Slik er de nye supermedisinene mot kreft

Banebrytende. Men superdyre.

UNDER ANGREP: En kreftcelle er under angrep av lymfocytter, som er sentrale celler i immunsystemet. De nye kreftmedisinene gjør at immuncellene i kroppen lettere kan gjøre jobben sin - ved at tar bort bremseklossene som beskytter kreftcellene . thinkstockphotos.com/Rice University

I vår kom nye kreftmedisiner på markedet. Hva gjør dem så spesielle?

De er annerledes enn cellegift, og mange mener de er det største gjennombruddet mot kreft på 40 år. Behandlingen, som heter immunterapi, hjelper kroppens eget immunforsvar med å ta knekken på kreften. Kreftcellene har en bremsekloss som gjør at immunforsvaret ikke kan gå til angrep på dem. Medisinene stopper disse bremseklossene. Dermed får immuncellene fritt spillerom til å drepe kreftcellene de kommer over.

Hjelper de for alle?

Immunterapi er så langt godkjent som behandling for pasienter med både føflekkreft og ikke-småcellet lungekreft. Tallene viser at mange har god effekt av medisinene. Noen kan bli helt kreftfrie. Andre vil kunne få alt fra noen måneder til noen år ekstra levetid. Men de hjelper ikke for alle. Det er fortsatt uklart hvorfor noen pasienter ikke blir bedre av denne behandlingen.

Er det virkelig supermedisiner?

Medisinen er spennende fordi den hjelper kroppens eget immunforsvar til å oppdage og bekjempe kreftceller. Dette er et viktig gjennombrudd. Krefttyper som brystkreft, prostatakreft og tarmkreft er ikke like lett å behandle med immunterapi i dag, så for disse pasientene er ikke immunterapi en supermedisin. Både norske og internasjonale forskere jobber med å videreutvikle legemidlene slik at flere kan få god behandling.

... og er de dyre?

Ja! Skal for eksempel 3000 lungekreftpasienter får tilgang til disse medisinene vil det koste sykehusene et sted mellom 2,5 og 3 milliarder kroner i året.Samtidig øker andre medisinutgifter på norske sykehus kraftig, det ligger an til en dobling på få år.Dermed blir det en knallhard prioritering. Helseforetakene må holde sine budsjett, og det er ikke bare kreftsyke som har rett på hjelp. Helseminister Bent Høie har i flere kommentarer sagt at legemiddelindustrien tar seg for godt betalt og ber dem skru ned prisen.

Hvorfor er de så dyre?

HELT NYTT: Nye kreftmedisiner er utviklet gjennom flere år med forskning hos legemiddelselskapene. Scanpix

Behandling med immunterapi skjer ved at pasienten får overført antistoffer til blodet. Antistoffene er kostbare å lage, og forsvinner fra kroppen etter noen uker. Noen pasienter må da få påfyll av behandlingen en til to ganger i måneden over lang tid. Summen av dette er for noen pasienter flere millioner kroner.

Les også

Kreftpasienter får nye medisiner

Hvem bestemmer hvem som kan få dem?

Beslutningsforum for nye medisiner vurderer hvilke nye medisiner norske sykehus skal kjøpe inn, også når det gjelder immunterapi. Da blir også den totale samfunnsnytten beregnet og tatt med i betraktning. Ved årsskiftet hadde fem dyre kreftmedisiner har fått nei, mens 14 hadde fått ja.

Kan en også sette ekstra immunceller inn i kroppen?

Ja. Ikke alle kreftceller blir oppdaget av kroppens eget immunforsvar. Noen ganger trenger pasientene at legene overfører ekstra immunceller som har fått trening i laboratoriet til å kjenne igjen pasientens kreftceller. Ved transplantasjon av immunceller på denne måten får pasientens immunforsvar ekstra hjelp til å oppdage og gå til angrep på kreftsvulsten. Transplantasjon utføres for eksempel for pasienter med leukemi.

Les også

Kreftbehandling - til hvilken pris?

Kan vi få supermedisinen på forsikringen?

Ja, i noen tilfeller. Noen helseforsikringer vil dekke både medisiner og sykehusbehandling i utlandet. Men det kommer an på hvilken forsikring en har. Denne utviklingen har gått så fort at heller ikke forsikringsbransjen har vært helt forberedt. Flere forsikringsselskaper har sagt at premien vil øke på behandlingsforsikringer hvis premien skal betale for de dyre medisinene.

Kilder: Åsmund Eikenes, rådgiver i Kreftforeningen, Dagens Medisin, Beslutningsforum for nye metoder, VG, Rapport: Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene, Helse— og omsorgsdepartementet