Husker du disse parolene?

Abortkamp, flere barnehager og likelønn. 8. mars-togene var større før, men parolene består.

Publisert Publisert

kvinnedags.jpg

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Kvinnesakspionérene fra 70-tallet har nok litt av æren for at vi i dag har rett til å være hjemme med syke barn, at både mor og far har gode svangerskapsordninger, og at kvinner selv, ikke et panel av leger, har rett til å si ja eller nei til abort.

I år er det 101 år siden den første internasjonale kvinnedagen ble markert i Norge.

Tradisjonen med å gå i tog hadde sin storhetstid på 70-tallet. Siden har togene blitt kortere og kortere. I dag marsjerer gjerne kvinner og menn i Norge for kvinner i andre land på denne dagen.

Men mange av de gamle parolene lever videre. Vi har gravd frem noen av dem fra BTs billedarkiv.

1975: Kvinnenes tiår

img12210.jpg Foto: Erik Berglund

«Kamp mot all kvinneundertrykking».

Dette året ble Den internasjonale kvinnedagen offisielt proklamert av FN. 1975 markerte samtidig startskuddet for «kvinnenes tiår».

«Kamp mot all kvinneundertrykking» er en parole som har blitt flittig brukt i mer enn 40 år. Det er kanskje ikke så rart, siden det er Kvinnefrontens offisielle hovedparole.

Den har vært med helt siden organisasjonen ble dannet tidlig på 70-tallet, og er en parole som omfatter mange av de tradisjonelle kampsakene, som likelønn, abort-saken og 6-timersdag.

1976: Abortkampen

Bildet er fra 8. mars-toget i Bergen i 1977. Foto: Jan M. Lillebø

«Sjølbestemt abort NO».

Abortkampen var sentral i norsk offentlighet gjennom det meste av 70-tallet.

I 1976 og 1977 marsjerte så mange som 20.000 kvinner og menn i norske gater i anledning dagen, og abortparolene dominerte i togene.

Den norske kvinnebevegelsen var særlig engasjert i kampen for at kvinner selv skulle få bestemme om de ville avbryte et svangerskap. Den første abortloven trådte i kraft i 1964, men hadde klare begrensninger.

Kvinner som ønsket å ta abort, måtte ifølge den gamle loven prøve saken sin for en nemnd, bestående av to leger. Legene avgjorde hvem som fikk lov til å ta abort, og hvem som måtte fullføre svangerskapet.

I 1978 ble retten til selvbestemt abort vedtatt i Norge, med kun én stemmes overvekt i Stortinget. Lovendringen betyr at kvinner selv avgjør abortspørsmålet, så lenge dette gjøres før 12 uker av svangerskapet er gått.

1979: Ja til arbeid

8g.jpg Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

«Barneåret -79 – en parodi. Hvor er barnehagene?».

Dette var kanskje ikke hovedparolen dette året. Men, barnehager har vært en viktig markeringssak på denne datoen i flere tiår.

For 30-40 år siden handlet denne saken først og fremst om kvinners rett og mulighet til å delta i arbeidslivet. Barnehagemangel, i kombinasjon med dårlige svangerskapsordninger, bidro til at mange kvinner i praksis ble gående hjemme i årevis for å passe barna, mens mannen var ute i arbeidslivet.

I Bergen var filmskaper Vibeke Løkkeberg en av appellantene dette året, etter å ha gått i tog med rundt 1200 andre.

1981: Nei til salg av kvinnekroppen

80bok142.jpg Foto: Dag Bæverfjord

Kampen mot salg og utnyttelse av kvinnekroppen, enten vi snakker om pornografi eller prostitusjon, har vært sentral i flere tiår. Den er kanskje vel så aktuell i dag.

Tidlig på 80-tallet trappet norske kvinner, og menn, i rettferdighetens navn, for alvor opp kampen mot salg av sex. Sexkunder ble blant annet «outet» i flere sprayboksaksjoner i hovedstaden.

Først i 2009 kom loven som forbød kjøp av seksuelle tjenester, den såkalte sexkjøploven. Men parolene lever fortsatt. Mange mener at loven ikke har den ønskede effekten, ettersom aktivt å jakte sexkunder ikke står øverst på politiets prioriteringsliste.

Samtidig viser flere undersøkelser at færre kjøper sex etter at loven trådte i kraft.

2003: Nei til krig

01357507_87a5cck10af9b4a1e4km5c02.jpg Foto: Knut Strand

«Kvinner mot krig».

8. mars er ikke utelukkende en dag utelukkende i kvinnesakens tegn. Dagen er blitt brukt til også å markere synspunkter i andre, mer universelle saker. På 80-tallet var eksempelvis «Nei til atomvåpen»-parolen ofte sett.

På dette bildet fra 2003 markerer kvinner i Bergen sin motstand mot krig. Bakteppet var den nært forestående, USA-ledede invasjonen av Irak.

Protestene fra Bergen ble imidlertid ignorert av blant andre George W. Bush, og invasjonen ble gjennomført bare to uker senere. Den endte med at Saddam Hussein ble styrtet, men ettertiden har vært hard mot Bush, FN og Tony Blair.

Ikke bare har senere undersøkelser vist at det ikke var en dokumentert link mellom Al-Qaida og Saddam Hussein, eller at diktatoren hadde masseødeleggelsesvåpen.

Mange sivile ble drept eller fordrevet i borgerkrigen som oppsto i årene etter Saddams fall.

Beslutningen om å invadere Irak har også fått noe av skylden for at dagens IS fikk vokse frem.

2014: Abort-omkampen

kvinnedagen13.jpg Foto: Ørjan Deisz

«Kvinners kropp er ikkje forhandlingsvare. Forsvar abortlova».

I 2014 var det mange 70-tallsaktivister som følte seg litt nostalgiske 8. mars.

Dette årets mange tog var de mest folkerike på flere tiår. I Oslo møtte mellom 10.000 og 15.000 mennesker opp for å marsjere i gatene.

Et forslag fra regjeringen, ved KrF i spissen, hadde nemlig blåst nytt liv i abortkampen. Å gi fastleger rett eller mulighet til å reservere seg mot henvisning til abort, ble for mange tolket som et angrep på abortloven.

Dermed ble 8. mars-togene i 2014 atter dominert av abortparoler.

Det hører med til historien at reservasjonsretten/muligheten ble skrinlagt ikke mange ukene senere.

Kilder: Store Norske Leksikon, Forskning.no, Kampdager.no, BTs arkiv.

Publisert