Siste nytt om korona

For første gang på over en måned gir Kina en oversikt over koronarelaterte dødsfall.

Landet er blitt kritisert av blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) for å holde tilbake tall over smittede og døde under den kraftige smittespredningen de siste ukene.

Det er registrert i alt 59.938 koronarelaterte dødsfall mellom 8. desember 2022 og 12. januar i år, opplyste Kinas folkehelsesjef Jiao Yahui på en pressekonferanse i Beijing.

Av disse er 5.503 knyttet til lungesvikt som en direkte følge av covid-19, mens det i 54.435 tilfeller er registrert underliggende sykdom kombinert med covid-19.

Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår at den kraftige spredningen av koronaviruset i Kina ikke kommer til å få noen stor effekt på Europa.

WHOs vurdering kommer etter at flere land i både Europa og Asia samt USA har innført krav om at personer som kommer med fly fra Kina, må vise fram en negativ koronatest.

En ny undervariant av covid-19 som knyttes til sykehusinnleggelser nordøst i USA, vekker bekymring hos Tysklands helseminister Karl Lauterbach.

Mens store deler av verden følger tett med på smitteøkningen i Kina, har uroen økt blant smitteeksperter rundt den svært smittsomme omikronvarianten XBB. 1.5, som utgjorde mer enn 40 prosent av tilfellene i USA forrige uke.

Tyskland følger situasjonen nøye, sier Lauterbach.

– Forhåpentligvis kommer vi oss gjennom vinteren før en slik variant kan spre seg blant oss. Vi overvåker hvorvidt, og i hvilket omfang, XBB. 1.5 forekommer i Tyskland, skriver Lauterbach på Twitter.

Samtidig vil Tyskland kreve at alle nyankomne fra Kina tester seg for covid-19, opplyser Lauterbach.

Også Sverige innførte lignende krav torsdag, etter at EUs krisehåndterings­mekanisme IPCR onsdag anbefalte unionens 27 medlemsland å innføre flere restriksjoner.

Bergen kommune opplyser at de fra 1. desember i fjor til 2. januar i år delte ut cirka 1600 selvtester fra Innbygger­service i Kaigaten.

Det skulle egentlig bli slutt på gratisutdelingen i desember, men kommunikasjonsdirektør Eva Hille skriver onsdag til BT at Innbyggerservice fortsatt har tester som de «deler ut fremover».

Mandag har sykehusene i Bergen til sammen 61 innlagte pasienter med covid-19. 41 på Haukeland universitetssjukehus og 20 på Haraldsplass Diakonale Sykehus.

61 innlagte er dobbelt så mange som 2. januar i fjor. Da var det 32 koronapasienter i Helse Bergen pluss Haraldsplass.

Helse Bergen omfatter også Voss sjukehus, så tallene er ikke helt sammenliknbare.

Gjennom pandemien var tilsvarende antall innlagte pasienter aller høyest 3. mars 2022. Da var det 82 innlagte.

Pasientene ble sykere den gang og flere trengte intensivbehandling.

Frida Urheim, kommunikasjonssjef på Haraldsplass, rapporterer om en travel romjul sammenliknet med tidligere år med over 50 nye innleggelser av ulike pasienter daglig.

Både Stavanger universitetssjukehus og St. Olavs i Trondheim har hevet beredskapsnivået på grunn av stor pågang og høyt sykefravær. Så langt har ikke sykehusene i Bergen gjort noe med beredskapsnivået.

Alle som reiser til eller via Italia fra Kina, skal koronatestes, opplyser den italienske helseministeren.

– Jeg har gitt ordre om obligatorisk hurtigtest for covid-19 og påfølgende virusanalyse for alle passasjerer som kommer fra Kina og som reiser i transitt gjennom Italia, sa helseminister Orazio Schillaci onsdag.

Han legger til at tiltaket er svært viktig når det gjelder å sikre overvåking og identifikasjon av alle virusvarianter for slik å kunne beskytte den italienske befolkningen.

Kinesiske myndigheter kunngjorde denne uken at kravet om karantene for passasjerer som ankommer Kina, oppheves fra 8. januar. Det ventes derfor at mange kinesere igjen vil benytte muligheten til å reise til utlandet.

USA og flere andre land innfører krav om en negativ koronatest for reisende fra Kina. En svensk ekspert mener at tiltaket er overdrevent.

USA kunngjorde onsdag at kravet blir innført 5. januar, og at det skal gjelde for alle over 2 år som kommer med fly fra Kina.

Dermed slutter amerikanerne seg til lignende koronatiltak innført av India, Italia, Japan og Taiwan i kjølvannet av Kinas gjenåpning.

Det amerikanske kravet er at alle flypassasjerer fra Kina må fremvise en negativ koronatest som ikke er mer enn to dager gammel, før avreise fra Kina, Hongkong eller Macau.

Samtidig opplyser det amerikanske folkehelseinstituttet CDC at det fortsatt blir anbefalt at reisende bruker munnbind, at de følger med på egen helsetilstand og tester seg tre dager etter at de har vært i utlandet.

Den omfattende smittespredningen i verdens mest folkerike land kombinert med manglende oversikt over antall smittetilfeller og dødsfall har ført til uro for at nye virusmutasjoner kan spre seg.

250 millioner mennesker er smittet med koronavirus i Kina de siste 20 dagene, anslår kinesiske myndigheter bak lukkede dører.

Det tilsvarer 18 prosent av Kinas befolkning og er et tall som er skyhøyt over de offisielle smittetallene.

Ifølge Financial Times kom Sun Yang, visesjef i Kinas folkehelseinstitutt, med dette anslaget på et møte onsdag.

Sun sa også at smittetallene fortsatt stiger, opplyser to kilder med kjennskap til saken.

Smitteutviklingen skjer etter at Kina gikk vekk fra null-covid-strategien der nær sagt ethvert smittetilfelle ble møtt med strenge restriksjoner.

Financial Times skriver også at krematoriene i Kina sliter med å håndtere situasjonen.

En dansk studie viser at 32 prosent av dem som mente de hadde langkorona, aldri hadde korona.

Det er mange som sliter lenge etter virusinfeksjonen, det som kalles senfølger eller langkorona. I dag finnes det ingen tester som slår fast om du har langkorona, og forskerne er derfor avhengige at folk selv opplyser om senvirkninger av koronasmitte og covid.

Ifølge Forskning.no viser en dansk studie at 32 prosent av dem som mente å ha hatt langkorona, aldri har hatt covid-19.

I studien deltok 1000 personer som mente de hadde hatt senvirkninger av sykdommen. 341 av dem som svarte tok blodprøver på sykehus for å sjekke om de hadde antistoffer fra covid-infeksjon. Da viste det seg at 109 av disse hadde aldri hatt covid-19.

Ni av ti deltakerne i studien var kvinner. Det var liten forskjell i hvordan de opplevde symptomene på langkorona. Den største forskjellen var at de som ikke hadde hatt covid, men mente de hadde langkorona, i snitt hadde hatt symptomene 100 dager lenger enn de som faktisk hadde hatt covid.

Deltakerne i studien ble rekruttert via en facebook-gruppe for covidrammede med senfølger. Alle gruppens 8000 medlemmer ble invitert til å delta i studien.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er svært urolig over bølgen av covidsmitte som brer seg i det kinesiske samfunnet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus ber kinesiske myndigheter skaffe til veie detaljer om alvoret i situasjonen. WHO etterlyser informasjon om utbredelse, sykehusinnleggelser og behovet for intensivhjelp.

– WHO er svært bekymret over utviklingen, sa Tedros på sin ukentlige pressekonferanse onsdag.

Kina har de siste ukene kvittet seg med den strenge null-covid-politikken etter flere protester fra befolkningen over massenedstenginger, testing og karantener gjennom snart tre år. Resultatet har vært en kraftig oppblomstring av smitten, men offisielle tall viser få dødsfall.

Landet har kun registrert syv dødsfall siden koronarestriksjonene ble myket opp.

Helsedirektoratet ber kommunene sørge for at innbyggerne får tilgang på gratis selvtester for covid-19.

Oppfordringen kommer samtidig som Bergen kommune velger å legge ned teststasjonen på Spelhaugen og slutte å dele ut gratis selvtester.

Det er for tiden mye smitte i samfunnet, og det er ikke lett å vite om det dreier seg om forkjølelse, influensa eller covid-19, melder direktoratet.

– Helsedirektoratet anbefaler at personer med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved covid- 19 får tilbud om behandling med legemiddelet Paxlovid, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Han sier Paxlovid er effektivt for å bremse koronasykdom hos pasienter, særlig folk over 65 år med alvorlige underliggende sykdommer.

– Da er det viktig at de får tilgang på denne behandlingen så tidlig som mulig, sier Nakstad.

Det går mot en overdødelighet i Norge i 2022. Fram til midten av november i år har det vært 7 prosent flere dødsfall enn ventet.

Covid-19 er hovedårsaken, opplyser Folkehelseinstituttet.

– Det gjenstår å se om 2022 er et år som skiller seg ut, eller om økningen i dødelighet er en del av en langvarig trend. Derfor er et viktig å fortsette med overvåking av dødelighet og dødsårsaker, sier folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg.

Fra begynnelsen av pandemien til og med uke 46 i 2022 har det vært 4.399 covid-19-assosierte dødsfall. Om lag to tredeler av disse dødsfallene skjedde i 2022, med et toppunkt i mars.

Ifølge FHI økte dødeligheten mest i de eldste aldersgruppene, og særlig blant dem over 90 år.

En svensk statsborger som i lagmannsretten ble dømt for å ha tatt koronakarantenen hjemme i stedet for på hotell, får saken sin prøvd for Høyesterett.

Mannen, som er bosatt i Norge, fikk en bot på 24.000 kroner for å ha gjennomført koronakarantene hjemme fremfor på hotell. Mannen ble dømt både i tingretten og lagmannsretten, og anket videre til Høyesterett.

Fredag opplyser Høyesterett at anken tillates fremmet og at de skal vurdere gyldigheten av regler i covid-19-forskriften.

«Anken over lovanvendelsen fremmes så langt den gjelder spørsmålet om de aktuelle forskriftsreglene er i strid med smittevernlovens regler, Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller EØS-retten, skriver Høyesterett.

Mannen reiste i mai 2021 til Sverige fordi onkelen var død, og familien skulle samles. Da han kom tilbake til Norge, testet han negativt for korona og gjennomførte karantenen hjemme i sin avsidesliggende bolig – til tross for at kommunen påla ham å ta inn på karantenehotell.

Alle mellom 18 og 64 år skal få tilbud om en ny oppfriskningsdose av koronavaksine, opplyser regjeringen.

– Vaksinasjon er fremdeles helt sentralt for å håndtere koronapandemien, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Fra før har enkelte grupper blitt anbefalt oppfriskningsdose. Det gjelder først og fremst personer over 65 år og personer yngre enn 65 år som er mer utsatt for å bli alvorlig syke av covid-19.

– Ved å gi tilbud om vaksine til flere er vi bedre forberedt om smittesituasjonen skulle forverre seg fremover. Covid-19-vaksinene beskytter godt og lenge mot alvorlig sykdom, sier Kjerkol.

Beslutningen er basert på anbefaling fra Folkehelseinstituttet. Det er kommunene som organiserer vaksinasjonstilbudet.

– Kommunene og helseforetakene kan nå også gi tilbud om oppfriskningsdose til helsepersonell i førstelinjen, sier Kjerkol.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier regjeringen har planene klare dersom en ny koronabølge overbelaster norske sykehus.

– Vi har planer om å kunne trappe opp tiltak hvis det blir behov, sier Kjerkol til NTB.

Eventuelle tiltak på sykehusene kan dreie seg om omdisponering av personell og avlastning sykehusene imellom.

Folkehelseinstituttet (FHI) skrev i en ny risikovurdering tirsdag at det er sannsynlig at Norge får en ny koronabølge, og at den ser ut til å begynne nå.

Samtidig venter instituttet epidemier av influensa, RSV-infeksjon og kanskje også kikhoste.

– Det vi følger spesielt med på nå, er om vi får flere epidemier samtidig, altså en tøff sesong med for eksempel vinterinfluensa og økt koronasmitte, sier Kjerkol.

Per nå er kapasiteten på norske sykehus normal, men dersom mange blir syke med ulike virus samtidig, kan belastningen bli stor. FHI advarer også at belastningen kan bli langvarig dersom epidemiene kommer rett etter hverandre.

En ny omikronvariant er på fremgang i Europa, Den har også kommet til Norge. Vaksiner kan være mindre effektiv mot den nye varianten enn tidligere varianter.

Det er fortsatt omikronvarianten BA. 5 og undergrupper av denne som har dominert etter sommeren både i Norge og Europa, men en av de nye variantene, som har stadig større evne til å omgå immunitet, er BF. 7-varianten, som nå utgjør én av ti virusprøver som Folkehelseinstituttet (FHI) analyserer, skriver VG.

– Vi vet ikke om BF. 7-varianten gir mer alvorlig sykdom, eller på annen måte skiller seg vesentlig fra tidligere varianter, men antallet mutasjoner tyder på at den kan omgå immunitet mer effektivt enn tidligere, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til avisen.

Men hva dette vil bety i praksis er fortsatt for tidlig å si.

– Vi tror at vaksinene fortsatt vil beskytte godt mot alvorlig sykdom, men har ikke nok erfaring med denne nye varianten til å kunne si hvordan den vil påvirke pandemien, sier han.

I Norge stiger koronasmitten ganske sakte, mens høstbølgen vi har sett i flere naboland har avtatt den siste uken, skriver VG.

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har konkludert med at kraftige menstruasjonsblødninger etter koronavaksinering skal omtales som en bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax, skriver Legemiddelverket i en pressemelding.

Biontech og Pfizer lager Comirnaty og Moderna lager Spikevax.

– Vi har fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering. Allerede i juni 2021 tok vi signalet og begynte å undersøke nærmere. Folkehelseinstituttet var raske med å inkludere spørsmål om menstruasjonsforstyrrelser i sine befolkningsundersøkelser og vi løftet problemstillingen til EMA, sier Legemiddelverket-overlege Ingrid Aas i pressemeldingen.

Folkehelseinstituttet regner det for sannsynlig at koronapandemien vil vokse utover senhøsten og vinteren, men foreløpig er det kun registrert en svak økning.

Antall nye pasienter innlagt i sykehus med covid-19 som hovedårsak har vært relativt stabilt de siste ukene. Det er foreløpig rapportert om 103 nye pasienter i uke 42 og 116 i uke 41, etter 100 i uke 40, viser tallene fra FHI.

Antall intensivinnleggelser er også på et lavt og stabilt nivå, mens antall dødsfall har ligget relativt stabilt mellom 17 og 36 siden uke 34. Det er foreløpig registrert 17 covid-19-relaterte dødsfall i uke 42 og 28 i uke 41.

Totalt betyr det at der i Norge er registrert 21 nye smittetilfeller og 1 dødsfall pr. 100.000 innbyggere de siste 14 dagene.

800.000 innbyggere i den kinesiske byen Wuhan må isolere seg etter at det har blitt registrert mellom 20 og 25 smittetilfeller pr. dag den siste uken.

De 800.000 innbyggerne er bedt om å holde seg isolert frem til 30. oktober. Det var i Wuhan det første tilfelle av koronasmitte ble registrert for cirka tre år siden.

Samtidig er det registrert over 1.000 smittetilfeller av korona for tredje dag på rad i hele Kina. Landet har 1,4 milliarder innbyggere.

Også i hovedstaden Guangzhou i Guangdong-provinsen besluttet myndighetene å stenge ned deler av byen.

Nedstengingsstrategien til Kina har ført til økonomisk nedgang, ifølge økonomer.

68 prosent av de spurte i undersøkelsen Norsk koronamonitor oppgir nå å ha det bra. Andelen ligger likevel lavere enn på samme tid i fjor.

9 prosent forteller i undersøkelsen at det går dårlig, mens 23 prosent svarer «verken eller» på spørsmål om det går bra, dårlig eller verken bra eller dårlig med dem.

Andelen som nå sier at det går bra, ligger 6 prosentpoeng lavere enn i samme periode i fjor.

De som i størst grad sier at de har det dårlig nå, er personer under 40 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for dem over 60 år er 3 prosent. Andelen som har det dårlig nå, er likevel lavere enn den var i september.

I undersøkelsen sier 10 prosent at de tror julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, mens 83 prosent tror ikke det. Resten svarer «vet ikke».

Samtidig sier 52 prosent at de kommer til å delta på julebord i år, mens 31 sier at de ikke kommer til å gjøre det. Resten svarer «vet ikke».

– Fortsatt venter de aller fleste en normal jul i år, og halve Norge planlegger å ta del i julebordsesongen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion, som står bak undersøkelsen.

Nå sier 63 prosent at de ikke er bekymret for å bli koronasmittet, mens 20 prosent oppgir å være bekymret.

Folkehelseinstituttet vurderer om flere enn personer i risikogruppene skal få tilbud om en fjerde dose med koronavaksine. Det gjelder de mellom 45 og 64 år.

Det bekrefter FHI-direktør Camilla Stoltenberg overfor TV 2.

– Det er ikke satt en tidsfrist på oppdraget, sier hun.

I dag er det de som er i risikogruppene, som beboere på sykehjem, alle over 65 år og personer mellom 5 og 64 år med en eller flere definerte sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død, som får den fjerde dosen.

En ny omikronvariant som tåler antistoffer bedre, sprer seg og kan føre til at flere får covid-19 i vinter, ifølge svenske forskere.

Antistoffer i blodet fra vaksine eller gjennomgått covid-19 beskytter vanligvis godt mot ny smitte, men nå har en ny mutert variant av omikron begynt å bre seg, skriver Forskning.no

Varianten er langt mer motstandsdyktig mot antistoffer, har svenske forskere ved Karolinska institutet funnet ut.

Antistoffer er bare en seksdel så effektive mot den nye undervarianten, sammenliknet med den vanligste omikronvarianten, ifølge forskerne.

Varianten ble oppdaget tidligere i høst og har spredt seg til flere land, men er fortsatt i mindretall av registrerte tilfeller.

En synkende immunitet i befolkningen gjør at FHI venter en ny koronabølge i høst og vinter. Samtidig kan det bli aktuelt å gi en fjerde vaksinedose til flere.

– En rekke land i Europa har en økning i smittespredning og innleggelser på sykehus. Vi vet ikke hvordan det vil påvirke Norge og hvilken økning vi vil få her, sier områdedirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet (FHI) Trygve Ottersen til NRK.

11 prosent av den norske befolkningen har så langt fått den fjerde dosen med koronavaksine. Det kan bli aktuelt å anbefale den for flere, sier Ottersen.

– Men det aller viktigste nå er at de som har fått anbefalt vaksinen tar den. For det er de som har størst risiko, sier han.

De som nå har tilbud en fjerne vaksine dose av kommunene er sykehjemsboere, alle som er 65 år eller eldre samt risikogrupper i alderen 18 til 64 år.

Vaksinedekningen i befolkningen som helhet for første, andre og tredje dose er oppgitt til henholdsvis 78, 72 og 54 prosent.

Folkehelseinstituttet (FHI) frykter en ny koronabølge som skyldes avtagende immunitet i befolkningen.

Dette skriver de i ukesrapporten for uke 39 og 40, som ble lagt fram onsdag.

Ifølge FHI har smittespredningen vært relativt stabil de siste ukene i Norge. Grunnen til at de likevel vurderer situasjonen som uforutsigbar, er at smittespredningen øker og flere legges inn på sykehus i flere europeiske land.

Dette frykter instituttet kan være starten på en bølge som skyldes nye varianter, avtagende immunitet i befolkningen og kaldere vær.

En mann som i fjor krysset en koronastengt grenseovergang, er i lagmannsretten frifunnet. Retten mener grensekontrollen ble ulovlig etter et halvt år.

Da Norge innførte innreisekontroll på alle grenseoverganger under pandemien brukte myndighetene en hjemmel i grenseforordningen. Den sier at unntak fra hovedregelen kan gjøres i inntil seks måneder, skriver Rett 24.

Men den norske ordningen varte lenger enn seks måneder. Den ble innført i mars 2020, og varte til oktober 2021.

Norske myndigheter løste dette ved å vedta stadig nye perioder med kontroll, hver av dem på langt mindre enn seks måneder. Men i vår slo EU-domstolen fast at man ikke kan legge sammen unntaksperioder på denne måten.

Nå har Eidsivating lagmannsrett frikjent en mann som i fjor sommer fikk 10.000 kroner i bot for å ha krysset en koronastengt grenseovergang. Begrunnelsen er at grensekontrollen på gjerningstidspunktet hadde vart i langt mer enn seks måneder.

– Hvis denne dommen blir stående kan den få betydning for flere tidligere avgjørelser, sier advokat Mauritz Aarskog, som prosederte saken.

Han opplyser at påtalemyndigheten har anket saken.

I midten av september godkjente EMA en oppdatert koronavaksine fra Pfizer. Nå er den godkjent for bruk i Norge.

Denne vaksinen dekker både den opprinnelige Wuhan-varianten og de siste omikronvariantene. Nå bekrefter Folkehelseinstituttets smitteverndirektør Geir Bukholm til TV 2 at vaksinen er godkjent, og klar for bruk i Norge.

– Vaksinene kom til Norge i forrige uke, og utsending til kommunene har begynt denne uken, sier Bukholm.

De oppdaterte vaksinene er imidlertid kun godkjent som oppfriskningsdoser. Det betyr at kun personer som skal ta sin tredje eller fjerde dose, vil få tilbud om Pfizers nye oppdaterte vaksine.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland sier til TV-kanalen at den oppdaterte vaksinen øker sannsynligheten for å få beskyttelse mot de virusvariantene som sirkulerer i samfunnet i dag.

– Den originale Wuhan-vaksinen vil kunne gi beskyttelse mot alvorlig sykdom, men her kan det være grunn til å tro at man kan få beskyttelse mot mild sykdom – og det kan være veldig viktig for eldre, sier Grødeland.

Det er kun personer over 65 år, samt personer mellom 18 og 64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdom, som anbefales å ta en fjerde dose. Friske personer under 65 år har lite behov for oppfriskningsdoser, mener både FHI og det Europeiske smittevernbyrået (ECDC).

Amerikanske helsemyndigheter har godkjent to nyutviklede vaksiner mot omikronvarianten av koronaviruset.

Både Moderna og Pfizer-BioNTech har videreutviklet koronavaksinen sin til også å fungere mot den siste omikronvarianten av viruset.

Food and Drug Administration (FDA) besluttet onsdag å godkjenne Pfizer-Biontech-vaksinen for bruk blant alle over tolv år, og Moderna-vaksinen for alle over 18 år.

Det britiske legemiddelverket (MHRA) godkjente den oppdaterte Moderna-vaksinen for bruk blant voksne i midten av august, og EUs legemiddelbyrå (EMA) har begge vaksinene til vurdering.

Rettssaken mot skipslegen og kapteinen på Hurtigruten-skipet hvor det brøt ut koronasmitte i juli 2020, starter i Nord-Troms tingrett mandag.

Kapteinen og skipslegen har fått et forelegg på henholdsvis 30. og 40.000 kroner. Begge nekter å betale og saken kommer opp for Nord-Troms tingrett på mandag, skriver NRK.

Bøtene ble gitt for manglende varsling til norske myndigheter. Skipslegen ble i tillegg bøtelagt for mangler ved yrkesutøvelsen som helsepersonell.

Det sentrale i saken blir hva ledelsen på land egentlig visste – og hvem som tok beslutningen om å ikke varsle om et smitteutbrudd om bord på et cruiseskip.

71 personer ble smittet i utbruddet på Hurtigrutens MS Roald Amundsen.

Kapteinens forsvarer, Fredrik Brodwall, ønsker ikke å kommentere saken før rettssaken starter. Skipslegens forsvarer Per Zimmer sier hans klient ser fram mot rettssaken.

Legemiddelselskapet Moderna anklager Biontech og Pfizer for å ha stjålet mRNA-teknologien bak koronavaksinen.

– Vi saksøker for å beskytte den innovative mRNA-teknologiplattformen som vi har utviklet, investert milliarder av dollar i samt patentert i løpet av tiåret før covid-19-pandemien, sier Moderna-sjef Stéphane Bancel i en pressemelding.

Teknologien var nyutviklet og sentral i koronavaksinene. Moderna tok patent på mRNA-teknologi mellom 2010 og 2016.

Talsperson i amerikanske Pfizer, Pam Eisele, sier at selskapet ikke har gjennomgått innholdet i søksmålet, men at de ble overrasket over at Moderna går til sak.

Eisele sier deres vaksine er utviklet med teknologi som Biontech og Pfizer har patent på.

Tyske Biontech har ennå ikke kommentert søksmålet.

I første halvår i år søkte 6 prosent flere om pasientskadeerstatning sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes først og fremst koronavaksinen.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) opplever fortsatt en viss vekst i både saksmengde og utbetalinger. Nesten 3600 personer har søkt erstatning i første halvår, drøyt 200 flere enn i samme periode i 2021, opplyser NPE.

Det fastslås at etterdønningene etter pandemien fortsatt preger sakene. Mens koronasakene i 2020 i hovedsak gjaldt smitte, er det nå flest vaksinesaker.

– Det er mange av vaksinekravene som gjelder forbigående og små skader. I noen saker er det grunnlag for å erstatte et økonomisk tap, men så langt ser vi ikke mange store skader. Det har vært noen saker der vaksinen har fått svært tragiske konsekvenser, men det er heldigvis få, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Onsdag 24. august fra klokken 10 til 15 blir det mulig å få koronavaksine på Vestkanten, melder Bergen kommune.

Tilbudet krever ingen timebestilling og gjelder uansett dose.

Den midlertidige vaksinestasjonen blir i «Peisestuen«» som har inngang ved biblioteket og badeland. Husk å ta med legitimasjon med bilde, står det i kommunens melding.

En gjennomgang av over 26.000 blodprøver fra amerikanske barn viser at 80 prosent har antistoff mot koronaviruset.

Antistoffet som er funnet, er av en type som bare produseres i kroppen ved en reell koronainfeksjon, og ikke som følge av vaksine. Prøvene er tatt i mai og juni, og resultatene er offentliggjort av smittevernetaten CDC.

Blodprøvene som er sjekket, er tatt av andre årsaker, som for eksempel å sjekke blyinnhold eller kolesterol.

Hvis utvalget er representativt, betyr det at minst 57 millioner amerikanske barn og ungdommer har hatt covid-19. Det er et langt høyere tall enn tidligere antatt – og fire ganger som mange som offisielt registrert.

Kronprinsesse Mette-Marit er smittet av koronaviruset, opplyser Kongehuset i en pressemelding.

Kronprinsessen har det Kongehuset beskriver som vanlige symptomer, og hun følges opp av sin lege.

Kronprinsesse Mette-Marit avslørte i oktober 2018 at hun lever med den alvorlige lungesykdommen kronisk lungefibrose. Det gjør at hun er i risikosonen for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp dersom hun blir smittet av koronaviruset.

Hennes mann, kronprins Haakon, fikk påvist koronavirus i juni, og måtte derfor melde fravær til sørgegudstjenesten i Oslo domkirke etter masseskytingen i Oslo 26. juni. Kong Harald fikk påvist koronavirus 22. mars og var sykmeldt en periode.

Sommerens koronabølge er fortsatt i svak nedgang. Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og i høst kan nye virusvarianter gi nye bølger, ifølge FHI.

– Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og vi må regne med at epidemien vokser igjen når befolkningen kommer tilbake til hverdagen etter sommeren. Utover høsten kan eventuelle nye varianter med økt spredningsevne gi nye bølger, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport for uke 31 og 32.

Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innlegg, for utbrudd og større sykefravær, for eksempel det.

Kommunene tilbyr en oppfriskningsdose til sykehjemsbeboere og alle som er 65 år eller eldre. Flere grupper kan bli aktuelle snart, skriver de.

Stadig flere rapporterer at de får koronasymptomer raskere enn før. Årsaken til det er at den dominerende virusvarianten har utviklet nye egenskaper.

– Man skal ikke bli overrasket hvis man merker symptomer et døgn etter at man har vært i kontakt med en som har koronaviruset. Det kan gjerne ta lengre tid også, men stadig flere rapporterer at de merker symptomer dagen etter at de begynner å bli syke, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til NRK.

Det er den dominerende BA. 5-varianten av omikronviruset som nå gjør mange syke på få timer. Årsaken til det er at virusvarianten har utviklet nye egenskaper, sier Nakstad.

– Viruset har endret seg gjennom pandemien og utviklet egenskaper som er gunstig for viruset, opplyser han.

Smittebølgen vi har hatt i sommer, er avtagende, ifølge Helsedirektoratet. Men med høsten kommer flere luftveisinfeksjoner, og vi er mer samlet på jobb, skole og barnehager enn på sommeren.

– Vi tror nok at det blir smitteøkning til høsten da vi er tettere på hverandre. Så er vi veldig usikre på hvor stor den bølgen blir og hvilke konsekvenser den får, sier Nakstad.

FHI legger i dag ned Smittestopp-appen, og alle brukere kan slette appen.

– Den viktigste grunnen til at vi nå legger ned Smittestopp, er at testing og smittesporing ikke lenger er like aktuelt eller sannsynlige fremtidige tiltak. Befolkningen er godt beskyttet mot alvorlig sykdom. Da er det riktig å kutte kostnader og avvikle løsninger som ikke lenger har nytteverdi, sier assisterende direktør ved FHI, Gun Peggy Knudsen i en pressemelding.

Smittestopp ble lansert i ny versjon i desember 2020, og ga beskjed om mulig smitte til nærkontakter. Appen har vært lastet ned over 1,3 millioner ganger.

Fra og med onsdag 10. august fjernes appen fra App Store og Google Play. Alle brukere kan slette appen på telefonen

Tirsdag er det 23 pasienter innlagt med covid-19 i Bergen.

Helse Bergen melder om 20 pasienter innlagt ved Haukeland universitetssjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder om tre innlagte pasienter.

Ingen av dem mottar intensivbehandling.

På tirsdag for tre uker siden var det 50 pasienter innlagt i Bergen. Forrige tirsdag var antallet 27.

Rundt 80.000 turister er strandet i den sørkinesiske feriebyen Sanya, etter at myndighetene stengte ned byen for å hindre spredning av koronaviruset.

Restriksjonene trådte i kraft lørdag morgen. På den tropiske øya Hainan, der Sanya ligger, ble det bekreftet 229 tilfeller av koronaviruset fredag og ytterligere 129 lørdag.

Jernbanemyndighetene har forbudt alt av billettsalg i Sanya, og alle flyginger har blitt innstilt lørdag. Nedstengingen skjer midt i høysesongen for turismen i Sanya.

Turister som ønsker å reise fra Sanya må teste negativt for koronaviruset på fem PCR-tester over sju dager, melder myndighetene.

I mellomtiden vil hoteller tilby overnattinger til halv pris i nedstengingsperioden.

Kinas nullvisjon for koronaviruset har ført til en rekke strenge nedstenginger i flere millionbyer, blant annet Shanghai.

Vaksinekoordinator i Bergen kommune, Ann-Magrith Di Fulvio, sier kommunen trolig vil starte vaksinering av de som er 65–74 år 15. august.

– Vi jobber fortsatt med å vaksinere de som er 75 år og eldre, skriver Di Fulvio i en epost til BT.

Hun skriver videre at innbyggere i den neste aldersgruppen vil få brev med nærmere detaljer i uken før 15. august.

Tirsdag er det 27 pasienter innlagt med covid-19 i Bergen.

Helse Bergen melder om 22 pasienter innlagt ved Haukeland universitetssjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder om fem innlagte pasienter.

Ingen av dem mottar intensivbehandling.

På tirsdag for to uker siden var det 50 pasienter innlagt i Bergen.

Det finnes tre typer «long covid» med hver sine symptomer, ifølge britiske forskere. Symptomene har sammenheng med virusvarianten man ble smittet av.

De som ble smittet av alfa- og deltavariantene av korona, har hatt symptomer som tretthet, hjernetåke og hodepine. De som ble smittet i pandemiens startfase har ofte symptomer knyttet til kortpustethet og brystsmerter. En siste gruppe har en rekke ulike plager, blant annet hjerteklapp, muskelsmerter, forandring i hår og hud.

Symptomene kan være fremtredende i alle typer «long covid», påpeker forskerne. Claire Steves ved King's College London sier at funnene er viktige for å gi god behandling til pasienter.

– Disse dataene viser tydelig at postkorona-sykdom ikke bare er én tilstand, men virker til å ha flere undertyper, sier Steves.

Sommerens bølge med korona har trolig passert toppen, men helseeksperter tror at smitten vil øke igjen til høsten.

– Selv om pandemien har vart i to og et halvt år må vi forberede oss på nye smittebølger i Norge allerede til høsten og til vinteren, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til VG.

Sommerens smittebølge med covid-19 har passert toppen, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). I forrige uke ble 252 nye pasienter lagt inn med korona som hovedårsak. Det er en nedgang på nesten 70 fra uka før.

– Når hverdagen er tilbake og vi møter flere mennesker igjen, vil smittespredningen ganske sikkert øke, sier Nakstad.

Akkurat nå er omtrent to til tre prosent av befolkningen smittet av koronaviruset, ifølge FHI-overlege Preben Aavitsland.

– Vi tror at epidemien vil bli stadig mindre i ukene fremover, men så er vi usikre på hva som skjer når samfunnet vender tilbake i normal gjenge i slutten av august. Det er mulig vi da får en liten sensommerbølge. Ellers er det vanskelig å spå hva som vil skje utover høsten og vinteren, sier Aavitsland.

Han sier at personer over 65 år trolig vil få tilbud om en fjerde vaksinedose innen kort tid.

USAs president Joe Biden har testet positivt for korona, opplyser Det hvite hus. 79-åringen har veldig milde symptomer.

Presidenten testet positivt torsdag morgen og holder seg i isolasjon fram til han tester negativt, opplyser Det hvite hus. Biden tok også en covid-test på tirsdag og testet da negativt.

Presidenten vil fortsette å jobbe mens han sitter i isolasjon og hadde tidligere på dagen møter med ansatte i Det hvite hus via telefon og Zoom.

I en Twitter-melding skriver presidenten at det går bra og at han har nok å gjøre.

– Det går strålende, folkens. Takk for omtanken, skriver den 79 år gamle presidenten.

Biden er fullvaksinert med to doser og har ikke testet positivt for viruset tidligere. Ifølge Det hvite hus har han begynt å ta Paxlovid, et legemiddel til behandling av korona.

Under pandemien var det stor vekst i shopping blant nordmenn. Nå har trenden snudd, og nordmenn bruker mer penger på blant annet festivaler, restauranter.

Kortbruksdata fra DNB viser at nordmenns forbruksmønster har endret seg markant sammenlignet med under pandemien, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er et tydelige skifte i handletrender nå som vi ikke sitter like mye hjemme som under pandemien, sier Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB.

Det største fallet DNB har registrert i kortbruken til nordmenn er i samlekategorien hjem og hobby. Her ligger bransjer som møbler, elektronikk, sportsutstyr, leketøy og spill, hobbybutikker og interiør. Innen denne kategorien har kortbruken falt med nær 20 prosent, sammenlignet med sommeren 2020.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken forteller til DN at tjenestekonsumet har tatt seg opp igjen etter pandemien.

– Under pandemien så vi en kraftig økning i varekonsumet og en kraftig nedgang i tjenestekonsumet. Etter gjenåpning har tjenestekonsumet naturlig tatt seg opp igjen. Folk er på festivaler og restauranter og prioriterer uteliv, sier Hov.

Tirsdag melder Helse Bergen om 33 innlagte med korona ved helseforetaket. Ingen av dem mottar intensivbehandling.

30 av dem ligger på Haukeland universitetssjukehus, 3 av dem på Voss sjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder om 20 innlagte pasienter med korona.

Én mottar intensivbehandling.

Det er en økning på fire pasienter innlagt i Bergen, siden forrige tirsdag, da tallet var 46.

Den nye omikronvarianten BA 2.75 er blitt påvist i Danmark. Eksperter påpeker at varianten sprer seg raskt.

Omikronvarianten ble først oppdaget i India i mai og har siden spredt seg til over ti land. Sist ut er Danmark, som påviste varianten hos en danske som hadde oppholdt seg i Sør-Europa.

Verdens helseorganisasjon (WHO) følger nøye med på spredningen, men har ikke fått analysert varianten grundig ennå.

– Denne undervarianten ser ut til å ha et par mutasjoner i piggproteinet, så vi må følge med på det, sier WHO-forskeren Soumya Swaminathan.

BT skrev tirsdag at omikronvarianten BA.2.75, som har fått navnet «Centaurus», skaper bekymring blant virologer, ifølge The Guardian.

Virologene fokuserer på antall ekstra mutasjoner i den nye varianten, sammenliknet med BA.2, som den antakeligvis har utviklet seg fra.

– Det er vanskelig å forutse effekten av så mange mutasjoner som dukker opp samtidig, det gir viruset en «wildcard»-egenskap der summen kan bli verre enn de individuelle delene, sier dr. Tom Peacock, virolog ved Imperial College i London, ifølge avisen.

Omikronvarianten BA.2.75, som har fått navnet «Centaurus», skaper bekymring blant virologer, skriver The Guardian.

Den nye varianten har blitt oppdaget blant annet i India, Storbritannia, USA, Australia, Tyskland og Canada.

«Centaurus» skal kunne spre seg raskere enn andre omikronvarianter, og har raskt tatt over som en dominerende variant over BA.2, som har dominert i flere land, ifølge avisen.

Virologene fokuserer på antall ekstra mutasjoner i den nye varianten, sammenliknet med BA.2, som den antakeligvis har utviklet seg fra.

– Dette kan bety at den har hatt sjansen til å utvikle en fordel over en allerede suksessfull linje med virus, sier virolog dr. Stephen Griffin ved Universitetet i Leeds, ifølge The Guardian.

– Det er vanskelig å forutse effekten av så mange mutasjoner som dukker opp samtidig, det gir viruset en «wildcard»-egenskap der summen kan bli verre enn de individuelle delene, sier dr. Tom Peacock, virolog ved Imperial College i London, ifølge avisen.

Nye smittebølger med covid-19 viser at pandemien «ikke er i nærheten av å være over», advarer lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Mens viruset presser oss, må vi presse tilbake, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus til pressen tirsdag.

Han er bekymret for at økende smittespredning igjen vil legge press på helsevesenet og helsearbeidere. Tedros ber regjeringene iverksette tiltak som har vist seg å virke før, som munnbindpåbud og bedre ventilasjon.

– Nye virusbølger viser igjen at covid-19 ikke er i nærheten av å være over, sa han.

Ifølge WHO-sjefen er det undergrupper av virusvarianten omikron – som BA.4 og BA.5 – som gjør at flere blir lagt inn på sykehus og at flere dør av covid-19.

– Overvåkingen er betydelig redusert, deriblant testing og sekvensering, noe som gjør det stadig vanskeligere å vurdere variantenes betydning for smitteoverføring, sykdomskarakteristikker og effekten av mottiltak, sier Tedros.

Han mener at den nåværende situasjonen preges av mangel på både testing, behandling og effektiv vaksinering.

– Viruset beveger seg fritt, og land har ikke en effektiv håndtering av sykdomsbyrden ut fra sin kapasitet, sier han videre.

Tirsdag er det 41 pasienter innlagt med covid-19 i Helse Bergen, melder foretaket på sine nettsider.

32 av dem ligger på Haukeland universitetssjukehus, én mottar intensivbehandling.

Ni av pasientene er innlagt på Voss sjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder tirsdag om 14 pasienter innlagt med covid-19.

To av dem får intensivbehandling.

De 320.000 innbyggerne i Wugang i Kina må holde seg inne de neste dagene etter at det er bekreftet ett smittetilfelle i byen.

Kinas nullsmitte-taktikk innebærer strenge nedstengninger ved hvert enkelt smittetilfelle. Myndighetene i Wugang i Henan-provinsen opplyser at byen stenges ned etter det ene smittetilfellet.

Det betyr at alle innbyggerne må holde seg i hjemmene sine fram til midt på dagen torsdag, opplyser lokale myndigheter.

Myndighetene vil levere ut nødvendige varer til folk. Det vil bli mulig å søke om tillatelse til å forlate hjemmet ved nødstilfeller, opplyser myndighetene.

Nesten 250 millioner mennesker i Kina lever nå med en eller annen form for restriksjoner som følge av koronapandemien.

EUs legemiddelbyrå (EMA) vil at alle over 60 år og folk i utsatte grupper skal få tilbud om en ny oppfriskningsdose av koronavaksinen.

I april tilbød EU en ny oppfriskningsdose til alle over 80 år.

EMA og EUs smittevernbyrå (ECDC) skriver i en pressemelding at en ny smittebølge er på vei i Europa, og at den fører til at flere blir lagt inn på sykehus og må få intensivbehandling.

Smittevernmyndighetene påpeker at en ny oppfriskningsdose bør bli gitt minst fire måneder etter forrige dose. Folk som har gått over et halvt år siden forrige dose bør prioriteres, mener EU-byråene.

– Vi ser en økning i antall koronatilfeller og en økende trend på antall innlagte på sykehusene og intensivavdelingene i mange land. Dette tyder på en ny, utbredt koronabølge i Europa, sier Andrea Ammon, direktør for ECDC.

– Vi må minne folk på nødvendigheten av vaksine. Vi må starte i dag, sier hun.

Ammon legger til at de over 60 år og i risikogruppene er mest utsatt for alvorlig sykdom. Hun ber helsemyndighetene i europeiske land og storsamfunnet ta nye grep.

– Jeg er klar over at det krever en betydelig innsats. Men nå i begynnelsen av denne nye bølgen er tidspunktet inne for å gjøre en ekstra innsats, sier hun.

EUs helsekommissær Stella Kyriakides sier at vaksineringen må skje så raskt som mulig.

– Vi har ingen tid å miste, sier hun.

Flere populære feriedestinasjoner i Europa melder om økende koronasmitte. De siste to ukene har tre land registrert over én million smittetilfeller, skriver VG.

Land med stigende smittetrend er blant annet Frankrike, Italia, Spania, Hellas og Danmark, skriver avisen.

Italia og Frankrike er hardest rammet.

Ifølge WHO er det det delvis de nye omikronvariantene BA4 og BA5 som har skylden for den økende smitten.

– Spredningen av omikronvariantene BA4 og BA5, som nå dominerer, har ført til en ny oppblomstring av pandemien i hele landet, sa Frankrikes helseminister i forbindelse med et ministerrådsmøte tidligere denne uken, ifølge VG.

FHI-overlege Preben Aavitsland sier at stenging av skolen under koronapandemien var en tabbe og mener det skapte falsk frykt overfor barn.

– Det å stenge skolene var en tabbe og skulle ikke vært gjort. Det var ikke nødvendig, sier Aavitsland til NRK.

Han sier at det bidro til å skape et inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.

– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset, understreker overlegen.

Aavitsland påpeker at Folkehelseinstituttet (FHI) var stort sett mot stenging av skolen under det meste av pandemien, og sier det var en kamp fra FHIs side for at det ikke skulle skje.

Han sier flere kommuner og Helsedirektoratet var mer ivrige for stenging av skolene. Konsekvensene har vært store, ifølge overlegen.

– Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå er at barn nede i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.

– I FHI har vi hele tiden ment at de som rammes minst ikke burde lide mest, sier han videre.

Assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet avviser kritikken. Han holder fast ved at det var nødvendig å stenge skolene for å redusere smittespredningen.

– Jeg tror de fleste er enige i at hvis målet var å få kontroll på pandemien og begrense smitten raskt, så er nedstenging et effektivt tiltak, sier han til NRK.

– Det er rett og slett fordi det tar ned mobiliteten til alle i samfunnet, legger han til.

FHI mener sommerens koronabølge kan være nær toppen. De venter at sommerbølgen snur i løpet av juli.

– Det er usikkert om de ukentlige innleggelsestallene blir like store som under vinterbølgen, skriver FHI i sin ukerapport onsdag.

De skriver at situasjonen generelt fortsatt er usikker.

– Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og nye varianter kan endre situasjonsbildet. Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innleggelser, for utbrudd og for større sykefravær, skriver FHI.

Ifølge FHI drives sommerbølgen av epidemien av BA. 5-varianten, som nå er dominerende i Norge. BA. 5 regnes som en ny variant av omikron.

Denne varianten spres lettere, samtidig som befolkningen har redusert immunitet fordi det for mange er en stund siden vaksinasjon eller gjennomgått infeksjon.

Antall innleggelser har økt

Antallet koronainnleggelser på sykehusene har i flere uker økt, mens antallet overføringer til intensivavdeling har vært stabilt.

Forrige uke ble det rapportert om 335 nye pasienter, mens tallet det de to foregående ukene var henholdsvis 304 og 214.

Ni pasienter ble forrige uke innlagt i intensivavdeling, mot 13 og 14 ukene før.

Foreløpige analyser tyder på at innlagte med BA. 5-infeksjon har omtrent samme liggetid og samme risiko for å trenge intensivbehandling som BA. 2-smittede hadde. BA. 2 er omikronvarianten som i januar ble dominerende i Norge.

Antall koronadødsfall har økt

Også trenden i meldte koronarelaterte dødsfall har økt de siste to ukene. For forrige uke er det registrert 63 dødsfall. Uken før var tallet 61.

Tallene, spesielt den siste uken, forventes oppjustert.

Ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) var det en nedgang i antall meldte koronatilfeller forrige uke, etter en stigning de to foregående ukene.

– Befolkningens endrede atferd i ferien og biologiske sesongeffekter kan hemme virusets spredning. Immuniteten vil beskytte de fleste mot alvorlig forløp, skriver FHI.

På Haraldsplass Diakonale Sjukehus er no 17 personar lagt inn med korona.

Fredag 1. juli var talet sju.

– Det gjekk litt ned før helga, og så har det gått opp igjen, seier Rune Eriksen på kommunikasjonsavdelinga.

To personar får pr. no intensivbehandling på Haraldsplass.

– Vi er hardt pressa på bemanning, og håpar situasjonen roar seg framover, seier Eriksen.

Helse Bergen melder på sine sider at 34 personar er innlagt med korona.

Tre personar er lagt inn på Voss, og 31 på Haukeland, heiter det på nettsidene.

Før helga var talet 31. Det er ingen som mottek intensivbehandling.

Regjeringen anbefaler alle fra 75 år og oppover en ny oppfriskningsdose.

Dette skriver regjeringen i en pressemelding.

Oppfriskningsdosen skal tilbys fra 1. juli.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol understreker at det lenge siden de eldste fikk forrige oppfriskningsdose.

– Overvåkingen vår viser at smitten øker. Vaksinasjon er fremdeles hjørnesteinen i regjeringens beredskap og vi har sørget for å ha nok tilgjengelig vaksine, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Vaksinering av mange midt i ferien vil være krevende for en del kommuner. Jeg vil derfor understreke at vaksineringstempoet må tilpasses kommunenes kapasitet, legger hun til.

I ukene framover er det mulig at innleggelsestallene vil bli like høye som i vinter, skriver Folkehelseinstituttet i en risikovurdering.

I rapporten skriver FHI at de nå ser en ny økning av epidemien drevet av svekket befolkningsimmunitet og framvekst av BA.5-undervarianten av omikron etter at vinterbølgen var over i mai.

– Vi er usikre på hvor stor denne økningen blir. Befolkningens immunitet og atferd samt sesongeffekter som varme og sol vil være med på å påvirke situasjonen fremover, sier smitteverndirektør Trygve Ottersen i FHI i en pressemelding.

Ifølge FHI er det sannsynlig at det blir noen uker der innleggelser blant eldre vil øke.

FHI antar at antallet nye sykehusinnleggelser for covid-19 trolig vil øke noen få uker til. Det er mulig at de ukentlige innleggelsestallene blir like høye som i vinter før nedgangen kommer, skriver de i rapporten.

Norge har bestilt nok koronapiller til 50.000 behandlinger. Trolig er medisinen klar til bruk i høst.

Det opplyser assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til TV 2.

Det dreier seg om koronapillen Paxlovid, som WHO i slutten av april besluttet å «sterkt anbefale».

Norge er en del av en felles europeisk innkjøpsordning og har i første omgang bestilt 50.000 behandlinger med koronapillen. I vinter kom beskjeden om en bestilling på 41.000, men nå er det besluttet å øke antallet.

– Dette er en behandling som er tenkt brukt tidlig i forløpet, innen fem dager etter at man får symptomer hvis man har risiko for å utvikle alvorlig sykdom. I praksis vil dette dreie seg om eldre mennesker med flere underliggende sykdommer, eller personer med redusert immunforsvar, sier Nakstad.

Koronapillen vil derfor ikke tilbys personer som vanligvis ikke blir alvorlig syke, legger han til. Han håper behandlingen vil redusere antallet sykehusinnleggelser.

– Vi tror at den vil kunne redusere antallet innleggelser med alvorlig sykdom hos spesielt utsatte pasienter, dersom den blir tatt tidlig nok, sier Nakstad.

I helgen ble det klart at det var smitte på tre grupper blant beboerne på Lyngbøtunet på Laksevåg, skriver BA.

Sykehjemmet har nå innført såkalt kohortisolasjon. Det betyr at de smittede kan leve som normalt innenfor avdelingen.

Alle som går inn på en berørt avdeling må imidlertid bruke fullt beskyttelsesutstyr, med munnbind, visir, smittefrakk og hansker, skriver avisen.

Sykehjemmet anbefaler i tillegg at både ansatte og besøkende bruker munnbind hele tiden.

Sykehjemsstyrer Barbro Vik sier situasjonen er under kontroll.

– Det er veldig rolig her, og de smittede har milde symptomer, sier Vik til BA.

I forrige uke ble 174 nye pasienter lagt inn på sykehus med korona. Det er en økning på 40 fra uken før, skriver Aftenposten.

Det viser siste tall fra Folkehelseinstituttets samlede rapport for covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner.

Rapporten viser at trenden er økende, men det er usikkert hvor stor økningen vil bli.

Utviklingen skyldes til dels svekket immunitet, og BA.5-varianten.

Av dem i Norge som har tatt tre doser med koronavaksine, sier 71 prosent at de vil takke ja til en fjerde dose dersom de får tilbud om det.

Interessen for å ta en fjerde dose øker med alderen, kommer det fram i undersøkelsen Norsk koronamonitor, som er gjennomført av Opinion.

– Alt tyder på at folk flest vil takke ja til en fjerde vaksinedose dersom myndighetene velger å tilby det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I undersøkelsen for juni svarer 64 prosent at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Dette er 7 prosentpoeng lavere enn i mai og det laveste som er målt så langt i år.

Koronasmitten har økt i Europa, og nå øker den også i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet kan en ny smittebølge med omikron være i horisonten.

– Vi har regnet med at det vil komme en ny smittebølge. Vi har snakket om en høstbølge, men også sagt at den kan komme tidligere, altså allerede til sommeren, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI til TV 2.

Ifølge FHI er det spesielt den nye og mer smittsomme omikronvarianten BA.5 som sprer seg.

Innleggelsestallene er nå økende, ifølge den siste ukesrapporten fra FHI.

– Det er på et lavt nivå fortsatt, men økningen er rask, og vi må vente at det vil være en økning i antall innleggelser og behov for intensivbehandling og etter hvert dødsfall i ukene som kommer, sier Stoltenberg.

Tidligere helseminister Bent Høie (H) skriver en bok der han forteller om hvordan det var å stå midt i koronastormen.

Høie sier til VG at han jobber med en bok med tittelen «Uro i koronaens tid». Den kommer ut i september.

– Det har vært en slags terapi og bearbeiding å skrive om det som har skjedd. Jeg har fått jobbet meg gjennom pandemien og tenkt gjennom de ulike fasene, sier Høie, som nå er statsforvalter i Rogaland.

I bokomtalen fra Gyldendal heter det at Høie var redd for å bryte sammen da det sto på som verst.

– Jeg kjente på en stor uro. Vi sto i møte med noe ukjent, og det var så mye vi ikke visste, sier Høie.

Høie samarbeider med sin tidligere taleskriver Jorunn Litland om boken.

Den nye omikron-vaksinen til Moderna gir 75 prosent bedre beskyttelse enn den forrige Moderna-vaksinen, viser resultater legemiddelselskapet la frem onsdag.

Den nye vaksinen retter seg mot den opprinnelige varianten av covid-19 i tillegg til omikronvarianten.

Den såkalte bivalente vaksinen ble testet på 850 personer, hvor alle hadde tatt de tre første dosene i forkant. Om lag halvparten fikk Spikevax-vaksinen (den første Moderna-vaksinen) som sin fjerde dose, og resten fikk den bivalente. Personer som fikk den bivalente hadde betydelig høyere nivåer av antistoffer, opplyser Moderna.

I snitt var disse nivåene 75 prosent høyere hos dem som fikk den bivalente vaksinen i forhold til de som fikk Spikevax.

– Vi er fornøyd. Vi vil være klare til å få den på markedet så tidlig som august, sier Moderna-direktør Stephane Bancel i en uttalelse.

Stephen Hoge, selskapets president, sier at antistoffnivåene ville være lavere mot de undervariantene av omikron som nå er i sirkulasjon, men sa at han mente at den nye vaksinen uansett er langt mer effektiv enn Spikevax.

En ny variant av koronaviruset – omikron BA.5 – vil trolig bli dominerende i Danmark i sommer, ifølge helseminister Magnus Heunicke.

Statens Serum Institut (SSI) i Danmark har de siste ukene registrert stadig flere tilfeller av den nye undervarianten av viruset, men det er ikke noe som tyder på at denne gir mer alvorlig sykdomsforløp enn andre undervarianter av omikron, ifølge Heunicke.

– Foreløpig er nesten 17 prosent av de danske tilfellene i uke 22 med denne varianten, skriver han på Twitter.

Antallet påviste tilfeller med BA.5-varianten øker nå med 71 prosent hver uke, noe som tilsvarer en fordoblingstid på ni dager, ifølge det danske helsedepartementet, som understreker at det er knyttet «vesentlig usikkerhet» til tallene.

Eldre over 65 år som har fått en fjerde koronavaksine, har fått beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død økt til over 90 prosent, sier svenske helsemyndigheter

Internasjonale undersøkelser viser at beskyttelsen avtar over tid, og at det trengs påfyllingsdoser, spesielt hos risikogrupper.

Folkhälsomyndighetens undersøkelse viser at beskyttelsen mot smitte øker til over 65 prosent etter en fjerde vaksinedose, og mot alvorlig sykdom og død til over 90 prosent hos de eldre.

Det er usikkert om immunitet fra både smitte og vaksine til sammen vil være nok til å beskytte mot fremtidige koronavarianter.

Det opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO) i et nytt sammendrag av informasjonen som er tilgjengelig om beskyttelse mot koronasmitte.

Det er blitt anslått at hybridbeskyttelse, altså immunitet fra smitte i tillegg til vaksinebeskyttelse, skulle få verden ut av pandemien. WHO skriver at det fortsatt virker tydelig at slik beskyttelse er bedre enn kun beskyttelse fra enten vaksinering eller smitte.

– Varigheten på beskyttelse fra hybridimmunitet er ikke klart for oss ennå. Det er uklart om hybridimmunitet vil fortsette å gi en sterk beskyttelse mot nye varianter, skriver WHO.

De gjentar også at omikronsmitte trolig kun gir begrenset beskyttelse mot å bli smittet igjen av en av omikronvariantene. WHO skriver at det er viktig at et stort nok antall blir vaksinert, og at oppfriskningsdoser bør prioriteres for sårbare grupper.

En ny koronatest som er utviklet av norske forskere, kan vise hvor god beskyttelse personen som testes har. Det kan brukes til målrettet vaksinering.

Testen er utviklet av forskere på Universitetet i Tromsø og det norske selskapet Gentian. Målet er å identifisere og måle mengden antistoffer som er rettet mot et viktig molekyl på overflaten av viruset.

Det kan si noe om hvor godt beskyttet personen er for alvorlig sykdom fra vaksine eller tidligere smitte. Testen omtales som pålitelig og skal gi svar på under ti minutter.

– Denne nye testen går nærmest kirurgisk til verks. Den måler presist hvilket virus det er snakk om og er dermed mer pålitelig enn tidligere antistofftester, sier Ørjan Olsvik, professor og prosjektleder ved UiT.

En slik test kan bli et viktig verktøy i den langsiktige overvåkingen av koronaviruset, samt brukes til målrettet vaksinering, opplyser forskerne. Det kan også gjøre at det blir mindre behov for å innføre brede restriksjoner.

Frå 1-juni vil teststasjonen på Spelhaugen i Fyllingsdalen berre tilby hurtigtestar. Det skriv Bergen kommune på sine eigne nettsider fredag.

Siste opningsdag for PCR-testing er difor tysdag 31. mai. Etter dette vil teststasjonen tilby hurtigtestar til dei som har behov for dette for å få eit gyldig koronasertifikat.

Desse kan nytte seg av det nye tilbodet på Spelhaugen frå 1. juni:

- Alle over 18 år som ikkje har teke oppfriskingsdose og som skal bekrefte positiv sjølvtest.

- Barn under 16 år som har behov for å bekrefte positiv sjølvtest.

- Personar som har behov for negativ test for å få gyldig koronasertifikat.

Det er framleis mogeleg å hente gratis sjølvtestar på Spelhaugen, i tillegg til Innbyggerservice i Kaigaten i Bergen sentrum.

FHI vil trolig ikke anbefale at friske under 45 år skal ta en ny oppfriskningsdose. På sikt regner de med at kun de eldste vil få tilbud om årlig vaksine.

– Sånn det ser ut nå, vil det ikke bli anbefalt flere doser for friske folk under 45 år, men dette vurderer vi fortløpende etter den kunnskapen vi har om epidemien og vaksinen, sier Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til TV 2.

For friske i aldersgruppen mellom 45 og 65 år er anbefalingen nå tre vaksinedoser. Aavitsland sier til TV 2 at FHI er usikre på om det blir nødvendig med en fjerde dose til disse i høst.

– Det mest sannsynlige på noe sikt er at de eldste vil få tilbud om årlig vaksine, mens yngre personer kan klare seg uten. Det avhenger imidlertid av hvor langvarig effekten viser seg å være og hvilke virusvarianter som vil spre seg de neste årene, sier han.

Fortsatt krever enkelte land gyldig koronapass ved innreise, selv om smittesituasjonen er under kontroll. Koronapassordningen bør skrotes, mener FHI.

– EU-kommisjonen har bedt landene slutte med koronapass så snart situasjonen tillater det. Vi mener det bør skje snarest, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til TV 2.

Poenget er borte siden vaksinerte kan bli smittet og kan smitte videre, sier han.

Bruken av koronasertifikat er beskjeden ved reising mellom land i Europa, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet.

– Akkurat nå er det få steder man bruker ordningen aktivt, og da nesten bare ved store arrangementer, sier han.

Kommunene kan bli bedt om å tilby en fjerde dose koronavaksine til aldersgruppen 65 år og eldre til høsten, ifølge FHI. Også andre aldersgrupper kan få tilbud.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) kun åpnet for at enkelte som er 80 år eller eldre kan ta en fjerde dose, samt grupper med svekket immunforsvar.

– Det forventes ingen større endringer i anbefalingene i løpet av våren og sommeren med mindre smittesituasjonen og risikobildet endrer seg, skrev FHI i et brev til kommunene tidligere i måneden.

Men rett etter sommeren forventer FHI å komme med nye anbefalinger om hva som skal skje til høsten, opplyser avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i FHI i en epost til NTB.

– Det mest sannsynlige scenarioet nå er at kommunene vil bli bedt om å tilby en ny dose til aldersgruppen 65 år og eldre og enkelte andre risikogrupper til høsten. Det kan bli aktuelt med flere aldersgrupper, men dette er foreløpig ikke avklart, heter det i brevet til kommunene.

Svenske myndigheter anbefaler at alle over 65 år og voksne i risikogrupper tar en femte dose med koronavaksine i høst.

– Pandemien er ikke over, sier sosialminister Lena Hallengren (S).

Voksne i alderen 18–64 år kan også ta den femte dosen, men dette er ikke en anbefaling.

– Nytten av en høstdose er begrenset for denne gruppen, sier direktør Karin Tegmark Wisell i svenske Folkhälsomyndigheten.

Myndighetenes nåværende råd er at alle som er tolv år og eldre vaksinerer seg, at alle som er 18 år og eldre tar en tredje dose, og at alle som er 65 år og eldre tar en fjerde dose.

En av fire sier i en undersøkelse at de tror antall nye tilfeller av korona i Norge vil øke. Samtidig sier seks av ti at de ikke er bekymret for å bli smittet.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 168.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

Andelen som forventet smitteøkning er på sitt nest laveste nivå i pandemien, to prosentpoeng høyere enn april, som hittil er laveste nivå som er målt.

Samtidig svarer 63 prosent at de ikke er bekymret for å bli smittet. Kun 19 prosent er bekymret. Dette er det laveste nivået målt gjennom pandemien.

– Det er lenge siden Norge åpnet opp fullt og helt. Folk flest er vaksinert og mange i tillegg smittet minst én gang. Likevel har det nok tatt tid for mange å venne seg til en normal hverdag, men det er i ferd med å skje, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion i en pressemelding.

Dette viser seg ikke minst i at rekordhøye 87 prosent i mai sier at de føler det er trygt å gå på kafé og restaurant for tiden, mens hele 95 prosent av foreldre opplever det er trygt å sende barna på skolen. Også det er klar ny rekord.

Vaksinemakeren Astrazeneca beklager at friske, uskyldige mennesker ble rammet av bivirkningen som stanset bruken av denne vaksinen i Norge. Fem mennesker døde.

Norge tok Astrazeneca-vaksinen ut av bruk etter flere meldinger om uvanlige blodpropper. Flere ble syke, og fem helsearbeidere som hadde fått vaksinen, døde.

– Det som skjedde, er utrolig sørgelig og trist. Vi har kondolert til familiene som har tatt kontakt med oss, og de har selvsagt vår dypeste medfølelse, sier kommunikasjonsdirektør for Astrazeneca, Jacob Lund, til VG.

– Vi beklager at uskyldige, friske mennesker ble rammet. Samtidig har vaksinen også vært med på å spille en avgjørende rolle i å slå tilbake pandemien, sier han.

Microsoft-grunnlegger og filantrop Bill Gates har fått påvist covid-19, skriver han på Twitter.

– Jeg har testet positivt for covid-19. Jeg har milde symptomer og følger ekspertenes råd om å isolere meg til jeg er frisk igjen, tvitrer Gates.

Videre skriver Gates at han heldigvis er vaksinert, har fått påfyllingsdose og at han har tilgang til god helsehjelp.

Gates toppet lenge listen over verdens rikeste, men har gjennom sin og ekskonen Melindas stiftelse brukt mye av formuen på bistand, blant annet i form av vaksinasjonsstøtte til fattige land.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har testet positivt for covid-19, opplyser presserådgiveren hans.

– Stoltenberg har testet positivt for korona. Han er fullvaksinert og har milde symptomer, sier Sissel Kruse Larsen.

– Han følger belgiske retningslinjer og jobber hjemmefra de kommende dagene, opplyser Natos talsperson Oana Lungescu på Twitter.

63 år gamle Stoltenberg skulle etter planen ha deltatt på NHOs årskonferanse i Oslo torsdag.

– Vi planlegger for at han deltar digitalt, sier Kruse Larsen.

Stoltenberg skulle også ha ledet Natos utenriksministermøte i Berlin i helgen, men har meldt avbud.

Kinas såkalte null covid-strategi for å bekjempe pandemien er ikke bærekraftig, mener Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Når vi snakker om en null covid-strategi, tenker vi ikke at det er bærekraftig, gitt virusets oppførsel nå og hva vi venter i fremtiden, sier WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Kina har i over to år opprettholdt en strategi der målet er ingen koronasmitte. Også i møte med den svært smittsomme omikronvarianten av viruset har kinesiske myndigheter forsøkt å slå ned alle smitteutbrudd med harde restriksjoner. Det omfatter hyppige nedstengninger, massetesting og reisebegrensninger.

De siste månedene har dette vært praktisert blant annet i millionbyene Shanghai og Beijing.

I en pressemelding torsdag melder Bergen kommune at de avvikler flere av sine koronatjenester.

Fredag melder kommunen for siste gang smittetall på sine nettsider. Også ukesrapportene fra kommuneoverlegen er det slutt på.

– Vi slutter også å rapportere dødsfall på sykehjem etter 29. april, står det i meldingen.

Luftveisklinikken på Sandsli legges ned denne uken. Koronasmittede som har behov for helsehjelp, må oppsøke fastlege.

– Samtidig er det en del tjenester som må opprettholdes. Vi skal sikre at innbyggerne fortsatt kan benytte aktuelle tjenester og at vi er i stand til å oppskalere tilbudene dersom det skulle bli behov for det, sier helsebyråd Beate Husa.

Kommunen fortsetter å ha et vaksinetilbud, og opprettholder en viss testkapasitet på stasjonen på Spelhaugen i Fyllingsdalen.

Men fra 2. mai får man ikke lenger SMS om at prøvesvar er klart, og må sjekke dette selv via Helsenorge.

Gratis selvtester utleveres fortsatt på Spelhaugen og på Innbyggerservice i Kaigaten i Bergen sentrum.

Kommunen har også etablert et beredskapslager med smittevernutstyr.

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) sier hun er enig i mange av funnene til Koronakommisjonen, men uenig i noen av dem.

Solberg trekker blant annet frem kommisjonens funn om at tidligere skjevfordeling av vaksiner kunne ha hatt en effekt og unngått sykdom.

– Jeg er derimot skeptisk til kommisjonens påstander om tidligere skjevfordeling av vaksiner. De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI, støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien, skriver Solberg på Facebook.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) takket Koronakommisjonens arbeid etter han fikk overlevert rapporten tirsdag.

– Dette har vært et veldig omfattende og komplisert arbeid, men jeg mener det føyer seg inn i mye av det som er bra i Norge, at vi faktisk kan gjøre et slikt arbeid og lære av en så omfattende hendelse pandemien var, sa Støre.

Rapporten gransker kun regjeringens håndtering frem til oktober 2021.

– Vi vil i løpet av denne uken nedsette et utvalg som skal se på håndteringen av denne regjeringens håndtering av pandemien, poengterte Støre.

Han opplyste videre at tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen skal lede koronautvalget.

Koronakommisjonen slår fast at myndighetene ikke lykkes med sin målsetning om å skjerme barn og unge.

– Det er gjort mye for å forsøke å skjerme barn og unge, men det ser ikke ut til at de klarte det i tråd med egen målsetning, sier kommisjonsleder Egil Matsen.

Han viser til at mange kommuner la på ekstra tiltak i tillegg til de nasjonale, slik at belastningen ble større enn det som var tiltenkt.

Vaksinestrategien bidro heller ikke nok til å skjerme barn og unge. Tidligere vaksinering av ansatte i skoler og barnehager ville hjulpet, påpekte Matsen på pressekonferansen.

Myndighetene jobbet godt med å anskaffe vaksiner, men var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, skriver Koronakommisjonen i sin andre delrapport.

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de imidlertid i rapporten.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.

Regjeringen kunne også med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, skriver kommisjonen i sin andre delrapport.