Dette blir det klimakrangel om i Polen

Krav om åpenhet skaper en av hovedkonfliktene på klimatoppmøtet i Polen de neste to ukene.

Publisert Publisert

STORMØTE: Delegater og forhandlere fra nesten to hundre land er på plass i den polske byen Katowice for knallharde klimaforhandlinger. Nå skal de meisle ut regelverket for Parisavtalen. Foto: Czarek Sokolowski / TT NYHETSBYRÅN

iconDenne artikkelen er over ett år gammel

1. Hva kommer de til å krangle mest om på klimamøtet denne gangen?

Etter gjennombruddet i Paris i 2015, der man ble enige om en ny internasjonal klimaavtale, er man nå kommet til det vanskeligste: å fylle avtalen med konkret innhold. Kort fortalt handler det om den såkalte regelboken for Parisavtalen.

2. Hva ble man egentlig enige om i Paris?

I Paris ble det enighet om at den globale oppvarmingen må begrenses til to grader, eller aller helst halvannen grad, for å unngå dramatiske konsekvenser av klimaendringer en rekke steder på kloden. Da må landene kutte i utslippene av karbondioksid (CO₂) og andre klimagasser. Selv om Parisavtalen satte mål for å begrense temperaturstigningen, bygger den på frivillighet fra de 195 medlemslandene. Uten denne frivilligheten, ville mange land nektet å undertegne Parisavtalen. Man ble også enige om en regelbok for oppfølging av avtalen. Nå er tiden kommet for å lage disse reglene.

3. Hvilke regler er det snakk om?

Et sentralt punkt handler om hvordan landene skal rapportere om egne utslippskutt. Er de for eksempel i rute til å nå de frivillige målene de tidligere har meldt inn til FN? Regelboken handler i bunn og grunn om å kunne kikke hverandre i kortene.

UTE AV KURS: Verden er på nåværende tidspunkt langt unna å nå sine felles forpliktelser i møte med klimautfordringene, sa FNs generalsekretær António Guterres under åpningen av klimamøtet i Polen. Foto: Scanpix

4. Kan dette være så vanskelig?

I klimaforhandlingene har det helt fra starten i 1992 vært et skille mellom de rike landene og de tradisjonelle utviklingslandene. Mange av landene som ble definert som u-land i starten, er i dag blant verdens største økonomier. Kina, India og Saudi-Arabia er noen eksempler. Høyteknologilandene Singapore og Sør-Korea er også blitt definert som fattige i klimaforhandlingene.

U-landsgruppen, med Kina i førersetet, krever at de rike landenes klimaregnskap skal være gjennomsiktige. Selv krever de seg unntatt for de samme kravene til åpenhet. Norge og andre i-land mener de samme reglene om innsyn skal gjelde for absolutt alle, og at særregler bryter med Parisavtalen. Når fattige land etter avtalen også skal få 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak fra de rike landene, krever giverlandene også full åpenhet om bruken av disse pengene.

5. Kan striden om regelboken føre til at klimatoppmøtet i Polen ender med fiasko?

Ja, det er mulig. Frontene er fortsatt steile, og samtidig haster det å få på plass regelverket. Klimaavtalen skal etter planen tre i kraft fra 2020, og lite har skjedd siden verdens miljøministre feiret enigheten i den franske hovedstaden for snart tre år siden. Et annet scenario er at man ender med utydelige og uforpliktende vedtak som vanner ut hele avtalen. Uten et ambisiøst regelverk, skrumper sjansene for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen.

6. Og hvordan ligger vi an der?

Verden er fortsatt langt unna å nå sine felles forpliktelser i møte med klimautfordringene, advarte FNs generalsekretær António Guterres da han åpnet klimatoppmøtet mandag. Raske kutt ut i utslippene er tvingende nødvendig. Innsatsen må tredobles hvis Paris-målene skal nås, har FNs miljøprogram UNEP slått fast i en fersk rapport. Landene må også øke ambisjonene i sine utslippsmål, og må melde disse inn i 2020, ifølge Parisavtalen.

2018 ser ut til å bli det fjerde varmeste året som er registrert. Det kommer også stadig nye rapporter om effektene av klimaendringer. Den siste ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Studien inneholder alarmerende fremtidsutsikter om økt sykdomsspredning, økt dødelighet som følge av varme og overfylte sykehus.

Kilder: NTB, Energiogklima/Steffen Kallbekken/Cicero, regjeringen.no, The Guardian, FNs klimakonvensjon m.fl.

Publisert