Derfor er klimatoppmøtet så viktig

De neste to ukene skal mer enn 190 land prøve å spikre tidenes første globale klimaavtale. Her er fire ting du trenger å vite om toppmøtet i Paris.

“KLODE I KRISE»: Stats- og regjeringsledere fra hele verden kommer til Paris for å sette fart på forhandlerne på FNs klimatoppmøte. Drøyt to uker etter terroraksjonene, skal regjeringer fra nær 200 land forsøke å komme til enighet om en global klimaavtale. Alvoret i situasjonen er illustrert gjennom et kunstverk med tittelen «Klodens krise» som vaier under Eiffeltårnet. FOTO: Charles Platiau, Reuters

1. Hva er det de håper å oppnå?

Det viktigste målet er å få på plass en klimaavtale der alle verdens land er med. Det har de nær 200 landene aldri klart før.

Begivenheten i Paris er det 21. klimatoppmøtet i rekken, og varer fra mandag 30. november til fredag 11. desember.

Ut mot «klimaalarmister»:

Les også

Han advarer mot klimaporno

For å vise hvor viktig akkurat dette møtet er, kommer mer enn 130 politiske toppledere for å delta på åpningsseremonien på mandag. Blant disse er USAs president Barack Obama, den kinesiske presidenten Xi Jinping og statsminister Erna Solberg (H).

De skal ikke delta i selve forhandlingene. Verdenslederne kommer for å legge press på delegatene og ministrene.

Det vil være et stort nederlag om man heller ikke denne gangen kommer til enighet om en internasjonal avtale som kan løse klimautfordringen.

At verdens mektigste ledere deltar, er imidlertid ingen garanti for suksess. Forrige gang de deltok på et klimatoppmøte var i København i 2009. Da endte møtet i bortimot fullkommen fiasko.

2. Hvordan påvirker terroren klimamøtet i Paris?

HØYESTE BEREDSKAP: Fransk politi patruljerer på Champs Elysees tidligere denne uken. Store massedemonstrasjoner i forbindelse med klimatoppmøtet er avlyst, men mer enn 130 politiske toppledere fra hele verden vil være til stede på åpningsdagen mandag. Laurent Cipriani, Ap

Toppmøtet finner sted i et Frankrike preget av unntakstilstand og et sikkerhetsapparat i høyeste beredskap. Mange planlagte arrangementer utenfor det strengt bevoktede toppmøtesenteret er avlyst. Klimatopp advarer:

Les også

Kan forverre flyktningkrisen

Det gjelder også to store massemønstringer i sentrum av Paris. Den ene demonstrasjonen var forventet å samle rundt 200.000 mennesker bak kravet om raske tiltak mot klimaendringer.

Frankrike setter inn nesten 11.000 politifolk og soldater for å sikre klimatoppmøtet i Paris. 2800 av dem blir utplassert på konferansestedet nord i Paris.

Rundt 20.000 delegater, journalister og representanter for et mangfold av organisasjoner skal delta. Interessen fra media er enorm. Nærmere 6000 mediefolk har søkt om adgang til å dekke toppmøtet, men rundt halvparten har fått avslag. Årsak? Plassmangel på konferansesenteret.

Optimist før Paris:

Les også

85 prosent sikker på ny avtale

Norge stiller som vanlig med en stor offisiell delegasjon. I år teller den rundt sytti personer. Fra regjeringen deltar statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima— og miljøminister Tine Sundtoft.

3. Hvilken avtale er det snakk om?

HISTORISK? Blir togradersmålet begravd i Paris, eller blir FN-møtet i den franske hovedstaden det store klima-gjennombruddet? Svaret får vi 11 eller 12. desember. Charles Platiau, Reuters

En ny, global klimaavtale skal gjelde fra 2020. Målet er å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen på jorden til to grader i slutten av dette århundret. Man sammenligner da med temperaturen i såkalt førindustriell tid, altså før man begynte med storstilt forbrenning av fossile energkilder som kull, gass og olje. Året man sammenligner med er 1850.Dette er det mye omtalte togradersmålet. Blir det enda varmere enn to grader, frykter forskere at vi mange steder i verden kan få farlige klimaendringer i form av ødelagte økysystemer, mer tørke og flere oversvømmelser.

Regnskogsatsingen:

Les også

Hvorfor bygger Norge kraftverk i Amazonas?

En avtale i Paris kommer ikke til å pålegge hvert enkelt land noen bestemt, øvre grense for utslipp av klimagasser. En slik juridisk bindende avtale om utslippskutt ville alle landene aldri blitt enige om. Stormaktene USA, Kina og India er blant dem som stritter imot.

I den nye avtalen skal hvert enkelt land melde inn sine klimamål. Før Parismøtet har mer enn 170 land gjort dette. Disse landene står for mer enn 90 prosent av verdens samlede utslipp. Norge har for eksempel lovet å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

De innsendte målene er likevel ikke nok til å nå togradersmålet. Dersom alle målene blir gjennomført, kan oppvarmingen begrenses fra 3,6 til 2,7 grader. Den globale oppvarmingen ligger i 2015 an til å nå én grad over førindustrielt nivå.

4. Hva kommer de til å krangle om?

TAPERE: En gutt midt i en oversvømt gate i byen Jaen i Filippinene. Skal fattige land få kompensasjon fra land som Norge for naturkatastrofer som kan være knyttet til klimaendringer? Det blir et av stridstemaene på klimatoppmøtet i Paris. Erik de Castro, Reuters

Det er strid om en drøss saker rett før møtet begynner. Norge og flere andre land vil for eksempel at avtalen skal være juridisk bindende på flere punkter. Ett slikt krav er at landene forplikter seg til å sende inn og fornye sine utslippsmål jevnlig, og at de også skal rapportere på gjennomføringen. På denne måten kan landene kikke hverandre i kortene og dermed avsløre løftebrudd. Norge i Guyana:

Les også

- Det var røde flagg på alle bauger og kanter

Forhandlingene blir også tøffe når det gjelder utviklingslandenes forpliktelser og ansvar for å løse klimautfordringen.

Et evig tilbakevendende konflikttema er også penger til klimatiltak og tilpasning i u-landene. Det er enighet om at de rike landene, som historisk sett har sluppet ut mest, også skal betale mest. Men mange u-land mener den rike verden ikke bidrar nok.

Langtidsvarsel:

Les også

Dette får Vestlandet mer av

I Paris forventes det harde slag om det som på forhandlingsspråket kalles «tap og skade». Striden her handler om hvorvidt fattige land skal få økonomisk kompensasjon hvis de rammes av naturkatastrofer som kan være forårsaket av klimaendringer.

Toppmøtet de neste to ukene er ingen endestasjon for klimaforhandlingene. De kommer til å fortsette i årene som kommer. Neste års toppmøte finner sted i den marokkanske byen Marrakech.