Det er ikke blitt flere orkaner. Men de er våtere og kraftigere.

Og Vestlandet får restene i fanget.

Publisert:

NESTE UT: Slik så orkanen Maria ut da hun lå øst for Leeward Island mandag. Hun er neste ut i den heftige atlantiske orkansesongen i høst. Foto: Nasa

Anne E. Hovden
Journalist i BT

Nok er en orkan er på vei innover Karibia og USA. Nummer 12 så langt, og ennå er vi bare halvveis i orkansesongen.

Mens det stormer som verst, står klima på dagsorden når FNs hovedforsamling møtes i New York denne uken.

KATRINA-OFFER: New Orleans var ett av områdene som ble hardt rammet av Katrina i 2005. Brudd i dikene gjorde at byen ble oversvømt. Området var lenge et katastrofeområde. Foto: Eric Gay, NTB scanpix

Rekord i 2005

Forskerne ser ut til å være enige om at antallet orkaner i år er innenfor naturlig variasjon. I den atlantiske orkansesongen 2005 var det for eksempel 27 navngitte tropiske orkaner og én subtropisk storm, og fire av dem hadde høyeste kategorien (deriblant Katrina).

Men orkanene er blitt kraftigere, og de har med seg mer nedbør.

Harvey mest ødeleggende

Da orkanen Harvey nærmet seg USA i slutten av august, var varselet fra landets meteorologiske institutt (NOAA): «This is something you never have seen before» (dette er noe du aldri har sett før).

Og de fikk rett. Hittil har ingen tropisk storm gjort like stor skade som Harvey. Det har heller ikke vært flere så ødeleggende orkaner som har truffet USA i én og samme sesong som i år.

TEXAS I GATENE: Houston fikk hard medfart under orkanen Harvey i slutten av august. Her blir Gloria Garcia reddet av Jesus Rodriguez i de oversvømte gatene. Foto: ADREES LATIF, REUTERS

Økt temperatur = trøbbel

Grunnen til at orkanene bærer med seg mer nedbør er at den gjennomsnittlige lufttemperaturen på kloden har økt med én grad. Er luften varm, kan den holde på mer fuktighet.

Økt havtemperatur fører til kraftigere vinder, fordi vanndamp gir orkanene mer fart.

Nye områder kan bli rammet

Når kloden blir varmere, vil også et større område oppnå en overflatetemperatur på 26 grader, som er grensen for at tropiske orkaner kan oppstå.

Dermed kan områder som aldri før har hatt tropiske orkaner, nå oppleve det, påpekte Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen fra Meteorologisk Institutt i en kronikk i Aftenposten.

«Større areal med havvann over 26 grader gir sterkere orkaner, trolig flere orkaner, og trolig nye områder som trues av klimaendringer», skrev de to.

ØDELAGT HUS: Berta Rodriguez (71) fikk hjemmet sitt i Havanna ødelagt under Irma. Naboen hennes omkom da taket på huset kollapset. Foto: ALEXANDRE MENEGHINI; REUTERS

Under orkanen Irma tidligere denne måneden, som blir kalt den kraftigste orkanen noensinne, var havtemperaturen oppe i hele 32 grader.

Høyere vann skumlest

Men ofte er det ikke vind og nedbør som er det farligste, men havnivået. Når orkanene er på vei inn mot land, drar den med seg vann. Den skyver på en måte vannet foran seg. Det samme skjer i vår del av verden når det er kraftige lavtrykk – da stiger havet.

Klimaendringer har ført til at havnivået har steget. Og når utgangspunktet er høyere, gjør derfor orkanene mer skade når de kommer med enda mer vann. Under Irma opplevde for eksempel byen Jacksonville en vannstand de ikke hadde sett maken til siden 1846.

ODDA 2014: Odda flommet over i 2014. Det må vi belage oss på å oppleve oftere. Foto: Marita Aarekol

Rester kommer til Vestlandet

Forskerne har ikke grunnlag for å tro at det vil bli flere høst- og vinterstormer i vår del av verden. Men vi kan vente oss oftere flom, slik som i Odda i 2014, på grunn av økt lufttemperatur.

I tillegg får vi også restene av Atlanterhavs-orkanene i fanget. For når de tropiske orkanene har gjort seg ferdige med sin ødeleggende ferd over Karibia og sørlige deler av USA, kommer restene gjerne til oss. Ikke i form av stormer, men i form av nedbør. Da det raste på Hatlestad terrasse i 2005, var det for eksempel rester av en tropisk storm som kom.

Stormsentrene blir før eller siden dratt mot nord, og kommer inn i vestavindsbeltet som alle lavtrykkene våre kommer i. Og da blir det veldig vått.

Kilde: Forsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret, NRK, Yr.no, Store norske leksikon, Wikipedia, Ritzau, NTB.

Publisert: