Siste nytt om korona

En av fire sier i en undersøkelse at de tror antall nye tilfeller av korona i Norge vil øke. Samtidig sier seks av ti at de ikke er bekymret for å bli smittet.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 168.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

Andelen som forventet smitteøkning er på sitt nest laveste nivå i pandemien, to prosentpoeng høyere enn april, som hittil er laveste nivå som er målt.

Samtidig svarer 63 prosent at de ikke er bekymret for å bli smittet. Kun 19 prosent er bekymret. Dette er det laveste nivået målt gjennom pandemien.

– Det er lenge siden Norge åpnet opp fullt og helt. Folk flest er vaksinert og mange i tillegg smittet minst én gang. Likevel har det nok tatt tid for mange å venne seg til en normal hverdag, men det er i ferd med å skje, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion i en pressemelding.

Dette viser seg ikke minst i at rekordhøye 87 prosent i mai sier at de føler det er trygt å gå på kafé og restaurant for tiden, mens hele 95 prosent av foreldre opplever det er trygt å sende barna på skolen. Også det er klar ny rekord.

Vaksinemakeren Astrazeneca beklager at friske, uskyldige mennesker ble rammet av bivirkningen som stanset bruken av denne vaksinen i Norge. Fem mennesker døde.

Norge tok Astrazeneca-vaksinen ut av bruk etter flere meldinger om uvanlige blodpropper. Flere ble syke, og fem helsearbeidere som hadde fått vaksinen, døde.

– Det som skjedde, er utrolig sørgelig og trist. Vi har kondolert til familiene som har tatt kontakt med oss, og de har selvsagt vår dypeste medfølelse, sier kommunikasjonsdirektør for Astrazeneca, Jacob Lund, til VG.

– Vi beklager at uskyldige, friske mennesker ble rammet. Samtidig har vaksinen også vært med på å spille en avgjørende rolle i å slå tilbake pandemien, sier han.

Microsoft-grunnlegger og filantrop Bill Gates har fått påvist covid-19, skriver han på Twitter.

– Jeg har testet positivt for covid-19. Jeg har milde symptomer og følger ekspertenes råd om å isolere meg til jeg er frisk igjen, tvitrer Gates.

Videre skriver Gates at han heldigvis er vaksinert, har fått påfyllingsdose og at han har tilgang til god helsehjelp.

Gates toppet lenge listen over verdens rikeste, men har gjennom sin og ekskonen Melindas stiftelse brukt mye av formuen på bistand, blant annet i form av vaksinasjonsstøtte til fattige land.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har testet positivt for covid-19, opplyser presserådgiveren hans.

– Stoltenberg har testet positivt for korona. Han er fullvaksinert og har milde symptomer, sier Sissel Kruse Larsen.

– Han følger belgiske retningslinjer og jobber hjemmefra de kommende dagene, opplyser Natos talsperson Oana Lungescu på Twitter.

63 år gamle Stoltenberg skulle etter planen ha deltatt på NHOs årskonferanse i Oslo torsdag.

– Vi planlegger for at han deltar digitalt, sier Kruse Larsen.

Stoltenberg skulle også ha ledet Natos utenriksministermøte i Berlin i helgen, men har meldt avbud.

Kinas såkalte null covid-strategi for å bekjempe pandemien er ikke bærekraftig, mener Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Når vi snakker om en null covid-strategi, tenker vi ikke at det er bærekraftig, gitt virusets oppførsel nå og hva vi venter i fremtiden, sier WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Kina har i over to år opprettholdt en strategi der målet er ingen koronasmitte. Også i møte med den svært smittsomme omikronvarianten av viruset har kinesiske myndigheter forsøkt å slå ned alle smitteutbrudd med harde restriksjoner. Det omfatter hyppige nedstengninger, massetesting og reisebegrensninger.

De siste månedene har dette vært praktisert blant annet i millionbyene Shanghai og Beijing.

I en pressemelding torsdag melder Bergen kommune at de avvikler flere av sine koronatjenester.

Fredag melder kommunen for siste gang smittetall på sine nettsider. Også ukesrapportene fra kommuneoverlegen er det slutt på.

– Vi slutter også å rapportere dødsfall på sykehjem etter 29. april, står det i meldingen.

Luftveisklinikken på Sandsli legges ned denne uken. Koronasmittede som har behov for helsehjelp, må oppsøke fastlege.

– Samtidig er det en del tjenester som må opprettholdes. Vi skal sikre at innbyggerne fortsatt kan benytte aktuelle tjenester og at vi er i stand til å oppskalere tilbudene dersom det skulle bli behov for det, sier helsebyråd Beate Husa.

Kommunen fortsetter å ha et vaksinetilbud, og opprettholder en viss testkapasitet på stasjonen på Spelhaugen i Fyllingsdalen.

Men fra 2. mai får man ikke lenger SMS om at prøvesvar er klart, og må sjekke dette selv via Helsenorge.

Gratis selvtester utleveres fortsatt på Spelhaugen og på Innbyggerservice i Kaigaten i Bergen sentrum.

Kommunen har også etablert et beredskapslager med smittevernutstyr.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) sier hun er enig i mange av funnene til Koronakommisjonen, men uenig i noen av dem.

Solberg trekker blant annet frem kommisjonens funn om at tidligere skjevfordeling av vaksiner kunne ha hatt en effekt og unngått sykdom.

– Jeg er derimot skeptisk til kommisjonens påstander om tidligere skjevfordeling av vaksiner. De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI, støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien, skriver Solberg på Facebook.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takket Koronakommisjonens arbeid etter han fikk overlevert rapporten tirsdag.

– Dette har vært et veldig omfattende og komplisert arbeid, men jeg mener det føyer seg inn i mye av det som er bra i Norge, at vi faktisk kan gjøre et slikt arbeid og lære av en så omfattende hendelse pandemien var, sa Støre.

Rapporten gransker kun regjeringens håndtering frem til oktober 2021.

– Vi vil i løpet av denne uken nedsette et utvalg som skal se på håndteringen av denne regjeringens håndtering av pandemien, poengterte Støre.

Han opplyste videre at tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen skal lede koronautvalget.

Koronakommisjonen slår fast at myndighetene ikke lykkes med sin målsetning om å skjerme barn og unge.

– Det er gjort mye for å forsøke å skjerme barn og unge, men det ser ikke ut til at de klarte det i tråd med egen målsetning, sier kommisjonsleder Egil Matsen.

Han viser til at mange kommuner la på ekstra tiltak i tillegg til de nasjonale, slik at belastningen ble større enn det som var tiltenkt.

Vaksinestrategien bidro heller ikke nok til å skjerme barn og unge. Tidligere vaksinering av ansatte i skoler og barnehager ville hjulpet, påpekte Matsen på pressekonferansen.

Myndighetene jobbet godt med å anskaffe vaksiner, men var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, skriver Koronakommisjonen i sin andre delrapport.

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de imidlertid i rapporten.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.

Regjeringen kunne også med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, skriver kommisjonen i sin andre delrapport.

– Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, slår koronakommisjonen fast.

Manglene ved intensivberedskapen var kjent for myndighetene. Et arbeid for å utrede intensivbehovet ble satt i gang, men ble stanset på grunn av uenighet om hva som er en «intensivplass», påpeker kommisjonen.

– Grunnkapasiteten i intensivavdelingene bør økes og det må utdannes flere intensivsykepleiere, sier Egil Matsen, leder av koronakommisjonen.

Myndighetenes manglende beredskap og forberedelser har vært tydelig når det gjelder kommuneoverlegenes situasjon.

Det sa koronakommisjonens leder Egil Matsen da han la frem rapporten.

– Situasjonen for kommuneoverleger var ikke godt nok rustet for å håndtere pandemien. De hadde en svært krevende arbeidssituasjon under pandemien, understrekte han.

Tidligere under pressekonferansen roste han samtidig kommuneoverleger for å vise stor fleksibilitet og arbeidskapasitet under pandemien.

Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt.

Det sa koronakommisjonens leder Egil Matsen da han la frem rapporten.

Konklusjonen var den samme da kommisjonen la frem sin første rapport i fjor.

– Det mener vi fortsatt, sier Matsen.

Etter nesten et og et halvt år, forsvinner nå testteltet på Festplassen.

Følg nedriggingen her

Unge menn er mer utsatte for hjertemuskelbetennelse (myokarditt) etter andre dose med mRNA-vaksiner mot koronaviruset, bekrefter en nordisk studie.

Det var tidlige funn fra denne studien som førte til at FHI i oktober oppfordret menn under 30 år til å velge Pfizer-vaksinen framfor vaksinen fra Moderna. Anbefalingen ble siden justert til å også gjelde kvinner under 30 ut ifra et føre-var-prinsipp.

For menn mellom 16 til 24 år fant forskerne 6 ekstra tilfeller av myokarditt per 100.000 vaksinerte med andre dose av vaksinen fra Pfizer og 18 ekstra tilfeller per 100.000 vaksinerte med andre dose av vaksinen fra Moderna, skriver FHI i en pressemelding.

Det åpnes nå for at de som er 80 år eller eldre kan ta en ny oppfriskningsdose med koronavaksine, opplyser Folkehelseinstituttet.

Det er ikke grunnlag for å gi en fjerde dose til alle over 80 år, men dette kan vurderes av den enkelte, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).

– Ettersom tilbud om vaksine til personer 80 år og eldre ikke er en generell anbefaling, er det ikke behov for at kommunene aktivt kaller inn til vaksinasjon, skriver de.

Den oppdaterte vurderingen er i tråd med det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og det europeiske legemiddelkontorets (EMA) vurderinger.

Fra onsdag kan spanjoler og besøkende til landet droppe munnbind på de fleste offentlige steder innendørs. Kravet beholdes på sykehus og offentlig transport.

Etter nesten to år med munnbindpåbud, godkjente regjeringen tirsdag en regelendring som opphever påbudet.

– Faren knyttet til koronaviruset har åpenbart blitt mindre, sier helseminister Carolina Darias på et pressetreff. Rundt 85 prosent av Spanias befolkning har fått minst to vaksinedoser.

Men det er altså noen steder der folk fortsatt må dekke ansiktet. I tillegg til offentlig transport og sykehus, gjelder dette helsesentre og alders- og sykehjem.

– Faren knyttet til koronaviruset har åpenbart blitt mindre, sier helseminister Carolina Darias på et pressetreff.

En pustetest for covid-19 har fått nødgodkjennelse i USA. Testen gir svar på mindre enn tre minutter, ifølge amerikanske myndigheter.

Prøven kan både hentes ut og analyseres samme sted, og testen kan gjennomføres ved for eksempel legekontor, sykehus og mobile teststasjoner, melder den amerikanske mat- og legemiddeletaten FDA, som omtaler testen som den første av sin sort.

Samlet er utstyret som kreves for å gjennomføre testen, omtrent på størrelse med en håndholdt trillekoffert, ifølge FDA.

– Dagens godkjennelse er nok et eksempel på den lynraske innovasjonen som skjer i forbindelse med hurtig testing for covid-19, sier Jeff Shuren i FDA.

Testen er prøvd ut i en studie med drøyt 2400 deltakere. I studien ga testen riktig positivt prøvesvar i 91,2 prosent av tilfellene, mens den ga korrekt negativt svar i 99,3 prosent av tilfellene. Resultatene var lignende i en oppfølgerstudie som rettet seg inn mot omikronvarianten, heter det videre.

Britiske helsemyndigheter gir grønt lys for en covid-19-vaksine utviklet av fransk-østerrikske Valneva.

– Valnevas vaksine oppfyller kravene til sikkerhet, kvalitet og virkning, sier det britiske legemiddeltilsynet.

Vaksinen tas i to doser med minst 28 dagers mellomrom og er godkjent for voksne i alderen 18–50 år. Den oppbevares ved kjøleskapstemperatur og er dermed egnet for land der nedkjøling til svært lave temperaturer ikke er tilgjengelig.

Produsenten har skrevet avtale med EU-kommisjonen om å levere opptil 60 millioner doser i år og til neste år. Bahrain var det første landet som godkjente den nye vaksinen. Det skjedde i forrige måned.

Moderna har tilbakekalt et produksjonsparti med vaksinedoser på grunn av funn av et fremmedlegeme i ett hetteglass i Spania, melder FHI.

Det er ikke grunn til å tro at tilsvarende forurensning er i vaksinedosene som er distribuert i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.

De ber likevel kommuner og apotek telle opp gjenværende doser og returnere resten av dosene fra partiet til FHI.

Det er sikkert at det vil komme et tilbud om en fjerde vaksinedose, spørsmålet er når, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

– Bør man gi det nå på slutten av en stor smittebølge, eller bør man vente til neste vintersesong? Man må finne det beste tidspunktet å gi den på. Og der er det vanskelige vurderinger som gjøres av de ulike folkehelseinstituttene i ulike land, sier Nakstad til NRK.

Nakstad sier at Folkehelseinstituttet vurderer dette fortløpende. Det er allerede en anbefaling om en fjerde dose koronavaksine til alle med svekket immunforsvar.

I Sverige valgte man først å anbefale en fjerde dose til dem over 80 år, og nå til de over 65.

I dag er siste opningsdag for teststasjonen på Festplassen.

Klokka 18 søndag vert den siste koronatesten tatt og stasjonen stengjer for godt.

– Hellane, så herleg at testplassen blir Festplassen igjen! Så gler eg meg til vi skal samle heile byen og halve Sandviken til fest på 17. mai, skreiv byrådsleiar Roger Valhammer i ein SMS til BT tidlegare denne veka.

I slutten av mars sa helsebyråd Beate Husa (KrF) at utstyret inne i teltet skal riggast ned i løpet av arbeidsdagane i påska. Etter påske forsvinn teltet.

Frå og med måndag 11. april blir det delt ut sjølvtestar hjå Innbyggarservice i Kaigaten i Bergen sentrum. Testasjonen på Spelhaugen vil framleis halde ope.

Reglene om koronasertifikatet blir forlenget fram til 30. juni neste år hvis regjeringen får det som den vil.

De midlertidige bestemmelsene om koronasertifikatet i smittevernloven gjelder fram til 1. juli i år, men regjeringen vil at de skal gjelde i ytterligere ett år.

– Vi må være forberedt på at smittesituasjonen endrer seg og at det kan bli nødvendig å gjeninnføre smitteverntiltak. Av beredskapshensyn er det nødvendig å ha mulighet til å bruke koronasertifikat også etter 1. juli, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en pressemelding.

Koronasertifikatet er del av beredskapsplanen for den videre håndteringen av koronapandemien. Kjerkol sier at sertifikatet vil kunne være et viktig verktøy hvis det raskt må innføres tiltak igjen.

Etter at teltet har stått på festplassen i nesten to år, skal det pakkes ned på søndag.

– Dette er et historisk øyeblikk, sier byrådsleder Roger Valhammer.

Han takker de ansatte for jobben de har gjort gjennom pandemien.

– Det er bare å bøye seg i støvet, og jeg tror jeg har hele byen bak meg når jeg sier tusen tusen tusen takk.

Helsearbeider Saria Zahrouni som har jobbet med koronatesting gjennom pandemien sier det er godt å være ferdig.

– Jeg har lært mye, men det har vært veldig krevende.

En ny variant av koronaviruset har blitt oppdaget i Storbritannia. Mye er foreløpig uvisst om den nye varianten, men eksperter tror vaksinene fortsatt fungere.

Den nye varianten kalles XE og ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) ble den først oppdaget i Storbritannia i slutten av januar. Så langt er det funnet rundt 600 tilfeller fram til 29. mars, noe som tilsvarer 1 prosent av de analyserte prøvene. Noen få tilfeller er også funnet i Thailand.

Den nye varianten er en blanding av de to allerede kjente variantene av omikron, BA1 og BA2. Det er ikke noe som tyder på at den er farligere enn de andre variantene, men ifølge WHO kan den være 10 prosent mer smittsom enn BA2.

Personer som har hatt covid-19, har en økt risiko for alvorlig blodpropp opptil seks måneder etter å ha blitt smittet, selv i milde tilfeller, viser en studie.

I studien, som er publisert i det britiske tidsskriftet BMJ, har forskerne undersøkt nasjonale tall fra Sverige, nærmere bestemt én million registrerte koronatilfeller i perioden februar 2020 til mai 2021.

Undersøkelsene viste at det var økt risiko for alvorlig blodpropp i lungene opp til seks måneder etter covid-infeksjonen, mens det var økt risiko for blodpropp i beinet opptil tre måneder etter.

Selv ved milde sykdomsforløp var det økt risiko for blodpropp. Risikoen var riktignok større hos personer med alvorlig sykdomsforløp samt personer med underliggende sykdommer, ifølge studien.

Risikoen avtok imidlertid lenger ut i pandemien, noe forskerne tilskriver effekten av vaksinene og stadig bedre kunnskap om behandling av covid-19.

Før neste vinter kan det komme en anbefaling fra FHI om å tilby eldre og risikogrupper en fjerde vaksinedose, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Derfor må kommunene ha planer slik at de raskt kan oppskalere kapasitet for vaksinasjon, sier Kjerkol i en pressemelding.

Tirsdag redegjorde Kjerkol for Stortinget om regjeringens nye koronastrategi. Der slo hun fast at pandemien ikke er over, selv om regjeringen lettet på de siste koronatiltakene om å være hjemme ved koronasmitte.

– Vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien, og koronavaksinasjonsprogrammet videreføres til juni 2023, sier Kjerkol.

Gjennom en avtale med EU har regjeringen bestilt vaksiner fra Pfizer-Biontech og Moderna, som også inkluderer vaksiner utviklet for omikronvarianten. Det er imidlertid ikke avklart når disse er ferdig utviklet, eller om de vil være bedre egnet enn de som benyttes i dag, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet anbefaler regjeringen å avvikle de kommunale koronateststasjonene fra 1. mai, og at man går over til testing hos lege i relevante tilfeller.

Direktoratet anbefaler at de kommunale teststasjonene opprettholdes fram til 1. mai for å bidra til at fastleger og legevakt ikke overbelastes i en overgangsperiode og til smittetrykket er lavere enn i dag.

En arbeidsgruppe med medlemmer fra KS og staten anslår at pandemien kostet kommunene om lag 12 milliarder kroner og fylkeskommunene vel 4 milliarder i 2021.

– Kommunene har gjort en imponerende innsats gjennom hele pandemien. Arbeidsgruppens rapport gir et godt bilde på hvilke ressurser kommunene har satt inn for å håndtere virusutbruddet, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Rundt 70 prosent av kommunenes merutgifter var innenfor helse- og omsorgssektoren, mens knappe 20 prosent gikk til barnehager og grunnskolene. Resten var fordelt på kultur og idrett, samt andre sektorer.

Reduserte billettinntekter i kollektivtransporten var hovedårsaken til de økonomiske konsekvensene i fylkeskommunene, ifølge departementet.

Trass i pandemien har ikkje talet på dødsfall auka ved sjukeheimane i Bergen.

Det sa helsebyråd Beate Husa under bystyremøtet onsdag.

I 2020 var det 8 prosent færre dødsfall enn før pandemien i 2019. I 2021 gjekk dødstala vidare nedover – då var det 12 prosent færre dødsfall enn i 202.

– I årets første månader er det registrert 209 dødsfall på våre 33 kommunale og private ideelle sjukeheimar. Av desse var 14 relatert til covid-19. Sjukeheimsetaten rapporterer at dei fleste bebuarar no døyr med, og gjerne ikkje av, covid-19, sa Husa.

Treningsiveren til nordmenn har ikke økt etter at landet har gjenåpnet. Til tross for åpne treningsstudioer viser en fersk undersøkelse at det er motsatt.

I mars sier 70 prosent av de spurte at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende.

Andelen som trener er dermed omtrent uendret så langt i år, og er faktisk 2 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien, viser undersøkelsen Norsk koronamonitor fra Opinion.

– Treningsnivået på folk flest og nordmenns fysiske form har ikke fått et oppsving av at Norge åpnet opp, konstaterer seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I undersøkelsen svarer nesten fire av ti nordmenn (37 prosent) at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet, mens 13 prosent har fått bedre form. Halvparten i befolkningen sier at formen er uendret.

Det er 10 pasienter innlagt med covid-19 på Haraldsplass søndag. Ingen av dem får intensivbehandling.

På Haukeland er det 37 pasienter med korona. Av disse er to eldre pasienter som får intensivbehandling.

Det er også en pasient med korona innlagt på Voss sykehus.

Det er 8 pasienter innlagt med covid-19 på Haraldsplass lørdag. Det opplyser sykehuset i en pressemelding. Ingen av disse pasientene får intensivbehandling.

På Haukeland er det 40 pasienter med korona. Av disse er én eldre pasient som får intensivbehandling.

Det er også en pasient med korona innlagt på Voss sykehus.

Fredag morgen er det 15 pasienter innlagt med covid-19 på Haraldsplass, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Ingen av disse pasientene får intensivbehandling.

På Haukeland er det 33 pasienter med korona. Av disse er én eldre pasient som får intensivbehandling.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

Kvinner som fikk koronavaksine mens de var gravide, hadde ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, viser en ny norsk-svensk studie.

Forskere fra Folkehelseinstituttet har vært med på studien, som har sett på 157.251 fødsler i de to landene, skriver Aftenposten. Det ble sjekket for komplikasjoner som prematur fødsel, dødfødsel, lav fostervekst og overføring til nyfødtavdeling hos de vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte.

– Det at vi ikke fant noen økt risiko for svangerskapskomplikasjoner blant kvinner som ble vaksinert under svangerskapet, er svært betryggende og støtter gjeldende anbefalinger for vaksinasjon av gravide, sier Maria Magnus. Hun er førsteforfatter av studien og seniorforsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved FHI.

Forskerne fant ingen forskjeller i risikoen for komplikasjoner mellom dem som fikk Pfizer-vaksine og dem som fikk vaksiner fra Moderna. Det var heller ingen forskjell på om kvinnen var vaksinert i andre eller tredje trimester.

Gravide har større risiko for å bli alvorlig syke med covid-19 og blir derfor anbefalt å ta koronavaksine. Hittil har man visst lite om hvordan gravide reagerer på vaksinen, og gravide er sjelden med i utprøvningsstudier for vaksiner.

Tirsdag morgen er det elleve pasienter innlagt med covid-19 på Haraldsplass, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Ingen av disse pasientene får intensivbehandling.

På Haukeland er det 35 pasienter med korona. Av disse er det én voksen og én eldre pasient som får intensivbehandling.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

Tallet er det laveste i Bergen på over en måned. 18. februar var 42 innlagt på sykehusene i Bergen.

Stadig færre koronasyke oppsøker helsehjelp, men fortsatt går halvparten av smittede barn og voksne til legen med korona-relaterte plager.

I starten av pandemien oppsøkte over fire av fem koronasmittede lege innen 30 dager. Under omikronbølgen gjorde tre av fem smittede det samme, viser en FHI-studie.

For personer under 68 år oppsøkte halvparten lege ved omikronsmitte.

– De som oppsøkte primærhelsetjenesten med covid-19 det første året, hadde i snitt tre–fire besøk hver. I de to siste bølgene har snittet vært på ett til to besøk, sier studieforfatter Fredrik Methi.

I februar vart det klart at det store testteltet på Festplassen skal ned i god tid før 17. mai.

No er siste opningsdag for å teste seg for korona på Festplassen sett.

– Vi tar sikte på at siste dag med testing blir 10. april. Deretter vil vi nytte arbeidsdagane i påska til nedrigging av det som er inne i teltet, skriv byråd for eldre, helse og frivilligheit Beate Husa (KrF) i ein e-post til BT.

Etter påske forsvinn sjølve teltet og gjerda rundt.

– Pandemien er ikkje over enno, men når Festplassen på nytt blir tilgjengeleg for små og store folkefestar markerer det at vi er på veg ut av det verste, skriv Husa.

Onsdag morgen er det 39 pasienter med covid som er innlagte på Haukeland. En av disse pasientene får intensivbehandling, det er en voksen person, opplyser Helse Bergen i en pressemelding.

På Haraldsplass er det ti pasienter som har korona. Ingen av dem får intensivbehandling.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

Det har vært et nytt koronadødsfall på Haraldsplass. Det er en eldre pasient, får BT opplyst hos kommunikasjonsrådgiver Håkon Eikemo Opdal.

I 12.30-tiden forteller Opdal at covid-19-sykdom var dødsårsaken.

Onsdag er ti pasienter innlagt med covid-19 på Haraldsplass. Ingen av dem får intensivbehandling.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

I pandemiåret 2020 hadde Norge langt mindre økonomisk nedgang enn våre nordiske naboland, ifølge ny rapport.

I 2020 sank norsk BNP med 0,7 prosent, mot et gjennomsnittlig tap på 3 prosent i de nordiske landene. Island hadde størst nedgang, med 7,1 prosent. Gjennomsnittet i EU var en nedgang på 5,9 prosent, viser rapporten State of the Nordic Region fra Nordregio.

Andre kvartal av 2020 var da Norden ble hardest økonomisk rammet, i den første runden med svært kraftige smitteverntiltak. Tredje kvartal 2020 viste en oppgang som strakte seg inn til andre kvartal av 2021, men ingen nordiske land hadde da økonomisk aktivitet på nivå med før pandemien.

Den økonomiske nedgangen ga økende arbeidsledighet, men også her var Norge mildere rammet enn våre naboland, ifølge Nordregio.

Alle de nordiske landene hadde kraftige økonomiske støttepakker, og det var danskene som brukte mest, med 32,7 prosent av sin BNP til økonomisk støtte under pandemien. Sverige brukte 16,1 prosent, Norge over 14, mens Island brukte om lag 12 prosent av sin BNP på slike tiltak. EUs samlede krisestøtte var 10,5 prosent av BNP.

Tirsdag morgen er det tolv pasienter innlagt med covid-19 på Haraldsplass, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Tre av disse pasientene får intensivbehandling.

På Haukeland er det 43 pasienter med korona. Av disse er det en voksen som får intensivbehandling.

I tillegg er det en pasient innlagt med covid på sykehuset på Voss.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

Mandag morgen er det 57 pasienter med korona som er innlagte på sykehus i Bergen. 43 er innlagte på Haukeland. Tre av pasientene i Helse Bergen får intensivbehandling, et barn og to voksne.

I tillegg er det tre pasienter innlagte på sykehuset på Voss.

På Haraldsplass er det mandag formiddag 14 pasienter med covid-19. To av dem får intensivbehandling.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

Mandag morgen er det 14 pasienter med covid-19 innlagt på Haraldsplass. To av dem får intensivbehandling, opplyser sykehuset i en pressemelding.

England begynner til uken med den fjerde runden med koronavaksinering. Det er flere millioner i de mest sårbare gruppene som tilbys enda en oppfriskingsdose.

Det andre påfyllingsdosen blir gjort tilgjengelig for beboere på omsorgshjem, personer over 75 år og personer med svekket immunforsvar.

– Vårt fenomenale vaksinasjonsprogram har reddet utallige liv og bygget en forsvarsmur som har gjort oss i stand til å leve med korona, sier helseminister Sajid Javid.

Omikronvarianten har ført til en ny smitteøkning. Sykehusinnleggelsene øker også, men antallet som trenger intensivbehandling er fortsatt lavt.

Fredag morgon er det 40 pasientar med korona innlagt på Haukeland universitetssjukehus. Dette er seks færre enn i går.

På sjukehuset på Voss er to pasientar innlagt med covid-19, opplyser Helse Bergen på sine nettsider.

To pasientar får intensivbehandling i Helse Bergen. Ein av dei er eit barn.

På Haraldsplass Diakonale Sykehus er det i dag tolv pasientar som har korona. Det er ein færre enn i går. To av pasientane får intensivbehandling, opplysast det på sjukehuset si nettside.

Ver merksam på at sjukehusa i dei daglege tala ikkje skil mellom pasientar der covid-19 er hovudårsak til innlegginga, og pasientar som har fått påvist sjukdommen medan dei er innlagde for noko anna.

Etter at over 11,2 millioner vaksinedoser er satt, har Legemiddelverket mottatt 58.257 meldinger om mistenkte bivirkninger.

30.089 av meldingene er så langt behandlet av Legemiddelverket, og av disse regnes over 5739 som alvorlige. De mest alvorlige hendelsene behandles først.

Så langt har Legemiddelverket behandlet 4124 meldinger om menstruasjonsforstyrrelser. De fleste meldingene gjelder kvinner mellom 20 og 49 år.

442 av disse meldingene er klassifisert som alvorlige.

At en bivirkning er meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng med vaksinen, opplyser Legemiddelverket. De sier hensikten med meldesystemet er å fange opp det de bør undersøke nærmere.

Torsdag morgen er det 13 pasienter med covid-19 som er innlagte på Haraldsplass Diakonale sykehus. Dette er samme antall som i går. En av pasientene får intensivbehandling, opplyser Haraldsplass i en pressemelding.

På Haukeland universitetssjukehus er det i dag 48 pasienter som har korona. Det er to færre enn i går. Det er også en pasient som er innlagt på sykehuset på Voss med covid.

To pasienter får intensivbehandling i Helse Bergen. En av dem er et barn.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen mens de er innlagte for noe annet.

Toppen på omikronbølgen er nådd både når det gjelder smittede og innlagte, mener Folkehelseinstituttet.

Fagdirektør Frode Forland i FHI bekrefter dette til NTB.

– FHI tror at toppen er nådd – både når det gjelder smittetall og innlagte. Vi har sett en avtakende kurve når det gjelder smittetall i flere uker – først i Oslo og Viken, senere i andre fylker, sier han.

I sin ukerapport for uke 10 viser FHI til blant annet nedgangen i antall meldte smittetilfeller, i antallet legekonsultasjoner, samt data fra befolkningsundersøkelsene MoBa og Symptometer.

– Det er mange trekk som tyder på at smittetoppen er over, og nå ser vi det også i innleggelsestallene i sykehus. Det samme gjelder tallene for innlagt i intensivavdeling, som går forsiktig ned, sier Forland.

Onsdag ble det registrert 534 koronainnlagte på norske sykehus, en nedgang på 102 siden toppen mandag i forrige uke.

Det er 102 færre innlagte koronapasienter enn i forrige uke. På Østlandet er smittebølgen på retur, og mange steder ser det nå ut til å være en utflating, ifølge Espen Nakstad.

– Dette bekreftes av bakgrunnstall og av at antallet inneliggende pasienter i sykehus ikke lenger stiger, legger den assisterende helsedirektøren til.

På innlagttoppen, som var mandag 7. mars, var 638 koronasmittede pasienter innlagt på norske sykehus. Men den siste drøye uka har tallet på innlagte falt, og onsdag var det hele 102 færre.

– Det var også færre nyinnlagte pasienter siste uke. På intensivavdelingene er situasjonen ganske uendret med rundt 50 inneliggende pasienter, sier Nakstad til NTB.

– Nå ser vi at smitten øker igjen i flere land. Det gir en viss uro, sier fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI) til TV 2.

I slutten av februar begynte smitten å øke igjen i blant annet Tyskland, Finland, Nederland, England og Sveits.

En analyse fra NBC News viser at smittetrenden er økende i nesten halvparten av de europeiske landene.

I Norge går smitten ned i omtrent alle fylker, og toppen av smittebølgen ble trolig nådd for én eller to uker siden, ifølge FHI.

Det kan oppstå ny smitte, sier Forland, men han understreker at Norge er godt rustet hvis det skulle komme en ny virusvariant eller en ny smittebølge.

– Situasjonen er en helt annen nå som vi har en gjennomvaksinert befolkning hvor mange også har vært gjennom en infeksjon. Det gjør oss godt beskyttet mot alvorlig sykdom hvis det skulle komme en ny variant, sier Forland.

Helsedirektør Bjørn Guldvog følger også nøye med på situasjonen i de europeiske landene.

– Det er mulig at vi kan få en slik situasjon i Norge også, men vi tror at smitten nå går gradvis nedover.

Han tror ikke det er sannsynlig at en ny variant vil ta over i Norge.

Tirsdag er det 53 pasienter med korona innlagt på Haukeland universitetssjukehus. En voksen pasient får intensivbehandling.

På sykehuset på Voss er to pasienter innlagt med covid-19, opplyser Helse Bergen i en pressemelding.

På Haraldsplass er det i dag 16 pasienter innlagt med korona. Ingen av disse får intensivbehandling, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter der covid-19 er hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist sykdommen når de er innlagt for noe annet.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier vi foreløpig vet lite om den nye virusvarianten «deltakron», som er en blanding av delta og omikron.

Når det er så mye smitte i samfunnet som det er nå, er ikke Nakstad overrasket over at nye viruskombinasjoner dukker opp.

Han er ikke kjent med at varianten er påvist i Norge. Den er imidlertid påvist i Danmark og Frankrike.

– Det er ikke sikkert at «deltakron» har sykdomsfremkallende egenskaper som skiller det vesentlig fra omikronvarianten, og det er heller ikke sikkert at det er mer smittsomt enn omikron. Men det er åpenbart så smittsomt at det har spredt seg og blitt påvist flere steder, sier Nakstad.

Han påpeker at nye virusvarianter er forventet fremover, og at det viktigste vil være at de ikke gir mer alvorlig sykdom og at vaksinen beskytter mot dem.

Laurdag er totalt 66 personar innlagde med korona på sjukehusa i Bergen.

Haraldsplass diakonale sjukehus har 20 pasientar med covid-19, ingen av desse får intensivbehandling.

På Haukeland universitetssjukehus er 46 personar innlagde med korona, der ein vaksen (i alderen 18–64 år) ligg på intensivavdelinga.

Voss sjukehus, som er ein del av Helse Bergen, har tre innlagde laurdag.

Ver merksam på at sjukehusa i dei daglege tala ikkje skil mellom pasientar der covid-19 er hovudårsak til innlegginga, og pasientar som har fått påvist covid når dei er innlagde for noko anna.

Fredag er det 53 pasienter innlagt med korona på Haukeland. To pasienter over 65 år får intensivbehandling.

På Haraldsplass er det 17 pasienter innlagt med korona fredag. Ingen av disse får intensivbehandling.

På Voss er det fem pasienter med korona.

Vær oppmerksom på at sykehusene i de daglige tallene ikke skiller mellom pasienter som er innlagt på grunn av eller med koronasmitte.

Statens legemiddelverk har behandlet nesten 4.000 meldinger om menstruasjonsforandringer etter koronavaksinen. Nå tror en overlege at hun har funnet årsaken.

– Jeg tror dette er snakk om en immunologisk, hormonell respons, sier overlege Guri Bårdstu Majak ved gynekologisk avdeling på Ullevål sykehus til TV 2.

Hun forklarer at koronavaksinene er svært potente vaksiner, og at feber- og muskelsmerter er normale bivirkninger.

– Den immunologiske responsen som vi har i livmoren vår, er en finregulert mekanisme. Den skal sørge for at man ikke får en infeksjon i underlivet og at livmorshinnen er frisk og rask. Når det da kommer en immunrespons i kroppen, så vil den affisere denne mekanismen. Det vil si at livmorshinnen blir erstattet med en ny og vil gi en blødning, sier overlegen.

Det betyr det at kroppen gir signaler til livmoren om at det ikke er riktig tidspunkt å bli gravid.

Kommunenes system hvor folk kan selvregistrere sine egne koronatester, bør opprettholdes, skriver Helsedirektoratet i et brev.

Nesten samtlige kommuner har tatt i bruk den digitale løsningen der kommunens innbyggere selv kan gå inn og registrere positive resultater av selvtester, skriver direktoratet i en pressemelding.

– Fra slutten av januar til i dag har totalt 795.000 selvtester blitt registrert, heter det i pressemeldingen.

I et brev ber direktoratet kommunene om å opprettholde tjenesten slik at man får en bedre oversikt over lokal smitte, mulighet til å gi veiledning til dem som trenger det, og at direktoratet kan danne seg et bilde av den nasjonale smittesituasjonen.