Fem grunner til at du må ta meningsmålingene med en klype salt

Legger du bare på når du får irriterende telefoner midt i middagen? Det påvirker meningsmålingene.

OPP OG NED: Arbeiderpartiet har hatt meningsmålinger der de både går frem og tilbake. Hva kan man egentlig stole på? ENDRE LILLETVEDT (illustrasjon)

Meningsmålinger gir et øyeblikksbilde av hvor populære partiene er. Mediene er helt avhengige av slike målinger for å dekke valgkampen.

Spørreundersøkelsene, utført av flere ulike byråer, kan gi forskjellige resultater. På samme dag kan en meningsmåling vise oppgang for Arbeiderpartiet, mens en annen viser at de går ned.

Her er fem grunner til at målingene er mindre treffsikre nå enn før.

1. Få plukker opp telefonen

Byråene vil vite hvilket parti du har tenkt å stemme på ved valget. De banker på døren din, ringer deg eller sender deg epost for å få svar.

Men folk er blitt luta lei av spørreundersøkelser. Før svarte over 60 prosent på et spørreskjema i postkassen. I dag er svarprosenten rundt 10 prosent.

Når vi ser en meningsmåling i avisen, leser vi hvor mange personer som er spurt. Men dette kan være misvisende. De sier nemlig ikke hvor mange som faktisk har svart.

Dersom en undersøkelse baserer seg på 600 oppringninger er det vanlig å få svar fra ca. 450 personer.

Jo færre som svarer, jo større risiko er det for at meningsmålingen er litt feil.

2. Folk svarer i hytt og pine

Hvem skal du stemme på? Mange er usikre selv om det bare er noen uker til valget. Når du blir tvunget til å gi et svar på stående fot, svarer du kanskje at du vil stemme på Høyre, slik du gjorde ved sist valg. Men det kan være du ombestemmer deg senere og stemmer på Frp i stedet.

Det er en av grunnene til at meningsmålingene kan vingle sånn frem til valget.

3. Det er dyrt å lage helt nøyaktige meningsmålinger

Dersom man ønsker en mer treffsikker meningsmåling må byråene spørre flere folk. Dette blir dyrt for avisene og TV-kanalene som plukker opp regningen.

Det er helt vanlig at en meningsmåling har en feilmargin på inntil tre prosent. Da spørres rundt 1000 personer. En feilmargin betyr gapet mellom det folk svarer i undersøkelsen og slik det er i virkeligheten.

Dersom Arbeiderpartiet får 30 prosent i en undersøkelse, kan det bety at de har en reel oppslutning på mellom 29 og 31 prosentpoeng.

Skal feilmarginen halveres, må byråene spørre fire ganger så mange folk. Det koster mer enn det smaker.

Feilmarginen er imidlertid mindre for småpartiene enn for de store.

4. Byråene har dårlig tid

OPP OG NED: 15. august hadde Norstat en meningsmåling som viste stor nedgang for Arbeiderpartiet. Dagen etter hadde Infact en måling som viste fremgang for samme parti.

Målingene blir ofte mer treffsikre hvis byråene bruker lengre tid på å innhente svarene. Et eksempel: en undersøkelse gjort av Norstat over flere dager, viste at Arbeiderpartiet hadde 27 prosent oppslutning. En annen undersøkelse fra byrået Infact, gjort på kun en dag, viste 30 prosent oppslutning til Arbeiderpartiet. Dersom byrået tar seg tid til å ringe opp igjen folk de ikke fikk svar fra i første omgang, blir undersøkelsen mer nøyaktig.

5: Byråene må spørre et Mini-Norge

Norge er et sammensatt land. Vi har ulik utdannelse, bakgrunn og inntekt. I en partimåling er det viktig at utvalget som spørres i undersøkelsen ligner på befolkningen ellers. Derfor må de spørre like mange kvinner som menn.

Dersom det er færre kvinner enn menn som plukker opp telefonen, må dette utjevnes. Det betyr at kvinnenes svar skal betyr litt mer enn mennenes.

Denne metoden er komplisert, og ikke alle byråer er like gode til det.

Gode steder å sjekke meningsmålinger i Norge er Poll of polls, i USA kan det være ok å sjekke ut Fivethirtyeight.

Rettelse: I en tildligere versjon av denne artikkelen var det et regnestykke på feilmargin som var feil. Dette er nå rettet opp.

Kilder: Polls of polls, Morgenbladet, VG, NRK, samtaler med professor Johs Hjellbrekke ved UiB.