Siste nytt om Ukraina-krigen

Ukrainas presidenten Volodymyr Zelenskyj sier at Russland er redd for Nato, men er rede til å sluke alle sine naboland som ikke er med i alliansen.

Den ukrainske presidenten var hedersgjest og første taler da 47 statsledere fra hele Europa møttes i Moldova, bare 20 kilometer fra grensen til Ukraina. Møtet i Moldova er det andre i Det europeiske politiske fellesskapet (EPF) som favner alle frie demokratier i Europa, uavhengig om de er medlemmer av EU, Efta eller andre allianser.

Zelenskyj var klar i sin tale til sine folkevalgte kolleger, om viktigheten av å stå sammen overfor Russland.

– Russland er redd for Nato og prøver bare å sluke landene rundt som ikke er en del av den felles sikkerheten det gir. Og Russland vil innlede en kald krig hvis de mislykkes i å svelge sine naboland, sa Zelenskyj.

Han refererte til situasjonen i Moldova, der Russland i utbryterrepublikken Transnistria har utplassert rundt 1500 soldater i det de om taler som en fredsbevarende styrke.

– Russland kan bare «tine» denne kalde krigen og innlede et angrep på Moldova. Hvor lenge skal Europa tolerere dette – dette spørsmålet er allerede mer enn 30 år gammelt, og det er verdt å svare på, sa Zelenskyj.

Den russiske invasjonen i Ukraina preger hele toppmøtet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ankom torsdag morgen Moldova for å delta på et europeisk toppmøte.

Fra Norges side deltar statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

I en melding på Telegram skriver Zelenskyj at han skal ha mange bilaterale møter, og at diskusjonene blant annet dreier seg om jagerfly.

– Vi utvikler en koalisjon av jagerfly og tilbyr en koalisjon av «patrioter». EU, Nato, fredsformel. Alt for å beskytte fremtiden vår, skriver Zelenskyj.

Moldova er i likhet med Ukraina en tidligere Sovjet-republikk som erklærte uavhengighet da Sovjetunionen brøt sammen for over 30 år siden.

Sporene peker i retning av at det var ukrainere som sto bak sprengningen av de to Nord Stream-rørledningene på bunnen av Østersjøen.

Det er konklusjonen til gravejournalister i tyske Süddeutsche Zeitung og radiostasjonene WDR/NDR, den polske nettavisen Frontstory, svenske Expressen og danske Berlingske, som i månedsvis har samarbeidet for å komme til bunns i saken.

Ved hjelp av egne undersøkelser og gode kilder blant tyske etterforskere rettes søkelyset mot seilbåten «Andromeda», som befant seg i området da rørledningene ble sprengt.

Tysk politi fattet tidlig interesse for båten, og da den ble undersøkt, ble det funnet spor av militært sprengstoff som ifølge eksperter var egnet til bruk under vann.

Et postboksselskap opprettet av to ukrainere i 2016 sto som båtens leietaker. Tyske etterforskere mener at en av de seks som var om bord, var en 26 år gammel ukrainsk soldat.

Også The New York Times siterer etterretnings­kilder på at det ikke er funnet holdepunkter for at Russland sto bak, men at sporene peker mot Ukraina.

Ukrainske myndigheter har nektet for å stå bak sabotasjen av rørledningene.

Les hele saken:

31. mai

Sporene etter Nord Stream-sabotasjen peker mot Ukraina

Minst fem personer har mistet livet og 19 er såret i rakettangrep mot Luhansk i Ukraina natt til onsdag, ifølge russiskstøttede separatister i fylket.

– Ukrainske styrkers angrep mot landsbyen Karpaty har drept fem personer og såret 19 andre, skriver russiske sikkerhetsmyndigheter i Luhansk på Telegram onsdag morgen.

De hevder at en hønsegård og en midlertidig innkvartering for arbeidere ble delvis ødelagt i angrepet på landsbyen, som ligger 35 kilometer utenfor fylkets administrasjonssenter.

Russland hevder Ukraina har brukt artillerisystemet Himars, levert av USA, til å begå angrepet. De har ikke spesifisert om de drepte og sårede er sivile eller militært ansatte.

Russiske styrker kontrollerer deler av Øst-Ukraina, deriblant deler av Luhansk, som president Vladimir Putin annekterte i september i fjor.

Russland sier et rakettangrep har såret fire personer i byen Sjebekino i Belgorod-regionen ved grensen til Ukraina. De hevder ukrainske styrker står bak.

Guvernøren i den russiske regionen, Vjatsjeslav Gladkov, sier det er tredje gang på en uke at byen rammes av ukrainske rakettangrep.

Han hevder angrepet natt til onsdag har ført til at fire personer har kommet til skade. I tillegg har bygninger blitt ødelagt og biler i gatene har begynt å brenne.

Samtidig sier myndighetene i den russiske regionen Krasnodar at et ukrainsk droneangrep har ført til brann i oljeraffineriet Afipskyj, som ligger ved Svartehavet.

Russlands president Vladimir Putin sier droneangrepet i Moskva tirsdag var rettet mot sivile mål. – Vi startet ikke denne krigen, hevder Putin.

Russland mener Ukraina sto bak droneangrepet i Moskva tirsdag, noe ukrainske myndigheter avviser.

– De prøver å skremme Russland, sier Putin.

Han sier også at byen luftvern fungerte bra, og lover også å styrke det. Han omtaler også «trusler fra det ukrainske Zaporizjzja-kraftverket». Kraftverket er under russisk kontroll.

Les hele saken:

30. mai

Putin sier Ukraina prøver å skremme og provosere Russland

Flyalarmen gikk i Ukrainas hovedstad Kyiv mandag formiddag. Ordfører Vitalij Klitsjko ba byens innbyggere om å holde seg i tilfluktsrom.

Det er ikke meldt om drepte under mandagens angrep, men det oppsto flere branner.

Russiske myndigheter hevder at flere ukrainske militærbaser ble truffet i løpet av natten. På russisk side ble det også sagt at ukrainske styrker hadde skutt med artilleri mot industriområder inne på russisk område.

Les hele saken:

29. mai

Nye eksplosjoner i Kyiv etter en urolig natt

Russiske droneangrep gjennom natten har truffet et militæranlegg tilhørende det ukrainske forsvaret i regionen Khmelnitskij i vest-Ukraina.

– Russiske styrker traff flere mål i Khmelnitskij-fylke, inkludert et militært mål, sier lokale ukrainske myndigheter i en uttalelse mandag morgen.

Ifølge dem er det drivstoffslager og fem fly som er truffet i droneangrepet.

Uttalelsen er en av få, da Ukraina sjeldent innrømmer at militære mål har blitt rammet i russiske angrep.

Eksplosjoner rystet den ukrainske hovedstaden i morgentimene søndag, melder byens ordfører. Minst én person er drept.

– Angrepet er massivt, skrev Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko på Telegram søndag morgen.

Over 40 russiske droner ble skutt ned over Kyivs luftrom, ifølge militæradministrasjonen i hovedstaden.

– En 35 år gammel kvinne ble innlagt på sykehus, en 41 år gammel mann er drept, skrev Klitsjko videre. Ytterligere to personer ble såret, ifølge Reuters.

Restene av en drone skal ha krasjet i nærheten av en bensinstasjon, og angrepet forårsaket en brann i et bedriftslokale i Holosivskyj-distriktet, la han til.

– Eksplosjoner i Kyiv. Informasjon blir avklart. Detaljer senere. Luftforsvarssystemene er iverksatt og har skutt ned objekter, skrev Klitsjko i sin første melding om angrepet.

Vitner forteller til Reuters at det har vært flere eksplosjoner etter at flyalarmen gikk i både Kyiv og store deler av Ukraina ellers natt til søndag.

Fredag sa lederen for den lokale sivil- og militæradministrasjonen, Serhij Popko, at Russland har angrepet Kyiv 13 ganger i løpet av mai.

Syv måneder etter eksplosjonen som ødela deler av Krim-broen, innrømmer ukrainsk etterretning at de var delaktig i hendelsen.

– Siden dette var en logistikkrute for fienden som vi måtte kutte, ble egnede tiltak iverksatt, sier Vasyl Maljuk, sjef for den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU, i et intervju med den ukrainske journalisten Dmytro Komarov lørdag.

Han ville ikke gi noen detaljer om operasjonen.

Broen over Kertsjstredet forbinder Russland med den okkuperte Krim-halvøyen og er dermed strategisk viktig for russerne. 8. oktober i fjor ble deler av broen ødelagt i en kraftig eksplosjon som krevde tre menneskeliv.

Eksplosjonen skjedde dagen etter at Russlands president Vladimir Putin fylte 70 år.

Russiske myndigheter var raske med å anklage Ukraina for å stå bak, men det har Ukraina ikke villet innrømme før nå.

Flere hundre sivile tyske borgere som bor i Russland, deriblant diplomater, lærere og ansatte ved kulturinstitusjoner, må forlate landet om få dager.

Russiske myndigheter besluttet i april å sette en begrensning på hvor mange ansatte tyske offentlige og private delegasjoner i Russland kan ha. Det kom som et svar på at Tyskland tidligere hadde besluttet å utvise et antall russere som tyske myndigheter mente var etterretningsagenter.

– Denne begrensingen som Russland innfører fra begynnelsen av juni, innebærer en omfattende reduksjon på alle deler av tysk nærvær i Russland, sier det tyske utenriksdepartementet i en uttalelse lørdag. Departementet kritiserer beslutningen og kaller det ensidig, urettferdig og uforståelig.

Det russiske vedtaket omfatter en rekke diplomater ved alle tyske utenriksstasjoner i Russland i tillegg til mange andre statlig ansatte tyskere ved blant annet Goethe-instituttet og andre kulturinstitusjoner.

Polen stenger inntil videre grensen i øst for lastebiler fra Russland og Belarus, opplyser det polske innenriksdepartementet.

Det er ikke gitt noen offisiell forklaring, bortsett fra at det blir vist til allmenne sikkerhetsgrunner.

Beslutning kommer i kjølvannet av en kjennelse fra en domstol i Belarus om fengsling av en journalist av polsk opphav i åtte år. Domsslutningen skjerper spenningen ytterligere mellom to land som står på hver sin side i Ukraina-konflikten.

Selv om det polske tiltaket ikke formelt er knyttet til fengslingen av journalisten, sier innenriksminister Mariusz Kaminski at flere hundre tjenestepersoner fra Belarus vil bli føyd til listen over personer som er underlagt sanksjoner.

Kaminski kaller dommen i Belarus drakonisk.

Det var ikke mulig å få en kommentar fra myndighetene i Belarus fredag.

En klinikk i den ukrainske storbyen Dnipro skal være rammet av et russisk angrep. To personer er drept og minst 23 skadd, ifølge ukrainske myndigheter.

– Rakettangrep mot Dnipro. Jævlene angrep en klinikk. Det er ofre, skriver Dnipropetrovsk-guvernør Serhij Lysak på Telegram fredag formiddag.

– Det er 23 skadde i Dnipro, skriver Lysak videre. Ifølge ham er det en 69 år gammel mann og en annen mann, som ble hentet ut av ruiner, som ble drept.

Lysak melder at 21 av de 23 som ble skadd i angrepet, er tatt til sykehus. For tre av disse skal tilstanden være alvorlig.

– Pur russisk terror

Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er det et bygg som rommer et psykologkontor og en veterinærklinikk, som er rammet.

Zelenskyj skriver at de russiske «terroristene nok en gang bekrefter at de kjemper mot alt som er menneskelig og ærlig».

– Bare en ond stat kan kjempe mot klinikker. Det kan ikke være noe militært formål med dette. Det er pur russisk terror, heter det videre.

I en video fra byen kan man se en ødelagt bygning med røyk som stiger opp, mens det står hjelpearbeidere ved siden av. Mye av toppetasjen av det som synes å være et tre etasjer høyt bygg, er hardt skadd. Det samme er biler som står parkert i nærheten.

Opplysningene er ikke bekreftet fra uavhengige kilder.

Jevnlige angrep

Dnipro er den fjerde mest folkerike byen i Ukraina, og har jevnlig blitt rammet av angrep siden Russland invaderte landet for 15 måneder siden.

Russland nekter for at de angriper sivile mål med overlegg, selv om dette har skjedd en rekke ganger. Boligblokker og sykehus er blant det som har blitt rammet.

Natt til mandag skal åtte personer ha blitt såret i russiske angrep i samme region, ifølge Lysak. Ifølge ukrainske myndigheter skal Russland ha rettet flere angrep mot Kyiv natt til fredag, men disse ble angivelig avverget.

Lysak sier at Dnipropetrovsk-regionen ble utsatt for «massive angrep» med raketter og droner natt til fredag.

I tillegg skal det ha begynt å brenne i utkanten av byen Kharkiv nordøst i Ukraina, etter at et oljedepot ifølge Zelenskyjs kontor ble truffet to ganger.

President Aleksandr Lukasjenko i Belarus sier Russland har startet å flytte atomvåpen til Belarus.

– Flyttingen av atomvåpen har startet, sa Lukasjenko til journalister under et besøk i Moskva i Russland.

Russland og Belarus signerte torsdag en avtale om å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus, meldte det russiske nyhetsbyrået Tass torsdag.

De to landene er nære allierte, og russiske styrker benyttet Belarus da de invaderte Ukraina i februar i fjor. Russland har ikke kommentert flyttingen av våpen.

Det var i mars at Russlands president Vladimir Putin annonserte at de ville flytte atomvåpen til Belarus.

Ifølge myndighetene i Minsk har belarusiske soldater alt fått opplæring i bruk av Iskander-systemet som kan avfyre raketter med atomstridshode.

Ukrainas lenge varslede våroffensiv for å gjenerobre russiskokkuperte områder er nå i gang, sier en rådgiver til president Volodymyr Zelenskyj.

– Motoffensiven har pågått i flere dager, sier Mykhajlo Podoljak i et intervju med italiensk TV.

– Det pågår en intens krig langs den 1500 kilometer lange grensen. Vi er alt i gang, sier han.

– Det som nå skjer i grenseområdet, er et sjokk for Putin og vil føre til hans fall, hevder Podoljak.

– Vi benytter våpnene dere har gitt oss til å ødelegge russiske stillinger i de Moskva-okkuperte områdene, inkludert i Donbas og på Krim-halvøyen, sier han.

Ukraina sto ikke bak det «merkelige og poengløse» droneangrepet mot Kreml, sier en presidentrådgiver. Amerikansk etterretning mener at Ukraina trolig sto bak.

Russlands mål er å kutte våpentilgangen til Kyiv, og de spiller på Vestens frykt for en mulig eskalering som følge av angivelige ukrainske angrep på russisk jord, sier president Volodymyr Zelenskyjs nære rådgiver Mykhajlo Podoljak i en uttalelse til Reuters.

Amerikansk etterretning mener droneangrepet mot Kreml tidligere i mai trolig ble organisert av en ukrainsk spesialenhet eller etterretningstjeneste, skrev New York Times onsdag.

Det er uklart om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans regjering var klar over angrepet. Noen tjenestemenn tror han ikke visste, ifølge avisen.

Lederen for leiesoldatkompaniet Wagner hevder at gruppen har mistet mer enn 20.000 soldater i den langvarige og blodige kampen om Bakhmut øst i Ukraina.

Tapstallet, som ikke er verifisert av uavhengige kilder, er langt høyere enn anslagene fra offisielt hold i Russland om drøyt 6000 falne soldater på russisk side. Det er også høyere enn det offisielle anslaget over hvor mange soldater Sovjetunionen mistet i krigen i Afghanistan fra 1979–1980 – 15.000.

Ukrainske myndigheter har ikke sagt hvor mange soldater som er gått tapt på deres side.

Analytikere mener at titusenvis av soldater er drept bare i kampen om Bakhmut, blant dem russiske fengselsinnsatte som fikk lite trening før de ble sendt til fronten for å kjempe med Wagner-gruppen.

Kampene om Bakhmut har utviklet seg til det lengste slaget til nå under invasjonen av Ukraina. Titusener har mistet livet, og ingen hus eller infrastruktur er urørt i den 400 år gamle byen som hadde 80.000 innbyggere før kamphandlingene startet.

Russerne har tilsynelatende vært på offensiven de siste månedene og tatt kontroll på det meste av bykjernen. Ukrainske kommandører innrømmer at mer enn 90 prosent av bykjernen er under russisk kontroll.

Sist søndag erklærte det russiske Forsvarsdepartementet at russiske styrker og den private Wagner-gruppen har inntatt Bakhmut. På den statskontrollerte russiske kanalen TV1 ble erobringen sammenliknet den røde armes inntog i Berlin i 1945.

I reportasjer fra den sønderskutte byen roper russiske soldater «seier» mens de planter den russiske trikoloren og flagget til Wagner-gruppen på toppen av ruiner.

24. mai

Til tross for høye tap kjemper Ukraina om hver tomme av Bakhmut

Halvparten av amerikanerne mener det er riktig av USA å forsyne Ukraina med våpen, mens rundt en firedel mener det er galt, viser en ny måling.

USA har hittil sendt våpen og militært utstyr for rundt 405 milliarder kroner til Ukraina, og støtten i den amerikanske opinionen til er kun marginalt redusert siden i fjor, viser målingen som er utført av universitetet i Chicago og NORC.

Støtten til USAs sanksjoner mot Russland har derimot sunket kraftig fra 71 prosent i fjor til 58 prosent i år, viser målingen. Det skyldes trolig frykt for at sanksjonene bidrar til høy inflasjon i USA, tror eksperter.

54 prosent av de spurte i målingen mener at det kun er Russland som har begått krigsforbrytelser i løpet av krigen, og 62 prosent definerer Russland som USAs fiende.

50 prosent sier samtidig at de ser positivt på det russiske folk, mens 17 prosent sier det motsatte. 8 prosent av de spurte sier også at de ser positivt på Russlands president Vladimir Putin.

Det har vært en rekke droneangrep mot den russiske regionen Belgorod natt til onsdag, opplyser den lokale guvernøren.

– Det har ikke vært rolig i natt, det har vært et stort antall droneangrep. Men luftforsvarssystemet har tatt seg av de fleste av dem, skriver Belgorod-guvernør Vjatsjeslav Gladkov i sosiale medier onsdag morgen.

Opplysningen er ikke verifisert av uavhengige kilder.

Gladkov legger til at ingen personer er skadet.

Belgorod-regionen ligger i det sørvestlige Russland og grenser til Kharkiv-regionen i Ukraina.

Belgorod og naboregionen Brjansk har vært utsatt for jevnlige artilleri- og droneangrep siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.