Seks punkter som oppsummerer valgkampen i sosiale medier

1. Facebook er viktigst

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

I alle fall for å nå folk flest, som det heter på Frpsk. Faktisk har verken Frp eller deres partileder Siv Jensen lagt ut noe på Twitter siden i fjor vår. De satser alt på Facebook. Det er der politikerne når flest velgere.

Twitter er også en viktig plattform for debatt, og er hyppig brukt av politikere, journalister og samfunnsdebattanter. Vil du på Dagsnytt 18, er det lurt å delta i diskusjonene her.

Se bare på Venstres Sveinung Rotevatn:

2. Politikerne er blitt flinkere

Politisk reklame på TV er fremdeles forbudt. Derfor satser partiene stort på å nå ut med sine budskap i sosiale medier.

Da er det en god nyhet at de er blitt veldig mye flinkere på å bruke sosiale medier siden forrige kommunevalg. De har etter hvert funnet en tone som passer for dem og deres følgere.

Du ser det for eksempel i små videosnutter og bilder fra valgkampen. Bildene er av bedre kvalitet enn før. Videoene er oftere morsomme, ikke bare en oppramsing av partiprogrammet.

Et godt eksempel er KrFs video mot søndagsåpne butikker:

3. Dette er de nye, kule tingene

Alle partiene ønsker å være først ute med å mestre noe nytt.

Siden forrige valg har Snapchat virkelig tatt av, og noen av partiene har begynt å ta det i bruk. Arbeiderpartiet er de største og rundet akkurat 3000 følgere. Under ser du hvordan de feiret det, og hvordan de spredde bilder fra skolevalgkvelden.

ap snap.jpg

I tillegg har Høyre og Venstre egne snapchat-kontoer. Partiene bruker disse til å la følgerne følge med i valgkampen, men sprer også litt av sine politiske budskap gjennom bilder og videosnutter.

Hoyre Snap versjon2.jpg

To partier har også laget sine egne versjoner av valgomater i denne valgkampen. Venstre har lage en egen partitest på Facebook, der velgerne får presentert ulike påstander fra Venstres politikk.

venstretest.JPG

Arbeiderpartiet på sin side har latt seg inspirere av BTs alternative valgomat, og laget sin egen svært enkle valgomat. Arbeiderpartiet sin versjon har imidlertid kun ledende spørsmål, blant annet: «Er du lei av rot og kaos».

4. Her kan du bli med backstage

På Ap-leder Jonas Gahr Støres Facebook-side finner du blant annet dette:

Du får også se Støre delta i løp, eller bilder av ham på reise.

Noe politikk finnes selvsagt også, men statusoppdateringene inneholder få valgtaler og lite debatt.

I stedet deler Støre bilder av møter med mennesker i valgkampen. Han legger også ut mange selfies, som virkelig har tatt av blant norske politikere i denne valgkampen. Følelsen vi som følgere sitter igjen med, er at vi får være med bak kulissene.

Her i Bergen byr også politikerne på seg selv. Se bare på dette blinkskuddet av Bergen Frps toppkandidat Tor Woldseth:

5. Politikerne skriver for sine egne

Vil en politiker-selfie fra en valgbod kapre nye velgere? Neppe. Men det er heller ikke derfor politikerne deler slike bilder.

Mange snakker om sosiale medier som en kanal der politikerne når ut til folket. Men på Facebook, Instagram og Twitter når politikerne sine egne venner og følgere.

Mange av følgerne er selv medlemmer i partiet, og trenger oppmuntring til å drive valgkamp. Se bare etter skolevalget. Alle partiene som gjorde det godt, brukte dette for alt det var verdt i sosiale medier. Gode resultater motiverer.

Andre igjen er velgere som sitter på gjerdet, som bare må overbevises til å gidde å gå ut og faktisk bruke stemmeretten.

Partienes salgsargumenter varierer litt, men er enkle. Her er et eksempel fra Os Frp, som har styrt kommunen i 16 år. Det de må formidle er: Hvorfor bytte nå, alt har jo gått bra. For å gjør det, har de laget et bildeshow av ordfører Terje Søviknes — blant annet iført kjole:

6. Men tro ikke at politikerne er personlige

Selv om sosiale medier gjør at vi som velgere kommer tett på politikerne, betyr det ikke at vi lærer å kjenne personene noe bedre. Norske politikere er politikere, også i sosiale medier.

Det vi kommer nært på er politikerne på jobb. Når Støre spiser baconpølse er det neppe fordi han er så glad i baconpølse. Han er bare veldig sulten etter å ha reist en hel dag.

I tillegg har han trolig lyst til å bygge et image om at han er en helt vanlig person, som også spiser pølser. Sosiale medier blir absolutt brukt til en slik imagebygging, men det har lite å gjøre med politikerne som privatpersoner å gjøre.

Bildene viser dette tydelig. Det er ikke private bilder, men bilder av politikeren bak journalistenes kamera. Bildene ser likevel profesjonelle ut, og holder høy kvalitet.

Saken er blant annet basert på samtaler med stipendiatene Magnus Hoem Iversen og Erik Vatnøy ved Institutt for informasjons— og medievitenskap på Universitetet i Bergen.

Publisert