    DEL
    Tyrkia vil be om utlevering av 33 «terrormistenkte» fra Finland og Sverige
    Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (midten) håndhilser på Natos generalsekretær Jens Stoltenberg etter å ha signert avtalen med Sverige og Finland som åpner for et svensk-finsk Nato-medlemskap. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB

    Tyrkia vil be om utleveringen av 33 «terrormistenkte» fra Sverige og Finland, sier landets justisminister.

    Tyrkias krav kommer etter at de iforkant av på Nato-toppmøtet i Madrid undertegnet en avtale med Sverige og Finland om blant annet utlevering av terrormistenkte. Som motytelse lover Tyrkia å ikke motsette seg svensk og finsk Nato-medlemskap.

    – Vi vil søke om utleveringen av terrorister fra de aktuelle landene innenfor rammen av den nye avtalen som ble signert av utenriksministrene fra Tyrkia, Sverige og Finland tirsdag, sier Tyrkias justisminister Bekir Bozdag til TV-kanalen NTV.

    Tyrkia har i flere uker satt seg på bakbeina og nektet å godkjenne svensk og finsk medlemskap i forsvarsalliansen. Dette har de blant annet begrunnet med at de to landene støtter opp om det Tyrkia betegner som terrororganisasjoner.

  • av NTB
    DEL
    Norge bidrar i våpenleveranser til Ukraina
    Rakettkjøretøy av typen Multi Launch Rocket System (MLRS). Arkivfoto: FRM / Forsvaret / NTB

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier onsdag at Norge sammen med Storbritannia bidrar til å sende langtrekkende rakettartilleri til Ukraina.

    Statsministeren kunngjorde donasjonen på Natos toppmøte i Madrid. Det er snakk om langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS.

    Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) opplyser at den langtrekkende presisjonsilden ikke kan doneres direkte til Ukraina fordi det er behov for oppgradering av den. Derfor donerer Storbritannia sin i stedet, mens Norge overfører tre vogner til Storbritannia.

    Kraftig skyts

    Norges MLRS-våpen står på lager, og donasjonen er vurdert å være forsvarlig i forhold til egen beredskap.

    Det er snakk om kraftig skyts med en rekkevidde på 70–80 kilometer, opplyser Gram.

    – Dette er et våpen som har rekkevidde og presisjon, og som derfor er et betydelig bidrag, sier Gram i en pressemelding.

    På lager

    Storbritannia varslet tidligere i juni at de ville sende sitt mobile M270-rakettsystem, også kalt MLRS, til Ukraina. Dette er et system som kan sende ut flere raketter samtidig.

    Norge er blant landene som satset stort på MLRS tidlig på 2000-tallet, og vi skal ha flere hundre slike systemer på lager.

    Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa i mai at det landet trengte mest, var nettopp rakettsystemet MLRS.

    Donerer artilleri

    Regjeringen har videre besluttet å donere 5.000 granater til Ukraina. Disse kommer i tillegg til de 5.000 granatene som allerede er gitt.

    – Det er essensielt å sørge for at Ukraina har ammunisjon til de våpensystemer som allerede er levert, sier Gram.

    Norge har tidligere donert 4.000 panservernraketter av typen M72 og rundt 100 luftvernmissiler av typen Mistral til Ukraina. I tillegg har Norge donert bekledning og utrusning.

  • av NTB
    DEL
    USA-president Joe Biden: – Flott start på Nato-toppmøtet
    USA president Joe Biden slår av en prat med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Frankrikes president Emmanuel Macron før en gallamiddag i Madrid. Foto: Jonathan Ernst/Pool via AP

    USAs president Joe Biden mener tirsdagens Nato-enighet er et viktig steg på veien for svensk og finsk medlemskap i alliansen.

    Biden stiller seg i rekken av gratulanter etter at Tyrkia tirsdag snudde og likevel stiller seg bak Nato-medlemskap for Sverige og Finland.

    Den amerikanske presidenten mener enigheten dem imellom er et viktig steg på veien til en Nato-invitasjon for svenskene og finnene.

    – Det vil styrke vår allianse og stryke vår kollektive sikkerhet – og er en flott måte å starte toppmøtet på, skriver Biden på Twitter.

  • av NTB
    DEL
    Støre om Nato-enighet: – En historisk dag

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge blir tryggere med Sverige og Finland i Nato.

    – Dette er en historisk dag, sier Støre etter at Sverige og Finland tirsdag inngikk en enighet med Tyrkia som baner vei for at de kan bli med i Nato.

    – Med Sverige og Finland i Nato får vi en enda sterkere forsvarsallianse i Europa, det har aldri vært viktigere. For oss i Norge betyr dette et tryggere og sterkere forsvarssamarbeid med våre naboland i nord, sier Støre.

  • av NTB/Kaspar Knudsen
    DEL
    Tyrkia snur: Vil likevel støtte svensk og finsk Nato-medlemskap
    Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på pressekonferansen i Madrid tirsdag kveld. Foto: Bernat Armangue/AP

    Tyrkia har snudd i Nato-spørsmålet og vil støtte både Sverige og Finlands medlemskap, melder Finlands president og en svensk statssekretær.

    De tre landene har kommet til enighet om et dokument som signeres tirsdag kveld, før Nato-toppmøtet i Madrid, får NTB opplyst.

    Det er varslet pressekonferanse med generalsekretær Jens Stoltenberg i Nato innen kort tid. Også Sveriges statsminister Magdalena Andersson er ventet å holde en pressekonferanse om kort tid.

    Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte tidligere tirsdag at han hadde klare forhåpninger til en løsning i saken.

    Ifølge VG har de tre landenes ledere sittet rundt fire timer sammen under ledelse av Jens Stoltenberg, før de kom til en seremoni hvor dokumentet ble undertegnet av de tre landenes utenriksministere.

    Landenes søknader kan dermed komme opp til behandling på NATO-toppmøtet som starter onsdag morgen.

    Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han er glad for at Tyrkia, Sverige og Finland har kommet til enighet.

    – Det gleder meg å kunngjøre at vi nå har en enighet som baner vei for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, sier Stoltenberg.

  • av NTB
    DEL
    Norge forlenger økt styrkebidrag i Litauen
    Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). Foto: Terje Pedersen / NTB

    Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ankom Madrid tirsdag med et løfte til Nato om å forlenge Norges økte styrkebidrag i Litauen ut neste år.

    – Regjeringen har bestemt seg for å forlenge det forhøyede norske bidraget i Litauen ut neste år, sier Gram til norsk presse kort tid etter ankomst i Madrid, hvor han denne uken deltar på Natos toppmøte.

    Norge har siden 2017 vært til stede med soldater i Litauen. I april i år ble bidraget økt med 44 personer, til nærmere 200 soldater til sammen, som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

    Disse skulle i utgangspunktet være i Litauen fram til august i år. Nå blir de altså værende enda lenger.

    – Det er ingen tvil om at en av de viktige sakene på toppmøtet handler om hvordan de østlige medlemslandene av Nato kan forsterkes militært og hvordan vi kan bidra til deres sikkerhet og trygghet, sier Gram.

    Han vil ikke komme med løfter om ytterligere bidrag til Nato.

    – Nå har vi nettopp bestemt oss for å videreføre et forhøyet bidrag. Så er vi godt kjent med at blant annet de baltiske landene ønsker sterk tilstedeværelse fra Nato-allierte, og det har jeg stor forståelse for, sier Gram til NTB.

  • av NTB/Kaspar Knudsen
    DEL
    Støre før Nato-toppmøte: – Sverige og Finland skal ikke hindres i å velge Nato
    Statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Beate Oma Dahle / NTB (arkiv)

    Sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) landet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Madrid mandag kveld.

    Alle tre skal delta på Natos toppmøte i den spanske hovedstaden denne uken, hvor Tyrkias blokkering av svensk og finsk Nato-medlemskap blant annet står på agendaen.

    Tirsdag har Nato-sjef Jens Stoltenberg hatt møter med Sveriges statsminister, Finlands president og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

    Støre tar det som et godt tegn.

    – Jeg velger å si at når det er møter på høyt nivå helt inn mot et toppmøte, så betyr det at det gjøres en innsats for å finne en løsning. Norge håper det, sa statsministeren til pressen.

    Et annet viktig tema på toppmøtet blir selvsagt krigen i Ukraina. Støre sier Norge må fortsette å forholde seg til Russland som sin nabo.

    – Fra norsk side er vi opptatt av at vi fortsatt må ha kontaktpunkter med Russland, sa Støre.

    – Vi har våre havområder og spørsmål vi må løse med naboen knyttet til hav, søk og redning, forsvarlig fiskeriforvaltning og å opprettholde kontakt mellom våre forsvarskapasiteter i nord og Russland, sa han.

  • av NTB
    DEL
    Kreml: Krigen stanser straks Ukraina overgir seg

    Russlands militære operasjoner i Ukraina vil opphøre straks landet overgir seg, sier en talsmann for president Vladimir Putin.

    – Den ukrainske siden kan få en slutt på alt sammen før dagen er omme, sier Dmitrij Peskov.

    – Det trengs bare en ordre om at de nasjonalistiske enhetene skal legge ned våpnene, sier han.

    Russland invaderte nabolandet 24. februar, men nekter for at det er snakk om invasjon eller krig. De omtaler det derimot som russiske spesialoperasjoner.

Publisert
BT anbefaler

– Hadde vi våknet noen minutter senere, ville vi vært ferdig

Tolv personer ble evakuert. Ingen er alvorlig skadet eller savnet.

LES SAKEN
  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland