Fire ting du bør vite om togradersmålet

Alle snakker om togradersmålet på klimatoppmøtet. Men hvorfor akkurat to grader?

KLAR GRENSE: Mye av klimatoppmøtet i Paris handler om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader. Mannen bak denne masken krever at Barack Obama og andre statsledere leverer en ambisiøs avtale i Paris. Bildet er tatt under en demonstrasjon i Colombias hovedstad Bogota like før Paris-møtet begynte. Fernando Vergara, Ap

1. Hva er togradersmålet?

Alle verdens land har sluttet seg til et mål om å begrense oppvarmingen på jorden til to grader i år 2100. Man sammenligner da med det gjennomsnittlige temperaturnivået på jorden i førindustriell tid.

Førindustriell tid er satt til året 1850, altså perioden før vi begynte å forbrenne fossile kilder som kull og gass i stor skala. Det er utslippene fra denne forbrenningen som har satt fart på oppvarmingen av kloden, fastslår et stort flertall av verdens klimaforskere.

Målet er omtalt i noen av de første rapportene til FNs klimapanel. Klimaforskerne har imidlertid aldri slått fast at det finnes en klart definert grense for når «farlige» temperaturendringer inntreffer.

Togradersmålet er likevel blitt gjentatt i en rekke møter og erklæringer. Det ble til slutt en del av avtaleteksten fra klimatoppmøtet i Cancún i Mexico i 2010.

2. Hvorfor akkurat to grader?

TØRKE: En trebåt er strandet på en uttørket elvebredd på Java i Indonesia. Tørke og avlingssvikt har rammet Maduin-provinsen hardt i år. Hvis den globale oppvarmingen overstiger to grader, kan konsekvensene bli dramatiske mange steder i verden ifølge klimaforskere. Siswowidodo/Antara, Reuters

Ingen kan med sikkerhet slå fast nøyaktig risikoen ved en oppvarming på eksempelvis 2,0 graders global oppvarming, eller 2,7 grader for den saks skyld.Klimaforskere har likevel presentert en rekke modeller som anslår at mange av de fleste alvorlige eller farlige endringene inntreffer ved rundt to graders økning. Blir gjennomsnittstemperaturen på kloden enda høyere, vil konsekvensene noen steder bli uopprettelige og selvforsterkende. Ødelagte økosystemer, mer tørke og oversvømte landområder er noen av effektene som kan komme.

Toppmøte-guide:

Les også

Hva er det som skjer i Paris?

Togradersmålet kan derfor være bra som et politisk mål for klimaforhandlingene. Målet er blitt et slags samlingspunkti klimadebatten.

3. Hvor mye varmere er det blitt?

VARMT: Disse demonstrantene markerer at 2015 blir det varmeste året utenfor Sydneys kjente Harbour Bridge. Markeringen fant sted dagen før klimatoppmøtet i Paris begynner. Jason Reed, Reuters

I begynnelsen av november ble det meldt at 2015 blir året da vi passerer den "magiske grensen" der det er blitt én grad varmere enn i førindustriell tid. Med denne temperaturstigningen er vi altså halvveis til en 2-graders oppvarming av kloden.

En kombinasjon av naturlige svingninger – som værfenomenet El Niño – og utslippene av drivhusgasser er sannsynligvis årsak til at vi i år passerer en temperaturstigning på én grad. 2016 ser også ut til å bli et varmt år, mens vi deretter kan få noen år som er noe kjøligere og som bringer oss ned under én grads oppvarming igjen.

Trosser terrorfrykten:

Les også

Til Paris for å redde klimaet

Den langsiktige trenden drar oss likevel mot minst to graders oppvarming, avhengig av hvor mye karbondioksid (CO2) og andre klimagasser vi slipper ut i atmosfæren.

4. Er det fortsatt mulig å nå togradersmålet?

GRØNN VIND: En vindturbin i forkant av Triumfbuen markerer at Paris er verdens klimahovedstad de neste to ukene. Spørsmålet er om klimaforhandlingene i den franske hovedstaden gjør at verden kommer på sporet av togradersmålet. Christian Hartmann, Reuters

Kanskje, men da må noe skje raskt. Hvis alle landene holder utslippsløftene som de har sendt inn i forkant av klimatoppmøtet i Paris, vil den globale oppvarmingen kunne begrenses til mellom 2,7 grader og 3,0 grader (sammenlignet med førindustriell tid). Det viser enrapport fra FNs klimapanel som ble offentliggjort for fire uker siden.

Dette fremtidsbildet er noe mer optimistisk enn tidligere prognoser. Men det er altså betinget av at landene holder det de har lovet før Parismøtet. Hvis utslippene fortsetter å øke i samme takt som i dag, vil den globale oppvarmingen kunne bli på 3,7 grader. Vi snakker her om en gjennomsnittlig temperaturøkning for hele jorden. I Arktis vil oppvarmingen kunne bli langt høyere.

Ministeren er optimist:

Les også

85 prosent sikker på klimaavtale

Håpet om å begrense oppvarmingen til to grader er ikke dødt, men det krever raske og store kutt i utslippene av klimagasser.

Hovedmålet med Paris-toppmøtet er – foruten en avtale som omfatter alle verdens land – å sørge for at verden kommer på sporet av togradersmålet.