Siste nytt om Ukraina-krigen

Festet innlegg
Nesten hele Ukraina uten strøm
23. november kl 19:56NTB
DEL
En mann kjøper en lommelykt i en liten matbutikk i Chisinau i Moldova, som også er rammet av strømbrudd som følge av det russiske bombardementet av Ukraina. Foto: Aurel Obreja / AP / NTB

Idet nattemørket senker seg onsdag kveld er strømmen er borte i store deler av Ukraina. Enkelte steder står folk også uten vann.

– Hele byen er uten strøm. Vi venter på ytterligere informasjon fra energieksperter, opplyste ordfører Andrij Sadovyj i Lviv i sosiale medier onsdag ettermiddag.

Han advarte da om at byens vannforsyning også kunne svikte i løpet av kvelden.

I løpet av onsdagen har Russland avfyrt rundt 70 krysserraketter mot Ukraina, ifølge det ukrainske forsvaret. Angrepsbølgen førte til omfattende skader på sivil infrastruktur.

Det statlige strømselskapet Ukrenergo sier at alle landets regioner vil oppleve at strømmen kobles ut de kommende dagene.

Les hele saken:

Siste innlegg
Lurer du på noe om krigen i Ukraina? Send inn dine spørsmål her.
Send inn
  • NTB
    DEL
    Ukrainske diplomater mottar pakker med dyreøyne

    Fem ukrainske ambassader og tre konsulater har fått pakker med blodige dyreøyne. Det skjer to dager etter at en brevbombe eksploderte på ambassaden i Madrid.

    Øyne skal ha blitt sendt til ambassadene i Ungarn, Nederland, Polen, Kroatia og Italia, samt til generalkonsulatene i Napoli, Krakow og Brno.

    I tillegg har det blitt bedrevet hærverk mot inngangen til Ukrainas ambassade i Vatikanet, skriver det ukrainske nyhetsbyrået Interfax.

    Onsdag mottok den ukrainske ambassaden i Madrid en brevbombe. Denne eksploderte i bakgården, og en ansatt på ambassaden ble lettere skadd.

  • NTB
    DEL
    Kreml avviser Bidens fredsframstøt
    USAs president Joe Biden. Foto: Susan Walsh/ NTB

    USAs president Joe Bidens åpning for fredssamtaler med Russlands president Vladimir Putin faller på steingrunn i Moskva. De er ikke fornøyde med betingelsene.

    – Hva sa president Biden egentlig? Han sa at forhandlinger kun vil skje dersom Putin forlater Ukraina, sa Putins talsperson Dmitrij Peskov fredag.

    – Jeg er klar til å snakke med Putin hvis han faktisk er interessert i å finne en måte å få slutt på krigen på. Han har ikke gjort det ennå, sa Biden torsdag.

    Peskov la til at den «spesielle militæroperasjonen» fortsetter som før. Uttrykket er russiske myndigheters offisielle begrep, eller eufemisme, for krigen i Ukraina. Kremls talsmann hevdet også at Putin er åpen for andre fredsframstøt, skriver det statlige nyhetsbyrået Tass.

  • NTB
    DEL
    Zelenskyj: Ukraina har fått utlevert 1.300 krigsfanger
    Ukrainske soldater skyter artilleri mot russiske stillinger ved Bakhmut i Donetsk fylke. Foto: LIBKOS / AP / NTB

    Over 1.300 krigsfanger er blitt tilbakeført til Ukraina siden Russland invaderte landet, opplyser president Volodymyr Zelenskyj.

    Zelenskyj kom med opplysningen etter en fangeutveksling med russiske og prorussiske styrker torsdag.

    – Etter dagens utveksling har 1.319 helter allerede vendt hjem, sier han på Instagram. Der er det også lagt ut et bilde av noen titall menn som holder ukrainske flagg.

    – Vi vil ikke stanse før vi får alle folkene våre tilbake, sier han.

    Ifølge Zelenskyjs stabssjef, Andrij Jermak, har 50 ukrainere kommet hjem.

    – Vi henter hjem Mariupols og Azovstals forsvarere, vi henter hjem fangene som var i Olenivka, og som ble såret, spesielt i kampene i fylkene Donetsk, Luhansk og Zaporizjzja, skriver Jermak på Telegram.

    I juli ble flere titall ukrainske soldater drept i et angrep mot Olenivka-fengselet i Donetsk. Russland og Ukraina har anklaget hverandre for bombardementet.

    I et møte med Røde Kors i oktober oppga Russland at landet hadde tatt til fange om lag 6.000 ukrainere.

  • NTB
    DEL
    Norge, Estland og Nederland gir feltsykehus til Ukraina

    Norge, Estland og Nederland går sammen om å gi et feltsykehus til Ukraina. Avtalen ble inngått i Tallinn torsdag.

    Selve sykehuset blir skaffet til veie av forsvarsmyndighetene i Estland, mens Norge og Nederland bidrar med midler for å få sykehuset på plass i Ukraina.

    Avtalen mellom de tre land omfatter også konteinere, lastebiler, sanitærutstyr og alt som ellers måtte trengs for å gjøre sykehuset operativt for det ukrainske forsvaret. Opplæring av medisinsk personell vil bli gjort av ukrainske og estiske fagpersoner med støtte fra Nederland.

    Kostnadene beløper seg til 7,8 millioner euro, hvorav Norges del er på 4,3 million euro.

  • NTB
    DEL
    Støre inviterer alle partier til Ukraina-møte før jul
    Statsminister Jonas Gahr Støre inviterer stortingspartiene til et møte om Ukraina-støtte. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) inviterer alle de parlamentariske lederne på Stortinget til et møte om Ukraina-bistanden før jul.

    Invitasjonen kom i forbindelse med finansdebatten på Stortinget torsdag.

    – Jeg inviterer alle parlamentariske ledere til et møte før jul, sa Støre.

    Hjelpen er ment å vare over flere år, understreker statsministeren.

    – Vi forbereder et kraftfullt bidrag i 2023 og årene framover. Vi vil lede an i støtten til Ukraina, sier Støre.

    Regjeringspartiene og SV er i budsjettavtalen enige om å opprette et humanitært fond. Det skal både gå til Ukraina og til andre land som merker konsekvensene av krigen.

    De tre partiene har invitert alle partiene på Stortinget til å være med på et bredt forlik om bistandspakken.

    Men foreløpig er mye uklart, blant annet hvor stor støtten blir, hvordan det skal organiseres og når pengene kommer.

    Alle partiene på Stortinget, unntatt Frp som foreløpig stiller seg avventende, er i utgangspunktet positive til å bli med på et bredt forlik.

    Regjeringen har fått kritikk fra flere hold for at statsbudsjettet bryter målet om 1 prosent bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand.

    Ifølge Støre vil en Ukraina-pakke bringe budsjettet langt nærmere dette målet.

  • NTB
    DEL
    Norge dobler antall militære instruktører
    Norske instruktører fra Heimevernet og Hæren trener opp ukrainske soldater i Storbritannia til krigen i Ukraina. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Norge dobler antall instruktører som skal trene opp ukrainske soldater i utlandet fra 75 til 150 for å kunne bidra inn i EUs militæroperasjon.

    Norge er allerede til stede med 75 instruktører i Operasjon Interflex i Storbritannia. Nå blir antallet instruktører i utlandet doblet.

    – Vi er invitert av Tyskland til å delta i EUs treningsmisjon hvor ukrainske soldater skal få opplæring i Polen og Tyskland. Vi har sagt at vi stiller opp og dobler antall instruktører fra 75 til 150, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NTB.

  • NTB
    DEL
    Norge og Tyskland vil ha Nato-samarbeid for å sikre norsk gassforsyning
    Statsminister Jonas Gahr Støre sammen med den tyske statsministeren Olaf Scholz på onsdagens pressekonferanse i Berlin. Foto: Javad Parsa / NTB

    Norge og Tyskland vil ha et Nato-senter som skal overvåke undersjøisk infrastruktur som gassrørledninger.

    Norge har gjennomført en rekke tiltak for å beskytte gassforsyningen, men det er behov for å gjøre mer, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

    – Derfor har statsminister Scholz og jeg i dag tatt et uformelt initiativ for å styrke sikkerheten for energileveranser til Europa. Vi foreslår at det opprettes et Nato-senter for å styrke beskyttelse av undersjøisk energi-infrastruktur, sier han.

    Avgjørende betydning

    Støre er i Berlin blant annet for å delta på Berlin Security Conference. Han og Tysklands statsminister Olaf Scholz holdt en felles pressekonferanse onsdag ettermiddag.

    Europa og Tyskland er helt avhengig av norsk gass etter at Russland kuttet gassforsyningen til Europa. Norge har økt gassproduksjonen og bidratt til at europeiske land har kunnet fylle sine gasslagre før vinteren.

    – Det er av avgjørende betydning, både økonomisk og sikkerhetsmessig, at forsyningen av norsk gass til Europa opprettholdes, sier Støre.

    – Tydelig signal

    – Med dette ønsker vi å sende et tydelig signal om at vi tar kritisk infrastruktur på alvor, ingen må tro at angrep på dette vil skje uten konsekvenser. I kveld vil vi drøfte dette med Nato-sjefen, sier Scholz.

    Støre takket Scholz for at Tyskland på eget initiativ var til stede i Nordsjøen med marinefartøy for å trygge gassinfrastrukturen etter Nord Stream-eksplosjonene.

    – Gassrørledningene er som arterier i norsk økonomi, sa han.

    Støre fortalte at Norge og Tyskland har hatt en dialog om å styrke sikkerheten av denne infrastrukturen de siste ukene. Det handler blant annet om å utveksle data mellom sivile og militære aktører.

    Scholz bekreftet at Tyskland vil fortsette å bidra til å trygge norsk gassinfrastruktur også fremover.

    Møter Stoltenberg

    Senteret bør organiseres i samarbeid med privat sektor, sånn at man kan samordne planer og sikkerhet for å forhindre framtidig sabotasje, mener Støre og Scholtz.

    Forslaget overleveres Nato-sjef Jens Stoltenberg senere onsdag, når Støre og Scholz møter ham til middag. Stoltenberg sier at han ser fram til å diskutere saken med de to.

    – Jeg hilser forslaget fra Tyskland og Norge varmt velkommen. Nato har i en årrekke jobbet for å sikre undersjøisk infrastruktur. Vi har økt innsatsen etter sabotasjen av Nord Stream-gassledningene nylig, og det er avgjørende å gjøre enda mer for å sikre at infrastrukturen til havs fortsatt sikres mot fremtidig sabotasje, sier han.

  • NTB
    DEL
    Russlands overhus godkjenner lov mot «lhbtq-propaganda»
    Lovforslaget som forbyr det som omtales som «lhbtq-propaganda» i Russland skal nå godkjennes av president Vladimir Putin. Dette anses kun som en formalitet. Foto: Valery Sharifulin / Sputnik / AP / NTB

    Russlands overhus har godkjent forbudet mot det som omtales som «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold», uka etter at det ble vedtatt i Dumaen.

    Overhusets godkjenning skjer kun seks dager etter at en enstemmig russisk duma, som er underhuset i nasjonalforsamlingen, vedtok loven. Nå gjenstår kun en endelig godkjenning fra president Vladimir Putin, noe som anses som en ren formalitet.

    Det nye lovforslaget gjør det forbudt å fremme «propaganda om ikke-tradisjonelle verdier» overfor voksne i media, på internett, i reklame, litteraturen og på kino. Det blir dessuten forbudt å «benekte familieverdier og såkalt propaganda som kan få mindreårige til å ønske å skifte kjønn.

    Straffen for å bryte loven er bøter på opptil 67.000 kroner, og utlendinger kan bli utvist.

    En lov fra 2013 forbyr allerede slik såkalt propaganda om homofili rettet mot mindreårige i Russland.

  • NTB
    DEL
    Russland hevder å ha tatt kontrollen i tre ukrainske landsbyer

    Russiske styrker skal ha tatt kontroll over tre ukrainske landsbyer i nærheten av byen Bakhmut, som Russland har forsøkt å vinne kontroll over siden i sommer.

    – I Donetsk har russiske styrker etter en offensiv frigjort bosetningene Bilohorivka og Persje Travnja fullt ut, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.

    Bilohorivka ligger 25 kilometer nord for Bakhmut, mens Persje Travnja, som heter Ozarianjvka på ukrainsk, ligger 20 kilometer sør for byen.

    Senere onsdag kunngjorde Russland at også Andrivka, sør for Bakhmut, er under deres kontroll.

    Russiske styrker har siden tilbaketrekkingen fra Kherson vært desperate etter en seier på slagmarken, og har rettet mye av styrken sin mot nettopp Bakhmut.

  • NTB
    DEL
    Ukraina har mottatt franske langtrekkende raketter

    Det ukrainske forsvaret er styrket med en leveranse av franske langtrekkende raketter, opplyser det ukrainske forsvarsdepartementet.

    – Den ukrainske hæren er nå enda sterkere, skriver Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov på Twitter-

    De nye rakettene av typen LRU, har en rekkevidde på rundt 70 kilometer.

    Ukraina har den siste tiden kunne treffe russiske baser et godt stykke inn i russisk-kontrollerte områder, ved hjelp av raketter som har lengre rekkevidde enn deres egne.

    Ukraina har bedt om ytterligere leveranser av langtrekkende raketter for å ivareta fremskrittene på bakken i krigen, i tillegg til luftvåpensystemer for å beskytte seg mot russiske rakettangrep.

  • NTB
    DEL
    Tyskland sender hundrevis av aggregater til Ukraina
    Hverdagen er både mørk og kald for mange ukrainere. Foto: Jeven Maloletka / AP / NTB

    Tyskland vil sende over 350 aggregater til Ukraina som skal hjelpe strømløse ukrainere i vinterkulden.

    Det opplyser en talsmann for den tyske regjeringen.

    Statsminister Olaf Scholz snakket tirsdag med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Da sa han at Tyskland i tillegg til aggregatorene også vil gi Ukraina 56 millioner euro som skal brukes til å reparere det ødelagte strømnettet.

    Store deler av den ukrainske energiinfrastrukturen har blitt ødelagt i omfattende russiske luftangrep den siste tiden.

  • NTB
    DEL
    Stoltenberg: – Putin bruker vinteren som våpen
    Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at president Vladimir Putin bruker vinteren som våpen i Ukraina. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB

    Nato-sjef Jens Stoltenberg anklager Russlands president Vladimir Putin for å bruke brutale bombeangrep til å tvinge ukrainere til å fryse eller flykte. Allierte lover mer ikke-militær støtte til Ukraina.

    – Russland bruker brutale rakettangrep for å gjøre Ukraina kaldt og mørkt denne vinteren, sa Stoltenberg på en pressekonferanse etter første dag av Natos utenriksministermøte i Bucuresti tirsdag.

    – President Putin prøver å bruke vinteren som våpen og tvinge ukrainere til å fryse eller flykte, sa han.

    Russland har rettet en rekke rakettangrep mot Ukraina den siste tiden, som har ført til at store deler av landet har mistet strømmen.

  • NTB
    DEL
    Russland avviser planer om tilbaketrekning fra Zaporizjzja atomkraftverk

    Det foreligger ingen planer om å trekke russiske soldater ut av Zaporizjzja atomkraftverk, sier russiske myndigheter.

    – Det er ikke vits i å se etter signaler der det ikke er noen eller kan være noen, sier Dmitrij Peskov, talsmann for Russlands president Vladimir Putin, ifølge nyhetsbyrået Interfax.

    Uttalelsen mandag kommer etter at sjefen for det ukrainske atomkraftselskapet Energoatom, Petro Kotin, søndag sa at det var tegn til at Russland forbereder tilbaketrekning fra Zaporizjzja-kraftverket.

    Kraftverket har vært okkupert av russiske styrker siden mars, men driftes fortsatt av ukrainske teknikere som jobber under svært krevende forhold.

    De siste månedene har det vært stadige angrep mot både kraftanlegget og områdene rundt. Det har ført til frykt for at det kan skje en atomulykke.

  • NTB
    DEL
    Ukrainas førstedame: – Russiske soldater må holdes ansvarlige for voldtekt
    Ukrainas førstedame Olena Zelenska ble tatt imot av Akshata Murty, kona til den britiske statsministeren Rishi Sunak, da hun besøkte statsministerkontoret i Downing Street i London mandag. Foto: Yui Mok / AP / NTB

    Russiske soldater må bli holdt ansvarlige for voldtekt og andre seksuelle forbrytelser utført mot ukrainske kvinner, sier den ukrainske førstedamen.

    – Dette er nok et instrument de benytter seg av som et våpen. Dette er nok et våpenarsenal i denne krigen og konflikten. Det er derfor de bruker det så systematisk og åpent, sier Olena Zelenska.

    Hun deltok mandag på en internasjonal konferanse i London mot seksuell vold i krig og konflikt. Blant krigsforbrytelsene som Russland etterforskes for å ha begått, er voldtekt av ukrainske kvinner.

    Flere telefonopptak har vist russiske soldater som åpent diskuterer voldtekt, sa Zelenska på konferansen.

    Tidligere på dagen besøkte hun Downing Street. Der ble hun tatt imot av statsminister Rishi Sunaks kone, Akshata Murty.

  • NTB
    DEL
    Nato forventer at allierte øker støtten til ukrainsk luftforsvar

    Utenriksministrene i Nato-landet skal tirsdag møtes i Bucuresti, hvor Nato-sjef Jens Stoltenberg vil be dem om å trappe opp støtten til Ukraina.

    Stoltenberg holdt mandag en pressekonferanse sammen med Romanias president, Klaus Iohannis.

    Der sa Stoltenberg at «én av beskjedene» til utenriksministrene på tirsdagens Nato-møte vil være at de må øke støtten til luftvåpensystem, ammunisjon, reservedeler og trening av soldater i Ukraina.

    Nato-sjefen viste også til Russlands hyppige angrep mot ukrainsk energi-infrastruktur, noe som har gjort at mange ukrainere fryser som følge av strømbrudd. Russlands president Vladimir Putin forsøker «å bruke vinter som et krigsvåpen mot Ukraina», sa Stoltenberg.

  • NTB
    DEL
    Tegn til at Russland forbereder tilbaketrekning fra Zaporizjzja

    Det er kommet tegn den siste tiden på at Russland forbereder tilbaketrekning fra atomkraftverket Zaporizjzja, mener sjefen for Energoatom, Petro Kotin.

    Kotin viser til kommentarer i russisk presse, der det har vært utspill om at russiske styrker kanskje burde trekke seg ut, og at kontrollen over kraftverket burde overlates til Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, melder CNN.

    – Det er som at de nå pakker og stjeler med seg det de kan finne, sier Kotin i et intervju med ukrainske medier.

    Kotin sier også at russerne i de månedene de okkuperte kraftverket, puttet alt inn i det, både militært utstyr og personell, lastebiler, antakelig med våpen og eksplosiver, og at de minela området rundt kraftverket.

    Både kraftanlegget og området rundt, inkludert byen Enerhodar, har vært utsatt for stadige angrep som skaper frykt for en atomulykke dersom strømforsyningen avbrytes over lengre tid. Russland og Ukraina legger skylden på hverandre for angrepene.

  • NTB
    DEL
    Høyblokker er blitt de rene dødsfeller
    Foto: VALENTYN OGIRENKO / NTB

    Anastasia Pyrozjenko innså at leiligheten hennes i 21. etasje i Kyiv var blitt en dødsfelle og flyttet inn hos moren. De forbereder seg på en beintøff vinter.

    – De russiske angrepene kaster Ukraina tilbake til steinalderen, fastslår Pyrozjenko.

    Krigstilstanden, som fører til langvarige strømbrudd, mangel på vann og trusler om angrep, drev henne og mannen bort fra leiligheten deres.

    – Uten strøm, uten vann var det ikke mulig å lage mat. Heisen var ubrukbar, trappegangen mørklagt, trussel om russiske angrep. Vi valgte å forlate leiligheten vår. Nå ruster vi oss for den verste vinteren i våre liv, sier 25 åringen.

    Les hele saken:

    teaser
    27. november
    Anastasia (25): – Nå ruster vi oss for den verste vinteren i våre liv
  • NTB
    DEL
    Russland er ikke betydelig svekket av krigen, advarer estisk minister
    Russlands luftforsvar og marine er ikke vesentlig svekket av krigen i Ukraina, sier Estlands forsvarsminister, som også tror bakkestyrkene forholdsvis raskt kan opp på samme nivå som før krigsutbruddet i februar. Arkivfoto: Russlands forsvarsdepartement / AP / NTB

    Selv etter ni måneder med krig i Ukraina er ikke Russland alvorlig svekket, mener Estlands forsvarsminister.

    – Vi må være ærlige og tydelige: Russlands marine og luftforsvar er mer eller mindre like store som de var da krigen begynte, sier Hanno Pevkur til nyhetsbyrået DPA i Berlin.

    Selv om de russiske bakkestyrkene har mistet betydelig styrker vil de «før heller enn senere» være like store som før invasjonen 24. februar – eller enda større – sier ministeren. Han sier russerne også vil lære av erfaringene fra Ukraina.

    – VI har ingen grunn til å tro at trusselen fra Russland er redusert på noen som helst måte eller at Nato står overfor en mindre trussel, sier Pevkur.

    Den estiske ministeren advarer i samtidig mot krigstretthet i vestlige land.

    – Det er nettopp det Russland ønsker å oppnå. Russland er innstilt på å lide lenger.

  • NTB
    DEL
    Nye rakettnedslag flere steder

    To raketter slo søndag ned i den sørukrainske byen Kryvyj Rih. Det er også meldt om rakettangrep flere steder sør og øst i landet.

    Rakettene i Kryvyj Rih ødela et infrastrukturanlegg for transport, sier regionens militærguvernør Valentyn Resnitsjenko på Telegram, uten å gi komme med mer detaljerte opplysninger.

    Byens befolkning ble oppfordret til å gå i tilfluktsrommene.

    Også andre steder i Sør- og Øst-Ukraina gikk flyalarmen søndag. Distriktet Nikopol, nord for elven Dnipro ble truffet av raketter og tungt artilleri, ifølge ukrainske kilder.

    I løpet av natten ble en gård utenfor Zaporizjzja truffet av to raketter, opplyser forsvaret i Ukraina.

  • NTB
    DEL
    Norge forlenger avtalen om medisinsk evakuering fra Ukraina til april 2023
    Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier at behovet for å bidra til evakuering av ukrainere øker. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Regjeringen forlenger avtalen om å evakuere pasienter fra Ukraina til europeiske sykehus.

    I en pressemelding skriver regjeringen at det fra Norges side i første omgang er aktuelt med en avtaleforlengelse ut april 2023. Totalt har Norge bidratt til evakuering av 543 pasienter siden oppstarten av ordningen.

    – Norge er det tredje største mottakerlandet, og vi har transportert flest pasienter til behandling på sykehus i Europa. Vår luftbro bidrar til at vi får utnyttet den kapasiteten som finnes i mange land sine helsetjenester, til fordel for et land som nå er utsatt for brutale angrep hver eneste dag, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

    – I perioden etter at Norge har begynt å tilby faste ukentlige flyginger, har antall pasienter som blir transportert ut gjennom norsk hjelp økt kraftig. I de siste par månedene har Norge bidratt til transport av syv av ti av alle Medevac-pasientene, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

    I tillegg til medisinsk evakuering, tilbyr Norge behandling for syke og sårede ukrainere i Norge.

Publisert: