Siste nytt om korona

Det var særlig barn, unge og eldre som ble hardt rammet av de inngripende tiltakene mot koronasmitte, mener utvalget som har granske håndteringen av pandemien.

Utvalgsleder Øystein Olsen konkluderte med at myndighetenes håndtering i all hovedsak var god og at de hadde tilstrekkelig lov- og regelverk til å ta de nødvendige grepene. Men regelverket var for dårlig for å håndtere en langvarig krise, poengterte Olsen under pressekonferansen der han la frem utvalgets funn.

Et av forslagene fra koronautvalget er en nasjonal oversikt over helsepersonell som kan bidra in en krisesituasjon.

Utvalget mener også at pandemien og smitteverntiltakene rammet økonomisk skjevt.

Ifølge VG mener utvalget med at det var noen grupper som i for stor grad ble rammet av myndighetenes strenge tiltak:

• Barn og unge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde. Barn og unge hadde lav risiko for sykdom og død som følge av covid-smitte, mens deres livsutfoldelse ble vesentlig begrenset gjennom redusert tilstedeværelse på skolen og tidvis nedstengte fritidsaktiviteter.

• Mange fikk tapt livskvalitet gjennom to år med pandemi, og det er indikasjoner på at et mindre antall har fått mer langvarige negative virkninger.

• Da hensynet til barn skulle vurderes i saker som angår dem, mener utvalget at myndighetene i større grad burde brukt erfaringer fra tidligere faser i pandemien. På den måten kunne tiltaksbyrden for barn og unge blitt lavere i pandemiens siste faser.

2. juni

Koronautvalget: Regjeringen var for tilbakeholden med å åpne opp

Muligheten for at koronaviruset lekket fra et laboratorium, kan ikke utelukkes, mener Kinas tidligere folkehelsesjef.

– Du kan alltid mistenke hva som helst. Det er vitenskap. Ikke utelukk noe, sier virologen og immunologen George Gao i et intervju med BBC Radio 4.

Gao ledet fram til i fjor Kinas folkehelseinstitutt og er nå visepresident i Kinas nasjonale stiftelse for naturvitenskap. Han spilte en sentral rolle i Kinas håndtering av pandemien og jakten på virusets opprinnelse.

Les hele saken:

30. mai

Kinesisk ekspert: – Kan ikke utelukke at koronaviruset stammer fra laboratorium

Kina står overfor et nytt og kraftig koronautbrudd. Eksperter anslår at 65 millioner kinesere vil bli smittet av viruset hver uke i juni.

Ettersom immuniteten mot tidligere koronavarianter avtar, antas det at antallet koronatilfeller i Kina vil øke betydelig de neste ukene, melder Bloomberg.

Samtidig sliter kinesiske myndigheter med å finne tilstrekkelig med koronavaksiner som tåler nye og tøffere mutasjoner av omikron-viruset. Spesielt varianten XBB har ført til en kraftig økning i antall smittede siden slutten av april, skriver avisen.

Ifølge koronaekspert Zhong Nanshan vil trolig 40 millioner kinesere bli smittet i uken innen utgangen av mai, og smittebølgen anslås å nå toppen i juni med rundt 65 millioner smittede i uken, melder lokale medier.

Koronapandemien utgjør ikke lenger en global helsetrussel, sier Verdens helseorganisasjon.

Koronapandemien har siden 2020 ifølge offisielle tall kostet minst 6,9 millioner mennesker livet. WHO-sjef Tedros Ghebreyesus sier imidlertid at viruset kan ha tatt 20 millioner liv, tre ganger så høyt som det offisielle tallet.

Kunngjøringen fra WHO fredag kommer etter at organisasjonens ekspertkomité hadde et møte torsdag. Ekspertpanelet har møttes i alt 15 ganger siden pandemien brøt ut for over tre år siden.

Les hele saken:

5. mai

WHO: Covid-19 er ikke lenger en global helsetrussel

Koronavaksine har ikke ført til at kvinner i større grad oppsøker lege som følge av menstruasjons­forstyrrelser, ifølge en stor svensk studie.

Forskerne har sett på pasientdata fra det svenske helseregisteret som omfatter nær tre millioner kvinner – rundt 40 prosent av den kvinnelige befolkningen i Sverige.

– Det vi ser, er at det ikke virker som om disse forstyrrelsene er så alvorlige at kvinnene har oppsøkt helsehjelp, sier hovedforsker Rickard Ljung.

Siden koronavaksinasjonene ble satt i gang for om lag to og et halvt år siden, har flere kvinner verden om rapportert om endringer i menstruasjons­syklusen ved bruk av Pfizers eller Modernas vaksine.

Les hele saken:

4. mai

Studie: Koronavaksinen har ikke ført til at flere kvinner oppsøker lege for mensforstyrrelser

Koronavarianten Arcturus, som nå dominerer i India, er også blitt påvist i Norge. Varianten sprer seg raskt, men vi vil trolig ikke merke noe stor forskjell.

Så langt er det påvist fem tilfeller av koronavarianten, som er en undervariant av omikron, skriver VG.

– Vi må anta at den sirkulerer i Norge, men på et svært lavt nivå ennå, sier virusforsker og seksjonsleder Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet (FHI), til avisen.

FHI venter at Arcturus også vil bli dominerende i Europa og Norge, men mange land har imidlertid trappet betydelig ned på overvåkingen av koronavarianter.

Virusforskeren sier videre at dette er en naturlig utvikling.

– Vi ser nå at denne utviklingen likner mer og mer utviklingen i influensaviruset, der nye varianter oppstår nærmest fra sesong til sesong og vaksinene ofte må oppdateres på grunn av dette, sier Bragstad.

Kinesiske forskere anklages for å ha holdt tilbake virusprøver fra Wuhan i tre år. Det mener Verdens helseorganisasjons fremste koronaekspert er uakseptabelt.

Maria Van Kerkhove peker på at det blir vanskeligere å gjennomføre forskning som kan hindre senere utbrudd når informasjon fra virusprøvene er utilgjengelig.

– Tiden løper fra oss, sier hun.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kun fått noe genetikkdata fra Wuhan, der covid-19 antas å stamme fra. Disse dataene var tilgjengelig på en internasjonal database i kort tid.

Dataene som savnes gir ifølge Van Kerkhove viktige indikasjoner om hva som skjedde på et bestemt marked i Wuhan i virusets innledningsfase. Det mangler blant annet blodprøver fra arbeidere på slike markeder og fra nærliggende gårder.

– WHO oppfordrer fortsatt Kina og alle andre land om å dele data om opphavet til SARS-CoV-2 umiddelbart. Verden må gå videre fra å gi hverandre skylden, sier Van Kerkhove.

7. april

WHO-topp gir kinesiske forskere koronarefs

Selv om store deler av den norske befolkning er vaksinert mot covid-19, opptrer smitten i nye bølger. Nå kommer FHI med koronaråd for bestemte deler av Europa.

– Flere land, som Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland, har allerede hatt en vårbølge. Det er særlig i det nordlige Europa, inkludert Storbritannia, at vi ser en vårbølge, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til Flysmart24.

Overlegen opplyser at mindre koronabølger vil melde seg i løpet av 2023.

– Men ikke noe som gir store virkninger i samfunnet. Dette er den nye normalen, sier Aavitsland.

Selv om de fleste nordmenn har fulgt myndighetenes anbefalinger om vaksinasjon, mener Aavitsland det kan være grunn til å ta forholdsregler når man besøker land utenfor Norge.

– De som er veldig opptatt av å unngå koronasmitte, kan selv velge en atferd som reduserer risikoen. For eksempel å holde avstand til folk, unngå folk som hoster og unngå trange lokaler med mange mennesker, sier Aavitsland.

30. mars

FHI: Koronaepidemien er økende

Personer fra 75 år og oppover, og alle som bor på sykehjem, blir anbefalt å ta en ny oppfriskningsdose av covid-19-vaksine.

Det gjelder hvis det har gått seks måneder eller mer siden forrige dose, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Kommunene er bedt om å gjennomføre vaksinasjon så snart som mulig, og helst i løpet av april. Hensikten er å gi beskyttelse før en mulig smittebølge våren eller sommeren 2023, heter det i pressemeldingen.

De legger til at dette er basert på en anbefaling fra FHI.

Tre år etter at koronapandemien kom til Norge, sliter mange med å bli helt friske. 14 prosent som har vært smittet av viruset, opplever fortsatt ettervirkninger

I en ny undersøkelse fra Opinion svarer tre av fire nordmenn at de har vært smittet av korona (74 prosent). 24 prosent sier nei, mens 2 prosent svarer at de ikke vet om de har vært smittet.

Selv om de fleste blir friske av korona etter noen uker, tar sykdommen lang tid for enkelte.

Undersøkelsen viser at 14 prosent av dem som har vært smittet tidligere, men ikke de siste fire ukene, fortsatt opplever ettervirkninger av koronasmitten – også omtalt som langkorona.

– Selv om de færreste blir alvorlig syke av korona, er det liten tvil om at mange opplever plager over lang tid, og for enkelte kan dette være alvorlig, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det er smittede personer i 50-årene som i størst grad oppgir at de har ettervirkning av koronasmitte.

Etter tre år er koronasituasjonen i Norge under kontroll. Men vi må være forberedt på nye bølger og dødsfall blant de mest utsatte, mener ekspertene.

Fagdirektør Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet tror vi vil se flere årlige bølger av viruset fremover.

– Vi kommer til å se to, tre og kanskje fire bølger av covid-19 pr. år de nærmeste årene. Disse vil antakelig bli stadig mindre, og vekke stadig mindre oppmerksomhet og interesse, sier han.

Les hele saken:

13. mars

– Vi får to, tre og kanskje fire covid-bølger pr. år de nærmeste årene

Representantenes hus har enstemmig vedtatt å frigi amerikanske etterretnings­rapporter om opprinnelsen til koronaviruset.

De 419 ja-stemmene var siste steg før forslaget går til president Joe Bidens bord for hans signatur.

Det dreier seg om etterretning tilknyttet et virologiinstitutt i Wuhan. Amerikansk etterretning har omtalt «potensielle forbindelser» mellom forskningen der og utbruddet av covid-19, men det amerikanske etterretningssamfunnet har ikke samlet seg om en felles teori om utspringet.

Noen tror en lekkasje fra et laboratorium er den mest sannsynlige opprinnelsen til viruset, mens andre tror det dreier seg om smitte fra dyr.

Eksperter mener det kan ta flere år før man kan peke sikkert på en årsak og at man kanskje aldri vil bli sikre.

Les hele saken her:

10. mars

Representantenes hus avgraderer etterretningsrapporter om koronavirusets opphav

Høyesterett har forkastet anken fra kapteinen og legen på Hurtigruteskipet «Roald Amundsen». Koronabøtene som de ble idømt i tingretten, blir dermed stående.

Kapteinen og skipslegen ble i Nord-Troms og Senja tingrett i september i fjor dømt til bøter på henholdsvis 36.000 kroner og 46.000 kroner.

386 personer ble satt i karantene og 71 ble smittet i koronautbruddet.

Bøtene ble gitt for manglende varsling til norske myndigheter sommeren 2020. Skipslegen ble i tillegg bøtelagt for mangler ved yrkesutøvelsen som helsepersonell.

De to anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som i november besluttet å ikke behandle anken. De to anket så lagmannsrettens beslutning til Høyesterett.

Den er nå forkastet.

18. oktober 2022

Kaptein og skipslege anker dom etter koronautbrudd på Hurtigruten

Funn av koronavirus i avløpsvann og flere innleggelser kan være tidlige tegn på en ny bølge med covid-19, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Covid-19-epidemien er på et lavt nivå, men de siste ukene har vist en økning i nivået av SARS-CoV-2 i avløpsvann og noe økning i innleggelser. Dette kan være tidlige tegn på starten av en ny bølge, skriver FHI i sin ukerapport.

Hvilke virusvarianter som dominerer, og immuniteten i befolkningen avgjør når en bølge kommer, og hvor stor den blir. Den vanligste koronavarianten i Norge nå er en omikronvariant som har ført til smitteøkning i andre land hvor den dominerer, ifølge rapporten.

De ber sykehus og kommuner være forberedt på at det kan komme en ny smittebølge, samtidig som den vanlige influensaepidemien kan vare noen uker til. Sistnevnte kan ha fått ekstra godt feste ved hjelp av vinterferien.

Antall innlagte med luftveisinfeksjon er på samme nivå som vintrene før pandemien. I uke 9 ble 73 nye pasienter innlagt med covid-19 som hovedårsak. 121 pasienter ble innlagt på grunn av influensa.

Influensavaksinene ser ut til å virke godt mot innleggelse. Siden epidemien kommer til å vare noen uker til, vil FHI at uvaksinerte i målgruppene fortsatt skal vaksinere seg.

De vanlige smitterådene gjelder som før: Holde seg hjemme når man er syk, hoste riktig og vaske hender. Ta som alltid ekstra hensyn til folk i risikogrupper, råder FHI.

22. juli 2022

Over to år etter at Åshild hadde koronasymptomer, ligger hun på sofaen med mørke briller

Under pandemien ble skolebarn frarøvet over en tredel av et års læring.

– Tapet av undervisning er et reelt problem for denne generasjonen, mener et forskerteam som har gått gjennom 42 studier gjennomført i 15 i perioden mars 2020 og august 2022.

I gjennomsnitt gikk læringsfremgangen til barn i skolealder betydelig ned under pandemien. Forskerne fant også at det var et større «læringsunderskudd» i matematikkfag enn for lesing.

– Man har ikke klart å ta igjen det som gikk tapt, heter det videre.

2. februar

Elever mistet et tredels skoleår under pandemien

USAs president Joe Biden varsler at han den 11. mai vil oppheve de to parallelle unntakstilstandene som har vært iverksatt for å håndtere koronapandemien.

At unntakstilstandene oppheves vil si at håndteringen av koronaviruset ikke lenger skal skje på føderalt nivå.

De to unntakstilstandene, den ene som svar på en nasjonal krise og den andre som svar på en folkehelsekrise, har vært gjeldende siden tidligere president Donald Trump innførte dem i 2020.

Biden har gjentatte ganger forlenget unntakstilstandene, som har gitt millioner av amerikanere tilgang til gratis koronatester, vaksiner og behandling. Ved opphevingen vil kostnadene ved dette overføres til private helseforsikringer og offentlige helseetater.

Koronasmitten avtar i USA, selv om mer enn 500 personer fremdeles dør av koronarelaterte årsaker daglig, ifølge tall fra myndighetene.

For første gang på over en måned gir Kina en oversikt over koronarelaterte dødsfall.

Landet er blitt kritisert av blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) for å holde tilbake tall over smittede og døde under den kraftige smittespredningen de siste ukene.

Det er registrert i alt 59.938 koronarelaterte dødsfall mellom 8. desember 2022 og 12. januar i år, opplyste Kinas folkehelsesjef Jiao Yahui på en pressekonferanse i Beijing.

Av disse er 5.503 knyttet til lungesvikt som en direkte følge av covid-19, mens det i 54.435 tilfeller er registrert underliggende sykdom kombinert med covid-19.

Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår at den kraftige spredningen av koronaviruset i Kina ikke kommer til å få noen stor effekt på Europa.

WHOs vurdering kommer etter at flere land i både Europa og Asia samt USA har innført krav om at personer som kommer med fly fra Kina, må vise fram en negativ koronatest.

Koronavarianten som kalles kraken, er påvist i 29 land – også i Norge. Fagdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet synes ikke noe om kallenavnet.

Kraken er en mutert variant av omikronviruset, og det tekniske navnet er XBB. 1.5. Varianten skal være den mest smittsomme så langt, og en beslektet variant – XBB. 1.4.1 – øker i Norge, melder NRK.

XBB. 1.5 har fått kallenavnet sitt etter sjømonsteret Kraken og sprer seg særlig i USA. Varianten skal være dobbelt så smittsom som den vanlige omikronvarianten, noe som har bidratt til at viruset får mye oppmerksomhet.

Folkehelseinstituttet (FHI) er imidlertid ikke bekymret.

– Vi har påvist XBB. 1.5 et par ganger i Norge. Vi har sett en del av andre liknende XBB-varianter uten at det har gitt særlige problemer, skriver fagdirektør Preben Aavitsland i en e-post til NTB.

Kallenavnet har han ikke mye til overs for:

– «Kraken» er et tullete, unødvendig og uoffisielt kallenavn som bare er egnet til skape unødvendig frykt.

Han forsikrer at FHI følger situasjonen, både for XBB. 1.5 og nye varianter rundt i verden.

– Det ser ikke ut til at denne gir mer alvorlig sykdom hos dem som smittes, selv om den kanskje smitter flere. Siden den norske befolkningen er godt beskyttet mot alvorlig sykdom, etter at de fleste er vaksinert to-fire ganger og i tillegg har hatt korona, er vi foreløpig lite bekymret for XBB. 1.5.

5. januar

Nakstad: Koronavarianten Kraken mer smittsom

En ny undervariant av covid-19 som knyttes til sykehusinnleggelser nordøst i USA, vekker bekymring hos Tysklands helseminister Karl Lauterbach.

Mens store deler av verden følger tett med på smitteøkningen i Kina, har uroen økt blant smitteeksperter rundt den svært smittsomme omikronvarianten XBB. 1.5, som utgjorde mer enn 40 prosent av tilfellene i USA forrige uke.

Tyskland følger situasjonen nøye, sier Lauterbach.

– Forhåpentligvis kommer vi oss gjennom vinteren før en slik variant kan spre seg blant oss. Vi overvåker hvorvidt, og i hvilket omfang, XBB. 1.5 forekommer i Tyskland, skriver Lauterbach på Twitter.

Samtidig vil Tyskland kreve at alle nyankomne fra Kina tester seg for covid-19, opplyser Lauterbach.

Også Sverige innførte lignende krav torsdag, etter at EUs krisehåndterings­mekanisme IPCR onsdag anbefalte unionens 27 medlemsland å innføre flere restriksjoner.

Bergen kommune opplyser at de fra 1. desember i fjor til 2. januar i år delte ut cirka 1600 selvtester fra Innbygger­service i Kaigaten.

Det skulle egentlig bli slutt på gratisutdelingen i desember, men kommunikasjonsdirektør Eva Hille skriver onsdag til BT at Innbyggerservice fortsatt har tester som de «deler ut fremover».

Mandag har sykehusene i Bergen til sammen 61 innlagte pasienter med covid-19. 41 på Haukeland universitetssjukehus og 20 på Haraldsplass Diakonale Sykehus.

61 innlagte er dobbelt så mange som 2. januar i fjor. Da var det 32 koronapasienter i Helse Bergen pluss Haraldsplass.

Helse Bergen omfatter også Voss sjukehus, så tallene er ikke helt sammenliknbare.

Gjennom pandemien var tilsvarende antall innlagte pasienter aller høyest 3. mars 2022. Da var det 82 innlagte.

Pasientene ble sykere den gang og flere trengte intensivbehandling.

Frida Urheim, kommunikasjonssjef på Haraldsplass, rapporterer om en travel romjul sammenliknet med tidligere år med over 50 nye innleggelser av ulike pasienter daglig.

Både Stavanger universitetssjukehus og St. Olavs i Trondheim har hevet beredskapsnivået på grunn av stor pågang og høyt sykefravær. Så langt har ikke sykehusene i Bergen gjort noe med beredskapsnivået.

Alle som reiser til eller via Italia fra Kina, skal koronatestes, opplyser den italienske helseministeren.

– Jeg har gitt ordre om obligatorisk hurtigtest for covid-19 og påfølgende virusanalyse for alle passasjerer som kommer fra Kina og som reiser i transitt gjennom Italia, sa helseminister Orazio Schillaci onsdag.

Han legger til at tiltaket er svært viktig når det gjelder å sikre overvåking og identifikasjon av alle virusvarianter for slik å kunne beskytte den italienske befolkningen.

Kinesiske myndigheter kunngjorde denne uken at kravet om karantene for passasjerer som ankommer Kina, oppheves fra 8. januar. Det ventes derfor at mange kinesere igjen vil benytte muligheten til å reise til utlandet.

USA og flere andre land innfører krav om en negativ koronatest for reisende fra Kina. En svensk ekspert mener at tiltaket er overdrevent.

USA kunngjorde onsdag at kravet blir innført 5. januar, og at det skal gjelde for alle over 2 år som kommer med fly fra Kina.

Dermed slutter amerikanerne seg til lignende koronatiltak innført av India, Italia, Japan og Taiwan i kjølvannet av Kinas gjenåpning.

Det amerikanske kravet er at alle flypassasjerer fra Kina må fremvise en negativ koronatest som ikke er mer enn to dager gammel, før avreise fra Kina, Hongkong eller Macau.

Samtidig opplyser det amerikanske folkehelseinstituttet CDC at det fortsatt blir anbefalt at reisende bruker munnbind, at de følger med på egen helsetilstand og tester seg tre dager etter at de har vært i utlandet.

Den omfattende smittespredningen i verdens mest folkerike land kombinert med manglende oversikt over antall smittetilfeller og dødsfall har ført til uro for at nye virusmutasjoner kan spre seg.

250 millioner mennesker er smittet med koronavirus i Kina de siste 20 dagene, anslår kinesiske myndigheter bak lukkede dører.

Det tilsvarer 18 prosent av Kinas befolkning og er et tall som er skyhøyt over de offisielle smittetallene.

Ifølge Financial Times kom Sun Yang, visesjef i Kinas folkehelseinstitutt, med dette anslaget på et møte onsdag.

Sun sa også at smittetallene fortsatt stiger, opplyser to kilder med kjennskap til saken.

Smitteutviklingen skjer etter at Kina gikk vekk fra null-covid-strategien der nær sagt ethvert smittetilfelle ble møtt med strenge restriksjoner.

Financial Times skriver også at krematoriene i Kina sliter med å håndtere situasjonen.

Koronavaksinen mister effekt over tid, men likevel tar svært få den fjerde dosen. Folkehelseinstituttet har måttet kaste 1,7 millioner koronavaksiner i år.

I én måned har alle voksne kunne ta fjerde dose med koronavaksinen, men knapt noen under 65 år har tatt den. Heller ikke vaksinen mot influensa er det mange som tar, skriver Aftenposten.

Tallene fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at bare 4 prosent av de under 65 år har tatt fjerde koronavaksine. 18 prosent har tatt influensavaksinen.

FHI mener det haster at risikopasienter tar fjerde koronavaksine og influensavaksinen ettersom de er disse som kan bli alvorlig syke og innlagt om de smittes.

9. desember 2022

Svært få gjør som Susanne (28). Torsdag fikk studenten sin fjerde dose koronavaksine.

En dansk studie viser at 32 prosent av dem som mente de hadde langkorona, aldri hadde korona.

Det er mange som sliter lenge etter virusinfeksjonen, det som kalles senfølger eller langkorona. I dag finnes det ingen tester som slår fast om du har langkorona, og forskerne er derfor avhengige at folk selv opplyser om senvirkninger av koronasmitte og covid.

Ifølge Forskning.no viser en dansk studie at 32 prosent av dem som mente å ha hatt langkorona, aldri har hatt covid-19.

I studien deltok 1000 personer som mente de hadde hatt senvirkninger av sykdommen. 341 av dem som svarte tok blodprøver på sykehus for å sjekke om de hadde antistoffer fra covid-infeksjon. Da viste det seg at 109 av disse hadde aldri hatt covid-19.

Ni av ti deltakerne i studien var kvinner. Det var liten forskjell i hvordan de opplevde symptomene på langkorona. Den største forskjellen var at de som ikke hadde hatt covid, men mente de hadde langkorona, i snitt hadde hatt symptomene 100 dager lenger enn de som faktisk hadde hatt covid.

Deltakerne i studien ble rekruttert via en facebook-gruppe for covidrammede med senfølger. Alle gruppens 8000 medlemmer ble invitert til å delta i studien.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er svært urolig over bølgen av covidsmitte som brer seg i det kinesiske samfunnet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus ber kinesiske myndigheter skaffe til veie detaljer om alvoret i situasjonen. WHO etterlyser informasjon om utbredelse, sykehusinnleggelser og behovet for intensivhjelp.

– WHO er svært bekymret over utviklingen, sa Tedros på sin ukentlige pressekonferanse onsdag.

Kina har de siste ukene kvittet seg med den strenge null-covid-politikken etter flere protester fra befolkningen over massenedstenginger, testing og karantener gjennom snart tre år. Resultatet har vært en kraftig oppblomstring av smitten, men offisielle tall viser få dødsfall.

Landet har kun registrert syv dødsfall siden koronarestriksjonene ble myket opp.

Helsedirektoratet ber kommunene sørge for at innbyggerne får tilgang på gratis selvtester for covid-19.

Oppfordringen kommer samtidig som Bergen kommune velger å legge ned teststasjonen på Spelhaugen og slutte å dele ut gratis selvtester.

Det er for tiden mye smitte i samfunnet, og det er ikke lett å vite om det dreier seg om forkjølelse, influensa eller covid-19, melder direktoratet.

– Helsedirektoratet anbefaler at personer med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom ved covid- 19 får tilbud om behandling med legemiddelet Paxlovid, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Han sier Paxlovid er effektivt for å bremse koronasykdom hos pasienter, særlig folk over 65 år med alvorlige underliggende sykdommer.

– Da er det viktig at de får tilgang på denne behandlingen så tidlig som mulig, sier Nakstad.

Etter torsdag 22. desember blir koronateststasjonen på Spelhaugen i Fyllingsdalen lagt ned, ifølge Bergen kommune.

Der har det siden juni kun vært tilbud om hurtigtest for dem som trenger det for å få gyldig koronasertifikat.

Torsdag blir altså stasjonen lagt ned. Etter det må innbyggerne i Bergen bruke private for å ta tester til koronasertifikat, opplyser kommunen.

Samtidig blir det slutt på at kommunen deler ut gratis selvtester fra Spelhaugen og hos Innbyggerservice i Kaigaten.

I slutten av måneden avvikles også koronatelefonen og vaksinestasjonen i Øvre Dreggsallmenningen. Vaksine kan da fås ved Smitte­vernkontoret, noen apotek og hos en del fastleger.

– Blir etterspørselen etter koronavaksine høy i januar, vil vi vurdere om det er behov for å likevel holde vaksine­stasjonen åpen én eller to dager i uken, heter det i en melding fra kommunen.

21. desember 2022

Koronabølge og influensa samtidig. Sykehusene fylles opp.

Det går mot en overdødelighet i Norge i 2022. Fram til midten av november i år har det vært 7 prosent flere dødsfall enn ventet.

Covid-19 er hovedårsaken, opplyser Folkehelseinstituttet.

– Det gjenstår å se om 2022 er et år som skiller seg ut, eller om økningen i dødelighet er en del av en langvarig trend. Derfor er et viktig å fortsette med overvåking av dødelighet og dødsårsaker, sier folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg.

Fra begynnelsen av pandemien til og med uke 46 i 2022 har det vært 4.399 covid-19-assosierte dødsfall. Om lag to tredeler av disse dødsfallene skjedde i 2022, med et toppunkt i mars.

Ifølge FHI økte dødeligheten mest i de eldste aldersgruppene, og særlig blant dem over 90 år.

Pfizer-vaksinerte jenter fra 12 til 15 år får oftere menstruasjonsforstyrrelser enn andre i på samme alder, viser en ny studie fra FHI.

Studien fra Folkehelseinstituttet viser at det er vanlig med mensforstyrrelser blant jenter i denne alderen. Hele 22,6 prosent av jentene i studien hadde opplevd uregelmessigheter ved siste menstruasjon før vaksinasjon.

Men forekomsten var enda høyere hos dem som hadde fått én dose av Pfizers koronavaksine.

Les hele saken:

13. desember 2022

FHI: Hyppigere mensforstyrrelser etter Pfizer-vaksine blant unge jenter

Kinesiske myndigheter tok i forrige uke en kraftig U-sving i smittevernregimet ved å oppheve en rekke restriksjoner.

Men landets sykehus ser ikke ut til å ha vært forberedt på de mange menneskene som oppsøker helsehjelp etter å ha fått symptomer på koronasmitte.

– Den raske spredningen av epidemien i Beijing pågår fortsatt, sier en talsmann for byens helsemyndigheter, Li Ang, på en pressekonferanse.

I sosiale medier meldes det om en kraftig smitteøkning også i byer som i Baoding i Heibei-provinsen og Dazhou i Sichuan. Ifølge enkelte meldinger er sykehusene overfylte, og apotekene utsolgt for medisiner.

– Det er virkelig alvorlig, det er ikke nok medisiner, og det blir håndtert på en dårlig måte, skriver en person på det sosiale mediet Weibo.

Les hele saken:

13. desember 2022

Stort press på Kinas sykehus etter smittevernlettelser

Koronasituasjonen er uforutsigbar ved at virusvarianter som bedre unngår immunitet og antistoffbehandling, dominerer i Norge. Det skriver FHI i en ny rapport.

I sin ukesrapport skriver Folkehelseinstituttet (FHI) at dette kan føre til ytterligere økning av epidemien, men at variantene ikke ser ut til å gi mer alvorlig sykdom.

Den siste uken viser nye data at covid-19-epidemien fortsatt øker svakt.

Ifølge FHI øker nå epidemiene av covid-19, influensa og RSV-infeksjoner.

– Det er mulig at alle tre epidemiene er betydelig større ved juletider. Den samlede belastningen på helsetjenesten kan bli stor. Sykehusene og kommunene må ha beredskap for mer sykdom, større sykefravær, flere innleggelser og flere utbrudd i sykehjem og sykehus, skriver FHI.

Les hele saken:

8. desember 2022

FHI: Uforutsigbar koronasituasjon og mer influensa kan øke presset på sykehusene

En svensk statsborger som i lagmannsretten ble dømt for å ha tatt koronakarantenen hjemme i stedet for på hotell, får saken sin prøvd for Høyesterett.

Mannen, som er bosatt i Norge, fikk en bot på 24.000 kroner for å ha gjennomført koronakarantene hjemme fremfor på hotell. Mannen ble dømt både i tingretten og lagmannsretten, og anket videre til Høyesterett.

Fredag opplyser Høyesterett at anken tillates fremmet og at de skal vurdere gyldigheten av regler i covid-19-forskriften.

«Anken over lovanvendelsen fremmes så langt den gjelder spørsmålet om de aktuelle forskriftsreglene er i strid med smittevernlovens regler, Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller EØS-retten, skriver Høyesterett.

Mannen reiste i mai 2021 til Sverige fordi onkelen var død, og familien skulle samles. Da han kom tilbake til Norge, testet han negativt for korona og gjennomførte karantenen hjemme i sin avsidesliggende bolig – til tross for at kommunen påla ham å ta inn på karantenehotell.

Alle mellom 18 og 64 år skal få tilbud om en ny oppfriskningsdose av koronavaksine, opplyser regjeringen.

– Vaksinasjon er fremdeles helt sentralt for å håndtere koronapandemien, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Fra før har enkelte grupper blitt anbefalt oppfriskningsdose. Det gjelder først og fremst personer over 65 år og personer yngre enn 65 år som er mer utsatt for å bli alvorlig syke av covid-19.

– Ved å gi tilbud om vaksine til flere er vi bedre forberedt om smittesituasjonen skulle forverre seg fremover. Covid-19-vaksinene beskytter godt og lenge mot alvorlig sykdom, sier Kjerkol.

Beslutningen er basert på anbefaling fra Folkehelseinstituttet. Det er kommunene som organiserer vaksinasjonstilbudet.

– Kommunene og helseforetakene kan nå også gi tilbud om oppfriskningsdose til helsepersonell i førstelinjen, sier Kjerkol.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier regjeringen har planene klare dersom en ny koronabølge overbelaster norske sykehus.

– Vi har planer om å kunne trappe opp tiltak hvis det blir behov, sier Kjerkol til NTB.

Eventuelle tiltak på sykehusene kan dreie seg om omdisponering av personell og avlastning sykehusene imellom.

Folkehelseinstituttet (FHI) skrev i en ny risikovurdering tirsdag at det er sannsynlig at Norge får en ny koronabølge, og at den ser ut til å begynne nå.

Samtidig venter instituttet epidemier av influensa, RSV-infeksjon og kanskje også kikhoste.

– Det vi følger spesielt med på nå, er om vi får flere epidemier samtidig, altså en tøff sesong med for eksempel vinterinfluensa og økt koronasmitte, sier Kjerkol.

Per nå er kapasiteten på norske sykehus normal, men dersom mange blir syke med ulike virus samtidig, kan belastningen bli stor. FHI advarer også at belastningen kan bli langvarig dersom epidemiene kommer rett etter hverandre.

Det kan bli uvanlig stor belastning på folkehelsen og helsetjenesten fra luftveisinfeksjoner denne vinteren, skriver FHI i en ny risikovurdering.

Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer det som sannsynlig at Norge får en bølge av covid-19, og at den ser ut til å begynne nå. Foreløpig dominerer omikron BA. 5-varianten, men flere andre omikronvarianter som omgår immuniteten bedre, er på frammarsj.

Instituttet venter også epidemier av influensa, RSV-infeksjon og kanskje også kikhoste. Disse utbruddene kan bli større enn nordmenn er vant til fra før pandemien.

Dersom flere epidemier eller bølger kommer samtidig, kan belastningen bli betydelig. Dersom de kommer etter hverandre, kan belastningen bli langvarig, skriver FHI.

De skriver også dette om situasjonen nå:

• Det er fortsatt svært lav influensaaktivitet og ingen sikre tegn på at vinterens influensaepidemien er ved starten.

• Det er lite smitte med RS-virus nå, men en liten økning. Det er usikkert om dette er starten på vinterens RSV-infeksjonsepidemi.

• Det er svært få påviste tilfeller av kikhoste.

En ny omikronvariant er på fremgang i Europa, Den har også kommet til Norge. Vaksiner kan være mindre effektiv mot den nye varianten enn tidligere varianter.

Det er fortsatt omikronvarianten BA. 5 og undergrupper av denne som har dominert etter sommeren både i Norge og Europa, men en av de nye variantene, som har stadig større evne til å omgå immunitet, er BF. 7-varianten, som nå utgjør én av ti virusprøver som Folkehelseinstituttet (FHI) analyserer, skriver VG.

– Vi vet ikke om BF. 7-varianten gir mer alvorlig sykdom, eller på annen måte skiller seg vesentlig fra tidligere varianter, men antallet mutasjoner tyder på at den kan omgå immunitet mer effektivt enn tidligere, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til avisen.

Men hva dette vil bety i praksis er fortsatt for tidlig å si.

– Vi tror at vaksinene fortsatt vil beskytte godt mot alvorlig sykdom, men har ikke nok erfaring med denne nye varianten til å kunne si hvordan den vil påvirke pandemien, sier han.

I Norge stiger koronasmitten ganske sakte, mens høstbølgen vi har sett i flere naboland har avtatt den siste uken, skriver VG.

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har konkludert med at kraftige menstruasjonsblødninger etter koronavaksinering skal omtales som en bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax, skriver Legemiddelverket i en pressemelding.

Biontech og Pfizer lager Comirnaty og Moderna lager Spikevax.

– Vi har fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering. Allerede i juni 2021 tok vi signalet og begynte å undersøke nærmere. Folkehelseinstituttet var raske med å inkludere spørsmål om menstruasjonsforstyrrelser i sine befolkningsundersøkelser og vi løftet problemstillingen til EMA, sier Legemiddelverket-overlege Ingrid Aas i pressemeldingen.

Folkehelseinstituttet regner det for sannsynlig at koronapandemien vil vokse utover senhøsten og vinteren, men foreløpig er det kun registrert en svak økning.

Antall nye pasienter innlagt i sykehus med covid-19 som hovedårsak har vært relativt stabilt de siste ukene. Det er foreløpig rapportert om 103 nye pasienter i uke 42 og 116 i uke 41, etter 100 i uke 40, viser tallene fra FHI.

Antall intensivinnleggelser er også på et lavt og stabilt nivå, mens antall dødsfall har ligget relativt stabilt mellom 17 og 36 siden uke 34. Det er foreløpig registrert 17 covid-19-relaterte dødsfall i uke 42 og 28 i uke 41.

Totalt betyr det at der i Norge er registrert 21 nye smittetilfeller og 1 dødsfall pr. 100.000 innbyggere de siste 14 dagene.

800.000 innbyggere i den kinesiske byen Wuhan må isolere seg etter at det har blitt registrert mellom 20 og 25 smittetilfeller pr. dag den siste uken.

De 800.000 innbyggerne er bedt om å holde seg isolert frem til 30. oktober. Det var i Wuhan det første tilfelle av koronasmitte ble registrert for cirka tre år siden.

Samtidig er det registrert over 1.000 smittetilfeller av korona for tredje dag på rad i hele Kina. Landet har 1,4 milliarder innbyggere.

Også i hovedstaden Guangzhou i Guangdong-provinsen besluttet myndighetene å stenge ned deler av byen.

Nedstengingsstrategien til Kina har ført til økonomisk nedgang, ifølge økonomer.

68 prosent av de spurte i undersøkelsen Norsk koronamonitor oppgir nå å ha det bra. Andelen ligger likevel lavere enn på samme tid i fjor.

9 prosent forteller i undersøkelsen at det går dårlig, mens 23 prosent svarer «verken eller» på spørsmål om det går bra, dårlig eller verken bra eller dårlig med dem.

Andelen som nå sier at det går bra, ligger 6 prosentpoeng lavere enn i samme periode i fjor.

De som i størst grad sier at de har det dårlig nå, er personer under 40 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for dem over 60 år er 3 prosent. Andelen som har det dårlig nå, er likevel lavere enn den var i september.

I undersøkelsen sier 10 prosent at de tror julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, mens 83 prosent tror ikke det. Resten svarer «vet ikke».

Samtidig sier 52 prosent at de kommer til å delta på julebord i år, mens 31 sier at de ikke kommer til å gjøre det. Resten svarer «vet ikke».

– Fortsatt venter de aller fleste en normal jul i år, og halve Norge planlegger å ta del i julebordsesongen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion, som står bak undersøkelsen.

Nå sier 63 prosent at de ikke er bekymret for å bli koronasmittet, mens 20 prosent oppgir å være bekymret.

Det er to år siden sist Norge hadde en skikkelig influensasesong, men influensaen er tilbake og helsemyndighetene venter en verre epidemi denne vinteren.

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

I tillegg at alle over 65 år bør vaksinere seg, ønsker helsemyndighetene at alle som jobber med pasientkontakt i helsevesenet vaksinerer seg.

20. oktober 2022

FHI: – Svært viktig at risikogruppene vaksinerer seg mot influensa

Folkehelseinstituttet vurderer om flere enn personer i risikogruppene skal få tilbud om en fjerde dose med koronavaksine. Det gjelder de mellom 45 og 64 år.

Det bekrefter FHI-direktør Camilla Stoltenberg overfor TV 2.

– Det er ikke satt en tidsfrist på oppdraget, sier hun.

I dag er det de som er i risikogruppene, som beboere på sykehjem, alle over 65 år og personer mellom 5 og 64 år med en eller flere definerte sykdommer eller tilstander som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død, som får den fjerde dosen.

En ny omikronvariant som tåler antistoffer bedre, sprer seg og kan føre til at flere får covid-19 i vinter, ifølge svenske forskere.

Antistoffer i blodet fra vaksine eller gjennomgått covid-19 beskytter vanligvis godt mot ny smitte, men nå har en ny mutert variant av omikron begynt å bre seg, skriver Forskning.no

Varianten er langt mer motstandsdyktig mot antistoffer, har svenske forskere ved Karolinska institutet funnet ut.

Antistoffer er bare en seksdel så effektive mot den nye undervarianten, sammenliknet med den vanligste omikronvarianten, ifølge forskerne.

Varianten ble oppdaget tidligere i høst og har spredt seg til flere land, men er fortsatt i mindretall av registrerte tilfeller.

En synkende immunitet i befolkningen gjør at FHI venter en ny koronabølge i høst og vinter. Samtidig kan det bli aktuelt å gi en fjerde vaksinedose til flere.

– En rekke land i Europa har en økning i smittespredning og innleggelser på sykehus. Vi vet ikke hvordan det vil påvirke Norge og hvilken økning vi vil få her, sier områdedirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet (FHI) Trygve Ottersen til NRK.

11 prosent av den norske befolkningen har så langt fått den fjerde dosen med koronavaksine. Det kan bli aktuelt å anbefale den for flere, sier Ottersen.

– Men det aller viktigste nå er at de som har fått anbefalt vaksinen tar den. For det er de som har størst risiko, sier han.

De som nå har tilbud en fjerne vaksine dose av kommunene er sykehjemsboere, alle som er 65 år eller eldre samt risikogrupper i alderen 18 til 64 år.

Vaksinedekningen i befolkningen som helhet for første, andre og tredje dose er oppgitt til henholdsvis 78, 72 og 54 prosent.

Folkehelseinstituttet (FHI) frykter en ny koronabølge som skyldes avtagende immunitet i befolkningen.

Dette skriver de i ukesrapporten for uke 39 og 40, som ble lagt fram onsdag.

Ifølge FHI har smittespredningen vært relativt stabil de siste ukene i Norge. Grunnen til at de likevel vurderer situasjonen som uforutsigbar, er at smittespredningen øker og flere legges inn på sykehus i flere europeiske land.

Dette frykter instituttet kan være starten på en bølge som skyldes nye varianter, avtagende immunitet i befolkningen og kaldere vær.

Et internasjonalt panel bestående av 14 forskere har konkludert med at koronaviruset stammer fra dyr og ikke fra et laboratorium.

Forskergruppen består blant annet Veterinærinstituttets direktør for forskning og internasjonalisering, Carlos das Neves.

I en pressemelding fra Veterinærinstituttet sier han at konklusjonen bygger på svært omfattende dokumentasjon.

– Vi har analysert alle relevante tilgjengelige data og vurdert ulike teorier, inkludert laboratorielekkasje eller uhell, men de vitenskapelige bevisene er overveldende i retning av en zoonotisk overføring fra dyr, sier han.

Studien ble omtalt i det amerikanske forskningstidsskriftet Science tirsdag, og er publisert i journalen Proceedings of the National Academy of the USA (PNAS).

29. august 2022

Ekspertene venter bølger av korona og influensa. Slik tror de høsten blir.

En mann som i fjor krysset en koronastengt grenseovergang, er i lagmannsretten frifunnet. Retten mener grensekontrollen ble ulovlig etter et halvt år.

Da Norge innførte innreisekontroll på alle grenseoverganger under pandemien brukte myndighetene en hjemmel i grenseforordningen. Den sier at unntak fra hovedregelen kan gjøres i inntil seks måneder, skriver Rett 24.

Men den norske ordningen varte lenger enn seks måneder. Den ble innført i mars 2020, og varte til oktober 2021.

Norske myndigheter løste dette ved å vedta stadig nye perioder med kontroll, hver av dem på langt mindre enn seks måneder. Men i vår slo EU-domstolen fast at man ikke kan legge sammen unntaksperioder på denne måten.

Nå har Eidsivating lagmannsrett frikjent en mann som i fjor sommer fikk 10.000 kroner i bot for å ha krysset en koronastengt grenseovergang. Begrunnelsen er at grensekontrollen på gjerningstidspunktet hadde vart i langt mer enn seks måneder.

– Hvis denne dommen blir stående kan den få betydning for flere tidligere avgjørelser, sier advokat Mauritz Aarskog, som prosederte saken.

Han opplyser at påtalemyndigheten har anket saken.

I midten av september godkjente EMA en oppdatert koronavaksine fra Pfizer. Nå er den godkjent for bruk i Norge.

Denne vaksinen dekker både den opprinnelige Wuhan-varianten og de siste omikronvariantene. Nå bekrefter Folkehelseinstituttets smitteverndirektør Geir Bukholm til TV 2 at vaksinen er godkjent, og klar for bruk i Norge.

– Vaksinene kom til Norge i forrige uke, og utsending til kommunene har begynt denne uken, sier Bukholm.

De oppdaterte vaksinene er imidlertid kun godkjent som oppfriskningsdoser. Det betyr at kun personer som skal ta sin tredje eller fjerde dose, vil få tilbud om Pfizers nye oppdaterte vaksine.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland sier til TV-kanalen at den oppdaterte vaksinen øker sannsynligheten for å få beskyttelse mot de virusvariantene som sirkulerer i samfunnet i dag.

– Den originale Wuhan-vaksinen vil kunne gi beskyttelse mot alvorlig sykdom, men her kan det være grunn til å tro at man kan få beskyttelse mot mild sykdom – og det kan være veldig viktig for eldre, sier Grødeland.

Det er kun personer over 65 år, samt personer mellom 18 og 64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdom, som anbefales å ta en fjerde dose. Friske personer under 65 år har lite behov for oppfriskningsdoser, mener både FHI og det Europeiske smittevernbyrået (ECDC).

Amerikanske helsemyndigheter har godkjent to nyutviklede vaksiner mot omikronvarianten av koronaviruset.

Både Moderna og Pfizer-BioNTech har videreutviklet koronavaksinen sin til også å fungere mot den siste omikronvarianten av viruset.

Food and Drug Administration (FDA) besluttet onsdag å godkjenne Pfizer-Biontech-vaksinen for bruk blant alle over tolv år, og Moderna-vaksinen for alle over 18 år.

Det britiske legemiddelverket (MHRA) godkjente den oppdaterte Moderna-vaksinen for bruk blant voksne i midten av august, og EUs legemiddelbyrå (EMA) har begge vaksinene til vurdering.

Rettssaken mot skipslegen og kapteinen på Hurtigruten-skipet hvor det brøt ut koronasmitte i juli 2020, starter i Nord-Troms tingrett mandag.

Kapteinen og skipslegen har fått et forelegg på henholdsvis 30. og 40.000 kroner. Begge nekter å betale og saken kommer opp for Nord-Troms tingrett på mandag, skriver NRK.

Bøtene ble gitt for manglende varsling til norske myndigheter. Skipslegen ble i tillegg bøtelagt for mangler ved yrkesutøvelsen som helsepersonell.

Det sentrale i saken blir hva ledelsen på land egentlig visste – og hvem som tok beslutningen om å ikke varsle om et smitteutbrudd om bord på et cruiseskip.

71 personer ble smittet i utbruddet på Hurtigrutens MS Roald Amundsen.

Kapteinens forsvarer, Fredrik Brodwall, ønsker ikke å kommentere saken før rettssaken starter. Skipslegens forsvarer Per Zimmer sier hans klient ser fram mot rettssaken.

Legemiddelselskapet Moderna anklager Biontech og Pfizer for å ha stjålet mRNA-teknologien bak koronavaksinen.

– Vi saksøker for å beskytte den innovative mRNA-teknologiplattformen som vi har utviklet, investert milliarder av dollar i samt patentert i løpet av tiåret før covid-19-pandemien, sier Moderna-sjef Stéphane Bancel i en pressemelding.

Teknologien var nyutviklet og sentral i koronavaksinene. Moderna tok patent på mRNA-teknologi mellom 2010 og 2016.

Talsperson i amerikanske Pfizer, Pam Eisele, sier at selskapet ikke har gjennomgått innholdet i søksmålet, men at de ble overrasket over at Moderna går til sak.

Eisele sier deres vaksine er utviklet med teknologi som Biontech og Pfizer har patent på.

Tyske Biontech har ennå ikke kommentert søksmålet.

I første halvår i år søkte 6 prosent flere om pasientskadeerstatning sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes først og fremst koronavaksinen.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) opplever fortsatt en viss vekst i både saksmengde og utbetalinger. Nesten 3600 personer har søkt erstatning i første halvår, drøyt 200 flere enn i samme periode i 2021, opplyser NPE.

Det fastslås at etterdønningene etter pandemien fortsatt preger sakene. Mens koronasakene i 2020 i hovedsak gjaldt smitte, er det nå flest vaksinesaker.

– Det er mange av vaksinekravene som gjelder forbigående og små skader. I noen saker er det grunnlag for å erstatte et økonomisk tap, men så langt ser vi ikke mange store skader. Det har vært noen saker der vaksinen har fått svært tragiske konsekvenser, men det er heldigvis få, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Onsdag 24. august fra klokken 10 til 15 blir det mulig å få koronavaksine på Vestkanten, melder Bergen kommune.

Tilbudet krever ingen timebestilling og gjelder uansett dose.

Den midlertidige vaksinestasjonen blir i «Peisestuen«» som har inngang ved biblioteket og badeland. Husk å ta med legitimasjon med bilde, står det i kommunens melding.

En gjennomgang av over 26.000 blodprøver fra amerikanske barn viser at 80 prosent har antistoff mot koronaviruset.

Antistoffet som er funnet, er av en type som bare produseres i kroppen ved en reell koronainfeksjon, og ikke som følge av vaksine. Prøvene er tatt i mai og juni, og resultatene er offentliggjort av smittevernetaten CDC.

Blodprøvene som er sjekket, er tatt av andre årsaker, som for eksempel å sjekke blyinnhold eller kolesterol.

Hvis utvalget er representativt, betyr det at minst 57 millioner amerikanske barn og ungdommer har hatt covid-19. Det er et langt høyere tall enn tidligere antatt – og fire ganger som mange som offisielt registrert.

Kronprinsesse Mette-Marit er smittet av koronaviruset, opplyser Kongehuset i en pressemelding.

Kronprinsessen har det Kongehuset beskriver som vanlige symptomer, og hun følges opp av sin lege.

Kronprinsesse Mette-Marit avslørte i oktober 2018 at hun lever med den alvorlige lungesykdommen kronisk lungefibrose. Det gjør at hun er i risikosonen for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp dersom hun blir smittet av koronaviruset.

Hennes mann, kronprins Haakon, fikk påvist koronavirus i juni, og måtte derfor melde fravær til sørgegudstjenesten i Oslo domkirke etter masseskytingen i Oslo 26. juni. Kong Harald fikk påvist koronavirus 22. mars og var sykmeldt en periode.

Sommerens koronabølge er fortsatt i svak nedgang. Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og i høst kan nye virusvarianter gi nye bølger, ifølge FHI.

– Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og vi må regne med at epidemien vokser igjen når befolkningen kommer tilbake til hverdagen etter sommeren. Utover høsten kan eventuelle nye varianter med økt spredningsevne gi nye bølger, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport for uke 31 og 32.

Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innlegg, for utbrudd og større sykefravær, for eksempel det.

Kommunene tilbyr en oppfriskningsdose til sykehjemsbeboere og alle som er 65 år eller eldre. Flere grupper kan bli aktuelle snart, skriver de.

Mandag åpnet Bergen kommune for fjerde dose koronavaksine til folk over 65 år. Folk grep muligheten, og mandag formiddag sto køen langt nedover fortauet i Sandbrogaten.

– I øyeblikket er ventetiden opp mot en halv time utenfor og opp mot en halv time inne, rapporterer enhetsleder Hossein Tehrani.

Så legger han til:

– Men ventetiden hadde vært mye kortere hvis flere på forhånd hadde fylt ut registreringsskjemaet for drop in-vaksinering.

Skjemaet Tehrani ber alle fylle ut på forhånd finner du her.

Kommunen har kapasitet til å vaksinere rundt 1000 mennesker daglig på vaksinestasjonen i Dreggen. Tehrani regner med at det blir kø de første dagene.

– Så roer det seg, det viser all erfaring, sier han.

Det er også mulig å få vaksine på apotek og på flere legesentre.

27. juli 2022

Fellesferien bremser vaksine­tempoet. Eldre rådes til å ta den fjerde dosen.

Stadig flere rapporterer at de får koronasymptomer raskere enn før. Årsaken til det er at den dominerende virusvarianten har utviklet nye egenskaper.

– Man skal ikke bli overrasket hvis man merker symptomer et døgn etter at man har vært i kontakt med en som har koronaviruset. Det kan gjerne ta lengre tid også, men stadig flere rapporterer at de merker symptomer dagen etter at de begynner å bli syke, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til NRK.

Det er den dominerende BA. 5-varianten av omikronviruset som nå gjør mange syke på få timer. Årsaken til det er at virusvarianten har utviklet nye egenskaper, sier Nakstad.

– Viruset har endret seg gjennom pandemien og utviklet egenskaper som er gunstig for viruset, opplyser han.

Smittebølgen vi har hatt i sommer, er avtagende, ifølge Helsedirektoratet. Men med høsten kommer flere luftveisinfeksjoner, og vi er mer samlet på jobb, skole og barnehager enn på sommeren.

– Vi tror nok at det blir smitteøkning til høsten da vi er tettere på hverandre. Så er vi veldig usikre på hvor stor den bølgen blir og hvilke konsekvenser den får, sier Nakstad.

FHI legger i dag ned Smittestopp-appen, og alle brukere kan slette appen.

– Den viktigste grunnen til at vi nå legger ned Smittestopp, er at testing og smittesporing ikke lenger er like aktuelt eller sannsynlige fremtidige tiltak. Befolkningen er godt beskyttet mot alvorlig sykdom. Da er det riktig å kutte kostnader og avvikle løsninger som ikke lenger har nytteverdi, sier assisterende direktør ved FHI, Gun Peggy Knudsen i en pressemelding.

Smittestopp ble lansert i ny versjon i desember 2020, og ga beskjed om mulig smitte til nærkontakter. Appen har vært lastet ned over 1,3 millioner ganger.

Fra og med onsdag 10. august fjernes appen fra App Store og Google Play. Alle brukere kan slette appen på telefonen

Tirsdag er det 23 pasienter innlagt med covid-19 i Bergen.

Helse Bergen melder om 20 pasienter innlagt ved Haukeland universitetssjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder om tre innlagte pasienter.

Ingen av dem mottar intensivbehandling.

På tirsdag for tre uker siden var det 50 pasienter innlagt i Bergen. Forrige tirsdag var antallet 27.

Rundt 80.000 turister er strandet i den sørkinesiske feriebyen Sanya, etter at myndighetene stengte ned byen for å hindre spredning av koronaviruset.

Restriksjonene trådte i kraft lørdag morgen. På den tropiske øya Hainan, der Sanya ligger, ble det bekreftet 229 tilfeller av koronaviruset fredag og ytterligere 129 lørdag.

Jernbanemyndighetene har forbudt alt av billettsalg i Sanya, og alle flyginger har blitt innstilt lørdag. Nedstengingen skjer midt i høysesongen for turismen i Sanya.

Turister som ønsker å reise fra Sanya må teste negativt for koronaviruset på fem PCR-tester over sju dager, melder myndighetene.

I mellomtiden vil hoteller tilby overnattinger til halv pris i nedstengingsperioden.

Kinas nullvisjon for koronaviruset har ført til en rekke strenge nedstenginger i flere millionbyer, blant annet Shanghai.

Vaksinekoordinator i Bergen kommune, Ann-Magrith Di Fulvio, sier kommunen trolig vil starte vaksinering av de som er 65–74 år 15. august.

– Vi jobber fortsatt med å vaksinere de som er 75 år og eldre, skriver Di Fulvio i en epost til BT.

Hun skriver videre at innbyggere i den neste aldersgruppen vil få brev med nærmere detaljer i uken før 15. august.

Regjeringen anbefaler alle fra 65 år og oppover en ny oppfriskningsdose med koronavaksinen, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Dette vil for de fleste være en fjerde dose. De nye anbefalingene er basert på råd fra Folkehelseinstituttet som regjeringen nylig har mottatt.

Vaksinasjon av gruppen skal starte så snart kommunene har kapasitet til å tilby dette.

Renate Miranda, fungerende leder for vaksineprosjektet i Bergen kommune, sa til BT forrige uke at det er god kapasitet på vaksinestasjonene og at de vil følge nasjonale retningslinjer.

27. juli 2022

Fellesferien bremser vaksine­tempoet. Eldre rådes til å ta den fjerde dosen.

Det finnes tre typer «long covid» med hver sine symptomer, ifølge britiske forskere. Symptomene har sammenheng med virusvarianten man ble smittet av.

De som ble smittet av alfa- og deltavariantene av korona, har hatt symptomer som tretthet, hjernetåke og hodepine. De som ble smittet i pandemiens startfase har ofte symptomer knyttet til kortpustethet og brystsmerter. En siste gruppe har en rekke ulike plager, blant annet hjerteklapp, muskelsmerter, forandring i hår og hud.

Symptomene kan være fremtredende i alle typer «long covid», påpeker forskerne. Claire Steves ved King's College London sier at funnene er viktige for å gi god behandling til pasienter.

– Disse dataene viser tydelig at postkorona-sykdom ikke bare er én tilstand, men virker til å ha flere undertyper, sier Steves.

Sommerens bølge med korona har trolig passert toppen, men helseeksperter tror at smitten vil øke igjen til høsten.

– Selv om pandemien har vart i to og et halvt år må vi forberede oss på nye smittebølger i Norge allerede til høsten og til vinteren, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til VG.

Sommerens smittebølge med covid-19 har passert toppen, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). I forrige uke ble 252 nye pasienter lagt inn med korona som hovedårsak. Det er en nedgang på nesten 70 fra uka før.

– Når hverdagen er tilbake og vi møter flere mennesker igjen, vil smittespredningen ganske sikkert øke, sier Nakstad.

Akkurat nå er omtrent to til tre prosent av befolkningen smittet av koronaviruset, ifølge FHI-overlege Preben Aavitsland.

– Vi tror at epidemien vil bli stadig mindre i ukene fremover, men så er vi usikre på hva som skjer når samfunnet vender tilbake i normal gjenge i slutten av august. Det er mulig vi da får en liten sensommerbølge. Ellers er det vanskelig å spå hva som vil skje utover høsten og vinteren, sier Aavitsland.

Han sier at personer over 65 år trolig vil få tilbud om en fjerde vaksinedose innen kort tid.

USAs president Joe Biden har testet positivt for korona, opplyser Det hvite hus. 79-åringen har veldig milde symptomer.

Presidenten testet positivt torsdag morgen og holder seg i isolasjon fram til han tester negativt, opplyser Det hvite hus. Biden tok også en covid-test på tirsdag og testet da negativt.

Presidenten vil fortsette å jobbe mens han sitter i isolasjon og hadde tidligere på dagen møter med ansatte i Det hvite hus via telefon og Zoom.

I en Twitter-melding skriver presidenten at det går bra og at han har nok å gjøre.

– Det går strålende, folkens. Takk for omtanken, skriver den 79 år gamle presidenten.

Biden er fullvaksinert med to doser og har ikke testet positivt for viruset tidligere. Ifølge Det hvite hus har han begynt å ta Paxlovid, et legemiddel til behandling av korona.

Under pandemien var det stor vekst i shopping blant nordmenn. Nå har trenden snudd, og nordmenn bruker mer penger på blant annet festivaler, restauranter.

Kortbruksdata fra DNB viser at nordmenns forbruksmønster har endret seg markant sammenlignet med under pandemien, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er et tydelige skifte i handletrender nå som vi ikke sitter like mye hjemme som under pandemien, sier Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB.

Det største fallet DNB har registrert i kortbruken til nordmenn er i samlekategorien hjem og hobby. Her ligger bransjer som møbler, elektronikk, sportsutstyr, leketøy og spill, hobbybutikker og interiør. Innen denne kategorien har kortbruken falt med nær 20 prosent, sammenlignet med sommeren 2020.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken forteller til DN at tjenestekonsumet har tatt seg opp igjen etter pandemien.

– Under pandemien så vi en kraftig økning i varekonsumet og en kraftig nedgang i tjenestekonsumet. Etter gjenåpning har tjenestekonsumet naturlig tatt seg opp igjen. Folk er på festivaler og restauranter og prioriterer uteliv, sier Hov.

– Den samlede overvåkingen indikerer at sommerbølgen har passert toppen og at smittespredningen i befolkningen og antall nye innleggelser i sykehus med covid-19 som hovedårsak er avtakende.

Det skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sammendraget av ukesrapporten for uke 27 og 28.

De påpeker at situasjonen fortsatt er uforutsigbar, og kan endres når befolkningen kommer tilbake til normal hverdag etter sommeren.

Nye varianter kan også endre situasjonen. For tiden er det omikronvarianten BA.5 som dominerer i Norge.

– Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innleggelser, for utbrudd og for større sykefravær, slår FHI fast.

De understreker at kommunene må tilby en fjerde dose til oppfriskning til sykehjemsbeboere og alle over 75 år.

Kommunene må også forberede seg på å starte vaksinering av andre grupper.

– Ellers kan samfunnet fortsette med normal hverdag uten egne smitteverntiltak mot covid-19 gjennom sommeren, skriver FHI.

20. juli 2022

FHI: Sommerens covid-bølge har passert toppen

Tirsdag melder Helse Bergen om 33 innlagte med korona ved helseforetaket. Ingen av dem mottar intensivbehandling.

30 av dem ligger på Haukeland universitetssjukehus, 3 av dem på Voss sjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder om 20 innlagte pasienter med korona.

Én mottar intensivbehandling.

Det er en økning på fire pasienter innlagt i Bergen, siden forrige tirsdag, da tallet var 46.

Den nye omikronvarianten BA 2.75 er blitt påvist i Danmark. Eksperter påpeker at varianten sprer seg raskt.

Omikronvarianten ble først oppdaget i India i mai og har siden spredt seg til over ti land. Sist ut er Danmark, som påviste varianten hos en danske som hadde oppholdt seg i Sør-Europa.

Verdens helseorganisasjon (WHO) følger nøye med på spredningen, men har ikke fått analysert varianten grundig ennå.

– Denne undervarianten ser ut til å ha et par mutasjoner i piggproteinet, så vi må følge med på det, sier WHO-forskeren Soumya Swaminathan.

BT skrev tirsdag at omikronvarianten BA.2.75, som har fått navnet «Centaurus», skaper bekymring blant virologer, ifølge The Guardian.

Virologene fokuserer på antall ekstra mutasjoner i den nye varianten, sammenliknet med BA.2, som den antakeligvis har utviklet seg fra.

– Det er vanskelig å forutse effekten av så mange mutasjoner som dukker opp samtidig, det gir viruset en «wildcard»-egenskap der summen kan bli verre enn de individuelle delene, sier dr. Tom Peacock, virolog ved Imperial College i London, ifølge avisen.

Omikronvarianten BA.2.75, som har fått navnet «Centaurus», skaper bekymring blant virologer, skriver The Guardian.

Den nye varianten har blitt oppdaget blant annet i India, Storbritannia, USA, Australia, Tyskland og Canada.

«Centaurus» skal kunne spre seg raskere enn andre omikronvarianter, og har raskt tatt over som en dominerende variant over BA.2, som har dominert i flere land, ifølge avisen.

Virologene fokuserer på antall ekstra mutasjoner i den nye varianten, sammenliknet med BA.2, som den antakeligvis har utviklet seg fra.

– Dette kan bety at den har hatt sjansen til å utvikle en fordel over en allerede suksessfull linje med virus, sier virolog dr. Stephen Griffin ved Universitetet i Leeds, ifølge The Guardian.

– Det er vanskelig å forutse effekten av så mange mutasjoner som dukker opp samtidig, det gir viruset en «wildcard»-egenskap der summen kan bli verre enn de individuelle delene, sier dr. Tom Peacock, virolog ved Imperial College i London, ifølge avisen.

Nye smittebølger med covid-19 viser at pandemien «ikke er i nærheten av å være over», advarer lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Mens viruset presser oss, må vi presse tilbake, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus til pressen tirsdag.

Han er bekymret for at økende smittespredning igjen vil legge press på helsevesenet og helsearbeidere. Tedros ber regjeringene iverksette tiltak som har vist seg å virke før, som munnbindpåbud og bedre ventilasjon.

– Nye virusbølger viser igjen at covid-19 ikke er i nærheten av å være over, sa han.

Ifølge WHO-sjefen er det undergrupper av virusvarianten omikron – som BA.4 og BA.5 – som gjør at flere blir lagt inn på sykehus og at flere dør av covid-19.

– Overvåkingen er betydelig redusert, deriblant testing og sekvensering, noe som gjør det stadig vanskeligere å vurdere variantenes betydning for smitteoverføring, sykdomskarakteristikker og effekten av mottiltak, sier Tedros.

Han mener at den nåværende situasjonen preges av mangel på både testing, behandling og effektiv vaksinering.

– Viruset beveger seg fritt, og land har ikke en effektiv håndtering av sykdomsbyrden ut fra sin kapasitet, sier han videre.

Tirsdag er det 41 pasienter innlagt med covid-19 i Helse Bergen, melder foretaket på sine nettsider.

32 av dem ligger på Haukeland universitetssjukehus, én mottar intensivbehandling.

Ni av pasientene er innlagt på Voss sjukehus.

Haraldsplass Diakonale Sykehus melder tirsdag om 14 pasienter innlagt med covid-19.

To av dem får intensivbehandling.

De 320.000 innbyggerne i Wugang i Kina må holde seg inne de neste dagene etter at det er bekreftet ett smittetilfelle i byen.

Kinas nullsmitte-taktikk innebærer strenge nedstengninger ved hvert enkelt smittetilfelle. Myndighetene i Wugang i Henan-provinsen opplyser at byen stenges ned etter det ene smittetilfellet.

Det betyr at alle innbyggerne må holde seg i hjemmene sine fram til midt på dagen torsdag, opplyser lokale myndigheter.

Myndighetene vil levere ut nødvendige varer til folk. Det vil bli mulig å søke om tillatelse til å forlate hjemmet ved nødstilfeller, opplyser myndighetene.

Nesten 250 millioner mennesker i Kina lever nå med en eller annen form for restriksjoner som følge av koronapandemien.

EUs legemiddelbyrå (EMA) vil at alle over 60 år og folk i utsatte grupper skal få tilbud om en ny oppfriskningsdose av koronavaksinen.

I april tilbød EU en ny oppfriskningsdose til alle over 80 år.

EMA og EUs smittevernbyrå (ECDC) skriver i en pressemelding at en ny smittebølge er på vei i Europa, og at den fører til at flere blir lagt inn på sykehus og må få intensivbehandling.

Smittevernmyndighetene påpeker at en ny oppfriskningsdose bør bli gitt minst fire måneder etter forrige dose. Folk som har gått over et halvt år siden forrige dose bør prioriteres, mener EU-byråene.

– Vi ser en økning i antall koronatilfeller og en økende trend på antall innlagte på sykehusene og intensivavdelingene i mange land. Dette tyder på en ny, utbredt koronabølge i Europa, sier Andrea Ammon, direktør for ECDC.

– Vi må minne folk på nødvendigheten av vaksine. Vi må starte i dag, sier hun.

Ammon legger til at de over 60 år og i risikogruppene er mest utsatt for alvorlig sykdom. Hun ber helsemyndighetene i europeiske land og storsamfunnet ta nye grep.

– Jeg er klar over at det krever en betydelig innsats. Men nå i begynnelsen av denne nye bølgen er tidspunktet inne for å gjøre en ekstra innsats, sier hun.

EUs helsekommissær Stella Kyriakides sier at vaksineringen må skje så raskt som mulig.

– Vi har ingen tid å miste, sier hun.

Flere populære feriedestinasjoner i Europa melder om økende koronasmitte. De siste to ukene har tre land registrert over én million smittetilfeller, skriver VG.

Land med stigende smittetrend er blant annet Frankrike, Italia, Spania, Hellas og Danmark, skriver avisen.

Italia og Frankrike er hardest rammet.

Ifølge WHO er det det delvis de nye omikronvariantene BA4 og BA5 som har skylden for den økende smitten.

– Spredningen av omikronvariantene BA4 og BA5, som nå dominerer, har ført til en ny oppblomstring av pandemien i hele landet, sa Frankrikes helseminister i forbindelse med et ministerrådsmøte tidligere denne uken, ifølge VG.

FHI-overlege Preben Aavitsland sier at stenging av skolen under koronapandemien var en tabbe og mener det skapte falsk frykt overfor barn.

– Det å stenge skolene var en tabbe og skulle ikke vært gjort. Det var ikke nødvendig, sier Aavitsland til NRK.

Han sier at det bidro til å skape et inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.

– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset, understreker overlegen.

Aavitsland påpeker at Folkehelseinstituttet (FHI) var stort sett mot stenging av skolen under det meste av pandemien, og sier det var en kamp fra FHIs side for at det ikke skulle skje.

Han sier flere kommuner og Helsedirektoratet var mer ivrige for stenging av skolene. Konsekvensene har vært store, ifølge overlegen.

– Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå er at barn nede i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.

– I FHI har vi hele tiden ment at de som rammes minst ikke burde lide mest, sier han videre.

Assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet avviser kritikken. Han holder fast ved at det var nødvendig å stenge skolene for å redusere smittespredningen.

– Jeg tror de fleste er enige i at hvis målet var å få kontroll på pandemien og begrense smitten raskt, så er nedstenging et effektivt tiltak, sier han til NRK.

– Det er rett og slett fordi det tar ned mobiliteten til alle i samfunnet, legger han til.

FHI mener sommerens koronabølge kan være nær toppen. De venter at sommerbølgen snur i løpet av juli.

– Det er usikkert om de ukentlige innleggelsestallene blir like store som under vinterbølgen, skriver FHI i sin ukerapport onsdag.

De skriver at situasjonen generelt fortsatt er usikker.

– Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og nye varianter kan endre situasjonsbildet. Helseinstitusjonene må ha beredskap for flere innleggelser, for utbrudd og for større sykefravær, skriver FHI.

Ifølge FHI drives sommerbølgen av epidemien av BA. 5-varianten, som nå er dominerende i Norge. BA. 5 regnes som en ny variant av omikron.

Denne varianten spres lettere, samtidig som befolkningen har redusert immunitet fordi det for mange er en stund siden vaksinasjon eller gjennomgått infeksjon.

Antall innleggelser har økt

Antallet koronainnleggelser på sykehusene har i flere uker økt, mens antallet overføringer til intensivavdeling har vært stabilt.

Forrige uke ble det rapportert om 335 nye pasienter, mens tallet det de to foregående ukene var henholdsvis 304 og 214.

Ni pasienter ble forrige uke innlagt i intensivavdeling, mot 13 og 14 ukene før.

Foreløpige analyser tyder på at innlagte med BA. 5-infeksjon har omtrent samme liggetid og samme risiko for å trenge intensivbehandling som BA. 2-smittede hadde. BA. 2 er omikronvarianten som i januar ble dominerende i Norge.

Antall koronadødsfall har økt

Også trenden i meldte koronarelaterte dødsfall har økt de siste to ukene. For forrige uke er det registrert 63 dødsfall. Uken før var tallet 61.

Tallene, spesielt den siste uken, forventes oppjustert.

Ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) var det en nedgang i antall meldte koronatilfeller forrige uke, etter en stigning de to foregående ukene.

– Befolkningens endrede atferd i ferien og biologiske sesongeffekter kan hemme virusets spredning. Immuniteten vil beskytte de fleste mot alvorlig forløp, skriver FHI.

Onsdag melder Helse Bergen om 29 innlagde pasientar med covid-19. To av dei ligg på sjukehuset på Voss, resten på Haukeland universitetssjukehus. Tirsdag var det på eit tidspunkt 43 innlagd med covid på sjukehusa i Helse Bergen.

– Det er veldig fullt i sjukehuset og vi har mange covid-pasientar, seier Clara Gjesdal, viseadministrerande direktør i Helse Bergen.

På Haraldsplass er 14 pasientar innlagd med covid-19. Éin av dei får intensivbehandling.

Gjesdal fortel at dei fleste innlagde er eldre pasientar, som treng eit kortvarig opphald på sjukehuset. Litt over halvparten av covidpasientane er innlagd på grunn av virussjukdommen, medan resten har dette som ein bidiagnose.

Omikron BA.5, som er den dominerande varianten i Noreg, gir vanlegvis mild sjukdom. På Haukeland har dei hatt svært få pasientar på intensiven dei siste vekene.

– Det er gledeleg, seier Gjesdal.

Sommarbølgja med korona gjer også at fleire tilsette på sjukehuset er sjuke, samstundes som det er ferieavvikling.

– Vi har hatt ein krevjande inngang til sommaren, men vi har god kontroll. Det kan sjå ut som det har snudd litt i Oslo, at det er færre innlagde. Vi håper det same skjer her, at dette er toppen, seier Gjesdal.

29. juni 2022

Fem spørsmål og svar om dose fire: Hvem vil få tilbud om en ny vaksinedose og hvor kan jeg ta den?

På Haraldsplass Diakonale Sjukehus er no 17 personar lagt inn med korona.

Fredag 1. juli var talet sju.

– Det gjekk litt ned før helga, og så har det gått opp igjen, seier Rune Eriksen på kommunikasjonsavdelinga.

To personar får pr. no intensivbehandling på Haraldsplass.

– Vi er hardt pressa på bemanning, og håpar situasjonen roar seg framover, seier Eriksen.

Helse Bergen melder på sine sider at 34 personar er innlagt med korona.

Tre personar er lagt inn på Voss, og 31 på Haukeland, heiter det på nettsidene.

Før helga var talet 31. Det er ingen som mottek intensivbehandling.

Regjeringen anbefaler alle fra 75 år og oppover en ny oppfriskningsdose.

Dette skriver regjeringen i en pressemelding.

Oppfriskningsdosen skal tilbys fra 1. juli.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol understreker at det lenge siden de eldste fikk forrige oppfriskningsdose.

– Overvåkingen vår viser at smitten øker. Vaksinasjon er fremdeles hjørnesteinen i regjeringens beredskap og vi har sørget for å ha nok tilgjengelig vaksine, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Vaksinering av mange midt i ferien vil være krevende for en del kommuner. Jeg vil derfor understreke at vaksineringstempoet må tilpasses kommunenes kapasitet, legger hun til.

I ukene framover er det mulig at innleggelsestallene vil bli like høye som i vinter, skriver Folkehelseinstituttet i en risikovurdering.

I rapporten skriver FHI at de nå ser en ny økning av epidemien drevet av svekket befolkningsimmunitet og framvekst av BA.5-undervarianten av omikron etter at vinterbølgen var over i mai.

– Vi er usikre på hvor stor denne økningen blir. Befolkningens immunitet og atferd samt sesongeffekter som varme og sol vil være med på å påvirke situasjonen fremover, sier smitteverndirektør Trygve Ottersen i FHI i en pressemelding.

Ifølge FHI er det sannsynlig at det blir noen uker der innleggelser blant eldre vil øke.

FHI antar at antallet nye sykehusinnleggelser for covid-19 trolig vil øke noen få uker til. Det er mulig at de ukentlige innleggelsestallene blir like høye som i vinter før nedgangen kommer, skriver de i rapporten.

Norge har bestilt nok koronapiller til 50.000 behandlinger. Trolig er medisinen klar til bruk i høst.

Det opplyser assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til TV 2.

Det dreier seg om koronapillen Paxlovid, som WHO i slutten av april besluttet å «sterkt anbefale».

Norge er en del av en felles europeisk innkjøpsordning og har i første omgang bestilt 50.000 behandlinger med koronapillen. I vinter kom beskjeden om en bestilling på 41.000, men nå er det besluttet å øke antallet.

– Dette er en behandling som er tenkt brukt tidlig i forløpet, innen fem dager etter at man får symptomer hvis man har risiko for å utvikle alvorlig sykdom. I praksis vil dette dreie seg om eldre mennesker med flere underliggende sykdommer, eller personer med redusert immunforsvar, sier Nakstad.

Koronapillen vil derfor ikke tilbys personer som vanligvis ikke blir alvorlig syke, legger han til. Han håper behandlingen vil redusere antallet sykehusinnleggelser.

– Vi tror at den vil kunne redusere antallet innleggelser med alvorlig sykdom hos spesielt utsatte pasienter, dersom den blir tatt tidlig nok, sier Nakstad.

I helgen ble det klart at det var smitte på tre grupper blant beboerne på Lyngbøtunet på Laksevåg, skriver BA.

Sykehjemmet har nå innført såkalt kohortisolasjon. Det betyr at de smittede kan leve som normalt innenfor avdelingen.

Alle som går inn på en berørt avdeling må imidlertid bruke fullt beskyttelsesutstyr, med munnbind, visir, smittefrakk og hansker, skriver avisen.

Sykehjemmet anbefaler i tillegg at både ansatte og besøkende bruker munnbind hele tiden.

Sykehjemsstyrer Barbro Vik sier situasjonen er under kontroll.

– Det er veldig rolig her, og de smittede har milde symptomer, sier Vik til BA.

I forrige uke ble 174 nye pasienter lagt inn på sykehus med korona. Det er en økning på 40 fra uken før, skriver Aftenposten.

Det viser siste tall fra Folkehelseinstituttets samlede rapport for covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner.

Rapporten viser at trenden er økende, men det er usikkert hvor stor økningen vil bli.

Utviklingen skyldes til dels svekket immunitet, og BA.5-varianten.

Haraldsplass melder om en «markant» økning i antallet innlagte pasienter med korona.

Før 12. juni lå antallet daglige pasienter på rundt 4–5, men de siste dagene har det vært 10–12, skriver sykehuset i en e-post til BT.

Tirsdag kveld er det til sammen 30 pasienter innlagt med korona på sykehus i Bergen. 19 er på Haukeland og 11 på Haraldsplass.

Begge sykehus har én pasient på intensivavdelingen.

Administrerende direktør ved Haraldsplass, Kjerstin Fyllingen, sier i e-posten at de følger nøye med på utviklingen.

– Det ser ut for oss at «høstbølgen» allerede har startet, sier Fyllingen.

To koronapasienter ligger på Voss sjukehus. Ingen av dem får intensivbehandling.

Infeksjonsoverlege Trond Bruun på Haukeland sa i forrige uke at de er forberedt på å takle en økning.

– Heldigvis gir de nye virusvariantene sjelden alvorlig lungebetennelse med alvorlig respirasjonssvikt. Vi forventer derfor ikke mange intensivpasienter med covid-19 fremover, sa Bruun.

17. juni 2022

Kommer det en ny smittebølge? Blir folk sykere enn før? Hva gjør jeg hvis jeg får korona nå?

Av dem i Norge som har tatt tre doser med koronavaksine, sier 71 prosent at de vil takke ja til en fjerde dose dersom de får tilbud om det.

Interessen for å ta en fjerde dose øker med alderen, kommer det fram i undersøkelsen Norsk koronamonitor, som er gjennomført av Opinion.

– Alt tyder på at folk flest vil takke ja til en fjerde vaksinedose dersom myndighetene velger å tilby det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I undersøkelsen for juni svarer 64 prosent at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Dette er 7 prosentpoeng lavere enn i mai og det laveste som er målt så langt i år.

Koronasmitten har økt i Europa, og nå øker den også i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet kan en ny smittebølge med omikron være i horisonten.

– Vi har regnet med at det vil komme en ny smittebølge. Vi har snakket om en høstbølge, men også sagt at den kan komme tidligere, altså allerede til sommeren, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI til TV 2.

Ifølge FHI er det spesielt den nye og mer smittsomme omikronvarianten BA.5 som sprer seg.

Innleggelsestallene er nå økende, ifølge den siste ukesrapporten fra FHI.

– Det er på et lavt nivå fortsatt, men økningen er rask, og vi må vente at det vil være en økning i antall innleggelser og behov for intensivbehandling og etter hvert dødsfall i ukene som kommer, sier Stoltenberg.

Tidligere helseminister Bent Høie (H) skriver en bok der han forteller om hvordan det var å stå midt i koronastormen.

Høie sier til VG at han jobber med en bok med tittelen «Uro i koronaens tid». Den kommer ut i september.

– Det har vært en slags terapi og bearbeiding å skrive om det som har skjedd. Jeg har fått jobbet meg gjennom pandemien og tenkt gjennom de ulike fasene, sier Høie, som nå er statsforvalter i Rogaland.

I bokomtalen fra Gyldendal heter det at Høie var redd for å bryte sammen da det sto på som verst.

– Jeg kjente på en stor uro. Vi sto i møte med noe ukjent, og det var så mye vi ikke visste, sier Høie.

Høie samarbeider med sin tidligere taleskriver Jorunn Litland om boken.

Forskere som på oppdrag fra WHO gransker hvordan koronapandemien startet, sier de trenger mer tid på å finne ut hvordan viruset slapp løs i verden.

I sin første foreløpige rapport fra ekspertgruppen blir det understreket at det ennå ikke er noen konklusive funn som kan si hvordan pandemien startet.

– Det er nøkkeldata som ennå ikke er tilgjengelige som mangler for at vi skal ha en fullstendig forståelse av hvordan koronapandemien begynte, skriver forskerne.

Den mest troverdige teorien er at viruset har smittet fra flaggermus til mennesker via et tredjedyr, sier forskningsleder Marietjie Venter.

Samtidig understreker ekspertgruppen at det er behov for å gjøre nye undersøkelser av om det kan ha vært en laboratorium-lekkasje som startet pandemien.

9. juni 2022

WHO: Trenger mer tid på å finne koronavirusets opprinnelse

Den nye omikron-vaksinen til Moderna gir 75 prosent bedre beskyttelse enn den forrige Moderna-vaksinen, viser resultater legemiddelselskapet la frem onsdag.

Den nye vaksinen retter seg mot den opprinnelige varianten av covid-19 i tillegg til omikronvarianten.

Den såkalte bivalente vaksinen ble testet på 850 personer, hvor alle hadde tatt de tre første dosene i forkant. Om lag halvparten fikk Spikevax-vaksinen (den første Moderna-vaksinen) som sin fjerde dose, og resten fikk den bivalente. Personer som fikk den bivalente hadde betydelig høyere nivåer av antistoffer, opplyser Moderna.

I snitt var disse nivåene 75 prosent høyere hos dem som fikk den bivalente vaksinen i forhold til de som fikk Spikevax.

– Vi er fornøyd. Vi vil være klare til å få den på markedet så tidlig som august, sier Moderna-direktør Stephane Bancel i en uttalelse.

Stephen Hoge, selskapets president, sier at antistoffnivåene ville være lavere mot de undervariantene av omikron som nå er i sirkulasjon, men sa at han mente at den nye vaksinen uansett er langt mer effektiv enn Spikevax.

En ny variant av koronaviruset – omikron BA.5 – vil trolig bli dominerende i Danmark i sommer, ifølge helseminister Magnus Heunicke.

Statens Serum Institut (SSI) i Danmark har de siste ukene registrert stadig flere tilfeller av den nye undervarianten av viruset, men det er ikke noe som tyder på at denne gir mer alvorlig sykdomsforløp enn andre undervarianter av omikron, ifølge Heunicke.

– Foreløpig er nesten 17 prosent av de danske tilfellene i uke 22 med denne varianten, skriver han på Twitter.

Antallet påviste tilfeller med BA.5-varianten øker nå med 71 prosent hver uke, noe som tilsvarer en fordoblingstid på ni dager, ifølge det danske helsedepartementet, som understreker at det er knyttet «vesentlig usikkerhet» til tallene.

Eldre over 65 år som har fått en fjerde koronavaksine, har fått beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død økt til over 90 prosent, sier svenske helsemyndigheter

Internasjonale undersøkelser viser at beskyttelsen avtar over tid, og at det trengs påfyllingsdoser, spesielt hos risikogrupper.

Folkhälsomyndighetens undersøkelse viser at beskyttelsen mot smitte øker til over 65 prosent etter en fjerde vaksinedose, og mot alvorlig sykdom og død til over 90 prosent hos de eldre.

Det er usikkert om immunitet fra både smitte og vaksine til sammen vil være nok til å beskytte mot fremtidige koronavarianter.

Det opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO) i et nytt sammendrag av informasjonen som er tilgjengelig om beskyttelse mot koronasmitte.

Det er blitt anslått at hybridbeskyttelse, altså immunitet fra smitte i tillegg til vaksinebeskyttelse, skulle få verden ut av pandemien. WHO skriver at det fortsatt virker tydelig at slik beskyttelse er bedre enn kun beskyttelse fra enten vaksinering eller smitte.

– Varigheten på beskyttelse fra hybridimmunitet er ikke klart for oss ennå. Det er uklart om hybridimmunitet vil fortsette å gi en sterk beskyttelse mot nye varianter, skriver WHO.

De gjentar også at omikronsmitte trolig kun gir begrenset beskyttelse mot å bli smittet igjen av en av omikronvariantene. WHO skriver at det er viktig at et stort nok antall blir vaksinert, og at oppfriskningsdoser bør prioriteres for sårbare grupper.

En ny koronatest som er utviklet av norske forskere, kan vise hvor god beskyttelse personen som testes har. Det kan brukes til målrettet vaksinering.

Testen er utviklet av forskere på Universitetet i Tromsø og det norske selskapet Gentian. Målet er å identifisere og måle mengden antistoffer som er rettet mot et viktig molekyl på overflaten av viruset.

Det kan si noe om hvor godt beskyttet personen er for alvorlig sykdom fra vaksine eller tidligere smitte. Testen omtales som pålitelig og skal gi svar på under ti minutter.

– Denne nye testen går nærmest kirurgisk til verks. Den måler presist hvilket virus det er snakk om og er dermed mer pålitelig enn tidligere antistofftester, sier Ørjan Olsvik, professor og prosjektleder ved UiT.

En slik test kan bli et viktig verktøy i den langsiktige overvåkingen av koronaviruset, samt brukes til målrettet vaksinering, opplyser forskerne. Det kan også gjøre at det blir mindre behov for å innføre brede restriksjoner.