Næringslivet direkte

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere om utviklingen i økonomien svekker oppslutningen om frontfagsmodellen.

Utvalget ledes av økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. Ifølge pressemeldingen fra regjeringen gjøres dette etter ønske fra partene i arbeidslivet.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler lønn først. Det gir en norm for lønnsoppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet.

Vil videreføre

Utvalget skal se på utfordringer for den tradisjonelle norske lønnsdannelsen, inkludert effekten av koronapandemien, Russlands krig mot Ukraina og geopolitiske spenninger.

– Vi setter ned dette utvalget for å sørge for at norsk økonomi fortsatt skal stå godt rustet også i møte med nye utfordringer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Utvalget har som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres.

– Målet er å beholde det gode samarbeidet vi har i Norge i dag. Vi må ta vare på frontfagsmodellen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Se på praksis

Unio er fornøyd med at utvalget både skal se på frontfagsmodellen og hvordan den praktiseres

– Vi ser at lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsramma. Det har de siste årene ført til en mindrelønnsutvikling i offentlig sektor samtidig som vi opplever en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en epost til NTB.

Bergenske Eviny får en betydelig sum av årets tildeling fra det statlige prosjektet Pilot-E, som finansieres av Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge.

Eviny skal bruke de 20 millioner kronene til å utvikle en digital løsning. Den skal samle inn informasjon om bedrifter og institusjoner som kan variere kraftforbruket sitt, slik at de verste strømtoppene på døgnet kan tas ned. Informasjonen skal brukes på en digital “markedsplass” for fleksibel kraft, der nettselskapene kan by på kraften de trenger.

Eviny har fått med seg 11 bedrifter som skal finne nye måter å spare strøm på, blant dem er Posten Norge, Sintef Energi, Helse Bergen, Universitetet i Bergen, Vestland fylkeskommune, Corvus Energy og Toppe Gartneri.

Det norske energisystemet er preget av store endringer det siste året, som følge av Ukraina-krigen og knapphet på energi i Europa. Regjeringen håper årets tildeling vil bidra til å gjøre det norske kraftsystemet mer fleksibelt, og smøre det grønne skiftet.

Strøm til fastpris er ikke løsningen for næringslivet, mener Norsk Industri. I år vil flere bedrifter enten gå over ende eller måtte nedbemanne, spår de.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen og direktør Knut E. Sunde gikk hardt ut mot næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da de la fram årets konjunkturrapport om framtidsutsiktene for norsk industri torsdag.

De mener Vestre taler mot bedre vitende når han tviholder på at det er fastprisavtaler på strøm som skal redde bedriftene over strømkneika.

– Næringsministeren ber oss om å være tålmodige. Men hvis noen hadde villet gi oss kraftprisavtaler som er så gode som Vestre tror, så ville de kommet før årsskiftet, slår Norsk Industri-direktørene fast.

– Vestre tar feil

De mener Vestre tar feil på flere punkter, blant annet at det nå er mulig å få avtaler til under 70 øre per kilowattime.

– Han må slutte å si dette. Reelt sett er prisen mye høyere, fordi bedriftene må selge tilbake strøm de ikke bruker på natt og i helger, til en mye lavere pris. Dette gjelder i tillegg avtaler på sju år, som er helt irrelevant for bedriftene, framholder Sunde.

Fredag ble det kjent at etter press fra Vestre har Statkraft senket fastprisen på strøm med 10 prosent til 98,63 øre per kWh på sine treårsavtaler. Men det er fortsatt for høyt, mener Norsk Industri.

I midten av januar var det kun 130 bedrifter som hadde tegnet fastprisavtale på strøm.

Norsk Industri håper Vestre nå vil la seg inspirere av Tyskland, der bedriftene nå får strømstøtte av staten på 70 prosent av forbruket sitt når prisen er over 75 øre.

– Det mest irriterende er at regjeringen sier at en tysk ordning vil føre til økt inflasjon. Det er helt feil. Dette er penger som er inndratt av staten på grunn av høye strømpriser, sier Sunde.

Superprofitt

Ifølge Norsk Industri vil staten få inn en «superprofitt» på 73 milliarder kroner til statskassa på grunn av de høye strømprisene.

– Å omfordele dette for å hjelpe næringslivet over en kneik, slik mange land nå gjør, kan umulig være feil, føyer Lier-Hansen til.

– Har dere noe håp om at Vestre vil komme dere i møte?

– Vestre vil komme oss i møte når han får lov av finansministeren, sier Lier-Hansen – som også har en klar bønn, eller spørsmål, til næringsministeren:

– Hvor lenge skal han vente for å se om fastprisavtalene virkelig fungerer? Vi kan ikke vente lenger, sier han til NTB.

Sprekk i laget

For norske industribedrifter er framtidsutsiktene høyst usikre, ikke minst på grunn av de høye strømprisene, viser konjunkturrapporten.

– Mange bedrifter lever farlig, og flere vil trolig måtte nedbemanne i år. Men det er sprekk i laget, sier Lier-Hansen.

For mens noen bedrifter opplever at lønnsomheten øker, sliter andre med høye priser på råvarer og strøm.

Til NTB sier han at flere konkurser og at bedrifter flytter virksomheten sin til utlandet, kan bli resultatet.

500 bedrifter har svart på årets undersøkelse, og flere av dem bruker uvanlig sterke ord, både om strøm og skatt, ifølge Sunde.

– Mange fortviler over eierskatten, som er blitt doblet de siste to årene, sier han.

Frykter unødvendige konkurser

Regjeringen får også skarp kritikk for sin håndtering av grunnrenta på havbruk, som Norsk Industri betegner som «uvanlig klønete».

– Av en eller annen grunn har ikke regjeringen greid å stake ut en kurs, sier Sunde.

Dette har ført til at 35 milliarder kroner i investeringer har stoppet opp, ifølge Norsk Industri. Bråstoppen har særlig rammet leverandørindustrien til oppdrettsbransjen.

– Vår frykt er at dette blir liggende helt fram til juni. Fram til da kommer mange til å gå konkurs – helt unødvendig, sier Sunde.

Selskapet Alma Clean Power skriver i en pressemelding at brenselcelle-systemet deres nå har fått en «prinsippgodkjennelse» fra klasseselskapet DNV.

Disse brenselcellene kan lage strøm av ammoniakk. Målet er å bidra til reduserte utslipp fra skipsfarten.

Ifølge selskapet kan brenselcellene også bruke en rekke andre drivstoff.

I første omgang skal systemet monteres om bord i forsyningsskipet «Viking Energy». Skipet eies og driftes av Eidesvik, og er på kontrakt for Equinor.

Ifølge pressemeldingen blir dette første gang at et ammoniakkbasert brenselscellesystem blir installert i et kommersielt skip.

– Vi er veldig glade for at vårt design har blitt godkjent i henhold til den høyeste standarden i den maritime bransjen, sier Bernt Skeie, direktør i Alma Clean Power, i pressemeldingen.

Det er industrigiganten Aker som eier Alma Clean Power.

Etter drøye ti måneder i lokalet på Øyrane Torg har rockerestauranten Roll & Rock stengt dørene, skriver Bygdanytt.

I elleve år var Roll og Rock plassert i Skostredet i Bergen sentrum. I 2021 stengte de dørene og la ned.

I mars i fjor åpnet de opp igjen i nye lokaler på Øyrane Torg i Indre Arna.

Daglig leder og medeier Dorjan Bardhaj bekrefter stengingen overfor BT.

Den kommer etter en lang periode med røde tall. Han hadde håpet at de kunne holde det gående frem til sommeren.

– Men det har gått så langt at vi har for mye gjeld til å kunne overleve frem til da.

Det er flere årsaker som har medvirket, mener Bardhaj.

– Strømprisene har gått til helvete, nevner han blant annet.

Det har vært «vanskelig når strømregningen blir høyere enn husleien» og den generelle prisstigningen har også gjort at det har blitt færre kunder, sier Bardhaj.

– Frem til siste minutt hadde jeg håpet på at noe skulle skje, at noe penger skulle falle ned fra himmelen, nok kapital til å holde hodet over vann, men det skjedde ikke.

Bardhaj har brukt mye tid og alle sparepengene på restauranten de siste årene, sier han.

– Det er kjempetrist.

Madam Bergen har innkalt de ansatte til et allmøte i dag. Her vil de informere om at de vurderer å stenge fabrikken i Godvik, skriver BA.

På fabrikken til Madam Bergen jobber for tiden 13 ansatte. Høye kostnader, særlig på strøm, skal være en av årsakene til at de nå vurderer å stenge, skriver daglig leder Øystein Rist i pressemeldingen.

Madam Bergen ble startet i 1991. I 2009 ble Madam Bergen kjøpt av den nordnorske sjømatbedriften Lofotprodukt.

Regjeringen foreslår å legge til 92 blokker i nord til TFO-området og dermed inkludere ytterligere områder i Norskehavet og Barentshavet.

– Vi trenger stadig nye funn for å videreutvikle norsk sokkel. I dag har jeg derfor satt i gang den årlige konsesjonsrunden der vi tilbyr leteområder til oljeselskapene, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Olje- og energidepartementet har tirsdag sendt forslaget på høring.

Telenor gjennomfører en omorganisering, som innebærer kutt av 200 stillinger i Norge.

– Vi ønsker å være enda mer kundefokuserte og fremstå tydelig som ett Telenor, uavhengig om du er bredbånds-, TV-eller mobilkunde hos oss. Samtidig skal vi øke verdiskapingen og effektivisere måten vi jobber på. Derfor gjør vi endring på noen av divisjonene våre, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor i en pressemelding.

Endringene innebærer at det skal bli færre ledere og en flatere struktur, forklarer Engebretsen.

– Omstillingsprosesser som dette er krevende for de berørte. Det er likevel helt nødvendig at vi fornyer oss og skaper økt verdi for kundene, samtidig som vi ivaretar Telenors konkurransekraft i en utfordrende tid preget av høy makroøkonomisk usikkerhet, sier hun.

Dermed vil antall Telenor-ansatte bikke under 3.000 i Norge. I år 2000 hadde selskapet 20.000 ansatte i Norge.

Administrerende direktør i Hansa Borg og Solera, Lars Giil, går av på dagen.

Det melder bryggeriet selv i en pressemelding.

Giil har vært ansatt i Hansa Borg Bryggerier siden 2007 og hatt rollen som administrerende direktør siden 2018.

Da Royal Unibrew kjøpte Hansa Borg i 2022 ble han utnevnt til administrerende direktør for Royal Unibrews norske virksomhet, som også inkluderer Solera Norway, Multibev, Cuveco og Vinestor.

– Både selskapet og Lars ser et fremtidig behov for en leder som kjenner Royal Unibrews kultur og fremtidige mål fra innsiden. Lars vil ta sitt neste karrieresteg utenfor Royal Unibrew Group, står det i meldingen.

Dansken Jakob Simmelsgaard tar over rollen som ny administrerende direktør og daglig leder i Hansa Borg og Solera.

Frydenbø Eiendom og LAB Eiendom kjøper Skjøndals Eiendom, skriver Frydenbø i en pressemelding. Skjøndals Eiendom forvalter eiendommene til Skjøndal slip, som har holdt til på Damsgård i over hundre år.

Dermed har de sikret seg sentrale eiendommer på Damsgård, står det i pressemeldingen.

Skjøndals Slip og Verksted har i likhet med Frydenbø drevet slippvirksomhet – det vil si heving av båter på land – og verksted rett ved Puddefjordsbroen i over hundre år. Skjøndal Slip ligger like ved Frydenbøs egne lokaler på Laksevåg.

Styreleder Jan Sverre Røsstad sier det derfor er hyggelig at det er nettopp Frydenbø, sammen med LAB, som kjøper selskapet og eiendommen.

Gjennom oppkjøpet får Frydenbø og LAB en tomt på rundt 2500 kvadratmeter, eller fire mål. Den inkluderer Damsgårdsveien 114, 115, 117, 119 og 121.

IT-giganten Microsoft skal kutte 10.000 jobber, noe som utgjør under 5 prosent av de ansatte, bekrefter selskapet.

Nedskjæringene skal skje i løpet av 2023, men noen av oppsigelsene vil skje umiddelbart, opplyser selskapet onsdag.

Ifølge oversikter over bransjen har Microsoft over 220.000 ansatte. I fjor kuttet selskapet staben i to runder.

Microsoft sier onsdag at de også vil gjøre endringer som til sammen skal bidra til innsparinger på rundt 1,2 milliarder dollar.

Nordic Mining har solgt omtrent alt de kommer til å produsere av granatkonsentrat i sine første fem driftsår.

Dette skriver selskapet i en pressemelding.

Produksjonen skal etter planen starte høsten 2024 i det omstridte gruveprosjektet ved Engebøfjellet.

– Dette er en stor og viktig kontrakt for oss. Vi skal produsere i 40 år, så det er viktig å vite at vi har salg de første fem årene, sier daglig leder Ivar S. Fossum til Bergens Tidende.

Han vil ikke si nøyaktig hvor mye kontrakten er på, men bekrefter at den er i «milliardklassen».

Kunden skal være en ledende internasjonal produsent og distributør av granat til vannjetskjæring, sandblåsing og slipeformål, ifølge Nordic Minings pressemelding.

Selskapet har fått konsesjon til å deponere 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden, i forbindelse med utvinning av rutil og granat.

Dette har skapt reaksjoner fra blant annet Natur og Ungdom og Naturvernforbundet.

Norge solgte varer til utlandet for 2.601 milliarder kroner i fjor, en oppgang på 87 prosent fra 2021. Naturgass utgjorde nesten halvparten av eksporten.

Samtidig importerte Norge varer for 1.027 milliarder kroner i fjor. Dermed endte handelsoverskuddet på 1.574 milliarder kroner. Det er ny rekord og omtrent tre ganger så høyt som i 2021, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økt eksportverdi av naturgass er hovedårsaken til den enorme oppgangen. Verdien av naturgassen Norge eksporterte tredoblet seg fra 2021, og endte på 1.357 milliarder kroner.

– Den kraftige økningen skyldes primært de skyhøye gassprisene, og naturgassen alene utgjorde i 2022 over halvparten av totaleksporten. Mindre tilgang på russisk gass er hovedårsaken til prisoppgangen, sier seksjonssjef for utenrikshandelsstatistikk i SBB Therese Vestre.

Mengden gass Norge eksporterte i fjor økte med 3,3 prosent fra 2021.

Solgte mindre olje for mye mer penger

Verdien av råoljeeksporten økte med 54,8 prosent fra året før til 548,7 milliarder kroner. Også her skyldes den store oppgangen økte priser. I snitt kostet ett fat nordsjøolje i fjor 965 kroner. Det er 360 kroner mer enn i 2021.

Samtidig falt antall eksporterte fat råolje med 3 prosent til 568,5 millioner fat i fjor.

Sendte strøm for 45 milliarder ut av landet

Eksportverdien av varer fra fastlandet steg med 25,9 prosent til 683 milliarder kroner. Metaller utgjør 115,4 milliarder kroner av dette – en økning på 32,7 prosent.

I alt eksporterte Norge 26 terawattimer med strøm i fjor. Det utgjør omkring 17 prosent av norsk produksjon i et normalår. Eksportverdien endte på 45 milliarder kroner, som er over dobbelt så mye som i 2021.

– Antall terawattimer eksportert var nesten lik i 2022 og 2021, men den kraftige prisoppgangen på strøm resulterte til en kraftig økning i eksportverdien, sier Vestre i SSB.

Samtidig importerte Norge strøm for 22,1 milliarder kroner i fjor, som er fire ganger mer enn i 2021.

Fiskesultne utlendinger

Det ble også satt ny rekord for fiskeeksporten, med en verdi på 146,6 milliarder kroner i fjor. Det er 25,7 prosent mer enn i 2021. Høy vekst i etterspørselen etter norsk sjømat og påfølgende høye priser er hovedårsaken til økningen.

Laks står alene for rundt 70 prosent av fiskeeksporten.

Selskapene Frydenbø Marine og SES-X Marine Technologies går sammen om å etablere et nytt elbåtselskap. Selskapene skriver i en pressemelding at de har «globale ambisjoner».

Frydenbø Marine er en av de største båtprodusentene i Norden med egen produksjon i Polen. SES-X Marine Technologies er et maritimt teknologiselskap som tilbyr energieffektiv teknologi for båter.

I pressemeldingen skriver de to selskapene at det nye selskapet skal designe og bygge neste generasjons elektriske fritidsbåter.

Olje- og energidepartementet skriver i en pressemelding at de utlyser et område i Nordsjøen for søknader om å lagre klimagassen CO₂.

– Vi opplever stor kommersiell interesse fra selskaper for å få tildelt areal for lagring av CO₂ i Norge. Regjeringen ønsker å videreutvikle de lønnsomme mulighetene på sokkelen og å legge til rette for at lagring av CO₂ kan bli en ny kommersiell næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Aasland i pressemeldingen.

Departementet skriver at det å lykkes med storskala CO₂-lagring er viktig for at verdens skal nå sine klimamål. Slike løsninger er viktig for regjeringen også en slik virksomhet har potensial til å skape nye, gode arbeidsplasser i Norge.

- Reiselivet har vært gjennom to - tre svært vanskelige år med pandemi. Nå ser vi heldigvis lys i tunnelen, men det tar tid å bygge seg opp igjen.

Dette er ifølge Frode Rokne årsaken til at reiselivsselskapet Norway’s best AS, med hovudkontor i Flåm, kutter 20 årsverk av en samlet organisasjon på 166 medarbeidere.

Rokne er konstituert direktør i Norway’s best AS som er et datterselskap og driftsselskap for konsernet Aurland Ressursutvikling. Konsernet eier også Myrkdalen Fjellandsby, 50 prosent av av selskapet som driver Flåmsbanen og 50 prosent av The Fjords.

Rokne peker i en pressemelding på at det også er andre globale faktorer som nå virker inn på reiselivet og skaper usikkerhet.

I august i fjor annonserte konsernet Aurland Ressursutvikling tilsetting av Per Brochmann som ny direktør. Brochmann tar fatt på jobben 1. februar.

– Akkurat nå er Norway’s best rigget for større aktivitet enn det vi har. Derfor har vi vært nødt til å tilpasse organisasjonen til dagens aktivitet, og ikke til det vi skal være i fremtiden, sier Per Brochmann.

Norway’s best AS driver også fire hoteller, 14 serveringssteder og kundesenter. Ifølge pressemeldingen hadde man i 2019, før koronapandemien, mer enn 1,2 millioner gjester.

Det var 16 passasjerer om bord i helikopteret som onsdag 21. desember like etter klokken 1900 måtte returnere til Flesland etter varsel om brann i en av motorene.

Den dramatiske meldingen ble formidlet av 110-sentralen på Twitter, og førte til at brannvesenet på Flesland ble kjørt frem og gjort klar for innsats.

– Kort tid etter avgang fra Flesland fikk pilotene varsel om brann i en av motorene. Til tross for at motorinstrumentene viste normalt, valgte de av sikkerhetsmessige årsaker å returnere til Flesland, skriver Petter Sem-Henriksen, som er servicesjef i helikopterselskapet Bristow Norway AS.

Helikopteret av typen S-92 ble rutinemessig satt bakken og inspisert av selskapets tekniske avdeling.

– Det viste seg at det var en falsk alarm forårsaket av fuktighet i en kontakt. Delen ble skiftet og helikopteret er tilbake i normal drift, skriver Sem-Henriksen.

Etter at helikopteret hadde landet trygt på Flesland, fikk passasjerene en orientering av kapteinen.

– Det er standard prosedyre at slik hendelser blir rapportert til Luftfartstilsynet, og det er også gjort med denne saken, skriver Bristow Norway AS.